Tørr ikke mattilsynet å gjøre tiltak?

Hvem skal ha ansvaret for alle hjemløse katter.

Ifølge statistikken er det ca. 700 000 eide katter i Norge, i tillegg øker katteholdet med 10 000 individ hver år i Norge.
Det vil si at det er blitt  100 000 flere katter 10 siste årene. 

Det er et sted mellom 50 000 og 100 000 hjemløse katter i landet, men sannsynligvis er antallet nærmere 100 000 enn 50 000.
Hva ville skjedd om det gikk 50 000 hjemløse og eierløse hester rundt i  Norge, eller at det gikk 40 000 hunder vinteren i møte uten en eier, eller ett hjem, eller at det var 60 000 griser som ikke hadde det bra?

Da hadde mattilsynet grepet inn, eller igangsatt strakstiltak.

Jeg bare undrer på om gamle myter og holdningen til kattens egenverdi fortsatt henger igjen i de byråkratiske kriker og kroker, hos etater og departementer som skal jobbe for godt dyrevelferd i Norge?

For det føles slik.

Hos de frivillige dyrevernorganisasjonene øker arbeidet med problematikken rundt hjemløse og eierløse katter for hvert år, ikke bare i antall, men også i omfang.
Problematikken strekker seg gjennom hele året. Hjemløse katter er ikke bare et sommerfenomen pga. feriedumping.  Mottakene er fulle hele året, folk sliter seg ut,  og organisasjonene sliter økonomisk for å klare å dekke alle utgiftene til hjemløse katter.

Det er ikke et pusterom å få etter all organiseringen rundt de kattene som allerede er under behandling, i tillegg til  drift av organisasjonen. Mellom 90 og 95 % av de dyrene som kommer inn er katter, noen få kaniner, hunder og andre dyr.

Disse frivillige havner i en vond sirkel av bekymringer for økonomi, syke katter, katter de ikke får hjulpet, transport, tid, husrom, utstyr, utbrenthet, veterinærbesøk, fosterhjem ……….  arbeidslista er lang.

Er det riktig at frivillige skal jobbe dugnad, for å gi hjemløse kattene det livet de fortjener, fordi samfunnet svikter kattene?

For det er et offentlig problem når det er så mange katter som lider, er uten eier, ett omsorgsfullt hjem og katteeiere ikke tar ansvar for kattene sine, med blant annet ID-merking og kastrering.

Når blir problematikken stor nok for at det offentlige kan bidra mer og tydeligere, også med lovendringer? 150 000?, 200 000?, 500 000 hjemløse katter?  Skal ikke  Norge være best på dyrevelferd?


Katten er  Norges mest populære og utbredte kjæledyr.  Katten er blitt mer inkludert i familien og får bo inne som et familiemedlem.  Men dessverre  topper katten også statistikken over hjemløse dyr, atferdsproblematikk, og mishandlete dyr.
Det beviser at de gamle mytene om at katten kan klare seg selv, er verdiløse, dårlig kunnskap om kattens adferd og behov er fremdeles velfungerende holdninger selv i 2018

Det finnes katteeiere som man ikke når frem til med informasjon og holdingskampanjer. Disse bidrar til inntrykket av at katten er en “yndet” gjenstand helt uten egenverdi,  forsatt får leve videre, uansett hvor mye man strekker potene i været og snuten frem for å bli mer synlig og hørt.
Vet ikke hvor høyt man må vifte med potene og stikke snuten frem i samfunnet forøvrig  og hos det statlige organet, som skal fremme dyrevelferd i landet, – mattilsynet, for å bli sett og hørt tydeligere.

Det burde ikke være tvil om at det offentlige må klare å finne bedre løsninger og virkemidler, som bidrar til at situasjonen og problematikken rundt hjemløse katter minsker.
Private og organisasjoner roper om hjelp. Men møter til delvis stengte dører, og  lukkede ører.
Joda det er oppe til debatt, i aviser, media og andre forum, men det stopper der.  Og slik har det vært i årevis.

Man ønsker handlekraft, ikke bare ord eller bortforklaringer.

I de politiske korridorene er det noen som  ønsker å gjøre en innsats for å få f.eks. en lovpålagt ID-merking. Men de drukner i andre saker som har større økonomiske verdier i velferdsstaten Norge.

