Jesperpus og Kasper dag 1

Den dagen Kasper kom til meg var en spennende dag. Ikke bare fordi et nytt familiemedlem skulle komme, men fordi jeg ikke har likt katter, siden jeg for 2 år siden fikk skikkelig med juling av en forbipasserende kattepus. Etter den dagen har jeg vært en kombinasjon mellom redd og aggressiv, selv om jeg bare luktet katt i mitt nærvær. Skikkelig Tiger brøl har jeg også laget. 

Så, en voksen katt var det ikke aktuelt å få selskap av, men en katt som kunne respektere meg, og jeg kunne være sjef for.
Derfor ble valget en kattunge, den kunne da umulig være for skummel, når alle kattedamer sier de er sååå søte.

Og, når vi først skulle få en katt til, så ønsket vi en fra en dyrevernorganisasjon, nemlig dyrebeskyttelsen Lillestrøm og omegn.
For å gjøre vårt bidrag til en organisasjon og for en katt som virkelig trengte ett hjem.

Til og med tidspunktet på dagen vi skulle få hilse på hverandre, var bestemt, eller, det vi si jeg bestemte det. Jeg er jo alltid inne om ettermiddagen, ferdig med mine uteaktiviteter og slapper av inne. Og på vaskerommet hvor det er begrenset med plass, og ingen gjemmeplasser for lille Kasper. 

For en katt som er født ute som Kasper, uten å bli sosialisert på mennesker, bare en vill kattemor, er mye mer jobb med enn en vanlig huskattunge som vokser opp i ett trygt hjem. Den er redd det meste av lyder og bevegelser, og stikker så fort den har mulighet.

Kasper ville sannsynligvis prøve å gjemme seg, og finne de mest underlige gjemmesteder og stikke seg bort. Så begrenset plass var nødvendig

Bilturen hjem var skikkelig skummelt for Kasper. I bilburet mitt, var han bare ekstremt redd og stresset. Ikke så rart når han plutselig er alene på en fremmende plass, med fremmende lukter, lyder og person. Så mor puttet han innafor jakken, nært hjerte og pusten til mor, så han fikk ro. 
Der lå han helt stille hele turen, nesten som han sov, men det gjorde han neppe, var bare fryktelig redd, men følte trygghet og trøst der å lå i mor sin varme halsgrop.

Så da lå han helt rolig der hele bilturen, isteden for å bli skikkelig redd i buret.

Vel hjemme fikk han titte litt rundt fra jakken til mor, men han ville helst bare gjemme seg.
Skikkelig redd var han.

Etter en times tid, fikk han komme på vaskerommet. Der var det laget babydo til han, med sand fra hans gamle sandkasse så han fikk egen lukt i sin nye dokasse. Mor hadde også med tørrfor som han kjente til, så i det minste skulle det være noen lukter han var vant til.
Det er jo viktig å finne sin plass for å gå på do og begynner å spise.


Men Kasper bare gjemte seg bort, så langt bort det gikk, og helst så ingen kunne se han. 
Men det var jo bare hode han gjemte, resten av kroppen var jo synlig.
Da jeg kom inn på vakserommet skjønte jeg at nykomlingen var kommet i huset.
Det luktet fremmende kattelukt i babykassen og nytt tørrfor som jeg prøvesmakte på, selvsagt.
.
Og inne i hjørnet lå han, skikkelig redd.

Jeg listet med forsiktig frem og snuste han på stompen, rød og bustet, og da freste han skikkelig, med de små musetennene.
Ikke mye å blir redd akkurat.

Etter på gikk jeg å la meg litt på avstand, og passet på en av leken mine, sånn tilfelle han skulle sprette frem og leke.
Men nei han lå helt fast i hjørnet.
Bare såvidt han pustet så redd var han.

Synes nesten litt synd på han, så gikk frem til han på nytt og la meg foran han, i skikkelig hvilestilling, slikket meg på snuten og gjespet ett par ganger, bare for at han skulle se at jeg ikke var farlig. 


