En helt vanlig lørdag hjemme.

Siden det var langtur i går, skulle vi ha en rolig dag hjemme i dag.
Men det var igrunn verken jeg eller lillebror helt enig i.

Klokken 05.00 vekte jeg brorsan som nå ligger for det meste å snorker hos mor om natta.
Men heldigvis er han verdens mest morgenkvikke pus, og er våken på ett øyeblunk når jeg vekker han.

Mor er det litt verre med, der trengs det større kraft til for å få henne opp.
Klokken er jo passert 05,00 allerede og vi er mange minutter forsinket.

Jeg får Kasper med meg, dobbel så effektiv vekking. Jeg plassere meg på taket av hybelen min, mens Kasper kryper inn i 2.etasjen. Så lager vi små mjauelyder til mor slår på lyset.

Om hun da ikke kommer seg opp er neste steg å  hoppe på henne og gjerne fortsette å stirre intens så hun ikke klarer å sove.
Hun kjenner nok 4 stirrende øyner som stikker gjennom dyna.

Kasper er lett til å få til å hoppe litt rundt på mor, bare sier det er noe under dyna som røre på seg, så hopper han rundt å prøver å fange alle bevegelsene. Og da er det ikke lenge før mor gir etter og står opp.

.

Alltid når mor står opp, får vi servert frokost og får en trivelig stund sammen, alle 3.
Det er det som er det beste med helg, at man har så god tid.
Når det begynner å lysne får jeg lov til å gå ut, mens Kasper er inne å slapper av. 

Det tar heldigvis ikke lange tiden før jeg har fått tak i en skikkelig frokostmus nede i Tigerskogen. Storfornøyd løper jeg hjemover med musebartehår ute på den ene siden av snuten min og en lang musehale ut av den andre siden av snuten min. 

“Flappflapp” inn kattedøren og Kasper står parat til Museleksjon 3. Han har nemlig ikke turt å sette tennene i en skikkelig mus ennå.
Har bare snuste så vidt på den forrige jeg kom inn med.

Kasper pinglepus skvetter når musen rører på seg, nesten som far. Forskjellen er bare at Kasper er pusestille, mens far sier alltid styggord.

Kasper skulle få lov å hilse på Morten musemann, og da skjedde det en typisk amatørpusefeil. Musen gjorde ett hopp mot Kasper, og pyseKapser hoppet unna musen. Så da strøk Kasper på musekurs nr 3. Man hopper aldri unna en mus.

Før jeg fikk klappet kloa i han, stakk Mortenmusemann under kjøkkenbenken. Og det er jo ikke særlig populært.

Vi ble sittende på utsiden av den lille mikroskopiske glippen og bare kjenne duften av den rømte musefileen og den fornøyde muselatteren som laget ekko i hulrommet under benken.

Da måtte vi sett i gang Krisepuseplan 1, musen måtte fanges før den gjorde ugagn, eller at de andre i huset merket hvilken tabbe som hadde skjedd.
Det var jo ikke første gang jeg har iverksatt større krisemuseaksjoner her de siste månedene her.

Jeg trenger ikke å tenke over hva som skal gjøres. Det er bare å hive seg rundt å finne musefella.
Plassere en dæsj Nugatti strategisk på fella. 
Nugatti skal være spisende og musene digger det, men ærlig talt så ser det mer ut som noe som allerede har vært spist.

Så er det bare å vente og vente og vente og vente.
Kasper har jo ikke tålmodighet, men akkurat nå klarte han å holde seg i ro lenge nok til at vi hørte fella smakk igjen.

Og vips satt Morten i fella, nugatti er tingen. Krise avverget før den ble oppdaget.

Strakk poten under og dro frem musefelle med fangsten.

Kasper var skikkelig imponert og har hadde sittet i ro nesten i en halvtime. Skikkelig musehypnotisert tror jeg.
Men kanskje han lærte at det noen ganger er det lurt å ha tålmodighet.

Siden musen var helt død, fikk han lov å prøve seg litt på nytt i musekurs 3, denne gangen rømningssikker mus.

