Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. 
Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt.
Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.

Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig. 

Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.

Så da er det levert bøtter og  spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag. 

Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.

Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser.  
Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.

Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue.
Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser.
Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp. 

Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig  stolt, til og med levert på kjøkkenet.
Mor fikk alle 5 frøene,  så hun får skikkelig slankekost før jul.
 

Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.

Kasper har oppdaget adventspynten.
Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt.
Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen. 

Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass,  noen alvorsmjau må til en gang i blant.

Og opplæring av midtpådagen hvile.
Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.

Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.

Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.

Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!

Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.

Så var det denne urinprøven. 
Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.

Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm.
Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall.
Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.

Forsøk 2 på onsdag.
Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt.  Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken.
Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken. 

Dag 3. 
Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.

Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. 
Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.

Og ventet, og  ventet og ventet og ventet og ventet……

 

Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.

Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. 
Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.

Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort.
Sanden er nemlig bare for å graves i.

Vi har brukt perlegrus. 
Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der.
Når de edle dråpene var tømt, var  det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å  trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.

 

Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.

Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver.
Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.

Kveldsmjau fra Jesperpus !