Og tenk da snudde han hodet og tittet på meg, med bittesmå museøyner, og dem var redde, skikkelig redde.
Så jeg prøvde å ikke stirre for mye på han, så han ikke skulle synes jeg var skummel.

Etterhvert tok mor han frem og la han på sengen som var kommet på vaskerommet. Synes det var voldsom hvor stor seng den tassen skulle ha, ja i sånn i forhold til hva jeg har.
Der lå han omtrent urørlig hele kvelden. Bare pustet og redd.
Mor hadde de samme klærne på seg hele tiden, så han skulle kjenne samme lukten hele kvelden og natten. 


Når det ble natt var mor sammen med han, dem lå begge to i den store sengen. Tror han synes det var godt med selskap for han sovnet ganske fort under pleddet sitt.

Men klokken 03.00 begynte han å pipe, jeg hørte det helt opp i kurven min.

Så jeg løp ned lofttrappen så fort jeg kunne, hoppet tilogmed over de tre siste trinnene og rett bort til vaskerommet. Skrapte på døren tre ganger, og mor
åpnet døren for meg. 

La meg ved siden av sengen, og han ble liggende i den store sengen. Bare mjauet og kikket seg rundt.
Savnet nok søsknene sine. For han så ikke fornøyd ut. Og det skjønner jeg, jeg har jo tross alt gjort akkurat det samme for bare noen år siden.

Vi, eller det vil si mor tok han med seg på stuen, så han fikk nye ting å se på, og sluttet dermed å mjaue og roet seg på mor, småsov innimellom, mens jeg lå oppå sofaryggen og passet på han.


Etter en stund listet mor seg tilbake på vaskerommet med Kasper, og la seg i den store sengen, og dem slappet av til kl 06.00. 


Da var det morgen og jeg kom på nytt å skrapte på vaskeromsdøren og ville inn å titte litt.
Dett er jo ganske spennende i grunn og jeg vil jo være med på å hjelpe til slik at han skal føle seg velkommen, det er jo tross alt jeg som er katteeksperten her. 

Iallefall første natten var over, og det ble bittelitt søvn på oss.

Nå var de frokost og litt morgenkos, en på hver siden av mor.

En liten videosnutt fra den første kvelden og natten sammen

Pusonge hilsen fra
Storebror Jesper.

 

 

 

Kjæledyr, til glede

Hva er kjæledyr;  
Dyr som holdes for fornøyelsen skyld”

800 000 hjem i Norge har 1 eller flere kjæledyr. Og det finnes mange ulike kjæledyr feks:

  • Hund
  • Hest
  • Katt
  • Undulat/papegøye
  • Kanin
  • Hamster/Marsvin
  • Fisk
  • Utefugler ved foringsautomat ( for mange er dette stor hverdagsglede selv om det er ville dyr)
  • Insekter, edderkopper

Hvorfor har vi kjæledyr egentlig?

– For mange er kjæledyret et nært og fortrolig selskap i hverdagen, ikke bare i tunge stunder, men i hverdagens øyeblikk og gleder. Mange har ett travelt liv og slapper av sammen med kjæledyrene sine. For andre er det deilig å vite at det er noen som venter hjemme, med glede og forhåpninger til innkomsten i ytterdøren. Det er ekstra godt å vite at det er noen hjemme som venter. Man føler seg verdsatt.

For noen er det tryggheten, å vite at det er noen som en kan dele hverdagen med, noen som har tid til å lytte, uten å dømme. Det er verdifullt!
 

Veldig mange bruker kjæledyrene for å være i aktivitet, enten det er milevis med gåturer i skog og mark med hunden sin, eller treninger med hesten.
De holder seg i form ved hjelp av kjæledyrene.

Så det er ikke tvil om at mennesker med kjæledyr, har mange helsegevinster. Enten ved å trim eller at samvær med dyr gir store helseeffekter både fysisk og ikke minst psykisk.
Kjæledyr-eiere kommer seg ut, er i en aktivitet eller ett miljø, kommer i kontakt med andre mennesker, får utfordringer og opplevelser som beriker og gir ett meningsfylt liv.

