Jesperpus Følg livet og hverdagsopplevelsene til en ekte huskatt.

Den der lille tassen begynner å bli veldig husvarm, i går kveld løp han  før meg og kuppet kurven min, og ikke pokker at jeg klarte å true han ut av den heller. 

Så mor hentet en annen seng til meg.

Og hva tror du skjedde da?  
-Jo da skulle han ha den sengen også selvsagt.

Nå var han jo kommet ut av kurven min, så da kunne jeg liksom gi han litt fart. Og løp etter han rundt sengen til Mor, så gulvtepper glei i fint bortover, som surfebrett til katterpuser i racerfart.
Kasper var storfornøyd med å få litt leketid, men mor var mindre fornøyd og mente at det var natt og tid for søvn.

Men først skulle jeg jammen slite ut den tassen så han ikke kom til å klare å krype over kanten på MIN kurv.
For å si det slik så ble det noen rakettrunder i hele huset. Jeg tipper Kasper er den eneste som kan fly ned trappen, og da tar han med seg rotet til mor som ligger på de to siste trinnene før han går inn for en buklanding på ganggulvet og klarer ikke å bremse ned farten før klørne får feste på gulvteppe på kjøkkenet.

Når vi passerte tv-en, heiet far på Kasper fra sofaen, flere ganger, som vi hadde ett skikkelig veddeløp. Manglet bare det norske flagget som svaiet borti sofaen istede for fjernkontrollen.

Men Kasper er jo litt mindre en meg og klarer å ta skikkelige innersvinger rundt sofahjørnet, kjøkkenstolene og gangdøren før han flakser opp trappen til mor igjen. Med meg hakk i hæl.

Opp mot Mor igjen. Da var Kasper så andpusten at han lå i øverste trinnet og pustet ut. Jeg gikk sakte opp til han, og mjauet til han om vi skulle gå på en aldeles liten godis-tokt sammen.

Og det var han selvsagt med på tvert.

Jeg mjauet til han at han måtte liste seg helt pusestille, ellers kom mor til å våkne. Og våknet hun, måtte han late som ingen ting skulle skje, altså bruke bedårende øyner og blikk på mor.
For godisene ligger i skuffen i nattbordet.  Og vi kom oss begge i rett posisjon på nattbordet for å slå til. Men i det jeg skulle få Kasper til å åpne skuffen, så kom lyset på.

Jaja, vi fikk i det minste ett par godiser før vi ble skysset i seng begge to.  Tror tassen var utslitt, for det ble helt stille fra han resten av natten.
 

---

Lørdag, ny dag og nye muligheter.
Oppe tidlig som vanlig, Siden Kasper hadde mye trening i går på berøring og kontakt, så skulle det fortsette med det i dag.
Mens jeg var ute en liten tur, så drev mor med Kasper.
Han fikk frokosten servert i hånden hennes, og kos med den andre, og masse lek med den lille blå sprettballen, som han løper og henter, når mor kaster den.

Ute var det nå morgensol og ikke kaldt, så da kunne det bli tur med Kasper i dag også.
Og han skulle få lære å sove i sekken vår.
Mor hadde lekt mye med han før turen og det nærmet seg formiddagsluren hans. 

Tursekken ble pakket med ullplatene som jeg bruker å ligge på, og en varm ullgenser som Kasper kunne sove varmt og godt inni.
Og selvsagt en liten varmeflaske.

Mor synes det er greit at vi ligger i sekken og slapper av, så får hun slappe av, spise og nyte turen litt. Og så har vi liksom en plass som er vår hvileplass vi kan søke i når vi blir trøtt eller bare  slitne.

Og Kasper må lære seg og kunne småsove litt uansett hvor vi er.

Vi går ALDRI tur hjemmefra, så vi ikke skal lære Kasper, å gå bort fra huset.

Foreløpig får han ikke en gang gå ut av døren, mor bærer han.  

Vi tar bilen å kjører langt fra pusongehuset, på fremmende steder uten andre forstyrrelser som folk, biler og hunder.
Han synes det er litt skummelt og vil være i nærheten av oss hele tiden .
Men jeg har jo vært på så mange turer, så de fleste plassene kjenner jeg igjen. 

I dag skinte solstrålene gjennom skogen enkelte steder på skogsbilveien vi gikk. Og der solen var, ville gjerne Kasper løpe etter meg i sporet, og selvsagt tråkker han meg på halen!
Og når det ble skygger ville han opp til mor.

Pelsen hans er ikke særlig tykk, så han får ikke lov å gå mye i snøen ennå.

. 

Etter en passelig lang gåtur, fant vi ett fint skogholt hvor solen skinte fint i ett åpent landskap, med god utsikt.

Så rastet vi.

Og jeg vet jo når det hviletid, og var nesten oppi sekken før mor har ordnet den klar.

Hun åpnet glidelåsen nederst i sekken og ordnet klar genseren til Kasper.
Og han var jo trøtt hjemme, før turen, så han var ikke vanskelig å få oppi genseren, i tillegg, så han jo at jeg lå der.
 
Mens  mor henter ved til bålet og kom tilbake var han allerede sovnet.
 

Han lå der og småduppet hele rastepausen.
Kasper første rastestopp, så var han helt rolig og avslappet og lå i sekken med meg og slappet av.

Planen til mor  fungerte helt utmerket.

Her var det full avslapping for alle, før vi skulle gå videre, solen gikk ned bak toppene på grantrærne og det ble litt kjøligere.
 Mor puttet Kasper innenfor jakken sin, siden han ikke var skikkelig våken ennå, så tasset hele gjengen fornøyd tilbake mot bilen.

Hjemme var Kasper med å gi pipsen mat.
Og det dukket opp en drøss med pips som forsynte seg av den serverte maten. Mor og Kasper sto like ved fuglebrettet, og Kasper studerte pips på nært hold for første gang.

Ø­­ynene hold på å ramle ut og han skalv som ett aspeløv av spenning.

Jeg selv dro på musejakt nede i Tigerskogen, mens mor og Kasper gikk inn, så han skulle få hvile etter alle dagens opplevelser.

Hvile er like viktig som aktivitet.
For dem som synes Kasper må være med på mye. Så er det en grunn for det.

Får han ikke nok aktivitet blir han rastløs, og tasser urolig rundt i pusongehuset uten ro i kroppen. Kattunger har periodevis høyt aktivitetsnivå, for Kasper er det ca tre ganger per døgn, tidlig formiddag, tidlig ettermiddag og sen kveld.

Turene blir som oftest først på dagen når han er mest aktiv. Dermed får han ut masse overskudds energi, og er roligere resten av dagen, ingen rastløse vandringer. 

En kattunge som ikke får ut overskuddenergi og rastløshet, kan fort legge seg til ulike uvaner eller få dårlig adferd i frustrasjon. Som urinering på plasser han ikke skal, kloring/markering på uønskede plasser, bare for å få oppmerksomhet.

Da må vi andre i flokken hjelpe han, til å få ut all energien på en fornuftig måte.

I tillegg slipper jeg å få gjennomgå for alle hans utløp for energi. Jeg har jo mine aktiviteter og er ikke alltid like opplagt når jeg kommer inn.

Er han sliten er det også lettere å få nærhet og kontakt med han, enn om han er full av energi og fart.

Men det er  puseviktig å få nok søvn i forhold til aktivitet. Da er det greit å vite døgnrytmen, så man kan utnytte perioden med aktivitet og la han få den hvilen han normalt ønsker. 

Nå er jeg såpass rolig i huset, at noen ganger sovner han bare med å se på meg, og synes sikkert jeg er kan være skikkelig kjedelig iblant, men det har han bare godt av. Noen ganger skal det være litt kjedelig og lære seg å forstå at ikke alltid det passer med lek.

Da kan han bare gå i kurven sin å leke med alle musene han har. Det er lov å finne på litt selv også, for det må han kunne gjøre når han er voksen og skal ut på jakt alene, bruke hode sitt selv.

Jeg skal bare lære han å gjøre det riktig til riktig tid.  Og at han får så masse livsvisdom at han tar de rett valgene utendørs på på ekte musejakt.

Nå er han jo begynt å hente leker, for å vise oss hvor flink han er. Kanskje om ett år vil han gjøre det samme med mus, om han består musekursene mine.

Legger med en video fra dagen. 
Der er det klipp fra turen, og han henter leker, og har med seg leken tilogmed når han spiser, og ser på småpips. 
Og at han er blitt like kosen igjen som han var før torsdag.

Mjau fra Storebror
Jesperpus.

Så var det helg.
Viktigste dagen i uka.
 
Sto opp tidlig i dag, og nå er den der pelstassen begynt å våkne så sabla tidlig altså, er redd for det går utover skjønnhetssøvnen min.
Våkner av klynking, og ser bare hode og labber som henger over kanten på kurven min, og så driver han på å peller meg på ørene mine.  
Noe han så vidt klarer å røre, om han står med klørne ute, eller på tå kanskje. Men jeg prøver bare å gjemme meg lenger ned i kurven.
Men da begynner han bare å klynke. Mas-unge!

Så jeg står opp og går å vekker mor, istedet.
Setter meg oppå henne og kvesser klørne på magen, mens jeg maler så høyt jeg bare klarer. Da går det ikke lange tiden før det blir liv i henne.

Så for å være sikker på at hun våkner ordentlig, trykker jeg poten på øyet hennes, hun må jo skjønne at hun må åpne opp gluggene, for å klare å se meg.
Klokken er jo allerede over 5!

Omsider klarer hun å stable seg opp på bena, og jeg bare stryker meg inntil fotene og fotfølger henne ned. Nå er det nemlig frokost.

Frokost blir servert, både til meg og lillebror. Bittelitt pelsvask, før jeg får på meg båndet og flappflapp hopper jeg ut kattedøren og stikker på sjekkerunde i nabolaget.
Hei og hå hvor det går, ikke kaldt engang. Passer potene mine helt purrfekt og labber fort i vei.

Hjemme er Kasper og Mor.
Kasper fikk lite trening i går og det merkes i dag.

Så idag må han trene og trene og trene på kontakt igjen. Hver gang han kommer til mor, vanker det en godbit, og det går i grunn greit.
Men han har ikke så lyst å bli klappet på, så da blir det lek med fjæren.

