Dag 4, og like vakkert ute. Så jeg bare gleder til å komme ut på Jesperpus kvalitetstid.
Lillebror sover jo, så han merker ikke at jeg er ute engang. Dessuten så må han bare hvile, i dag får han nye utfordringer.

Han hadde en ganske stressende stund i natt, og noen ganger på dagtid, ikke får han heller ikke helt roen.
Han er redd bråe bevegelser og plutselige lyder, så skal i dag trenes på slike ting.
Når han er våken skal han være i aktivitet, så han får sove godt når han skal sove.

Etter noen timer med søvn i vindusposten, med sele på, så våkner han. Gjesper så høyt den lille munnen klarer, mens han strekker seg bortover vindusposten, han er nå ca ett halvt vindu lang.

Mor kommer å hilser på han, han er så trøtt nå at han synes det er hyggelig med kos. Mor leker lenge med han, og løfter hånden høyt over han, og noen ganger stryker hun på han.
Selv om mor er stor og litt skummel for en så liten lillebror, så må han venne seg på at store mennesker beveger seg og at det er greit å få litt pelskos.

Han synes det er mer og mer spennende med leker, men er litt utrygg på den hånden i andre enden. Den hånden glemmer han stadig av, for han er så opptatt av å fange leken, å aller helst bite litt i den også.

Så mor er stadig å lar hånden stryke over Kasper sin kropp, ikke bare bakparten, som han nesten ikke bryr seg med når han leker, men også over hode så han ser tydelig at hånden kommer mot seg. På en måte så tar hun leken bort fra han, så følger han etter leken, men da må han under hånden, vips så får han litt ekstra kos. 

Mor leker ikke så lenge, kanskje 5-10 minutter. Det er nok og Kasper hadde ennå ikke trekt seg unna, bare kost seg og nysgjerrig på den merkelige leken med en liten bjelle i.

Så får han tenke litt over hva han har gjort, men han tenker ikke så lenge. Tross alt en lite kattunge og vil ha mer action.
Så han spretter opp og dilter etter mor på litt avstand. Han har nok lyst til å leke litt til, men vet ikke helt hvordan han skal få vist det.

Siden han følger, setter hun seg ned å leker litt til med Kasper, og jøye meg så glad han ble, rullet rundt på gulvet og hopper å spretter. Kanskje han skjønte at mor skjønner seg på slike småtasser, og vet hva vi egentlig har mest lyst til.

Når han sitter på gulvet å stirrer med de mest bedårende øyner en liten pusonge kan klare, ja det er ikke vanskelig å skjønne at han ber om ett eller annet.
Mor går opp og ned til loftet flere ganger med en leke i en lang tråd etter seg, og han ligger på lur i trappetrinnene å gjør seg nesten usynlig, til leken passerer han. Da stuper han frem og griper tak i den med tenner og klør.

Tror han kommer til å bli en dyktig musejeger, det ser nesten slik ut.

Mor forsetter å gå etter at han fått fanget leken og han løper etter henne ned trappene. Løper alt hva han kan, så fort de små hvite potene klarer å løpe.
Tasstasstasstass, høres det bort over golvet, også en dunk. Da var leken fanget på nytt, mellom bittesmå tenner og småkvasse klør ligger Kasper på gulvet med leken skikkelig fast, som bare en minitiger kan klore seg fast i byttet sitt. 

Så slutter mor leken, mens Jesper synes det var altfor tidlige å stoppe nå, mens det var skikkelig gøy. Han ligger lenge på gulvet å titter på mor, og lurer på om hun ikke har tenkt å leke litt til, bare bittelitt til iallefall. Men de skjer ikke.

Kasper blir lei av å ligge på gulvet og går inn på stua, og tar skikkelig sats og hopper opp i sofaen og så ett lang tigersprang opp i vindusposten.

Der oppdager han plutselig at jeg er ute på pips telling, og lager små mjauelyder i fra vinduet. Mor skjønner at Kasper savner storebror.

For nå har jeg vært ute i mange mange timer.

Mor kler på seg uteklærne og henter Kasper i vinduet, Putter han innenfor jakken.

Kasper blir skikkelig glad når han kommer ut og jeg kommer i møte med han, bittesmå purrelyder kommer fra den varme jakken til mor.
Hun ser nesten litt småfeit ut med Kasper slik.