Mange sliter med ensomhet, og her bidrar mange kjæledyr positivt på mange måter. For noen er det bare godt å ha ett kjæledyret å¨tilbringe dagene med, noen å fortelle sine indre tanker uten å blir dømt, eller tankene fortelles det videre.

En trygghet!

Det er det godt å ha et kjæledyr å vise omsorg for, mens andre ganger er det kjæledyret som gir omsorg for eieren sin, eller andre mennesker om det kanskje er et tjenestedyr. Det finnes kjæledyr, spesielt hunder som har mange flotte arbeidstitler, enten f.eks. politi- eller lavinehund.

Og det er mange dyr som jobber med mennesker, som har ulike behov eller problemer, unge og eldre, med terapi innen helse og omsorg. 

Kjæledyr er verdifulle, ikke i penger, men i hjertet, kropp og sinn!

Hva gjør jeg da?
For uten for min familie, så vet jeg at noen setter ekstra pris på meg. Det er veldig hyggelig å vite.

Noen mennesker har en vanskelig hverdag, eller liv. Det kan være være ensomhet eller ting som har oppstått som er vanskelig å takle og virker håpløst. I noen tilfeller har jeg satt av tid til å være sammen med noen følgere, kanskje prate om noe som er viktig for dem.

Fordi det føles trygt, eller de kanskje ikke har andre å prate med.
Litt pelstid, litt tid for å åpne hjerte, kanskje det hjelper litt. For dem betyr pels-øyblikket mer en andre kan beskrive.

Det at dem kjenner tungspissen min i håndflaten når de gir meg godis, gir glede glede og kribling. litt Jesper-rus. Ett sekund eller ti med glede, og tanker bort fra det tunge de sliter med i hverdagen. Hvert sekund med glede har stor verdi, verdi som ikke kan måles, men bare føles.


Noen er syk eller har vært syk. Det er ikke like lett å takle. Man kan føle seg verdiløs eller ensom, iallefall om man er på institusjon, hvor dagene blir lange og kjedelig.
Disse menneskene er noe av de sterkeste menneskene som vi har møtt.

Da er det både tårer og latter, og det er jo slik livet er. Alle burde ha rett til litt glede, noen øyeblikk og litt pelsmagi, uansett hvor vanskelig ting kan være. Og da er jeg skikkelig pusongestolt over å kan få lov å ta del i slike stunder, sende over mine gode pusongetanker til de det gjelder.

Hilsen
Jesperpus. 

 

 

Jeg er blitt “Storebror”!

Jeg er altså plutselig blitt “storebror” –  som det så fint heter.
Men jeg er nå i grunn litt usikker på hvorfor det kalles storebror, fordi den der pelstassen som er kommet innomhus, er ganske så liten, så det burde kanskje hete lillebror.

Og som dere også vet så HATER jeg jo andre katter, ja det er jo det aller verste som jeg vet å må omgås. Jeg har mjauet det før, jeg vil heller ha 1000-vis av kattedamer, enn en eneste katt i samme rom som meg, Vil aller helst ha katter på milevis avstand.
Og kan ikke skryte av min oppførsel når jeg snuser inn en eneste microduft av en katt i mitt nærvær. Det er snakk om klør, tenner og lyd av skarpeste slag. Mor kaller det for IK…Illsint Katt! 

Men nå er jeg altså blitt storebror til en KATT, en liten kattepus.

Og for dere som leste gårdagens blogg, om hjemløse kattemammaen, “Mirakel” og hennes 5 kattunger, som ble født i en jordhule og bodde der som noen ekte villpuser.

Les bloggen her

Så da har vi bestemt oss for at lille Kasper, den siste som ble fanget inn, skal få lov å flytte inn i mitt pusongehus, og har nå fått sitt evige hjem og ekte storebror. Og jeg skal gjøre mitt beste for å lære han mine kattemanerer, jaktferdigheter, uvaner og viktige bedådrende triks for å få mest mulig godis.
Og han allerede flyttet inn  

–  Velkommen lille Kasper –


Så hvordan kommer dette til å gå?  