Han hadde iallefall ikke fått museskrekk og nå ga han den en skikkelig poteklask som jeg hadde lært han på musekurs 2.
Men tok musa med meg ut, det ville være juks å drive på slik.
Han skal få ett nytt forsøk en annen dag. Garantert!

Kasper ble iallfall sliten av å være på kurs og gikk å la seg i kurven sin. Mens jeg dro ut en tur til.

Tasset en tur ned over i nabolaget, og fant en åpen dør som jeg stakk innafor. Selvsagt kom eieren hjem, så jeg gjemte med under noen planker og annet rot langt inne i rommet. Men plutselig ble døren låst, og jeg, innestengt igjen. 

Hjemme lå lillebror å sov, og når han våknet begynte han å lete etter meg, og når han ikke fant med begynte han å rope på meg. Men hverken han eller mor fant meg inne.
Mor så på klokken at jeg hadde vært ute i mange mange timer. det bruker jeg aldri å gjøre uten å komme innom en tur å mjaue “hei” om dem er inne.

Så Kasper og mor kledde på seg og dro på leiting. 


Kasper forbi hestene, eller han vet ikke at det er småkompisen våre. Han tror det er gigantiske katter og freser til med. 
Men jeg var nok ikke hos hestene i dag.

De var tilogmed hos kaninene å leitet etter meg. Kasper trodde dette også var katter så han måtte frese litt til dem også. Dem bare stirrer på han og skjønte heldigvis ikke så veldig mye. 


Lenger bort fant de meg innesperret, og Kasper mjauet skikkelig høyt og ble veldig glad da de fant ut hvor jeg var.
Han hadde nok vært skikkelig engstelig.
Hilste på han flere ganger før han ble fornøyd ( Se klipp i videoen)

Siden vi alle var ute nå, og været var passe fint, ikke for kaldt fikk Kasper være med meg på en tur i Tigerskogen.
Det ble hans første tur der. 
Litt mørkt og skummelt noen steder, men siden mor er med hopper han bare opp på skuldrene hennes og får full oversikt. 

Han har jo bare babypels ennå og den tiltrekker seg snø, og han klarer heller ikke å holde halen godt nok opp, og går å drasser den ned i snøen så har ser ut som den slasken når han kommer.
Må nok ha ett kurs i pelsstell også, for han har laget seg masse unødvendig arbeid med pelsstell. 


Kasper får iallefall masse trim, og klatrer både over og under trær.

Og noen ganger gjemmer jeg i skogen, men han er ikke så flink til å bruke sansene sine ennå, så det er nok, at han ikke ser meg.

Han glemmer å bruke lukte sansen og hørselen for å finne meg. Han bare sladrer og løper til mor.  
Og selv om jeg sitter noen få meter fra han, for eksempel bak et tre, finner han meg ikke.

Nesten hjemme er det full aktivitet på fuglebrettet. Og da våkner Kasper, øynene blir så store at dem nesten spretter ut av hodet hans.
Og han skjelver like mye som første dagen han kom til oss. Men nå er han ikke redd, bare i ekstase, så nær all pipsen, som han studert fra stuevinduet.

Han prøver seg til og med på en liten klatretur, men med de små klørne klarer han ikke å komme seg så langt.

Dessuten blir han så distrahert av alle fuglene at han glemmer å klatre men blir bare hengende på treet.

Nå hadde jeg vært ute lengre enn nok og mjauet til mor at jeg ville inn.
Hun måtte gå å hente Kasper for han hadde ikke tenkt seg inn fra fugle-universet sitt.

Det var nok uteliv for i dag.
Vi begge to trengte en god middag og en ekstra lang middagslur.

Lørdagshilsen fra
Jesperpus.

 

4 kommentarer
    1. dere er bare så søte Og vet dere? Katter er bar verdens søteste dyr, klok er der også. Iknow, jegh ar bodd med en lenge,Sjefen over aller sjefer eller? ,pusekyss fra meg til dere , klem Fra puseelsker fra vestlandet

    2. “Klokken er jo passert 05,00 allerede og vi er mange minutter forsinket.” 😄😄😄😻 Vi må ikke vekke mor före kl 8 när det är helg
      Hilsen Thom och Piraten

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg