Når ting hoper seg opp får vi ta ei kjapp oppsummering av siste uken.

2 Katter er akkurat dobbelt så mye jobb, dem som påstår noe annet, gjør lite med kattene sine. 
Kasper skal ha sin tid, jeg skal også ha min tid og så skal vi ha felles tid med mor.

Kasper  går turer oftere uten meg, så han lærer seg å gå og være litt selvstendig.
Nå dilter han jo bare rett inn i halen min, og får ikke med seg noe som helst. Ellers så ligger han i sekken eller oppe hos mor å sover.

Så en del av tiden går til bare Kasper, så han får egne erfaringer og mor kan bare bruke tid på å vise han nye turer og opplevelser.

Men vi er jo på tur sammen også,
Kasper har ikke lært seg å gå riktig vei eller på en sti.Så vi kan i grunn trygt si at noen langtur er han ikke klar for ennå, da tror jeg det hadde blitt knute på båndene våre.
Andre ganger løper han bare rett til mor og klatrer opp på skuldra, og henger der å sover.

Men pausene er nok det han synes er aller best, da kan han snike seg til pelskos hos meg og ligger gjerne helt inni pelsen min, og roter den til.

Boksignering på Flisa:
Norli Bokhandel og Åsnes folkebibliotek hadde ordnet til ett koselig arrangement, hvor det ble bokbad, med mulighet for de frammøtte å stille spørsmål mm.

Skikkelig trivelig ettermiddag med utrolig mange som kom. Alltid trivelig med god tid, og bokbad er en hyggelig ting å gjøre. Da har vi mer tid til dem som følger oss, og alltid flott å kunne svare, så godt det lar seg gjøre på spørsmål.
I tillegg var det jo ordnet med kaffe med noget attåt. Ikke verst!
Takk både til arrangørene  og alle dere som kom!

Kasper var selvsagt med, med småduppet seg gjennom seansen han.
Mulig den der lagerjobben hans på dagtid er slitsom, så han sliter med å holde seg våken utpå ettermiddagen.

Og Kasper ja, hvordan går det med han?
Jo, tannfelling er over, så det er ikke så mye biting.
Men derimot har han vokse på seg enorme mengder selvtillit, og dukker opp over alt.
Og som før, helst der han IKKE skal være.

Og ligger gjerne i hælan på mor, i grunn rart hun ikke har tråkket han flat flere ganger.
Derfor får han montert på seg en bjelle engang i blant når han er som mest klengete for å unngå å bli tråkket på.

I tillegg bruker han mor som klatre stativ.
Ifølge mors ansiktsuttrykk ligger smertegrensen på ca 2,5 kg katt i klofeste på låret akkurat nå for tiden.
Så hun trenger ingen akupunturbehandling det nærmeste året, alle lidelser i lår og legger har Kasper fikset allerede.

Så kan vel trygt si at han er både høyt og lavt for tiden.

Han er jo innepus, så noe må han jo brukes til, når han er inne og jeg er ute på musejakt.
Så derfor er Kasper ansatt som lagerassistent noen ukedager, og det har vært fin trening for han i å undersøke nye ting, lyder og lukter.
I grunn super trening.

Men nå begynner han å mase om lønnspålegg, mens mor bestemt mener det får holde med at vi får hver vår godispose til jobben,
som deles etter smak og behag.

Noen dager blir det likevel ekstra lønnspålegg, når jeg fikser fersk mus til han for god innsats.

Men han er blitt en skikkelig luring på å snike seg til pelskos for tiden. 
Og tro ikke at han spør om lov, her er det snakk om snikende pelsteppe og tilfeldigheter, f.eks. at han ramler ned i samme kurv som meg.

På dagtid er vi atskilt slik at jeg får min egen tid, og han må være for seg selv.
Når vi da treffes utpå dagen blir han over-seg-lykkelig, og aller helst omfavner han meg med høylytt malende purr.
Litt i drøyeste laget for min del.

Og den siste uken har jeg jeg kommet ut av tellingen, på hvor mange ganger jeg har våknet fra mine dypeste musedrømmer, for å oppdage at den der sniken å slumrer inni pelsen min, storfornøyd.

Til og med når jeg ligger i min lille purrsonlige kurv, så har jeg våknet fastklemt, med den sniken oppå meg. Og han hardnakket påstår at han har blitt kastet dit i søvne, og husker ikke noe som helst fra gjerningsøyeblikket.
Heldigvis kommer mor til unnsetning og fjerner han og legger han i sin egen kurv. 

Vi har jo hver våre kurver å slappe av i, men han er stadig å rydder på bordet, hele bordet.
Ja han har nemlig en egen turnering oppi kurven sin. Ikke enkelt å se hva han driver på med, men tror det er en type kampsport, og han later som kurven er en skikkelig hardbarket motstander, som får kjenne på både tenner og klør.

Det er blitt nesten dagligdags, at både kurven og han deiser i gulvet, sammen med både blomster og annet bordpynt, midt i kamptreningen.
Heldigvis så er jeg så pass tung, at jeg berger meg oppå bordet uten at duken tar meg med i samme slengen.

Så har jeg holdt ett par musekurs for han og ett lite fiskekurs-
Fiskekurset blir nok en utfordring siden det inneholder vann.
Og han hater jo vann, og fisken var jo skummel.
Men han turde tilslutt å snuse på fisken, og å drikke av vannet.
Det var i grunn alt og evig nok på del 1 for han.

Musekurs…12 eller var det 13: Spising av mus med høylytt knurr.

Nok til at alle i flokken holder god avstand, mens jeg får ha musen for meg selv, og at selveste Kasper holdt rimelig avstand, godt gjemt blant stolben,
mens han studerte musen han gjerne kunne tenkt seg, ble spist opp.

Ja, også mus nr 2 ble spist opp….
Mye mulig Kasper synes disse kurstemaet i dag var ganske kjedelig da, men inngår da i læreplanen.

Og helgetur var vi selvsagt på.
I skikkelig solskinn, til og med såpass varmt at Kasper var ute å tuslet litt der snøen var smeltet.

Bare i pausen lå han litt i sekken å små sov.
Snart vår tipper jeg!

Og tacobildet selvsagt. 
Går jo bedre og bedre. Men han har forskjellige påfunn, denne gangen hørte han en lyd fra stuen.
Trodde det var godispose lyd, men det var en potetgullposelyd som gjorde at han mistet fokus. 

På et lite sekund spann han av kjøkkenbenken og fløy ut i stuen, så tacoting og annet greier fløy rundt på benken.
Og der satt jeg ensom i rotet hans, atter en gang.

Men litt ekstra servering ble det på meg, mens Kasper, dukket opp litt slukøret over at det ikke var godisposen, som laget fristende lyd på stua.
Han er jo ganske påpasselig at han han ikke skal gå glipp av noen måltider, selv midt i tacobildetseansen passer han på slikt.

Men Kasper sover også….hele nettene. Og for det meste i sengen med mor, heldigvis!

Senere skal jeg majue litt om da Kapser var på besøk på omsorghjem, faktisk.
Og at han var skikkelig flink pus!

Og Kasper holder sine dorutiner godt vedlike. Sparker og graver sand, så det er godt fotfeste på hele vaskerommet.
Fortsatt i den blomsterluktsanden, slik at det lukter blomster av hele tassen etter doturene sine.

Eneste i huset, av oss katter, som fiser velduftende hvitveiser, det er i allefall sikkert!

Oppsummerende purr fra
Jesperpus.