Jeg som ikke liker katter, tenker du (og det gjorde mor også…).

Men kan mjaue betryggende at dette har gått fint så langt, jeg har ikke bøyd så mye som ett pelshår på lillebror.


Jeg skal ta mitt ansvar for å dele mine goder og lærdom til en liten pusonge, som fikk en uheldig start i livet sitt, en hjemløs og redd liten tass. Katter som nok en gang snille mennesker i en dyrevernorganisasjon har reddet fra kulde og sult, og ett liv uten varme og omsorg. Takk til dere, som står på dag og natt for slike hjemløse katter.

Så jeg skjønner at jeg har litt av en jobb å gjøre.

For dette er ikke hvilken som helst liten kattepus, han har jo ikke lært fra han var liten, at mennesker er veien til godisposen og kos, og som gjerne vil gjemme seg mest mulig. Han savner nok mammaen, søskene og den trygge jordhulen sin.

Men selvsagt har jeg frest ett par ganger til han, for han må jo tross alt skjønne hvem som er læremester.  
Og han er ikke så verst på fresing selv heller, det kan jeg bare si.


Men jeg har nå passet på han døgnet rundt, det er ganske mye jobb med en slik lillebror i huset kan jeg mjaue, han trenger jo tilsyn hele døgnet.

Heldigvis tar matmor av seg han på dagtid så jeg kan dra på sjekkerunde i territoriet mitt og musejakt.

Jeg er innom flere ganger på dagtid å ser til han, før jeg stikker ut igjen på musejakt.
I går var jeg sikkert innom 10 ganger å snuste på han. 

Bare så dere ikke tror han sitter inne alene å kjeder seg hele dagen, mens jeg er på spennende musejakt.


Og om dere kanskje tror jeg blir misunnelig for at lillebror tar mye oppmerksomhet, så passer jeg på at vi får like mye kvalitets tid og at det ikke blir gjort forskjell. 
 


Her er helt ferske bilder, jeg er akkurat kommet inn og sjekker lillebror, som ligger i vinduet mitt å sover.


Så da er hemmeligheten avslørt, jeg fått et nytt familiemedlem!
Dette blir spennende og lærerikt og en ny hverdag.  

Jeg mjauer velkommen til Kasper.
Min egen lillebror.

Mjau fra hemmelighetsfull
STOREBROR Jesperpus.

Nytt år og nye muligheter

Fikk du deg kattunge i fjor sommer eller høst? 

-Har du da husket å kastrerer katten din?
Ikke ?? – da er det på høy tid å få det gjort.
Jeg er kastrert, og fornøyd med det.

Akkurat nå, eller kanskje i morgen, er det tid for å bestille time for kastrering om du ikke har husket å få det gjort allerede.
Fikk du katt tidligere i fjor, skulle du ha bestilt time for lenge siden, men det er aldri for sent.

De fleste kattene født sommer/høst -16 er nemlig gamle nok, få kastrert katten din før uhellet skjer og det beste for din katt’s adferd er at den blir kastrert før kjønnsmodning.
Det er kun fordeler med å kastrer så tidlig som mulig. Det er mindre komplikasjoner, og kattene kommer seg mye fortere etter inngrepet.
I tillegg unngår man at katten tilegner seg uvaner som kommer i forbindelse med løpetid, dårlig adferd som feks, markering og rastløshet. Mange adferds problem kunne vært unngått om katteeiere hadde kastrert kattene tidlig nok..

Man trenger ikke en overflod av kattunger eller tilføye katteproblematikken flere dyrelidelser med hjemløse og forsømte katter og kattunger. Sommeren er høysesong for kattelidelser og den nærmer seg fort. Kastrering av katten nå, vil være med på å få ned tallet på 40 000 kattunger som dør, lider, eller blir hjemløse første leveåret. Alle må bidra, du og jeg og alle de andre – til det beste for katten og for katteproblematikken. 

