Sporing med pus.

Tid for å tørke støv av gamle kunstner, eller det vil si at for oss katter med supersnuse nese er det ikke så mye støv å tørke. Vi trener jo hver eneste dag på å snuse musespor.
Men i dag skulle jeg snuse skinkespor.
Det har jeg ikke gjort på minst 1,5 år, men jeg har innmari god husk og nese, så dette kan jeg fortsatt.

Men sporing er ikke bare en fin ting å gjøre ute, men kan også gjøres inne.

Det trengs bare en uthvilt og litt sulten pus som er glad i godis, altså meg.
Ja, og ett fersk velduftende spor, så er jeg i gang.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På forhånd har mor gått en tur med skinkepålegget i bånd.

For de som synes det ser rart ut med en katt i bånd, så kan dere i grunn tenke dere hvordan ryktet er nå i nabo-området, om noen har observert mor på tur med et stykke fersk og lydig skinkepålegg i bånd.

Det trenger ikke å være så langt spor, kanskje bare noen meter i starten, i en rett linje.

Ved enden er det alltid en belønning, hos meg er det alltid noe jeg synes er ekstra godt å spise.
Og sporet er alltid merket med hvite plastremser, så mor ser at jeg er på rett vei.

Etter hvert som pus, altså meg, skjønner hva som er poenget, så kan lengden økes.
Men ikke øk vanskelig graden så pus blir ufokusert og lei. Det må være litt fart og glede i sporingsarbeidet.

Husk at det egentlige sporet er jo mor sine fotspor, skinkepålegget bare forsterker sporet med en ekstra god og fristende duft.

I starten kan sporet være så fersk og fristende som mulig, slik det er det desidert mest attraktive og fristende sporet blant alle duftene ute.
I dag var sporet bare 10 minutter gammelt.

Jeg får aldri se når sporet legges ut.

Det er viktig å være litt sulten for å bli stimulert og få opp interessen til å bruke nesen nede på marken og å jobbe etter lukten, så jeg ikke henger i trærne på jakt etter pips.

Sånn ser iallefall en skinke på luftetur ut.

Dagens spor var fra startpunktet en rett linje 8 meter, så en vinkel til venstre, deretter 2 serpentinbuer 20 meter over en bekk, ny vinkel til venstre og til slutt 10 meter til målstreken.
Og gjett hva, der lå det en skinkebit å ventet.

2 steder underveis lå det små skinkebiter i sporet som belønning og oppmuntrende fristelser.

På en måte ble det en ca. 40 meter langt u-spor, så mål og start var egentlig ikke så innmari langt fra hverandre.

Går man ut spor i en rett linje går man jo i akkurat samme spor tilbake etter sporlegging,
Med u-spor tråkker en rundt over alt, og da blir det vanskelig for pus å finne riktig spor, om sporlinja er “forurenset” med masse sportråkk rundt om.

Ordet “SØK” betyr at det finnes en duft som jeg kan lete i bakken etter og kan finne noe godt.
Underveis får jeg høre noen ganger “BRA“, enten fordi jeg jobber veldig flittig eller kanskje har bommet litt på sporet, men klarer å snuse meg tilbake på rett vei.

Mer sier ikke mor, jeg liker heller ikke å bli for mye forstyrret på jobb.

Husk at sporing må forgå på steder med ingen forstyrrelser, hverken støy eller masse andre dufter.
Ute i skogen en plass der det ikke ferdes så veldig mange mennesker eller hunder, er en fin sporplass.
Nå på høsten er skogbunnen fin å sette ut fristende dufter.

Og viktig: Husk å ta ned spormerkene etter bruk.