Dagens blogg er fra alle disse dagene, siden de var ganske like, så jeg poterer ned noen dager i en sleng.

Kasper er en skygge etter meg hele dagen, dilter etter meg uansett hva jeg gjør eller hvor jeg er.  
Noen ganger blir jeg litt irritert, iallefall når han tråkker på halen min. Da får han seg en kilevink så han skjerper synet sitt.
Skulle tro at han av og til har et syn som en gammel trestubbe, stadig vekk lugger det i pelsstompen min.

Og så skal han spise min mat, har tross alt en helt egen skål med egen mat. 

Siden han helt sikkert har vært sulten noen ganger når han levde i jordhulen med familien sin, så sluker han maten, alt for fort.
Spiser min mat før han spiser sin mat, og passer gjerne på sin mat med noen små museknurr.

Så han får mat flere ganger om dagen. og mor driver på å roter i maten hans når han spiser.

Da lærer han etterhvert at her er nok av mat og ingen stjeler det i fra han.
Mor driver også på å gir oss godis samtidig, meg først og han etterpå. Akkurat som jeg skulle ha gjort det selv.

Noen ganger har mor vært så trøtt at hun har tatt en bit selv, men hun får holde seg til sjokoladeskålen.

Så jeg får mine biter for meg selv, jeg spiser tross alt dem ikke bare smaker og spytter ut!

Kasper er ganske leken, noen ganger leker vi sammen nå , mer og mer for hver dag.

Men aller mest løper vi rundt i huset, enten han først med Tigeren hakk i hel, eller jeg, som bare later som jeg er “redd” den der lille tassen.
Noen ganger går det litt over stokk og stein, eller kanskje skal potere det som sant er, nemlig over sofa og bord.
Går det fort, så går det fort. Vi kan jo ikke noe for at de 4beinte har plasser en masse møbler midt i veien for oss.

Dessuten så har mor hatt både bestevenn og skikompis samtidig i huset før, tror ikke dem var noe roligere, dem var jo også lillebror og storebror. 
Hun er nok vant til litt av hvert.

Ja og noen ganger leker vi gjemsel.
Når jeg gjemmer meg, går han å sladrer til mor at han ikke finner meg.
Men nå leter han ikke så veldig mye heller, går bare i gangen, og når han ikke finner meg begynner han å mjaue. Så må mor hjelpe han.

Men når han skal gjemme seg, så gjemmer han seg alltid på samme plass, alltid!

Han er ikke så vanskelig å finne akkurat. Selv så liten han er så klarer han ikke å gjemme seg skikkelig engang.
Men det er vel i grunn det samme, for jeg ville funnet han uansett med min nese, og ikke er han lydløs heller.

Så han har ganske mange ganger igjen av musekurset mitt!

På dagene løper jeg litt ut og inn.
Litt kaldt på potene mine, for det er skikkelig kaldt nå for tiden. Og så er det jo hyggelig å komme inn til velkomstkomiteen min.

Ikke er jeg så langt av gårde fra huset heller, kanskje 100 meter bortover i Tigerskogen.
Så dagene går mest til å sitte å passe på ett par musehull nede med fuglebrettet. Så mor må stadig børste ut solsikkefrø fra pelsbuksene mine.

For akkurat der jeg sitter å passer på musene, drivere ekornene å hiver fra seg skallene på frøene når de sitter i ekornskålen sin å forsyner seg.
Noen ganger kaster de skallene rett på meg, det er nesten som jeg mistenker at de sikter på meg.

Det er iallefall en hel liten ekornfamilie som koser seg hver dag her.Og jeg rører den ikke.

Kasper tror det er godiser som kommer ut av lommene på pelsbuksene mine, så han er snar å stjele med seg noen skall når mor børster dem løs.
Alt er mat for han.

Når jeg er ute er det mor som er sammen med Kasper og de gjør masse rart.

Men det går for det meste i ulike aktiviteter så Kasper får bruke både hode og kroppen sin.
Vi katter er jo laget for å være i aktivitet.

Og om Kasper ikke får noe å drive med, så blir han rastløs og begynner å vandre rundt. Noen ganger leker han litt med noen lekemus, men det blir litt kjedelig i lengden synes han. 
Kattunger er sosiale dyr, vokser jo normalt opp i flokk og da er det alltid noen andre som han kunne ha lekt med.Skal han vokse seg opp til en sterk og fornuftig pus, må vi være aktive med han når han er våken, finne på noen sprell 😉
Og nå er det jeg og mor som er flokken hans, så da er det vi som være aktive med han.
 
Og det beste med å være i aktivitet er at han sover skikkelig godt når han sover. Ikke bare ligger urolig å smådupper.
Og jeg kan garantere at nå sover han godt hver eneste dupp han tar. Så da er han mye mer opplagt og fornøyd når han er våken. En god tiger må ha en god dupp!

Selv om det er mye lek, så inni mellom er det litt trening også. 
Selen er han helt vant til nå og bryr seg ikke noe som helst om den.

Og han er ennå mer trygg på mor nå, selv om han ikke helt liker å blir holdt, men det må han nok bare også finne seg i etterhvert.
Mor øver mer og mer på at  han skal komme til henne, og har alltid en godbit i lommen.

Nå er det flere ganger han selv tar kontakt. for han vet at det er mor som har godisene eller kan kaste leker bortover gulvet, noe han synes er stas.
Det er tydelig at han vil være sammen med flokken vår og kommer alltid i samme rom som vi andre er, til og med om natten

Han har helt sluttet med å stikke under sofaene, sengen for å gjemme seg om han synes noe er skummelt.
Men gjør seg av og til å sjekker livet til hybelkaninene som henger seg fast i bartene hans når han kommer frem.