Og det er ikke bare om sommeren det fødes kattunger utendørs, også om vinteren.
Hjemløse og usteriliserte hokatter, som enten er dumpet, forvillet, eller hjemløse, føder  kattunger utendørs vinterstid. En strabasiøs oppgave for kattemamma og ofte en kattastrofal start på ett liv, til en hjelpeløs kattunge som dessverre alt for ofte ikke klarer utfordringene med kulde og dårlig mattilgang og ofte dør om ikke noen mennesker finner dem og hjelper dem med til en omsorgsfull tilværelse.

Her er Mirakel, som var en hjemløs kattemamma.

Hun er ganske lik min egen mamma, og helt sikkert en like snill og omsorgsfull kattemamma, til sine 5 små kattunger.
Helt alene i verden, ingen mulighet for varme, omsorg og trygghet, fødte Mirakel, 5 små kattunger i en jordhule i starten av årets vinter. En kald natt, langt under jordoverflaten og mange kuldegrader kom de til en etter en. Hun vasket dem godt etter hvert som dem kom til og lot dem die varm melk mens hun slynget seg rundt dem med sin lune pels og kroppsvarme.
Hun prøvde å være så god kattemamma som det gikk an for en huskatt, selv med dårlig mattilgang, vinterkulde og en mørk tilværelse for ungene nede i det lille hjemmet til kattefamilien. Plassert ett godt stykke under inngang til et gammel hi, en trang og kronglete gang som førte ned til en liten hule under jorden, hvor hun hadde valgt som det tryggeste stedet for å fostre opp sine små nøster. Men hun var stadig på vakt, for at reven ikke skulle få snusen av den lille familien nede i hulen, det ville vært kattastrofe. Han ville gjerne fått tak i ett enkelt måltid, for kattungene og kattemammaen ville være sårbare for ett slik besøk. Hver gang kattemamma Mirakel måtte ut på musejakt for å finne mat til seg selv og etter hvert kattungene, var det en stor risiko hun tok, men helt nødvendig for at ingen av de små nøstene skulle sulte ihjel, og ungene måtte jo ha nok mat for å klare å holde på varmen nede i den kalde jordhulen.

Mirakel hadde hektiske dager, og sliten ble hun, Men hadde nesten ikke tid til hvile, ungene krevde sitt. Kulde og dårlig tilgang på mat, gjorde at hun stadig var på farten og sjelden tid til hvile. Hun fikk iallefall ikke sove så godt som hun burde. Ørene og sansene var alltid på vakt, enten for å høre etter kattungene eller passe på farer som kunne komme snikende.

Dagene gikk og ukene gikk. Det ble bare mer kaldt og mer hektisk for Mirakel. Til en dag, da hun ble oppdaget av mennesker som skjønte at den lille trefarget katten hadde et kattekull i jordhulen, siden hun stadig var på se på farten. Heldigvis var disse menneskene så observante og handlingsdyktige, dem satte i gang innfanging av kattefamilien kjapt. For det hastet, det ble bare kaldere for hver dag og kaldere skulle det bli.

6 dager gikk det, da var kattemoren og 4 unger omsider i felle, kun en kattunge manglet. Lille “Kasper”, han satt alene ett helt døgn i kulde, nede i den mørke jordhulen, før sulten gjorde at også han kom opp og gikk i fellen. 


Nå som hele familien var samlet igjen, var det tur til veterinæren for helsekontroll. Men for en kattemamma og 5 små søsken som ikke var vant til mennesker, eller noen ganger hadde sett ett menneske. Det ble mye fresing, spesielt for kattemamman, hun var skikkelig kjempe redd og passet på kattungene sine.
Etter veterinærsjekk som heldigvis viste at denne lille familien frisk, så det ble bare en ormekur og vaksine. Så fikk de dra til sitt nye hjem.

Mirakel og de 5 små redde søskene, fikk komme i fosterhjem. Heldigvis så var det noen som åpnet hjemmet sitt for kattefamilien. Det var jo ganske viktig å få temmet 5 små så dem etterhvert kunne sjarmere noen som kunne gi den ett for evig hjem, hvor de kunne få den varmen og tryggheten som de ikke fikk i starten.