Mor sitter på gulvet, så hun ikke blir så innmari stor for han. Så må han krype under beina og under armer, ja over alt for å få tak i fjæren.
Etterhvert får hun lov å stryke litt på han.

Så skal mjaue til mor at hun må ikke ha det så travelt, for da blir det fort ekstra arbeid.

Kasper er litt i trassalderen tror jeg, og av og til må det en skikkelig highfive til får å tassen ned på gulvet for tiden.

Noen timer på sjekkrunde ute så kom jeg hjem igjen, morgensola var på tur opp, så purrfekt tur i dag. 

I dag var det såpass mildt vær at Kasper kunne være med på tur. Så på med tur-sele på begge to, og klare.

Kasper var nå ganske tøff i trøya i dag, men han har jo fortsatt bare kortbukser på seg og etter noen meter i snøen, så løper han til mor og vil opp.
I alle fall, da kan jeg få gå i fred, uten at han går å tråkker meg i halen.

Det gjentar seg hele veien på tur, har helt sikkert maur i rompa, og har ennå ikke forstått at den hvite snøen, er like kald over alt.
Så maser han om å få gå ned, så maser han om å få lov å komme opp. Så må mor slipper han ned og løfter han opp igjen like etterpå.

Mens jeg prøver å holde oppe ett vis tempo, vi skal jo tross alt ikke komme for sent til veterinæren i dag.

Kasper er i alle fall blitt en kløpper til å bruke mor sin fot som klatrestolpe, for han vet at oppe i halsen er det varmt og godt, og klatrer seg opp med små tigerklør. Så litt smart er den pelstassen i kortbukse.
Men tror nok at mor må få seg en tykkere bukse, for føttene hennes ser ut som en velbrukt nålepute.

Endelig oppe i halsen for kos, trøst og varme.
I grunn helt greit at han bruker mor til slikt, så jeg slipper å ha han gnikkende helt inni min pels. 
For det har han prøvd seg på, mer en gang, og gir ikke opp heller.

Vi fikk iallefall en lite øyeblikk å nyte solstrålene på, som skinte gjennom skogen, og jeg kan mjaue at nå kjente jeg varmen fra sola, til og med lillebror prøvde å varme seg litt, men tror han synes mor varmer mest ennå.

Så var det tur i bilen til dyrlegen.

Siden pelstassen legger seg ned, å slapper helt av i bilen nå, så må jeg skryte litt av han.
Blitt skikkelig flink nemlig!

Kasper hadde ikke det minste peiling på hva han skulle gjøre nå altså.
Selv om han har vært hos dyrlegen før, så hadde han ikke fått prøve min dyrlege.
Hun stikker nemlig. 

Heldigvis hadde hun ikke gjemt seg bak skiltet, det var åpent, her var det nok ingen vei tilbake.

De hadde til og med satt fram stoler til oss, så vi kunne sitte å vente på, og i tillegg lå det noen halvdaue hunder spredd rundt omkring. 

Fortalte Kasper at de hadde fått akkurat samme svære sprøyta som han skulle få, så i ettermiddag skulle han være vinduspynt sammen med disse til i morgen.
Da skulle jeg komme å hente han hjem. 

Men da ble Kasper skikkelig redd og skjelven i småbuksene sine og gjemte seg hos mor, da jeg murret til han at nå kom veterinæren… 

Jeg var med Kasper hele tiden, men passet på å sende i vei ett par fres til dyrlegen, så kun skulle skjønne at jeg var ikke den som skulle stikkes hverken her eller der i dag. Så Kasper skjønte at jeg passet på alt, og han var i de beste poter.

Veterinæren min er egentlig veldig snill og brukte alle triksene som jeg ikke går på; godsnakk, kos og godbiter.

Kasper oppførte seg aldeles ypperlig, fikk til og med masse kos.

Slik klemming skal Kasper få lov å ta seg av i fremtiden også.
Jeg er jo ikke så fornøyd med damelukt i pusongepelsen min, og dessuten blir det fort masse rot i pelsen.
Bare se på Kasper, så ut som han har vært igjennom en tørketrommel av all kosingen.

Han ble veid, og var ganske nøyaktig 2 kg.

Så fikk han vaksinen sin.

Og han hverken freste eller laget noe som helst lyd, bare lå helt rolig.
Han har jo fått vaksine før, når han ble fanget inn, så dette ble vaksine nr 2. og så blir det 1 gang hver eneste år fremover.

Ellers ble han sjekket fra snute til hale og var frisk som en ekte musefanger.

Litt små nøtter, med de blir fjernet om noen uker uansett.

Det blir det den store nøttefjernedagen.
Gjett om jeg skal være med å se hvordan det foregår. Så nå er det bare å telle ned dagene.

Lurer forresten på om slike dager feires med en skikkelig musefest og kattemelk kanskje. Vi får se, må vel planlegge etter eller annet.

Kunne jo ha majuet forsiktig om hun kunne gitt noe beroligende mot innpåmasete pusonger også i den spøyten 🙂

Når vi kom hjem gikk vi på en liten tur til, siden Kasper hadde vært så flink. Og belønningen falt i smak hos han.

Kasper skal jo selvfølgelig undersøke alle hull og groper, tror han fort kunne ha rotet seg bort om ikke jeg hadde passet på han.

Kanskje trodde han at at hulen som han var født i, var her.

Men jeg passet godt på han, får jo ikke lov å tulle seg bort på slike plasser. Men han fikk brukt både hode og kropp med å klatre opp og ned på steiner, bedre enn å løpe rundt på ett flatt gulv.
 
Så når vi kom hjem til pusongehuset, var det en liten kar som sloknet av alle dagens opplevelser og inntrykk.
Da, endelig, kunne jeg få ligge i min kurv i fred.

Jau jau, jeg var ikke før kommet opp i kurven min, før tassen hang på kanten og ville sove oppi min kurv.
Jeg mjauet høyt og tydelig til mor at nå plaget han meg så fikk hun komme å snakke til han.
 

Mor plasserte han i den andre kurven, og jeg fikk ligge i min.
Men han maset seg til å få henne til å skyve hans kurv helt inntil min, for da lovet han at han ikke skulle forstyrre meg.

Han måtte bare strekke seg bittelitt…og da var snuten hans over på min kurv.
Da måtte mor komme å flytte han igjen, ellers fikk jeg aldri sove nemlig.

Men da fikk han beskjed om å holde sin snute i sin kurv, og jeg fikk ha min kurv i fred. 
Sovnet passe fornøyd, og da begynte han å male i tillegg.

Det ikke lett å få middagskvila med en PusQuarna rett ved siden av.

Men, når han omsider var sovnet, fikk jeg ekstra kos og godis for tålmodigheten.
 

Da vet jeg han sover i ett par timer, så best å få meg en hvil selv, for å være parat når han våkner til liv igjen.

Vi mjaues!

Mjau fra støttepus og storebror
JESPERPUS

Vi var tidlig på han i dag.
Begge to.

Og i dag skulle brutter’n få lov å være med på frokost bilde.
Etter 5 forsøk så ble det ett sånn passelig bilde, han tror jo han skal ha nesen inni kamera, og selv om jeg gir han en highfive, så er snuten hans inni kamera på ett lite sekund igjen.  

Men viktigst er jo å få mjauet en passelig morgenmjau på frokostbilde.

Og Lillebror har nemlig vært litt på farten nå altså og begynner å bli en kostbar tass, men absolutt helt bekymringsløs på det aller meste.  
Men han jo nysgjerrig på det meste også.

Det er faktisk normalt, selv om det kan ta pusten fra enhver, eller det kan framkalle hjertestopp eller styggord faktisk.

F.eks. så har Kasper prøvd å vaske pc med et aldeles lite glass vann, ekte kilde vann fra Løten.
Men det var ingen suksess, det bare kom mange rare ord som jeg ikke skal mjau høyt om. Og pc’en har inntatt en helt annen stilling på bordet, sånn stabilt sideleie, heter det visst.
Så nå går det ikke an å få ligge på tastaturet en gang.

 

Men i alle fall, nå kan jeg gjemme meg bak pc uten at Kapser ser meg, så helt ubrukelig, er det bare tull å påstå at denne pc’en er.
Faktisk mer pusevennlig enn på lenge, skjermvegg mot innpåslitne smågutter.

---

Ja, og i dag kom det også pakke fra postmannen, en eske.
Den er jo viktigst.

Men far var mer opptatt av innholdet. Dette drev han lenge å lekte seg med på gulvet, med verktøy og masse greier – strålende fornøyd. 

Etter en stund hadde han tryllet frem en sykkel av alle delene.
En sykkel inne liksom, og jeg får fortsatt ikke ha mus inne.

Men det kan vel være greit at han holder seg inne med syklingen, så han ikke sykler seg bort, eller risikerer å møte nabokatta.

Og far satt oppå sykkelen og trykket på knapper som lyste og lagde små pipelyder.
Til plutselig pipelydene ble til en lang pipelyd, som ble svakere og svakere og til slutt helt stille, og sykkelen var mørklagt. 

Far fikk nesten hjertestopp, da han snudde seg og så at den ene ledningen var blitt til 2 ledninger, med bitte små tannmerker på begge.

Ved siden av, der satt Kasper. 

Og mor fikk ett slags anfall på gulvet, hørtes ut som hun ikke fikk puste. 
Så jeg måtte gå å sjekke begge to, sånn bare for å være på den sikre siden at dette kom til å gå bra, strøk meg opp etter dem.
Fikk reaksjon og kos tilbake, så de overlevde nok.

Kasper kom også, men han ville bare ha godis – fornøyd som alltid.
 

---

Men, det er altså ikke bare Kasper sin nysgjerrighet som lager trøbbel.

Jeg var ute på min museinspeksjonrunde, da den store gamle låven hadde åpen dør i dag.
Tenkte med det samme, at det var jammen lenge siden jeg hadde vært innom der.

Så hoppet kjapt inn døren og undersøkte hele rommet for hver eneste museduft, og om en eller annen pips også hadde vært her.

Tilslutt endte jeg helt oppe under taket, balanserte på kryss og tvers av planker, med fin utsikt over hele rommet.

