Den der lille tassen begynner å bli veldig husvarm, i går kveld løp han  før meg og kuppet kurven min, og ikke pokker at jeg klarte å true han ut av den heller. 

Så mor hentet en annen seng til meg.

Og hva tror du skjedde da?  
-Jo da skulle han ha den sengen også selvsagt.

Nå var han jo kommet ut av kurven min, så da kunne jeg liksom gi han litt fart. Og løp etter han rundt sengen til Mor, så gulvtepper glei i fint bortover, som surfebrett til katterpuser i racerfart.
Kasper var storfornøyd med å få litt leketid, men mor var mindre fornøyd og mente at det var natt og tid for søvn.

Men først skulle jeg jammen slite ut den tassen så han ikke kom til å klare å krype over kanten på MIN kurv.
For å si det slik så ble det noen rakettrunder i hele huset. Jeg tipper Kasper er den eneste som kan fly ned trappen, og da tar han med seg rotet til mor som ligger på de to siste trinnene før han går inn for en buklanding på ganggulvet og klarer ikke å bremse ned farten før klørne får feste på gulvteppe på kjøkkenet.

Når vi passerte tv-en, heiet far på Kasper fra sofaen, flere ganger, som vi hadde ett skikkelig veddeløp. Manglet bare det norske flagget som svaiet borti sofaen istede for fjernkontrollen.

Men Kasper er jo litt mindre en meg og klarer å ta skikkelige innersvinger rundt sofahjørnet, kjøkkenstolene og gangdøren før han flakser opp trappen til mor igjen. Med meg hakk i hæl.

Opp mot Mor igjen. Da var Kasper så andpusten at han lå i øverste trinnet og pustet ut. Jeg gikk sakte opp til han, og mjauet til han om vi skulle gå på en aldeles liten godis-tokt sammen.

Og det var han selvsagt med på tvert.

Jeg mjauet til han at han måtte liste seg helt pusestille, ellers kom mor til å våkne. Og våknet hun, måtte han late som ingen ting skulle skje, altså bruke bedårende øyner og blikk på mor.
For godisene ligger i skuffen i nattbordet.  Og vi kom oss begge i rett posisjon på nattbordet for å slå til. Men i det jeg skulle få Kasper til å åpne skuffen, så kom lyset på.

Jaja, vi fikk i det minste ett par godiser før vi ble skysset i seng begge to.  Tror tassen var utslitt, for det ble helt stille fra han resten av natten.
 

---

Lørdag, ny dag og nye muligheter.
Oppe tidlig som vanlig, Siden Kasper hadde mye trening i går på berøring og kontakt, så skulle det fortsette med det i dag.
Mens jeg var ute en liten tur, så drev mor med Kasper.
Han fikk frokosten servert i hånden hennes, og kos med den andre, og masse lek med den lille blå sprettballen, som han løper og henter, når mor kaster den.

Ute var det nå morgensol og ikke kaldt, så da kunne det bli tur med Kasper i dag også.
Og han skulle få lære å sove i sekken vår.
Mor hadde lekt mye med han før turen og det nærmet seg formiddagsluren hans. 

Tursekken ble pakket med ullplatene som jeg bruker å ligge på, og en varm ullgenser som Kasper kunne sove varmt og godt inni.
Og selvsagt en liten varmeflaske.

Mor synes det er greit at vi ligger i sekken og slapper av, så får hun slappe av, spise og nyte turen litt. Og så har vi liksom en plass som er vår hvileplass vi kan søke i når vi blir trøtt eller bare  slitne.

Og Kasper må lære seg og kunne småsove litt uansett hvor vi er.

Vi går ALDRI tur hjemmefra, så vi ikke skal lære Kasper, å gå bort fra huset.

Foreløpig får han ikke en gang gå ut av døren, mor bærer han.  

Vi tar bilen å kjører langt fra pusongehuset, på fremmende steder uten andre forstyrrelser som folk, biler og hunder.
Han synes det er litt skummelt og vil være i nærheten av oss hele tiden .
Men jeg har jo vært på så mange turer, så de fleste plassene kjenner jeg igjen. 

I dag skinte solstrålene gjennom skogen enkelte steder på skogsbilveien vi gikk. Og der solen var, ville gjerne Kasper løpe etter meg i sporet, og selvsagt tråkker han meg på halen!
Og når det ble skygger ville han opp til mor.