Denne gangen gikk det heldigvis bra, takket været en dyktig kattemamma, litt flaks, og tålmodige frivillige mennesker som hjalp den lille pelsfamilien til å få ett bedre liv og kunne bli flotte huskatter, til noen heldige katteeiere. Etterhvert som de blir klare til å stå på egen poter, først og fremst.

Men dessverre så dør alt for mange kattunger som blir født utendørs vinterstid, fordi folk ikke tar ansvar for sine kjæledyr, de unnlater å id-merke katten sin, kasterere dem til rett tid og alt for mange katter er forlatt eller hjemløs.
Alle kattene har en egenverdi og fortjener å få muligheten til ett godt og trygt liv.
Ta ansvar, kasterer og id-merk katten din. Ingen kattunger fortjener å bli  satt til verden slik,
vinterstid kulde, lite mat og sult.

Har du katt har du ansvar!

PS: Tenker du på å få katt, kjøp en voksen katt fra en dyrevernsorganisasjon!

 

Mjauu fra Jesperpus.

“Kasper er blitt en varmekjær pus, og sover inne i teppet sitt.”

Bilder er fra lånt med tillatelse fra fosterhjem og dyrevern org.

 

Tørre vinterpoter

Nå har det vært tørt og kaldt vintervær lenge og da blir ofte potene mine tørre.

Potene mine må være myke og fuktige for å virke slik som dem skal. Og for at det skal være det skal være godt å gå når jeg er med på tur eller på musejakt. Om vinteren bruker dem å bli tørre og nesten sprekke, spesielt om været er kaldt og tørt lenge og innendørs er det varm og tørr inneluft så  jeg får ikke tilført nok naturlig fuktighet som jeg gjør om sommeren. Da jeg vasser i bekken nede i Tigerskogen, løper over myren på fluejakt, eller er ute i regnvær.
Om de blir så tørre at dem sprekker, så blir det vondt og smertefullt å gå. Nesten som om matmor skulle gå med flis under foten.

Katter som bor i byer med mye hard asfalt å gå på og i tillegg er veiene ofte strødd med veisalt som både tørker ut potene og er ubehagelig å få inn i såre poter. Kan oftere være plaget med tørre poter. Når sjekket du din katt sine poter sist?

Når jeg har vært å tasset på veier med veisalt, må jeg alltid vaske potene når jeg kommer hjem.

Ellers sjekkes potene mine flere ganger i uken. Jeg er litt redd for potene mine, noe jeg har vært siden jeg var kattunge. Synes ikke alltid det er like kjekt, men nå er jeg vant til det så det er så passe greit iallefall.


           

Det finnes flere typer potefett å bruke, dyrlegen eller dyrebutikken har ofte flere typer å velge mellom. Viktigste er at potesalven er skikkelig fet og vannavstøtende. Jeg bruker potefett som er til hunder. Skikkelig fet voks som sitter godt på potene, veldig greit siden jeg er mye på tur med i snø og is. Og ikke slikker jeg potene mine etterpå heller, fordi det smaker helt pyton.
 

Men skjønnheten kommer innenfra heter det, så tilskudd med flerumettet fett, (tror det er en slags smellfeit mus?), kan være fint å gi i tillegg, dyrlegen kan anbefale type og dosering. 

Ferdig smurt pote får ligge å lufte litt, før jeg får gå. Slik at mest mulig trekker inn i poten og ikke ligger igjen på gulvet, eller duken om jeg tar en kjapp tur over bordet, helt tilfeldig.

Eldre puser har lettere for å få tørre poter, så dem trenger litt ekstra sjekk under potene om alt er som det skal være, både sommer og vinter. Får kattene gå for lenge, slik at potene får sprekker, så blir det fort vondt å gå og i tillegg sårt. Og slikker vi på sårene, så gror de ikke og får større sår. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen å få behandling, så det gror fortere og kanskje en skjerm så pus ikke får til å slikke på såret. Vonde poter er vondt å gå med.