Og han har vært med på en biltur til.
Må og lære seg å sitte ved døren når vi er klare å vente på mor. Ikke så populært akkurat, men må man, så må man.

Når vi kom til bilen,  hvisket jeg hemmelig mjau til han før turen startet, så han skulle føle seg trygg på dagens tur, og  hans tur nr 2. Har dessverre ikke rukket å lage L til bilen, og musa med rullatoren skal vi kjøre fra i dag. For i dag blir det litt lengre tur.

Og det gikk ikke lange stunden før han roet seg ned i dag. Innefor genser til mor så klart, og jeg rett ved siden. Følte han seg trygg og godt passet på.

Han fikk ikke duppe lege før neste utfordring kom til han. Nemlig å sitte i buret sitt.
Og det var ikke populært idet hele tatt. Hørtes ut som vi hadde forlatt han inn der, selv om både mor og jeg satt rett ved siden av
Da hang han langs burveggene og taket og var ganske fortvilet.

Mor åpnet bare burdøren og holder en hånd i selen og stryker over Kasper, så han ikke får stresse, og da går det ikke lange stunden for at han legger seg ned å slapper av inni buret sitt. Heldigvis.

Da blei det en lang biltur på Kasper, og han sov hele turen. 
Det gikk altså to bilturer. så fant han seg til rette med bilkjøring.
Selv om han fortsatt vil være litt urolig i starten noe turer til, så slapper han av på bilturer akkurat som meg.

Underveis hadde vi en liten luftetur, så jeg kunne få vise Kasper museriket vårt. Men det var snart mørkt og litt kaldt så Kasper  fikk ikke lov å være så lenge ute. Bare så han fikk strekke på potene og titte litt sammen med meg på solnedgangen.

Litt skummelt å være på ny plass, så han fulgte etter meg, skulle nesten tro han satt fast i meg.
Men mor holdt han i båndet og han vet ikke en gang at han går på tur i sele og bånd, bare følger etter meg.

Og siden det gikk så fint med Kasper sist, satte jeg meg inn i buret samme med han på hjemveien.
Tror nok han synes det var ganske stas med selskap

Vel hjemme var det middagstid for oss begge, men det var jo selvsagt en som var mer sulten etter dagens prøvelser enn alle andre, og var som vanlig først i middagskøen.
Men forgjeves, det var nok jeg som fikk maten min først, er jo tross alt størst av oss to.

Velfortent pusongehvile i kurven min, mens to små øyner følger med hver bevegelse jeg gjør.

Greit å få ryddet litt opp i pelsen min før kveldens tacobilde. 
Tacobildet er jo en fast rutine og jeg sitter på benken å venter i god tid før mor er klar. Det er i grunn ganske vanlig) Hun henter det som trengs av stæjs, noe muser selvsagt og litt godis.

Så får jeg velge med poten min dagens slufse. I dag blir det en med prikker.
Alt vel så langt.
Men så begynte den der spirrevippen nede på golvet å klynke over ensomheten nede på gulvet. Før han tok tilfart fra andre siden av kjøkkenet og kom flyvende gjennom rommet som en rød pelskledd tomat og landet ikke akkurat pent i mellom alt tacostæsjet.
Kan vel trygt si at det var i grunn få ting som lå der det skulle være. 

Mor måtte bare rydde på plass alle tingene mens den der klengete tomaten strøk seg oppover meg, mens jeg prøvde å holde på smilet mitt, men det var ikke så lett når han prøvde å ta over all plassen, stjele musene og rote til både p bordet og pelsen.
Tilslutt kunne jeg ikke la være, tok den ene poten min midt i pannen hans, og prøvde å  skyve han unna, så godt det lot seg gjøre å skyve på en sta murstein.
Så ga vel i grunn fort opp, og gjorde oss fort ferdig med bildene. Så fikk det bare blir som det ble. Mor var fornøyd, og jeg var litt mindre fornøyd.

Tror jeg må trene han på å sitte helt rolig i mer en 0.3 sekund!, så kanskje han skal få være med neste gang. Bare kanskje!

Om kveldene er han helt rolig, i alle fall nesten. Han maser hver kveld om å få ligge i sengen min, men der har han fått en streng mjau til nå.
Heldigvis så er han så kort i labbene sine at han har ikke kommet seg over kanten ennå, men henger der ganske lenge til tørk, før han gir opp og hopper opp den andre sengen i stede.

Før sov han i en mørk jordhule, mens nå ligger han sengen sin på røde myke hjerter. En dag når han får se bilde av seg selv, blir han nok å gremmes av at han ligget i slike jenteting.

Skulle nesten tro at han synes at det er akkurat passelig for en liten Kasper å sove slik, stor seng og brette seg ut alle veier.. Iallfall han sover sammen med mor, men en gang i løpet av natten lister han seg ned, å spiser og er på do, og lister seg tilbake igjen.

Han tror nok at han er helt lydløs, men det er han ikke. Jeg følger nok med han.
Og han kikker alltid med skarpe blikk bort på kurven når, for å se om jeg ikke har tenkt å våkne.
Men han får pent bare gå å legge  seg i igjen.

Han sniker seg inn romdøren og hopper opp i sengen å sover videre. 

Beste hilsen fra en stolt storebror
JESPERPUS