Pelsen hans er ikke særlig tykk, så han får ikke lov å gå mye i snøen ennå.

. 

Etter en passelig lang gåtur, fant vi ett fint skogholt hvor solen skinte fint i ett åpent landskap, med god utsikt.

Så rastet vi.

Og jeg vet jo når det hviletid, og var nesten oppi sekken før mor har ordnet den klar.

Hun åpnet glidelåsen nederst i sekken og ordnet klar genseren til Kasper.
Og han var jo trøtt hjemme, før turen, så han var ikke vanskelig å få oppi genseren, i tillegg, så han jo at jeg lå der.
 
Mens  mor henter ved til bålet og kom tilbake var han allerede sovnet.
 

Han lå der og småduppet hele rastepausen.
Kasper første rastestopp, så var han helt rolig og avslappet og lå i sekken med meg og slappet av.

Planen til mor  fungerte helt utmerket.

Her var det full avslapping for alle, før vi skulle gå videre, solen gikk ned bak toppene på grantrærne og det ble litt kjøligere.
 Mor puttet Kasper innenfor jakken sin, siden han ikke var skikkelig våken ennå, så tasset hele gjengen fornøyd tilbake mot bilen.

Hjemme var Kasper med å gi pipsen mat.
Og det dukket opp en drøss med pips som forsynte seg av den serverte maten. Mor og Kasper sto like ved fuglebrettet, og Kasper studerte pips på nært hold for første gang.

Ø­­ynene hold på å ramle ut og han skalv som ett aspeløv av spenning.

Jeg selv dro på musejakt nede i Tigerskogen, mens mor og Kasper gikk inn, så han skulle få hvile etter alle dagens opplevelser.

Hvile er like viktig som aktivitet.
For dem som synes Kasper må være med på mye. Så er det en grunn for det.

Får han ikke nok aktivitet blir han rastløs, og tasser urolig rundt i pusongehuset uten ro i kroppen. Kattunger har periodevis høyt aktivitetsnivå, for Kasper er det ca tre ganger per døgn, tidlig formiddag, tidlig ettermiddag og sen kveld.

Turene blir som oftest først på dagen når han er mest aktiv. Dermed får han ut masse overskudds energi, og er roligere resten av dagen, ingen rastløse vandringer. 

En kattunge som ikke får ut overskuddenergi og rastløshet, kan fort legge seg til ulike uvaner eller få dårlig adferd i frustrasjon. Som urinering på plasser han ikke skal, kloring/markering på uønskede plasser, bare for å få oppmerksomhet.

Da må vi andre i flokken hjelpe han, til å få ut all energien på en fornuftig måte.

I tillegg slipper jeg å få gjennomgå for alle hans utløp for energi. Jeg har jo mine aktiviteter og er ikke alltid like opplagt når jeg kommer inn.

Er han sliten er det også lettere å få nærhet og kontakt med han, enn om han er full av energi og fart.

Men det er  puseviktig å få nok søvn i forhold til aktivitet. Da er det greit å vite døgnrytmen, så man kan utnytte perioden med aktivitet og la han få den hvilen han normalt ønsker. 

Nå er jeg såpass rolig i huset, at noen ganger sovner han bare med å se på meg, og synes sikkert jeg er kan være skikkelig kjedelig iblant, men det har han bare godt av. Noen ganger skal det være litt kjedelig og lære seg å forstå at ikke alltid det passer med lek.

Da kan han bare gå i kurven sin å leke med alle musene han har. Det er lov å finne på litt selv også, for det må han kunne gjøre når han er voksen og skal ut på jakt alene, bruke hode sitt selv.

Jeg skal bare lære han å gjøre det riktig til riktig tid.  Og at han får så masse livsvisdom at han tar de rett valgene utendørs på på ekte musejakt.

Nå er han jo begynt å hente leker, for å vise oss hvor flink han er. Kanskje om ett år vil han gjøre det samme med mus, om han består musekursene mine.

Legger med en video fra dagen. 
Der er det klipp fra turen, og han henter leker, og har med seg leken tilogmed når han spiser, og ser på småpips. 
Og at han er blitt like kosen igjen som han var før torsdag.

Mjau fra Storebror
Jesperpus.