Både pus og potene trenger ekstra stell vinterstid!

Mjau fra Jesperpus

I trøbbel igjen.

Det hender jeg havner i trøbbel noen ganger. 
Det er jo mest trøbbel for meg selv, bare fordi jeg er så innmari nysgjerrig og alltid på musejakt.
Og det er jo ikke første gang det skjer.

Men jeg vet jo at dette ikke skjer med bare meg. Der er mange andre puser som opplever akkurat det samme.
Vi nemlig INNESTENGT ufrivillig.

Noe katter fordi dem gjemmer seg for at de har opplevde noe skummelt, så løper vi å prøver å finne en trygg plass.
Alt ofte er det hjemløse katter, eller kanskje bare  matmor eller matfar ikke er hjemme, så katten ikke kommer seg inn i huset sitt,  etter å ha sittet å ventet i timesvis. Da blir de lei og prøver å finne en annen plass å få ly for kulde eller dårlig vær. Og gjerne en matbit også.

Da leter vi etter mat eller ly i naboens garasje, bod eller andre steder i området sitt, ja over alt. Vips går døren igjen og så er de innestengt. Noen minutter , kanskje dager ja og noen kanskje en uke eller to i verste fall.
Og det blir jeg også noen ganger –  innestengt. Det er skikkelig irriterende.

Jeg er innestengt hver eneste kveld, men det er helt greit siden det er mye skummelt utendørs i mørket om natten. Men om de andre går ut uten meg om kveldene, ja da sitter jeg innestengt i vinduet og venter på dem. Og når jeg ser dem dukker opp, sender jeg noen strenge katteblikk, fra vinduskarmen, så dem skjønner at jeg ikke har moret meg særlig hjemme alene. 

Ja så hender det jo også at jeg er innestengt i ett eller annet rom, fordi ingen ser meg når jeg ligger i ett skap eller kurv å sover og døren blir lukket. Men da mjauer jeg så høyt som jeg bare klarer, nesten som en alarm og dem kommer løpende for å berge meg ut fra ensomheten.

Ja, og så den verste plassen jeg er innestengt, i naboens garasje. Om vinteren er det ganske kjipt, om ingen finner meg. Da blir det kaldt og mørkt å sitte å vente på at noen skal komme å lete etter meg. Så jeg prøver å holde motet oppe, med å tenke på hvor glade de blir når de finner meg og hvilke godiser mor har med. 
Noen ganger finner dem meg etter kort tid, Tror mor han en slik sjuende sans for innestengte pusonger, for det er alltid hun som dukker opp. Noen ganger tar det mange mange timer og det er kjedelig, innmari kjedelig. Og kald er det også, så blir jeg sulten etter som timene går. Det er skikkelig kjedelig, alene, mørkt og sulten. Selv 1 time kan kjennes ut som en halv dag, omtrent.

Jeg bruker å være mye inne, så om det går for lang tid vet mor at noe er galt og kommer ut på leting, eller hun trenger ikke å lete en gang. Fordi hun vet at jeg sniker meg inn i naboens låve når han er på butikken med bilen sin. Jeg kan iallefall høre mor kommer tassende for å hjelpe meg, og da er det bare å mjau så høyt som jeg bare klarer. Når hun omsider åpner døren og kan slippe meg ut. Ut i lyset og en god klapp på ryggen og noen trøstende ord. Da må man mjau med skikkelig triste mjau, så hun skjønner hvor trasig og ille opplevelse dette har vært og dermed så kan jeg få mengder med godis som trøst.
 

Før vi begge to går sammen hjem igjen, og jeg bare gleder meg til å slenge stompen ned på varmekablene og legge meg i den varme kurven min etterpå.
Så jeg tenkte bare mjaue at folk kan se litt ekstra inn i garasjen eller boder på vinterdagene, som kan være lune og spennende gjemmesteder for nysgjerrige eller hjemløse katter. Kanskje du har fått en ufrivillig pelsgjest som gjerne vil slippe å være der for lenge. 

Mjau fra Jesperpus