Men plutselig ble det mørkt, og dørene ble låst. Helt mørkt ble det. 
Og jeg hørte mannen gikk hjem, skoene knitret i den kalde snøen. 
Så der satt jeg oppe under taket i mørket, og kaldt var det også.

Og da kan jeg mjaue at i mørke og kulden er selv 1 minutt lenge, for ikke å snakke om flere timer. For det var det jeg ble sittende, lenge og lengre enn lengst.

Da hørte jeg bilen til mor komme, en dørlås gikk opp og den store døren åpnet seg igjen.

Der sto mor.

Det var alt for langt ned, så hun fikk pent komme opp.

Hun begynner å bli erfaren i slike redningsaksjoner i nabolaget, for det jo ikke første gangen hun berger meg fra slike små uhell.
 

Endelig nede var det så inderlig godt med fast gulv, og jeg rullet meg rundt og malte fornøyd som takk for hjelpen.

 

Og så fikk jeg komme inne i den varme bilen.

og når vi først var i farten, stakk vi innom butikken og handlet godis.

Vi fortjente litt ekstra i dag både jeg og Kasper som har holdt resten av flokken i aktivitet.
Så jeg gledet meg skikkelig til å komme hjem med noe godt til oss guttaboys og ikke minst til varmen.

Og jeg var så vidt kommet innafor døren, der sto velkomst komiteen malende og det var visst flere som hadde savnet meg etter mange timer i kjedsomhet.
For oss begge to.

Kasper skal på veterinær-sjekk og skal vaksineres fredag, så i kveld måtte han på vekta. 

Det ville jo si at han måtte sitte i ro mer enn 1 sekund. så vekta ble sånn cirka 2 kg.
Så da har han nok snart bare bjelle rundt halsen, for å si det slik. 

Det han ikke vet, har han ikke vondt av.
Men jeg skal være med han med en støttende pote underveis. 

Så etter dagen i dag, da blir det enkelt å klare alle veterinærbesøk fremover………….

Med hilsen aktivietsgruppa i Pusongehuset:
Jesperpus og Kasper

På dag 10 var det endelig helg, og det betyr masse god tid med mor.
Hele dagen.
Skulle nesten ønske at jeg kunne ha hatt helg hver dag. 

Det er alltid godt å våkne å finne på noe sammen, snuse fram god mat i kjøleskapet og spise frokost sammen før jeg går en tur ut.
Har jo verdens største utedo…….  hos naboen.

Kasper må jo være inne og det synes han nok er litt urettferdig. Men han er alt for liten til å være ute alene, uansett hvor mye han har lyst.
Det er nemlig 1 års aldersgrense på å være ute alene, så han ikke roter seg bort eller havner i trøbbel.

Og det gjelder ikke bare Kasper, men alle katter!

Kasper fikk iallefall litt ekstra mat til frokost, han spiser og mor driver på å roter oppi maten hans.
Ikke alltid, men bare noen ganger.
Han passer ikke på maten sin så mye lenger, og har vel etterhvert funnet ut at her er rikelig med mat, så han kan spise seg mett hver dag.

Jeg er bare en kjapp tur ute i dag, mor har nemlig lovet meg en skikkelig skogstur i dag, det er nemlig en stund siden sist.

Kasper skjønner ikke så mye, må nemlig ligge i ro ved døren, og han tror jo mor er ferdig på 0.3 sekunder, som er akkurat den tiden den makken klarer å sitte i ro.
Men han må nok bare lære seg å vente tålmodig noen ganger.

Så da blei det biltur nr 3 for Kasper i dag.
Jeg var nå litt spent på hvordan dette kom til å gå. Jeg fortalte han at det er lurt å bare ligge å slappe av, for å være på tur kan være ganske slitsomt.
Og om han la seg og slappet av i buret, så kanskje det dukket opp en skogsmus på turen, mjauet jeg til han.
Med potene i kryss. For det er vel lov å lyve litt, noen ganger?

Så vips var Kasper i buret sitt og i dag lå han å duppet av på hele turen.

Så nå slipper jeg å lage en “L” til å ha bakpå på bilen, siden han snart er en viderekommende kattepus i bilkjøring.
Burde egentlig ha hatt en premie, så flink som han har vært.

Iallefall nå skulle vi ut på tur, og Kasper som en liten kenguru-unge, hang på magen til mor, innafor ullgenserne og dunjakken.
Han skulle ikke fryse iallefall.
Har nemlig bare kortbukser på seg, ikke slike fluffy fine langbukser som meg.

Jeg hadde det travelt med å komme meg i vei, alltid godt å dra på utflukt. Og det var litt spennende å ha med Kasper for først gang.
Håpet han synes det var greit å henge på magen, for da kan han kanskje være med flere ganger.

For Kasper var det nok med inntrykk å bare henge der, følge med på alt det som vi passerte når vi travet i vei innover den snødekte veien.
Det er mange lukter, lyder og inntrykk og få med seg, det er nok for en så liten tass.

Jeg hadde jo lovet han mus på turen, så jeg tok meg noen ekstra snuserunder i skogkanten

Mens Kasper hang der som en liten kenguru, og fulgte med på alt.
Han synes nok dette var skikkelig spennende, og gjorde ingen forsøk på å skulle hoppe ut.

Tror nok han synes det var både litt skummelt og bittelitt kaldt. Men han mjauet fornøyd hver gang jeg dukket opp i øyekroken hans.
Og det beste med alt, når han hang der oppe, var at nå tråkket han ikke i halen min!

Etterhvert sovnet selvsagt Kasper, da gikk vi på jakt her og der i frosne kvister og rimfull lyng.
Men alle musene var nok forduftet lenge før vi kom.
All lyngen knitret i frost og avslørte at vi var underveis.
 

Kasper malte og sov underveis.Så han var en enkel tass å ha med seg.
Tror nesten han har det litt for varmt og godt inne i jakken til mor.

Etterhvert hadde vi en pause og Kasper våknet av dvalen sin. Mjauet selvsagt etter den der musa jeg hadde lovet han.
Men svarte bare at “den spiste jeg mens du sov” – slik er det med den saken.
Den som sover går glipp av delikatessene.

---

Neste dag var også turdag, og Kasper ventet utålmodig på at jeg skulle komme inn fra morgen runden min.

Men jeg hadde fått snusen i mus og det tok sin tid før jeg dukket opp, og Kasper ventet lenge og vel på meg.
Og tilslutt kom jeg inn og da var det en som ble fra seg av glede. Kattedøren har jo såvidt sagt flappflapp bak stompen min før Kasper henger rundt snuten min,

I dag var det litt kaldere, så det skulle ikke blir noen lang tur, bare en liten svipptur så Kasper fikk en liten biltur og en liten luftetur.
Veldig greit å kjøre ofte på små turer så Kasper ikke glemmer av hvordan man skal oppføre seg på biltur. 

Mor hadde med sekken i dag, så jeg plasserte stompen min oppå der i starten av turen.
Greit med eget pakk-esel, så jeg kan slappe av og ha god oversikt.

Kasper var litt fortvilet for han ikke kunne se meg, så til slutt ble jeg lei dette kattungegnålet og hoppet ned.

Så kunne han se meg når jeg grynnet meg vei foran mor i all snøen som en snøplog. Pelsbuksene min ble fulle av snø, så her ble det nok tining på varmekablene ved hjemkomst.

Når vi kom oss ut av skyggen og inn i solen, steg motet til Kasper og han ville også gå på ordentlig tur i snøen.
Men han viste nok ikke at de små tynne tannpirkebeina med kortbukser, kom til å synke godt ned i snøen.
For kulden kom nok til å lage ispinner av de små beina.

Men han gjorde i det minste ett lite forsøk.
Og da fant han ut at det var absolutt varmest hos mor.
Etter ett lite øyeblikk klatret han opp beina til mor, og hun tok imot han og varmet både potene og den lille rosa snuten hans.
Han ble så fornøyd med å komme opp i varmen, at han malte og koste seg innenfor genseren igjen.

Jeg hoppet også opp en snartur, mest for å få litt utsikt.
Fordi ett stykke langs veien vi går, lukter det alltid mye revelukt, og er det noe jeg ikke liker, så er det nettopp rever.
 

En liten pause-rast på haugen, mens vi ser at solen går ned langt borte i skogen.

Så er det hjemtur.
Jeg kan veien, så har det travelt med å komme avgårde.
Kasper er blitt så tøff at han skal sitte oppi hetten til dynjakken til mor. Han har nok funnet ut hvilken vakker utsikt det er der oppe fra, til alle veier.
 
Og så får han jo god kontroll på meg, hvor jeg går og hva jeg gjør.

Nesten med bilen fikk han gå noen få meter til.
Da har han gått dobbelt så lang i dag, enn i går. Sikkert minst 10 meter, men det er jo en bra start.

Bare vent til det blir varmere i været da skal han få lov å trimme potene sine.

Det aller beste med turene, er at det er en liten pelstass som sover som en stein lenge etterpå.

Og det er aldeles stille i hjemmet.

Siden han bare ligger inne å sover ut etter turen, stakk jeg ut i Tigerskogen på musejakt.
Fant en liten spissmus denne gangen.
Den er jo ikke spesielt god å spise, så den egnet seg godt til Museleksjon 2 med Kasper.  Kan jo ikke kaste bort ei delikat skogsmus på slike småunger.

“Flappflapp” – inn kattedøra mi med musa. Slapp den på gulvet og mor var den som først kom, som vanlig.
Mjauet fornøyd til henne om mine planer for musen. Og da var det greit, siden musa var død allerede. 

Og velkomstkomiteen kom ålende ned fra stolen, så trøtt og sliten. Men musen så han ikke, var mer opptatt av å snuse på meg.

Prøvde til og med å å skyve han bort og ba han konsentrer seg, men neida.
Bare snuste litt på den musen.
Så jeg tok poten min og ga den musen en skikkelig poteklask så den fløy bortover stuen og jeg hoppet etter for å vise han hvordan det skulle gjøres.

Men han satt bare på  gulvet der å så dumt på meg, før han kom tuslende bortover.

Så da har jeg lært det, ikke ha kurs i musefangst med en elev som sover.  
Men er jeg jammen ikke sikker på om den der tassen en gang husker at vi har hatt mus i stua.

Ellers er han rundt oss på alle vis, og får være med på nesten alt da.
Han har jo ikke lært å sitte i ro ennå, så disse frokostbildene er litt vanskelige for meg å holde konsentrasjonen.

Det er en pelstass som løper rundt og maser om å få være med. Så jeg må sende han noen strenge blikk i blant så han ikke forstyrrer meg. 

Og siden dere ville han skulle få egen kurv, så har mor gjort som dere ba om.
Kasper har egen kurv rett ved siden av min.

Han ble så fornøyd, hoppet tvert oppi den og tok seg en prøvelur.
Tusen takk til dere.
Nå får jeg ha min kurv for meg selv, siden den har ett mykt liggeunderlag av solsikkerfrø.

Og den tassen tror alt er mat til han. Men det går jo an å håpe. 
Det beste av alt er nysgjerrigheten er kommet for fullt, han tørr å undersøke alt som er nytt i stede for å stikke å gjemme seg.
 

Kattunger skal være nysgjerrig, det er som driver oss til å lære nye ting i livet.
Da lærer vi hva som er lurt, og hva som ikke er riktig så lurt. 

Hilsen fra stolt Storebror
Jesperpus.

Dagens blogg er fra alle disse dagene, siden de var ganske like, så jeg poterer ned noen dager i en sleng.

Kasper er en skygge etter meg hele dagen, dilter etter meg uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er.  
Noen ganger blir jeg litt irritert, iallefall når han tråkker på halen min. Da får han seg en kilevink så han skjerper synet sitt.
Skulle tro at han av og til har et syn som en gammel trestubbe, stadig vekk lugger det i pelsstompen min.

Og så skal han spise min mat, har tross alt en helt egen skål med egen mat. 

Siden han helt sikkert har vært sulten noen ganger når han levde i jordhulen med familien sin, så sluker han maten, alt for fort.
Spiser min mat før han spiser sin mat, og passer gjerne på sin mat med noen små museknurr.

Så han får mat flere ganger om dagen. og mor driver på å roter i maten hans når han spiser.

Da lærer han etterhvert at her er nok av mat og ingen stjeler det i fra han.
Mor driver også på å gir oss godis samtidig, meg først og han etterpå. Akkurat som jeg skulle ha gjort det selv.

Noen ganger har mor vært så trøtt at hun har tatt en bit selv, men hun får holde seg til sjokoladeskålen.

Så jeg får mine biter for meg selv, jeg spiser tross alt dem ikke bare smaker og spytter ut!

Kasper er ganske leken, noen ganger leker vi sammen nå , mer og mer for hver dag.

Men aller mest løper vi rundt i huset, enten han først med Tigeren hakk i hel, eller jeg, som bare later som jeg er “redd” den der lille tassen.
Noen ganger går det litt over stokk og stein, eller kanskje skal potere det som sant er, nemlig over sofa og bord.
Går det fort, så går det fort. Vi kan jo ikke noe for at de 4beinte har plasser en masse møbler midt i veien for oss.

Dessuten så har mor hatt både bestevenn og skikompis samtidig i huset før, tror ikke dem var noe roligere, dem var jo også lillebror og storebror. 
Hun er nok vant til litt av hvert.

Ja og noen ganger leker vi gjemsel.
Når jeg gjemmer meg, går han å sladrer til mor at han ikke finner meg.
Men nå leter han ikke så veldig mye heller, går bare i gangen, og når han ikke finner meg begynner han å mjaue. Så må mor hjelpe han.

Men når han skal gjemme seg, så gjemmer han seg alltid på samme plass, alltid!

Han er ikke så vanskelig å finne akkurat. Selv så liten han er så klarer han ikke å gjemme seg skikkelig engang.
Men det er vel i grunn det samme, for jeg ville funnet han uansett med min nese, og ikke er han lydløs heller.

Så han har ganske mange ganger igjen av musekurset mitt!

På dagene løper jeg litt ut og inn.
Litt kaldt på potene mine, for det er skikkelig kaldt nå for tiden. Og så er det jo hyggelig å komme inn til velkomstkomiteen min.

Ikke er jeg så langt av gårde fra huset heller, kanskje 100 meter bortover i Tigerskogen.
Så dagene går mest til å sitte å passe på ett par musehull nede med fuglebrettet. Så mor må stadig børste ut solsikkefrø fra pelsbuksene mine.

For akkurat der jeg sitter å passer på musene, drivere ekornene å hiver fra seg skallene på frøene når de sitter i ekornskålen sin å forsyner seg.
Noen ganger kaster de skallene rett på meg, det er nesten som jeg mistenker at de sikter på meg.

Det er iallefall en hel liten ekornfamilie som koser seg hver dag her.Og jeg rører den ikke.

Kasper tror det er godiser som kommer ut av lommene på pelsbuksene mine, så han er snar å stjele med seg noen skall når mor børster dem løs.
Alt er mat for han.

Når jeg er ute er det mor som er sammen med Kasper og de gjør masse rart.

Men det går for det meste i ulike aktiviteter så Kasper får bruke både hode og kroppen sin.
Vi katter er jo laget for å være i aktivitet.

Og om Kasper ikke får noe å drive med, så blir han rastløs og begynner å vandre rundt. Noen ganger leker han litt med noen lekemus, men det blir litt kjedelig i lengden synes han. 
Kattunger er sosiale dyr, vokser jo normalt opp i flokk og da er det alltid noen andre som han kunne ha lekt med.Skal han vokse seg opp til en sterk og fornuftig pus, må vi være aktive med han når han er våken, finne på noen sprell 😉
Og nå er det jeg og mor som er flokken hans, så da er det vi som være aktive med han.
 
Og det beste med å være i aktivitet er at han sover skikkelig godt når han sover. Ikke bare ligger urolig å smådupper.
Og jeg kan garantere at nå sover han godt hver eneste dupp han tar. Så da er han mye mer opplagt og fornøyd når han er våken. En god tiger må ha en god dupp!

Selv om det er mye lek, så inni mellom er det litt trening også. 
Selen er han helt vant til nå og bryr seg ikke noe som helst om den.

Og han er ennå mer trygg på mor nå, selv om han ikke helt liker å blir holdt, men det må han nok bare også finne seg i etterhvert.
Mor øver mer og mer på at  han skal komme til henne, og har alltid en godbit i lommen.

Nå er det flere ganger han selv tar kontakt. for han vet at det er mor som har godisene eller kan kaste leker bortover gulvet, noe han synes er stas.
Det er tydelig at han vil være sammen med flokken vår og kommer alltid i samme rom som vi andre er, til og med om natten

Han har helt sluttet med å stikke under sofaene, sengen for å gjemme seg om han synes noe er skummelt.
Men gjør seg av og til å sjekker livet til hybelkaninene som henger seg fast i bartene hans når han kommer frem.

Og han har vært med på en biltur til.
Må og lære seg å sitte ved døren når vi er klare å vente på mor. Ikke så populært akkurat, men må man, så må man.

Når vi kom til bilen,  hvisket jeg hemmelig mjau til han før turen startet, så han skulle føle seg trygg på dagens tur, og  hans tur nr 2. Har dessverre ikke rukket å lage L til bilen, og musa med rullatoren skal vi kjøre fra i dag. For i dag blir det litt lengre tur.

Og det gikk ikke lange stunden før han roet seg ned i dag. Innefor genser til mor så klart, og jeg rett ved siden. Følte han seg trygg og godt passet på.

Han fikk ikke duppe lege før neste utfordring kom til han. Nemlig å sitte i buret sitt.
Og det var ikke populært idet hele tatt. Hørtes ut som vi hadde forlatt han inn der, selv om både mor og jeg satt rett ved siden av
Da hang han langs burveggene og taket og var ganske fortvilet.

Mor åpnet bare burdøren og holder en hånd i selen og stryker over Kasper, så han ikke får stresse, og da går det ikke lange stunden for at han legger seg ned å slapper av inni buret sitt. Heldigvis.

Da blei det en lang biltur på Kasper, og han sov hele turen. 
Det gikk altså to bilturer. så fant han seg til rette med bilkjøring.
Selv om han fortsatt vil være litt urolig i starten noe turer til, så slapper han av på bilturer akkurat som meg.

Underveis hadde vi en liten luftetur, så jeg kunne få vise Kasper museriket vårt. Men det var snart mørkt og litt kaldt så Kasper  fikk ikke lov å være så lenge ute. Bare så han fikk strekke på potene og titte litt sammen med meg på solnedgangen.

Litt skummelt å være på ny plass, så han fulgte etter meg, skulle nesten tro han satt fast i meg.
Men mor holdt han i båndet og han vet ikke en gang at han går på tur i sele og bånd, bare følger etter meg.

Og siden det gikk så fint med Kasper sist, satte jeg meg inn i buret samme med han på hjemveien.
Tror nok han synes det var ganske stas med selskap

Vel hjemme var det middagstid for oss begge, men det var jo selvsagt en som var mer sulten etter dagens prøvelser enn alle andre, og var som vanlig først i middagskøen.
Men forgjeves, det var nok jeg som fikk maten min først, er jo tross alt størst av oss to.

Velfortent pusongehvile i kurven min, mens to små øyner følger med hver bevegelse jeg gjør.

Greit å få ryddet litt opp i pelsen min før kveldens tacobilde. 
Tacobildet er jo en fast rutine og jeg sitter på benken å venter i god tid før mor er klar. Det er i grunn ganske vanlig) Hun henter det som trengs av stæjs, noe muser selvsagt og litt godis.

Så får jeg velge med poten min dagens slufse. I dag blir det en med prikker.
Alt vel så langt.
Men så begynte den der spirrevippen nede på golvet å klynke over ensomheten nede på gulvet. Før han tok tilfart fra andre siden av kjøkkenet og kom flyvende gjennom rommet som en rød pelskledd tomat og landet ikke akkurat pent i mellom alt tacostæsjet.
Kan vel trygt si at det var i grunn få ting som lå der det skulle være. 

Mor måtte bare rydde på plass alle tingene mens den der klengete tomaten strøk seg oppover meg, mens jeg prøvde å holde på smilet mitt, men det var ikke så lett når han prøvde å ta over all plassen, stjele musene og rote til både p bordet og pelsen.
Tilslutt kunne jeg ikke la være, tok den ene poten min midt i pannen hans, og prøvde å  skyve han unna, så godt det lot seg gjøre å skyve på en sta murstein.
Så ga vel i grunn fort opp, og gjorde oss fort ferdig med bildene. Så fikk det bare blir som det ble. Mor var fornøyd, og jeg var litt mindre fornøyd.

Tror jeg må trene han på å sitte helt rolig i mer en 0.3 sekund!, så kanskje han skal få være med neste gang. Bare kanskje!

Om kveldene er han helt rolig, i alle fall nesten. Han maser hver kveld om å få ligge i sengen min, men der har han fått en streng mjau til nå.
Heldigvis så er han så kort i labbene sine at han har ikke kommet seg over kanten ennå, men henger der ganske lenge til tørk, før han gir opp og hopper opp den andre sengen i stede.

Før sov han i en mørk jordhule, mens nå ligger han sengen sin på røde myke hjerter. En dag når han får se bilde av seg selv, blir han nok å gremmes av at han ligget i slike jenteting.

Skulle nesten tro at han synes at det er akkurat passelig for en liten Kasper å sove slik, stor seng og brette seg ut alle veier.. Iallfall han sover sammen med mor, men en gang i løpet av natten lister han seg ned, å spiser og er på do, og lister seg tilbake igjen.

Han tror nok at han er helt lydløs, men det er han ikke. Jeg følger nok med han.
Og han kikker alltid med skarpe blikk bort på kurven når, for å se om jeg ikke har tenkt å våkne.
Men han får pent bare gå å legge  seg i igjen.

Han sniker seg inn romdøren og hopper opp i sengen å sover videre. 

Beste hilsen fra en stolt storebror
JESPERPUS

 

Dag 6 er allerede dukket opp.
Og som vanlig er det tid for hverdagsbilde. Nesten hver dag nå i skikkelig lang tid har jeg fikset frokostbilde før jeg drar ut.
Og hver dag har jeg fått tilbake en masse koselige morgenhilsener, med eller uten bilde.

Å starte dagen med ett smil, en liten mjau er alltid en god start på dagen, og selvsagt med en liten godis på tungen før jeg løper ut flapflapdøren min. Men nå er det ikke så lett å konsentrere seg når det er en liten tass som løper å skriker nede på gulvet.

På gulvet løper Kasper å mjauer og gjerne vil sitte sammen med meg på bildet.
Jeg må bare få en liten smakebit først, det synes ikke Kasper var noe særlig når han hører jeg smatter i meg en yoghurtsmak, og ikke han får.

Han holder nesten på å gå i luften der nede, raser rundt så hybelkaninene spretter vettskremte i fra gjemmestedene sine og ligger å skjelver i langs golvlisten.

Men jeg gjør meg fort ferdig, før jeg og mor går bort til døren.

Ut på tur!
Mor kler på meg båndet, før jeg løper ut i glippen i døra. Kasper får nemlig ikke gå ut. 

Men det er selvsagt ingen fare for at han har tenkt seg ut. Han har nemlig klart å komme seg opp på benken. Den lille tassen, helt opp på benken, kunne nesten tro han hadde fløyet opp ditt, han er jo så liten og det er jo sikkert 20 ganger høyere en han opp ditt. 

Bare det var noe jeg hadde slikket på, så var det tydeligvis fristende nok at han flakset helt opp på benken gitt. Mor var ikke helt fornøyd, men han skal ha skryt for pågangsmot.

Kasper er blitt vant til at jeg er ute på tur om formiddagene, så han leter ikke så mye etter meg lenger.
Men så er jeg ikke så lenge ute når det er vinter og kaldt, så før han vet ordet av det er jeg jo inne igjen.
Da kommer han alltid løpende mot meg med den lille halen rett til værs. Som en antenne som tar inn masse pusongegleder.

Alltid hyggelig å komme hjem, når man har en slik koselig velkomst komite.

Men jeg vet jo at mor også bruker å bli glad når jeg sitter å venter på at hun kommer hjem, og nå har også jeg en slik liten pelstass som venter tålmodig på meg.

Siden Kasper er så hyggelig, så snuste jeg frem en av godispakkene. Jeg vet nemlig om alle de hemmelige gjemmeplassene for godiser i hele pusongehuset og i bilen.  Og selvsagt deler jeg helt brodelig, en bit til Kasper og esken til meg.

Men nå er lyset kommet på ute, så jeg stikker ut en tur til.

Kasper må være inne med mor, men han er mest opptatt av å være på fisketur. Mor har satt fram en stol til han, så han kan få studert alle fiskene skikkelig nøye. 
Akkurat slik gjorde jeg også når jeg var så liten.
Kasper har nettopp oppdaget fiskene og sitter mer og mer der hver dag å studerer dem og innimellom prøver han å fange dem.

Men han konsentrerer ikke så lenge, så plutselig får han en annen tanke og er på farten rundt i pusongehuset eller oppi lekekassen sin.

Han vet at jeg er utenfor huset og bruker ofte å sitte i en av de 2 vinduene hvor han kan se meg, eller alle pipsene.
Men akkurat nå var jeg litt lenger ned i Tigerskogen og han kunne ikke se meg fra vindusposten sin.

Etter at han hadde sittet lenge der å speidet, mjauet han litt frustrert over at jeg var forsvunnet, og la seg ned i vindusposten sin, med små klagende mjau.
Mor fulgte med hva Kasper drev på med. 

Han har nemlig en liten bjelle på seg, så hun kan høre hvor han er eller finner på. Eller om han sniker seg innpå mor uten at hun ser det og ikke trør på han. Det vil nemlig sette treningen og tilliten mange dager tilbake. 

Mor skjønte hva de mjauene betyr, lille Kasper kjeder seg. Små kattunger er fulle av energi, og får dem ikke det ut med utfordringer og aktivitet kjeder dem seg fort.

Så hun kledde på seg, så Kasper skulle få komme ut en tur.

Men mor hadde nok egentlig helt andre planer for han, nå som han begynte å bli døsig og trøtt.
Nemlig bilkjøring!.

Kasper har jo kjørt bil ett par ganger før, til veterinæren sammen med søskene sin og hjem til meg, og han var jo skikkelig redd sist gang han var med mor i bilen, så en bitteliten tur skulle han få i dag.

Kasper kjente igjen både lyden og lukten fra siste gang, og ble ganske skjelven bare dem satt seg inn i bilen. Men mor holdt han godt inntil seg, så han fikk all den trøsten og tryggheten han trengte. Høre alle lydene og se alt som rører seg.
Dette må han bare klare på egne poter, for han kommer til å bli med på mange bilturer fremover.

Etterhvert som bilen kryper fremover, og det går sakte. Bare for at Kasper skal få se hva som skjer, men det blir alt for skummelt og han gjemmer seg helt inne hos mor.

Bilen stopper opp, og venter til Kasper tar frem hodet igjen og får roet seg. Så kryper bilen litt til frem.

Nå ligger han bare å kikker inn i bilen, med øynene nesten igjen. Skulle tro han tror at mor kommer til å krasje, men bilen går så sakte at selv en mus i rullator hadde holdt følge med dem. 

På nytt gjemmer han seg, og det høres på klynkingen at han er skikkelig redd når bilen begynner å trille fremover.

Bilen triller så sakte at den der musa på rullatoren hadde nok tatt ett bare fraspark med bakbena sine, og trillet glatt forbi øvelse kjøringen med Kasper.
Kanskje jeg må fikse en slik L bakpå bilen, som bestevennen min bruker i blant når han er hjemme?

Det er så vidt bilen ruller fremover og etter en liten stund stikker Kasper hode frem på nytt. Det som han nemlig reagere på er at alt av trær og slikt kommer rett i mot han eller beveger seg.

Og han blir helt forvirret – ja også at bilen bråker selvsagt.
Men nå triller bilen så sakte at det er så vidt det går fremover og Kasper kan se ut, uten at hele verden er i bevegelse. Ja det ser nesten slik ut når man våkner etter et dyrlegebesøk, men akkurat det vet ikke han så mye om ennå. Så ikke rart Kasper blir litt redd gitt. 

Nå var det ikke akkurat mange meter Mor og Kasper hadde kjørt bil, og den der musa på rullatoren hadde nok kommer hjem lenge før dem.

Men for Kasper var det nok langt. Nå var det lyst og fint ute, så han fikk seg hva som skjedde rundt seg, men var hos mor hele tiden.

Så fikk han masse tid til å roe seg ordentlig ned hele turen, selv om han sikkert innerst inne var ekstra redd.
Men var en flink liten pus, som iallefall roet seg ned i dag, når han fikk tid til å sjekke ute hva dette var for noe og at alt gikk helt fint.

Det er vel ikke så lenge til han skal til dyrlegen på sjekk, så han må nok øve seg flere ganger til denne turen. Så han slipper å grue seg både til bilturen og til dyrelegen.

Når bilen var parkert gikk vi alle tre til stallen, hilste på småkompisene og så viste jeg Kasper et musehus hos naboen.

Da hadde vi vært ute i ganske lang stund. Så Kasper måtte gå inn, mens jeg fortsatte med min museinspeksjon nede hos naboen en stund til.

Han bruker nemlig å være fornøyd med at jeg passer på musene der nede også.

Når Kasper kom inn, fikk han ligge i vindusposten sin. Og han malte og koste seg stort, tror kanskje han var litt fornøyd med hva han hadde klart å tørre å gjøre i dag.
Nemlig en stor potesteg for lille Kasper – være med på biltur.

Selv om ikke bilturen var så mange meter, men det vet ikke Kasper noe om.

Det er det bare jeg som sitter i baksete og venter tålmodig i mange mil i bilen, som vet….

Mjau fra
Storebror Jesperpus

 

Dag 5 var vi ekstra tidlig våkne, og alle hadde sovet hele natten, til og med Kasper. 

Siden det har vært 5 dager med ulike servering og selvforsyning av natt mat på de firbeinte, men ikke denne natten. Så vi var alle sultne og ventet utålmodig på frokostservering.

Ja, men det var en som var mer utålmodig enn meg, var litt for mye frempå syntes jeg. så jeg ga han en highfive så han skjønte at han var bakerst i køen og der måtte han bare sitte til jeg var ferdig.

Etter at frokost bilde var ferdig, fikk vi vår egen frokost servert.

2-3 ganger hver dag får vi litt ekstra fôr enn tørrfôret. Og frokost er det viktigste måltidet i løpet av dagen.
Morgenkatter er vi begge, to tasser full av energi, iallefall Kasper. Han er ikke bare full ladet, men det renner over av sprell på han.
 
Jeg tuslet ut i gangen å la meg på skinnet og tok litt morgenstell i pusongepelsen, mens Kasper derimot er helt propell og driver på å drepe klorestativet mitt.
River og sliter, og fyker rundt på stativet.

Han ser jo ikke mye mett ut når han prøver å spise opp klorestativet mitt med de bittesmå musetennene sine.

 

Jeg stikker ut en tur, litt forsinket på morgenrunden min, men det gjør ikke noe.
For musene trodde nok jeg ikke kom i dag, så vips var fangsten i kloa, passe stor og fersk morgenmus.
 
Gjett om jeg gledet meg til å vise Kasper, en skikkelig fangst, ikke bare ett tørt klorebrett å sette tenna i.

Flappflapp, slo kattedøren igjen bak meg, når jeg hoppet inn, med musa godt fast mellom tennene min, skikkelige tigertenner. 

Kasper skjønte ikke noe han,  han skulle bare leke med meg. Så jeg knurret advarende til han, slike dype knurr helt fra magen min.
Så han skulle slutte å tulle, dette var den viktigste katteleksjonen i livet hans til nå. Fang mus, ta med hjem død eller levende. spis dem du vil.

Kasper rygget usikker bakover og ble liggende på gulvet noen meter foran med, helt urørlig å studerte hva jeg gjorde. Tror jeg må ha noen museleksjoner til, for han skal få med seg absolutt alt.
Men han lå i det miste i ro og fikk med seg det meste i partering og spising av delikatessen.

Kasper og mor er inne i dag og trener fortsatt på å gjøre han mindre redd lyder og bevegelser. Derfor har han sele på seg inne, og først på dagen hadde han båndet også. Fordi han vil stikke av når det kommer en lyd, men det er kanskje ikke så rart når det er hundeviskeren med gnelderbikkjer på er TV-en.

Så istedet for at Kasper stikker som ett lyn når noe skummel skjer, så stopper mor han hver eneste gang, og etterhvert kommer han krypende til mor når det det ikke går å stikke å gjemme seg. I stedet gjemmer han seg ho mor og det er jo bra. 

Det blir det masse godbiter og kos på han, men det er egentlig godbitene han er mest fornøyd med. Å stikke av slik er vanlig for oss katter å gjøre når det blir noe skummelt. Men for Kasper som har en slik oppvekst, så er dette en mye mer sterkere adferd, enn hos vanlige kattunger.
Og når han har gjemt seg, ligger han helt urørlig å trykker, så ingen skal finne han eller høre han.

Etterhvert tar mor av han båndet og setter på han en liten bjelle, så får han vandre fritt inne og undersøke det han vil, med TV-en på. Uten å ha mor rundt seg. Men det som skjer er at han etterhvert velger å være i samme rom som mor.

Mor tilbyr han godbit fra hånden, og forsiktig strekker han seg frem og forsyner seg fra hånden hennes.

Hun gjør det flere ganger, bare legger godbiten fremfor og når han forsyner sniker hun til seg kos. Med helt rolige bevegelser, slik godtar han å bli kost med. Mor gjentar det flere ganger, før Kasper legger seg på nabostolen. Tror han synes det er mest hyggelig med godis, men også godt med litt nærhet.
Han har jo tross alt vokse opp med en kjærlig kattmamma og en søskenflokk.

Mor bare holder hånden over han, men han ligger der og slapper av, og en liten håndvask får mor også. Kanskje Kasper begynner å forstå at mor er en del av den nye flokken hans ikke bare jeg, selv om vi er ganske ulike, jeg og mor.

Kasper er nok sliten etter alt han får prøve seg på og å håndtere, så når han vil sove, da får han sove veldig godt når han er sliten.
Og best av alt er at Kasper velger å ligge åpent i samme rom sammen med oss andre, ikke gjemme seg bort en mørkplass for seg selv i ett annet rom. 

Mens jeg ligger i kurven min, selvsagt.

Etter noe timer med middagslur blir vi begge vekt, vi skal nemlig sove til natten, så det blir litt lek og kos sammen med mor i gangen.

Men Kasper begynner å bli riktig husvarm nå og spratt opp når mor skulle vekke han.
Og mens mor var ute en snartur, tok han seg til og med en runde på bordet.

Og i tillegg drakk av mors glass. 

Og når mor kom tilbake, satt han i sofaen som ingen ting har skjedd.
Ekte kattetriks. 

Men det er slik vi katter ikke forteller videre, det er en hemmelighet.

Da var det en liten tur i gangen og klorestativet, hvor vi var alle sammen og koste oss sammen, en god stund før det ble kveld.

Det er jo ett høydepunkt for Kasper. Så får vi andre lære litt om personligheten til den lille pelstassen.

For noe av adferdens hans kommer fra oppveksten som villkatt, det som ligger under villpusen, som er den ekte Kasper.

Det er den Kasper vi leter etter, men jeg tror det er en ganske tøff, klok og snill kattepus.

Og som vanlig når vi har det som mest gøy er det plutselig natt, og vi må tusle i seng. Men aller først en liten vaktpost i vinduet. 

Kasper var selvfølgelig hva jeg gjorde der. Men hadde ikke fått mjauet tre ord, før han hoppet ned der i fra. Han har det ganske travelt mange ganger.

I kveld vil Kasper sove med mor, og hopper opp i sengen, og hopper rundt i sengen storfornøyd rundt i sengen.
Strålende fornøyd. Får håpe han blir trøtt snart.

Mjau fra
Stolt storebror Jesperpus.

Dag 4, og like vakkert ute. Så jeg bare gleder til å komme ut på Jesperpus kvalitetstid.
Lillebror sover jo, så han merker ikke at jeg er ute engang. Dessuten så må han bare hvile, i dag får han nye utfordringer.

Han hadde en ganske stressende stund i natt, og noen ganger på dagtid, ikke får han heller ikke helt roen.
Han er redd bråe bevegelser og plutselige lyder, så skal i dag trenes på slike ting.
Når han er våken skal han være i aktivitet, så han får sove godt når han skal sove.

Etter noen timer med søvn i vindusposten, med sele på, så våkner han. Gjesper så høyt den lille munnen klarer, mens han strekker seg bortover vindusposten, han er nå ca ett halvt vindu lang.

Mor kommer å hilser på han, han er så trøtt nå at han synes det er hyggelig med kos. Mor leker lenge med han, og løfter hånden høyt over han, og noen ganger stryker hun på han.
Selv om mor er stor og litt skummel for en så liten lillebror, så må han venne seg på at store mennesker beveger seg og at det er greit å få litt pelskos.

Han synes det er mer og mer spennende med leker, men er litt utrygg på den hånden i andre enden. Den hånden glemmer han stadig av, for han er så opptatt av å fange leken, å aller helst bite litt i den også.

Så mor er stadig å lar hånden stryke over Kasper sin kropp, ikke bare bakparten, som han nesten ikke bryr seg med når han leker, men også over hode så han ser tydelig at hånden kommer mot seg. På en måte så tar hun leken bort fra han, så følger han etter leken, men da må han under hånden, vips så får han litt ekstra kos. 

Mor leker ikke så lenge, kanskje 5-10 minutter. Det er nok og Kasper hadde ennå ikke trekt seg unna, bare kost seg og nysgjerrig på den merkelige leken med en liten bjelle i.

Så får han tenke litt over hva han har gjort, men han tenker ikke så lenge. Tross alt en lite kattunge og vil ha mer action.
Så han spretter opp og dilter etter mor på litt avstand. Han har nok lyst til å leke litt til, men vet ikke helt hvordan han skal få vist det.

Siden han følger, setter hun seg ned å leker litt til med Kasper, og jøye meg så glad han ble, rullet rundt på gulvet og hopper å spretter. Kanskje han skjønte at mor skjønner seg på slike småtasser, og vet hva vi egentlig har mest lyst til.

Når han sitter på gulvet å stirrer med de mest bedårende øyner en liten pusonge kan klare, ja det er ikke vanskelig å skjønne at han ber om ett eller annet.
Mor går opp og ned til loftet flere ganger med en leke i en lang tråd etter seg, og han ligger på lur i trappetrinnene å gjør seg nesten usynlig, til leken passerer han. Da stuper han frem og griper tak i den med tenner og klør.

Tror han kommer til å bli en dyktig musejeger, det ser nesten slik ut.

Mor forsetter å gå etter at han fått fanget leken og han løper etter henne ned trappene. Løper alt hva han kan, så fort de små hvite potene klarer å løpe.
Tasstasstasstass, høres det bort over golvet, også en dunk. Da var leken fanget på nytt, mellom bittesmå tenner og småkvasse klør ligger Kasper på gulvet med leken skikkelig fast, som bare en minitiger kan klore seg fast i byttet sitt. 

Så slutter mor leken, mens Jesper synes det var altfor tidlige å stoppe nå, mens det var skikkelig gøy. Han ligger lenge på gulvet å titter på mor, og lurer på om hun ikke har tenkt å leke litt til, bare bittelitt til iallefall. Men de skjer ikke.

Kasper blir lei av å ligge på gulvet og går inn på stua, og tar skikkelig sats og hopper opp i sofaen og så ett lang tigersprang opp i vindusposten.

Der oppdager han plutselig at jeg er ute på pips telling, og lager små mjauelyder i fra vinduet. Mor skjønner at Kasper savner storebror.

For nå har jeg vært ute i mange mange timer.

Mor kler på seg uteklærne og henter Kasper i vinduet, Putter han innenfor jakken.

Kasper blir skikkelig glad når han kommer ut og jeg kommer i møte med han, bittesmå purrelyder kommer fra den varme jakken til mor.
Hun ser nesten litt småfeit ut med Kasper slik.

Nesten større mage enn småkompisen, bare nesten altså.

Nå har jeg jo vært ganske lenge ute og det begynner å bli mørkt ute, så jeg går inn, etter mor og bror, som allerede er på tur inn i varmen. 
Når jeg kommer flappende inn kattedøra mi,  er Kasper allerede i god sving rundt klatrestativet. 

Nå var Kasper oppspilt og ville ikke komme å hilse på mor, men han hadde sele på seg så hun fikk stoppet han hver gang han prøvde å stikke, så fikk han godbiter på gulvet når han gikk riktig vei, altså mot meg og mor.

Men nå var han inne i en slik rastløs runde igjen.
Tv sto på i stuan og laget noe for min ører helt vanlige tv-lyder. Men for Kasper var dem skumle og han ville stikke under sofaen å gjemme seg, som en flygende skinndott for han i vei.

Men siden han hadde båndet på seg, ble han stoppet før han kom så langt som han hadde tenkt. Mor lekte med leken for å få å få han til å glemme lyden, og istedenfor leke.

Og selvsagt etter litt overtalelser fungerte det, iallefall når jeg kom bort å skulle snuse på leken, da skulle han iallefall ha leken sin.
Han kikket i blant opp på tven, og så på meg med spørrende øyner. Men jeg bare blunket til han, med smale øyner. 

Slike lyder trenger ikke være grunn for å sprenge lydmuren gjennom stua så tepper flyr alle veier. 

Som vanlig stolte han på meg og kom løpende etter med til kjøkkenet og hadde så lyst til å leke, gjorde seg til for meg på alle mulige måter. 

Siste stunden denne dagen, ble brukt sammen alle tre.
Kasper sluttet med rastløsheten, nå hadde han mer type makk i stompen, og for rundt oss som en virvelvind, suste rett forbi snuten min så bartehårene fikk bakoversveis.

Selvsagt en runde over ryggen min også, spann over pelsen min, så jeg måtte rydde opp i pelsrotet hans. 

Det var akkurat da, jeg sendte ett strengt katteblikk opp på mor, og lurte veldig på om det ikke var en off-knapp på Kasper altså.

Heldigvis var det kveld. Men det betydde ikke at ikke Kasper skulle oppleve noe nytt.

I dag hadde jeg jo vist han rundt i nesten hele huset. Så i kveld skulle han slippe å være på vaskerommet. Han skulle få være med meg opp på soverommet mitt.
Kasper satt lenge å kikket på meg, trodde nok ikke sine egne små pusongeører på at hadde blitt så stor at han skulle få være med meg opp på storebror rommet i natt.

Jeg snudde meg og gikk opp trappene, og det gikk ikke mange sekundene for jeg hørte han kom løpende opp etter meg opp. Han synes det var bittelitt skummelt, etter at han hadde snust rundt i rommet, så fant han ut han skulle sove inne i klesskapet.

Mor sa det var helt i orden så lenge han ville være i samme rom som oss. 

Og det ble helt stille inne i klesskapet, om han sovnet eller bare lå å tenkte over at han var blitt så stor og stolt av seg selv.
Ikke vet jeg, viktigste var at det ble stille. 

I flere timer var det stille, da kom han snikende ut av skapet i mørket og bort til kurven min. Selvsagt klokken var blitt 03.00, som alle de andre nettene, der satt han utenfor kurven min å mjauet klynkende.

Så jeg jeg sto opp og lurte på hva jeg skulle finne på med denne lille nattrangleren. Idet samme kom jeg på at jeg hadde jo en pakke dreamies i nattbordet til mor. Jeg snek meg bort ditt og nappet den ut av hylla, uten at mor våknet.

Dro den fram på gulvet og delte brodelig, 5 biter til meg, og 1 bit til Kasper.

Når vi var ferdig med nattmaten vår, tasset Kasper ned på doen sin, håpte iallefall det var hans egen do.
Før jeg hørte at han kom tassende opp etterpå, lusket litt rundt i rommet før han gikk inn i skapet sitt igjen.

Og stille ble det.
Han var nok sliten etter en lang dag at han synes det var godt å få sovet godt i natt. Og endelig etter 4 hele dager, fikk alle en god natts søvn.

Synes Kasper har vært flink i dag og i natt!

Mjau fra
Stolt storebror Jesperpus.

Dag 3.

Så var dag 3 kommet. Så fint utevær, og inne var vi ferdig med morgen rutiner og lille Kasper hadde sovnet i vinduet. Så da tok jeg meg den lille friheten og dro på en aldri så liten musetur ut i vinterværet og morgensol.

Kasper er alltid sliten etter nattens aktiviteter, og sover alltid så godt i mange timer på formiddagen. Litt rart at han i grunn sover mest om dagen, men det er fordi at katten er ett nattdyr og det ligger i hans instinkter at det skal være slik.

Men han skal få lov å snu døgnet til vår døgnrytme etterhvert. Akkurat nå er ikke det som er viktigst. Når han har pusebabyblund slik, så rekker mor både å blunde litt og gjøre slike mor-ting.

Men jeg er iallefall ute og på min faste runde, kaldt er det også, knitrer i snøen når potene treffer alle krystallene som glitrer bortover marken i morgensolen. Riktig så fint å være ute.

Etter noen timer blund, våkner han, og like trøtt i tryne som alltid.
Og jeg er kommet inne å sitter ved siden av han, kanskje han følte på seg at jeg var kommet inn.

Jeg listet meg helt forsiktig inn for å ikke vekke han, da kan jeg nemlig snuse på han uten at han oppdager hva jeg gjør.

Kattunger sover ganske mye. Og Kasper må lære så mye hver dag, stadig opplever nye ting, og blir derfor ekstra sliten.
Det er like slitsomt som å være på fjelltur en hel dag, hver eneste dag.  Derfor er det så godt for han å få sove ett par lange gode blunder på dagtid.
Da er han mer opplagt og uthvilt til nye økter og opplevelser.

En av dagens opplevelse for Kasper er å få oppdage gangen også.
Selv om han ikke er helt trygg på mor og far, så er det varme i gulvet der, og ingen steder han kan stikke seg bort. Da får også vi mer plass å bevege oss på.

Han stresser ikke så mye lenger, bare på nattid, men blir fortsatt redd brå bevegelser og plutselige lyder. Det er nok at en dør åpnes, så stikker han å gjemmer seg. 
Nå løper han inn på vaskerommet om det er noe skummelt, det er jo den plassen han er vant til, og det er der han har alt det han trenger.

Så det er fint at han vet hvor akkurat det rommet er. Om han plutselig vil på do, så vet han hvor han skal løpe i vei. Så det ikke blir gris i pelsbuksene hans.

Også i dag fikk Kasper være med ut en tur, trygt plassert innen for jakken til mor, varmt og godt. Der kan han titte litt rundt på pusongeverden min utendørs, men han er mest opptatt av all pipsen i trærne han. Og småkompisene mine får han også se på, tror nok han synes dem var i største laget, for dem kom helt bort til mor, de trodde nok at hun hadde med mat til dem.
 


Mor og Kasper tusler hjem og inn i varmen, mens jeg tar med en siste dagstur i Tigerskogen.

Vanligvis når han har vært holdt fast en stund, vil han enten trekke seg unna, eller bare ha mer kos.
Derfor, alltid når han har vært holdt, leker mor med han eller bare koser om han vil det. Leke vil han iallefall alltid, løper etter en tråd med juksefjær i.

En vakker dag vil han skjønne at de der fjæra skal ikke sitte på en tråd, men på flyvende delikatesser.

Iallfall, får han ikke lov å lure seg unna, og flaksende fjær i tråd får han til å fortsatt være sammen med mor en stund etter at dem er kommet inn.
Og avslutter gjerne med godis og litt kos

Men mørke senker seg i Tigerskogen og det er best å komme seg hjem.

Og Kasper er nå begynt å lage hilselyd når jeg kommer flappende inn kattedøren min. Vi snuser hverandre på snuten nå, så han er nok glad for å få katteselskap innedørs igjen.

Han gjemmer seg ikke nå, iallefall når jeg er i rommet. Jeg må jo få han til å føle seg velkommen og trygg i sitt nye hjem og familie.
Skjønner godt at han synes det er skummelt med så mye fremmede ting han må lære seg å kjenne. Så det blir min oppgave å fortelle han på kattespråket at han er velkommen, og ikke trenger å sitte kroken, men komme ut å hilse på meg. 
Han er jo allerede litt tøffere siden første dagen.

Så jeg forteller han med hele min kropp, som er ganske stor og sterk, at det er jeg som er kattesjefen i  dette huset.
Men jeg er ganske snill, og vil vise han trygghet og jeg ikke vil han noe vondt.
 

---

Når jeg skal fortelle han at jeg er en snill pus så har jeg en video som viser litt av triksene mine:

– Snuser på Kasper og slikker snuten min.
– Unngår å stirre for mye og ikke går for nært, går i bue rundt han så han ikke skal bli engstelig.
– Snuser på noen leker på gulvet, får å gjøre han nysjerrig og han ikke skal føle press med blikkontakt hele tiden
– Går sakte for å beholde roen i situasjonen, gjør jeg brå bevegelser så kan jeg skremme han
– Legger med rolig ved siden av han, men magen mot han, ikke hode for da hadde han følt jeg presset meg på han.
(da ser du Kasper også slikker snuten og slenger på en gjesp, for å vise det samme tilbake)
– Jeg vasker poten min, da begynner Kasper også med pelsvask.
– Finner en leke og viser hele magen min mens jeg leker med musen. Kasper er avslappet og fortsetter å vaske seg.
– Så når jeg ser han fortsatt vasker seg, vasker jeg meg også.
– Legger meg på rygg og strekker potene mot an og invitere han til å ta kontakt, men han tørr ikke helt ennå.
– Leker litt med leke foran oss, da blir han nysgjerrig, å gjør det samme.
– Møter han med senket hode og noen ganger vrir jeg hode litt til siden når vi snuser/hilser.
-Strekker kroppen, og kvesser klørne på klorestolpen, mens jeg gjesper. 

Alt dette kalles dempende signaler.  

På videoen er det minst 12 tydelig signaler, jeg gir han med mitt kroppspråk.Da vet han at jeg bare har gode hensikter og at han kan slappe og stole på meg.

Se om du ser beskrivelsen av signalene jeg gir kasper i videoen nedenfor: 

 

---

Etterpå går jeg ut i gangen, som er ett nytt rom for Kasper og siden jeg har fortalt at alt er trygt og at han kan stole på meg.

Så kommer han over dørstokken etter meg og får lov å undersøke ennå ett rom, men holder seg ganske så nært meg hele tiden.
 
Her ute står det en klorestolpe som han er ganske snar med å teste de bittesmå tigerklørne sine, svinger seg opp og ned i stativet, og er strålende fornøyd med nytt leketøy.

Og jeg er jo selvsagt ikke noe dårligere og må jo vise han hvordan det skal gjøres på ekte tigervis. Tror han ble ganske så imponert. For han satt bare nede på gulvet og studerte meg med trill runde små øyner. 

I flere timer denne kvelden var vi sammen og utforsket hverandre og han omgivelsene.

Da ble han jammen såpass husvarm at han plompet oppi MIN dokassa og laget en skikkelig pommelomp altså.
Så oppi der skulle ikke jeg med mine fluffy pelsbukser, så jeg tok med meg mor ut på kveldstur, det blei dotur utendørs!

Når vi kom inn var det leggetid for pusongebabyer, og Kasper var sliten etter alt han hadde opplevd i kveld og sovnet tvert av når mor gikk å la han sengen sin.
Helt utslitt var han. Så da kunne jeg gå opp i kurven min å sove, mens mor ble hos Kasper.

Kasper sov veldig godt, helt til klokken tre i natt også. Da var han skikkelig i lei seg. Begynte å stresse rundt og rundt og rope høgere enn han hadde gjort noen netter før.
Mor prøvde å se om han roet seg selv etter en stund.
Men hun vet at dag 3 og 4 kan være en av de vanskeligste dagene, da har Kasper spist og slappet av en gode del og begynner å få overskudd og savnet etter livet, søskene og mammaen han hadde levd sammen med kjentes i hver eneste lille muskel i kroppen hans i denne fremmende verden.

Kanskje han hadde drømt noe som gjorde at han våknet og begynte å lete og rope i rommet. Etter en ganske lang stund, synes mor at han måtte roe seg ned, men det var han ikke interessert i, hverken leker eller godis. Og det gikk ikke an å avlede han, Kasper var fast bestemt på å rope høyt nok eller lete lenge nok til noen av det han kjente så godt til dukket opp.

Å stresse slik er ikke bra hverken for hodet hans eller kroppen når han er så liten, så Mor prøvde å holde han i ro med hendene. Noe han overhode ikke var interessert i, og gjorde alt hva han kunne for å komme seg unna, både klorte og beit. Mest fordi han allerede var ganske opphisset av å stresse rundt på leting.
Mor satte på en liten sele, så hun enkelt kunne holde han i ro uten å måtte holde hardt rundt den lille kroppen til Kasper. Da gikk det ikke lange tiden før han ga seg, han var nok sliten.

Mor kunne ikke slippe han, og la han fortsette å stresse rundt, hun hadde gitt han allerede lang tid på å roe seg selv, men i stede ble han bare verre.
Nå hold hun bare så vidt i selen, for å holde han helt rolig, til slutt roet han seg helt ned, og fikk en helt rolig puls. Han tilogmed begynte å male litt før, han sovnet av på sengen.

Endelig fikk ha ro i kroppen sin, ro til å sove og slappe av. Slik han fortjener!

Hver natt klokken 03.00 har han våknet og vært urolig. Kanskje er det rundt det klokkeslettet han har diet når han var mindre, eller koste seg trygt sammen med søskene sine, før han kom til meg.

Men nå var det morgen og Kasper var sitt gamle jeg, like trøtt om morgen som de andre dagene.

Vi snuste litt før vi gikk inn i stuen og Kasper forsatte skjønnhetssøvnen i vindusposten etter en god frokost.

Nå som han ligger å sover så godt, så stikk jeg ut en tur, frisk morgen luft blir godt etter en hektisk natt.

Mjau fra Jesperpus.

Til slutt, en liten filmsnutt fra dagen:

Dag 2

Etter morgenkos sammen, var det tid for musejakt og mor fikk ta ansvar for lillebror inne. Litt småtrøtt, men godt å komme ut i frisk luft og skjerpe tigersansene litt. 
Inne slappet Kasper av sammen med mor.

Å skifte hjem er mye mer slitsomt en hva mange tror, og når Kasper i tillegg er så redd, så er det en ganske krevende.

Omtrent hele dagen var Kasper sammen med mor, enten avslappende på sofaen eller innenfor jakken, i halsgropen.
Der kunne han trygt observere pusongehuset fra høyden. 

Han skulle få lov å være på vaskerommet, for kanskje å spise litt og gå på do. men hver gang han ble plassert der, ble han veldig stresset.
Gikk rundt og rundt, over alt og majuet høyt og lavt. Mor prøvde å se om han roet seg, men han ble bare mer oppgiret, redd og agressiv.
Eller han var ikke aggressiv, men bare redd og forsvarte seg. Så for hver gang mor prøvde å gi han litt alene tid, ble det bare verre.

Så mor hadde han med seg på sofaen, og selv med TVen på med alle lydene, sovnet han av.
Men noen ganger våknet han og tittet ut av vinduet.
 

Jeg gikk ikke så langt denne formiddagen, var bare nede ved pipsene. Jeg måtte jo løpe flere ganger inn til Lillebror, bare for å sjekke at alt var greit med han og at mor ikke var sovnet fra han. 

Litt utpå dagen maset jeg på mor om de kunne bli med meg ut, men det fikk ikke lillebror lov til ennå. Men mor tok han med, og innafor ullgenseren sin en liten tur ut, så jeg fikk vise han alle pipsen og musehusene. Tror han ble skikkelig imponert altså, for når jeg mjauet til han så svarte han tilbake nemlig.

Mor og Lillebror ga pipsen litt mat, og da kom den en pips å landet rett foran nesen på lillebror, da skal jeg si at de små museøynene hans holdt på å ramle ut av den lille trøtte puseongefjestet hans.

Mor og lillebror gikk inn igjen, det var nok i meste laget med spennende jaktopplevelser for en slik nybegynner, mens jeg ble ute en stund til, var jo tross alt litt koselig med besøk ute selv om det ble kort.

Inne fikk Kasper sitte i vinduet, med tv på så han fikk litt lyder, mens han tittet ut av vinduet og litt motvillig lot mor stryke over den røde bustete babypelsen.
Etterhvert sovnet han, og sov ordentlig godt og lenge i vinduskarmen. 

Utpå ettermiddagen, før det ble mørkt kom jeg inn for dagen. Ingen mus i dag, men hadde sikkert vært minst 10 ganger inne å sjekke og snust på lillebror, og de fleste gangene sov han.

Så var det var tid for tacobilde. og lillebror sov seg gjennom hele seansen.

Jeg fikk min mat, men Lillebror hadde ennå ikke spist.
Mor hadde prøvd flere ganger å tilby han god mat, eller latt han få være på rommet sitt, kanskje han ville spise litt.

Han må jo spise så han blir stor og sterk og ikke en så liten og tynn pusongebaby. Men hver gang han ble alene, begynte han bare å stresse.
I stedet for å spise maten, så bare gikk han rett over den og veltet maten sin utover.

Etter tacoen satte jeg med sammen med han i vindusposten, han småsov mens jeg begynte å vaske potene mine.
Han stirret på med, med skikkelig små trøtte pusebabyøyner, men så begynte han å vaske sine poter, selv om dem neppe var så mye skitten av å ligge i en vinduspost hele dagen. 

Med det samme tok mor å smurte litt våtfor på potene hans, så han slikket potene og kanskje fikk smaken på mat.
For det tror jeg han hadde glemt hvordan var.

Og med det samme han slikket i seg en liten bit med våtfor fra poten sin, begynte han å smatte skikkelig, da kom han tydeligvis på hvor sulten han var.
Mor prøvde atter en gang å tilby han litt mat på ett lite fat, og han heiv seg over maten og slukte det som en ekte tiger.

Endelig begynte han å spise.

Nå ble både mor og jeg glade, og lille Kasper fikk litt mat i magen sin, så tror han ble fornøyd han også.

Mett og fornøyd fortsatte han å sove i vindusposten.  inntil mor utpå kvelden tok han med seg på vaskerommet for natten.
Da gikk Kasper på do, sitt eget lille babydo, med hans egen sand fra fosterhjemmet.

Endelig!!!

Mor la seg ned i sengen på gulvet, Kasper gikk bort i ett hjørne. Men etter en liten stund tasset han opp i sengen til mor og la seg til å sove sammen med henne.
Klokken 03.00 våknet han igjen, akkurat som siste natt. 
Mor ga han litt mat, og også denne gangen spiste han, nesten slukte i seg maten.

Men etter en liten stund fikk han mageknip, flere ganger. Mor masserte han og lekte med han så han holdt seg i bevegelse, så da gikk det over etter en liten stund.

Etterhvert tok mor han inntil seg og de sovnet begge to.

Klokken 05.00 var jo jeg våken til vanlig tid og gikk ned til vaskeromsdøren, skrapte på døren og mor slapp meg inn.

Så da fikk jeg tatt en snuse runde, sjekket Kasper, men han var enno litt trøtt.
Deretter gikk vi på stua, hvor Kasper la seg godt til rette i armkroken til mor, og vet du hva?

HAN BEGYNTE Å MALE – ordentlig male, som en helt ekte pusekatt, hørte det høyt og tydelig.

Den lille pusebabyen, og så mye lyd han laget. Men det var iallefall en skikkelig koselyd, og mye bedre en de fortvilte majuingen etter søskene sine.
Legger med en liten video fra dagen, der er det et lite klipp, fra han var ganske sliten og majuet svakt etter søskene sine.
Da hadde han leita så lenge, at han var blitt  sliten, og på videoen er det og med et klipp med koselig purrlyd.

Da var omsider natt blitt til dag, og frokost tid for meg før dagens økt ute sto på timeplanen.

Mjau fra
Storebror Jesperpus