Først kan jeg vel starte med en høflig mjau og pusen takk for alle gratulasjoner som er kommet på dagen.
Skulle jo ha takket alle, men det har jeg gitt opp å klare å få til Kan med sikkerhet mjaue at jeg fikk flest gratulasjoner i hele familien, i år også.

Tenke jeg skulle ta dere med bilder gjennom dagen min, som jeg har feiret i ekte Jesperpusstil.
Men uteliv, og innestund, med musejakt, fisk, pakker, kake og lys.

Alle først klarte jeg å hoppe inn taket i buret, så jeg ble innestengt.
Joda, kunne sikkert ha hoppet ut samme vei, men siden det var bursdagen min i dag, kunne jeg alltids bare mjaue høyt nok, så kom det vel springende ei tøtta, og hjalp meg ut.

Her er det om å gjøre og utnytte alle muligheter og ikke slite seg ut mer en nødvending – det er jo tross alt en lang dag.

Helt ærlig så er det dritt kjedelig med bilder når vi aller mest har lyst  på mat og pakker.
Kasper var jo skikkelig spent, han skjønner ikke en gang at jeg er hele 4 år, han tror bursdag er ett flere retters måltid.

Og han bare trippet av sult og forventing, og hadde ikke tid til bilde iallefall.
Bare ett eneste bilde fikk mor, mens vi fortsatt var rene i tøyet.

Så ble det tid for middagen som Kasper trodde het bursdag, men vi måtte sitte lenge å vente. 

Tror jeg kom inn litt for tidlig nemlig, men det luktet jo fisk ute, så da måtte jeg jo inn å sjekke.
Men fisken må koke og så må den avkjøles, og det tar tid.

Selv om kasper mjauet høyt mange ganger og slo med potene i bordet.
“Kom med maten, kom med maten!”

Nå var det liksom min bursdag, men den der tassen tok hele showet.
Skulle ikke tro han hadde luktet mat på 14 dager, selv om nesentippen hans hele tiden er full av matrester!

Og som unger flest klarte han å velte glasset sitt, selvfølgelig!
 

Ut over bordet rant det melk, og han var snar tilbake med labbene sine, akkurat som om ikke noe hadde skjedd.
Jeg kunne ikke annet en å sende han ett skikkelig strengt blikk fra andre siden av bordet, mens han tittet tilbake, med sine uskyldige øyne, men den går ikke jeg på.
Så fram med en dunke servietter for å dekke over griset hans, og det før middagen som var ferdig kokt og ferdig avkjølt, ble servert.

Nylaget fisk, med en liten melkesvett attått. For meg iallefall som hadde melk igjen i glasset mitt, Kasper hadde jo all sin melk inni serviettene.

Så han prøvde selvsagt å spise serviettene etter at han hadde spist fisken sin, pusonger altså!

Så ble det også kake til dessert. Selvsagt med 4 fine lys på. 
Lysene lyste bare så vi fikk ta bildene, så slukket mor de, fordi Kasper entret arenaen, og det var ikke godt å vite hva han kunne finne på.

Men skikkelig stas med kake og lys, og masse krem, det er jo bare så innmari godt.

Kasper var overhode ikke sikkert på slags måltid dette var, men han skjønte fort at lysene kunne brukes til tyggepinner.
Så mor måtte løpe etter han og hver gang han stjal lys, og stakk av med tyggepinnene inn i stua.
Så jeg fikk igrunn hele kaken min for meg selv, men var så mett av all fisken, så tok bare en sleik av det som fristet mest, – kremen!

Blå ballonger, de synes Kasper var skikkelig spennende, og listet seg etter de hele tiden, når de beveget seg ute i vinden.
Men han skjønte ikke helt hva det var, men snuste forsiktig og ga de en lett dytt med labben.
Og holdt han lenge i aktivitet ute så jeg kunne ta en velfortjent bursdagslur inne i fred.

Tusen takk for pakker, gaver og koselig kort.
Ikke minst takk for alle bidrag til innsamlingsaksjonen til kreftforeningen, det er kommet inn så utrolig mye mer en hva jeg trodde skulle være mulig å få til,
skikkelig stas, og til en godt formål.

Så har jeg for det meste vært i Tigerskogen min, og selvsagt har Kasper vært med.
Finnes ingen bedre plass å feire sin egen dag på, enn i sin egen skog.
I mitt lille univers, med lillebror.

Her har jeg tatt han med på en liten spennende oppdagelseferd, og vist han litt rundt. 
Hvor musehusene er, 
– hoppet over bekken, uten å bli våt på potene,
– tittet på pispen oppe i trærne,
– snust på rådyrsporene,
– sjekket om ekornene var hjemme,
– løpt etter sommerfugler,
– klatret i trærne,
…….. og selvsagt lekt sammen.

-kommer en video en annen dag.-

Ja, så har vi fått fylt opp drikkeskålen vår ute, med masse vann,
Nå har jeg omsider klart å lære Kasper køkultur, 
så han står fint å venter til jeg er ferdig og det blir hans tur å drikke.
Nesten imponerende at han ikke finner på noen som helst pusongesprell.

Ja så har jeg faktisk gjort litt arbeid, småkompisene skulle få noe å kose seg med ute, min jobb var å sjekke om den satt godt nok fast, bare plasserte jeg stumpen oppå, hverken veggen eller godisen ramlet ned, så da sittet den sikkert fast nok for småkompisene også.

Ja så i grunn har jeg gjort akkurat som jeg bruker og ønsket i dag, musejakt, tigerskogen, flere retters måltid, og hyggelig selskap.
I grunn helt purrfekt bursdag.

Så litt om Kasper, han går igjennom en liten periode for tiden. 
Noe som er litt krevende, fordi han krever ganske mye, men mest av alt krever han tid av mor.

Men han maser litt på meg også, men heldigvis er mor å henter han så jeg får sove, spis og slikt i fred.
Da må han pent sitte å vente på sin tur.
Så hun bruker mye tid bare på Kasper.

Kasper er plutselig blitt ett veldig flokkdyr, og ønsker mye selskap, hele tiden, natt og dag.
Han er skikkelig masete og skravler skikkelig mye.
Og det er ikke vanskelig å høre hvor han er, kjeder han seg, høres han ut som han blir mishandlet, selv om sitter helt for seg selv på kjøkkenet. Ikke en gang en flue er i nærheten av han.
Og når han er med på tur, går han å kvittrer hele veien, med stjerten til værs.

Så om det kommer videoer og bilder fremover, bare med Kasper så vet dere hvorfor vi ikke er med begge to.
Kasper har nemlig ikke mjauet noe som helst på hvor lenge han har tenkt å drive med dette, så jeg venter i spenning.

Men slik er det med pusunger i hus, det tar tid, og de krever aktiviteter, så Kasper får ganske mye egne turer, sent og tidlig.
Jeg tar han med i tigerskogen noen timer, nesten hver dag, og mor er ute på luftetur med han.
Så han får mye trim og aktivitet, og blir sliten og fornøyd til kvelds, og da skal han sove med mor selvsagt. 
Men da sover han godt og lenge.

Selv på jobb, henger han rundt mor.
Eller aller helst slik at hun ikke kan jobbe, men må holde borti han.
 

Takk for i dag.
Tenk 4 år, neste gang blir jeg 5, men det er heldigvis lenge til. Men lurer på hva alt jeg skal oppleve til den tid.
Tross alt ett helt museår til og 100vis av mus til!

Maju fra Jesperpus.