Nesten større mage enn småkompisen, bare nesten altså.

Nå har jeg jo vært ganske lenge ute og det begynner å bli mørkt ute, så jeg går inn, etter mor og bror, som allerede er på tur inn i varmen. 
Når jeg kommer flappende inn kattedøra mi,  er Kasper allerede i god sving rundt klatrestativet. 

Nå var Kasper oppspilt og ville ikke komme å hilse på mor, men han hadde sele på seg så hun fikk stoppet han hver gang han prøvde å stikke, så fikk han godbiter på gulvet når han gikk riktig vei, altså mot meg og mor.

Men nå var han inne i en slik rastløs runde igjen.
Tv sto på i stuan og laget noe for min ører helt vanlige tv-lyder. Men for Kasper var dem skumle og han ville stikke under sofaen å gjemme seg, som en flygende skinndott for han i vei.

Men siden han hadde båndet på seg, ble han stoppet før han kom så langt som han hadde tenkt. Mor lekte med leken for å få å få han til å glemme lyden, og istedenfor leke.

Og selvsagt etter litt overtalelser fungerte det, iallefall når jeg kom bort å skulle snuse på leken, da skulle han iallefall ha leken sin.
Han kikket i blant opp på tven, og så på meg med spørrende øyner. Men jeg bare blunket til han, med smale øyner. 

Slike lyder trenger ikke være grunn for å sprenge lydmuren gjennom stua så tepper flyr alle veier. 

Som vanlig stolte han på meg og kom løpende etter med til kjøkkenet og hadde så lyst til å leke, gjorde seg til for meg på alle mulige måter. 

Siste stunden denne dagen, ble brukt sammen alle tre.
Kasper sluttet med rastløsheten, nå hadde han mer type makk i stompen, og for rundt oss som en virvelvind, suste rett forbi snuten min så bartehårene fikk bakoversveis.

Selvsagt en runde over ryggen min også, spann over pelsen min, så jeg måtte rydde opp i pelsrotet hans. 

Det var akkurat da, jeg sendte ett strengt katteblikk opp på mor, og lurte veldig på om det ikke var en off-knapp på Kasper altså.

Heldigvis var det kveld. Men det betydde ikke at ikke Kasper skulle oppleve noe nytt.

I dag hadde jeg jo vist han rundt i nesten hele huset. Så i kveld skulle han slippe å være på vaskerommet. Han skulle få være med meg opp på soverommet mitt.
Kasper satt lenge å kikket på meg, trodde nok ikke sine egne små pusongeører på at hadde blitt så stor at han skulle få være med meg opp på storebror rommet i natt.

Jeg snudde meg og gikk opp trappene, og det gikk ikke mange sekundene for jeg hørte han kom løpende opp etter meg opp. Han synes det var bittelitt skummelt, etter at han hadde snust rundt i rommet, så fant han ut han skulle sove inne i klesskapet.

Mor sa det var helt i orden så lenge han ville være i samme rom som oss. 

Og det ble helt stille inne i klesskapet, om han sovnet eller bare lå å tenkte over at han var blitt så stor og stolt av seg selv.
Ikke vet jeg, viktigste var at det ble stille. 

I flere timer var det stille, da kom han snikende ut av skapet i mørket og bort til kurven min. Selvsagt klokken var blitt 03.00, som alle de andre nettene, der satt han utenfor kurven min å mjauet klynkende.

Så jeg jeg sto opp og lurte på hva jeg skulle finne på med denne lille nattrangleren. Idet samme kom jeg på at jeg hadde jo en pakke dreamies i nattbordet til mor. Jeg snek meg bort ditt og nappet den ut av hylla, uten at mor våknet.

Dro den fram på gulvet og delte brodelig, 5 biter til meg, og 1 bit til Kasper.

Når vi var ferdig med nattmaten vår, tasset Kasper ned på doen sin, håpte iallefall det var hans egen do.
Før jeg hørte at han kom tassende opp etterpå, lusket litt rundt i rommet før han gikk inn i skapet sitt igjen.

Og stille ble det.
Han var nok sliten etter en lang dag at han synes det var godt å få sovet godt i natt. Og endelig etter 4 hele dager, fikk alle en god natts søvn.

Synes Kasper har vært flink i dag og i natt!

Mjau fra
Stolt storebror Jesperpus.