Er det vilje og tiltak finnes pengene.
Mattilsynet klarer å skaffe eller igangsette tiltak for sanering av villrein,  tiltak i husdyrproduksjon for å bedre dyrevelferden, tiltak i oppdrettsnæringen,  tiltak for å hindre viltpåkjørsler, og tiltak innad i mattilsynet, når det er behov.
Selv om det er dyreproduksjoner med matproduksjon og ikke en vakker pelsglede, så er egenverdien til individet, uansett om det er en laks, elg eller en katt like viktig.

Så tiltak blir gjort om det er vanskjøtsel i dyrehold, uansett, enten til fjells, hav eller på land.
Når kommer tiltakene for hjemløse katter?


Det holder ikke lenger med bare holdningskampanjer, som mattilsynet alltid fremhever og holder varmt om hjertet sitt.
Tilsynet har  produsert mange artikler med katte informasjon som dette i årevis som f.eks. HER (link til mattilsynet)

Regner med dere vet hvor mange 100 000 sider det finnes med slike sider på internett?
Vi katter trenger sterkere kort fra dere, det er nemlig dere som sitter på de kortene som kan gjøre samfunnsendringer og bedring for velferden til hjemløse katter. Det er Mattilsynet som skal gi faglige  råd til Landbruks- og matdepartementet, politikere og rådgiverer.  Formidler dere videre at det er et økende problem med hjemløse katter i Norge?

Det er mattilsynet som har ansvaret for å at dyrevelferdsloven følges, og det må gjelde alle dyrene.
Vi trenger andre tiltak, effektive tiltak, lovendringer, f.eks pålagt idmerking/ kasterering – i tillegg til holdningskampanjene.
Dere vet at katteiere, store og små organisasjoner,  politikere, kommuner og veterinærer ønsker lovpålagt ID-merking.
Men gang på gang tør ikke mattilsynet å ta tak i dette tiltaket, de sier klart og tydelig nei.
– p.g.a.  av kostnadene. ( i ett av verdens rikeste land, i fjor ble dyrevern.org fratatt stasstøtte)
– Håndhevelse. (Selv om det vises til mange fordeler med lovpålagt ID-merking.)
– Overtredelseproblematikken (man får aldri alle til å gjennomføre kravene, men det blir garantert en bedring).

Lovpålagt idmerking ble utredet i 2009, det er 10 år siden. Ingen bedring er skjedd, tross at det er gjennomført noen holdningskampanjer gjennom mattilsynet, og mange andre organisasjoner driver med katteopplysning flere ganger årlig.  Mye er blitt bedre, men problemet med hjemløse katter har økt. Er det da ikke på tide med ny evaluering og nye virkemidler?


Glemmer mattilsynet de hjemløse kattene i sine egne planer og rapporter?
Eller problemt stort nok?

I strategiplanen 2015 – 2020 er ikke katten nevnt med ett ord.
Mattilsynet har som slagord “Ett samfunn der mat er trygg og dyr har det godt”.
Mattilsynet skal arbeide for følgende mål: “fremme god dyrevelferd og respekt for dyr”.
Det er i tillegg flere målsettinger, samfunnsoppdrag og strategier som tilsier at det også burde gjøres endringer som kommer kattene og de hjemløse katten til gode. 
Med ca 300 000 husstander med katt i Norge må man vel kunne si at katten og katteeiere er en del av det norske samfunnet.

I årsrapporten 2017 til Mattilsynet  er heller ikke hjemløsproblematikken hos kattbestanden nevnt.
Ordet katt finner man 5 ganger i rapporten, 1 gang i forbindelse med import av hund og katt, 4 ganger i forbindelse med diverse skatter  i årsregnskapet.
Jeg håper virkelig at man også i Mattilsynet får katt og problematikken med hjemløse katter mer synlig i sine journaler og rapporter. Jeg ser frem til den dagen årsrapporten inneholder nye tiltak for å bedre problematikken rundt hjemløse katter.

Vi trenger ikke at mattilsynets seksjonssjef for dyrevelferd som stiller opp i media å sier katter BØR kastreres og BØR ID-merkes før kattene skal ferdes utendørs.

Katten skal kastreres og ID-merkes før de slippes løs utendørs.

Kanskje det er noen som bør lese strategiplanen en gang til, og ta med seg punktene om å være konsekvent og tydelig. Eller er de bare feig og ikke tør å sette krav.
For det er det vi katter trenger, at katteiere får  krav om ID-merking og kastrering av katter som skal gå fritt utendørs.

Av alle de kattene som er eid i Norge, er det i underkant av 200 000 katter som er ID-merket,
Vi trenger mange flere katteeiere som idmerker kattene sine. Holdningskampanjer er ikke like effektiv som ett krav.

I artikkelen hos mattilsynet “hvordan unngå hjemløse katter,” skrives det flere tips og råd om tiltak, katteeiere og dyrekjære kan gjøre for å unngå hjemløse katter, i det  det ene punktet skriver mattilsynet:
-Vær oppmerksom på at du ved å ville være snill mot kattene og gi dem mat, veldig fort kan legge til rette for at noen få katter blir til en stor kattekoloni som ingen tar ansvaret for.

– “Ingen tar ansvar for”-
Det er jo ganske klart at når man i flg tilsynsveilder – katt, kan bli ansett som ansvarlig dyreholder om man gir katter i koloni omsorg, blir pålagt omsorgsansvaret, for fôring, stell, helsehjelp og annen oppfølging.
Da er det ingen private som tar ansvaret,  da må det offentlige som har ansvaret. Det må være tydeligere hvem som skal ta ansvar for slike kolonier.
En eller annen plass burde det være en tydelig veileder/retningslinjer på ansvaret for kattekolonier, unngå at de øker i omfang, helsetilstanden, sykdomsbehandlig og tilstedeværelse med foring og tilsyn, og evt. avliving om det er nødvending.

Skal folks holdninger i samfunnet endres, så må også øverste organisasjon for dyrevelferden på katt og alle andre dyr, være handlekraftig og finne andre virkningsfulle tiltak for å unngå hjemløs-problematikken hos kattebestanden og tiltak som ivaretar hjemløse katter, uten å drive rovdugnad på organisasjonsnorge og privatpersoner.

Så gå foran mattilsynet, ikke skyv ansvaret ut til andre.

Hjemløse katter er utfordrende sak, men ikke uløselig.
Pr. i dag virker det som det er for stor avstand mellom Hovedkontoret og til alle de som jobber med ute med hjemløse katter, som føler og ser problematikken så nært og brutalt. Det er som å jobbe 24/7 for en ledelse og ikke få fem øre i lønn, bare fornøyde kunder.
Lønnsomt for bedriften, men ikke særlig gode arbeidsvilkår for alle de som bidrar. Det skaper både motvilje og misnøye.

Hvor mange år og hvor mange flere katter må lide for at det skal bli mulig å prøve nye tiltak?
Har ikke alle de som bryr seg om kattene  prøvd å bidra i mange år?
Vi trenger ikke flere katter som:
Fryser hjel,
Sulter hjel,
Overproduserer katter,
Lider av skader og sykdom,
sprer sykdommer,
Vi trenger krav
og vi vil ha flere eide idmerket og kastrerte katter i omsorgsfulle hjem.

Tørr ikke mattilsynet å gjøre nye tiltak?

Bare undrer.
Mjau fra Jesperpus

Vintertiden er den vanskeligste årstiden for katten, katter dør unødvending av sult, kulde, frostskader, sykdommer.

 

 

    1. Mattilsynet begrunner motviljen til å innføre lovpålagt id-merking og kastrering, med bl.a. at det ikke vil være mulig å håndheve en slik lov. Vel, slik er det vel med alle lover? Man står ikke vakt ved alle hus for å fange innbruddstyver, men så lenge det foreligger en straff ved innbrudd, vil jo det ha en preventiv effekt om det foreligger et lovverk! Det er rett og slett feighet og latskap fra Mattilsynet sin side. Dyrevern må ut av Mattulsynet snarest!

    2. MT kommer aldri til å bry seg de prater og prater. Det må komme en lov der alle må kastrere og chippe katten sin. En katt skal ikke være gratis. Det skal koste penger. Dette er et levende vakkert dyr som man ikke bare får. Jeg selv hadde forsikret min , noe alllllle bør. Nå må virkelig ting skje. Jeg har selv erindring med MT. Ikke bra. De bør egentlig holdes langt vekk Når det gjelder dyr. Virker som dem ikke bryr seg. Stå på denne loven for katter bør komme , uten å mokke. Her må vi tenke på stakkars kattene.

    3. Hei igjen! Kunne ikke vært mere enig. Støtter hvert ord. Vi observerer hver dag at Mattilsynet svikter i arbeidet sitt. Mulig de har lite ressurser, men jeg tror de kvier seg for mange av de tiltak som skulle vært iverksatt. Katten må få høyere status og bli verdsatt på minst lik linje som en hund. Så bra at Jesperpus tar dette opp. Han har fått respekt og innflytelse etterhvert. Stå på,- vi støtter deg og Kasper. Puseklemmer fra Frida og Pelle

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg