Jada du har lest helt riktig! Jeg mener Kasper, min lillebror og lagerassitent.
I det siste har det vært litt av en ansamling katter her.
Kasper ber med seg hjem alle han møter på sin sti, tror han inviterer de med i museklubben sin.
Der sitter han nok å skryter av sine musefangster, den ene musehistorien etter den andre, og de blir nok større og farligere for hver gang han forteller.
Nå er det dukket opp en stor og ganske snill herrepus, i den usedvanlig vakre fargen, motefargen rød.
Kasper har i flere dager forsøk å få han med seg hjem for å vise mor hvor snill pusonge han er, og som har funnet seg så flott en pelsvenn.
Men pelsvennen er så skeptisk til mennesker, at hun må nesten bruke kikkert får å få øye på han.
Ikke fordi han er milevis unna, men ja dere vet, når man blir eldre så er det noen som setter glass foran øynene for de påstår de ser så mye bedre da.
Idag hadde hun ikke med seg dobbeltglassene, og trodde det først var jeg og Kasper som kom tassende hjem.
Men det inntil hun kom på at jeg satt jo rett ved siden av henne..
Kasper rykker i halen og mjauer med mlyden, lokker og lurer vår røde venn hjemover i retning til mor.
For Kasper vet jo at det kommer til å vanke godis hos mor.
Men på trygg avstand til mor stopper pelsvennen opp, sitter der på trygg avstand og betrakter det fremmende menneske som ser skikkelig skummel ut.
Kasper fortsetter med bestemte skritt mot mor, forklarer forsiktig at mor ikke er så skummel som hun ser ut. Bare litt rotet i pelsen sin, siden hun har glemt lua hjemme.
Jeg gjorde til og med et forsøk på å hilse hyggelig på karen, men så kom Kasper løpende med høy haleføring, og skremte pelskompisen avgårde.
Men bare noen sekunder etterpå kom Kasper tassende tilbake, men rødpus rett i hælene.
Så han ble nok ikke så fryktelig redd Kaspertassen.
Vet ikke hvor mange ganger Kasper var hos matmor uten å klare å få med seg vår røde lille venn hjemom.
Kanskje Kasper skjønner hvordan det er å være så redd, han har jo vært enda mer redd for mennesker selv.
Hver gang Kasper kommer til matmor sitter han å følger med kompisen, og etter ei lita stund løper han tilbake å prøver å få han med seg litt til, med all den gjestfrihet en liten kattepus kan vise.
Når vi må komme inn om kveldene, sitter pusen utefor vinduet å roper på oss. Synes nok det er skikkelig kjedelig at vi har innetid, men ofte er han utenfor når vi kommer ut om morgen. Så da tar vi han med oss på morgeninspeksjonen i Tigerskogen
Kanskje en annen dag, får Kasper lokket han med seg hjem på godis når vi er alle sammen ute.
Her er en video med oss:
Men så tilbake til heltepusen Kasper,
De fleste har kanskje fått med seg at hos oss regjerer en gatas-skrekk, nabokatta. En røslig kar, med sterke meninger og ganske stort territorium og streng grensebevoktelse. Kunne sikkert ha døpt han om til Pustin eller noe slikt, ett mer passende navn.
I går var det noen musespor som førte meg helt på grensen mot nabokatta.
Han har jo ikke satt opp noen gjerde liksom, men derimot har han markert annet hvert tre, minst.
Ikke med en stråle, men har høytrykksspylt det meste langs grensene hans. Det både svir i nesen når men nærmer seg hans område, og trår man over er det flere plasser som kommer til å svi om han får kloa i meg.
I tillegg har han banka opp eller skremt vettet av alle kattene som må forbi området hans. Og ja, det har jeg prøvd og det er ingen hyggelig opplevelse.
Men iallefall var jeg på snuserunde etter noen fristende musebiffer, da plutselig den forbaska nabokatta hadde fått øye på meg, og kom småløpende mot meg med skikkelig fresende lyd.
Av erfaring så viste jeg at her var det bare å ta potene på og bak nakken å spurtløpe hjem.
Stort sett bruker han å stoppe, når han ser at jeg trekker meg unna, men ikke i dag…. løp og løp, og han kom etter.
Løp helt hjem og jammen kom han ikke rett etter meg.
Kasper hadde fått med seg hva som skjedde, og stilte mannsterk opp i innkjørselen, mens jeg løp rett forbi han og rett under bilen.
Her satt jeg helt musestille.
Mens Kasper derimot tok ansvar som hele forsvarskomiteen for pusongehuset, og gjorde seg nesten dobbel så stor etterhvert som nabokatta sakte nærmet seg.
Jeg satt bare der å ventet på at han kom til å snu på flekken, men halen mellom beina og pile under bilen til meg, når han fikk se hvor stor nabokatten er.
Men nei du.
Kasper må ha spist ei hormonbehandlet løvemus eller noe i den retning, for han bare gjorde seg enda litt større og gikk sidelengs, helt på potetåa med stive bein og pelsen strittende rett til værs, rett mot Nabokatta, fullstendig og helt fryktløs.
Og satte i de brølene, jeg kunne ikke tro mine egne hengende ører, at den lille oransje kroppen kunne lage slike lyder.
Nabokatta gjorde bråstopp av forskrekkelse, fikk bakoversveis helt ut på haletippen, prøvde å svare, men det hørstes mer ut som en mons i stemmeskiftet.
Snakk om puslet mjauing.
Ja for første gang i historien satte ikke nabokatten potene sine innafor vår eiendom, men puslet seg slukøret hjemover.
Kasper rett og slett reddet meg fra den sleipingen og i tillegg jaget utysket hjem.
Etterpå, når nabokatta var sånn passe utafor synsvidde, gikk vi inn.
Jeg var nærmest i sjokk over heltpusen Kaspers dåd i dag, og hadde jeg ikke sett det med mine egne pusongeøyer, hadde jeg nok trodd det var tusen-årets største skrytehistorie.
Men lille Kasper hadde skremt nabokatten med den pipete mjauingen hjem, og holdt han unna vårt territorium, og hjulpet meg så ikke jeg ble terrorisert av han i dag.
Kanskje Kasper kan få jobben som min livvakt også, en slags securikatt.
Var jo skikkelig enkelt å bare sitte under bilen å la han ordne opp, litt flaut da, men det gidder jeg ikke å fortelle ett ord om. Regner med at du ikke forteller dette til resten av kattenabolaget mitt!
Video her:
I kveld fikk securitassen dele både teppe og mat med meg, velfortjent.
Og tror han var veldig fornøyd med dagens lønnsforhøyelse.
Mjau fra Jesperpsu
Hei på dere! Ja, det må jeg jammen si Jesper for en modig lillebror du har! Du må være stolt nå som har gjort Kasper trygg på seg selv. Du må da få litt av æren du også, selv om Kasper ofret både pels og poter for å forsvare matrikkelen. Pelle og Frida sitter her med pappa helt stive av beundring over å modig lillebror Kasper var i dag. De sender en stor hilsen til dere begge. Puseklem fra Frida og Pelle
Så tøff brutter?n din var 😉 Arielle Katzandra lå på fanget til mor, da mor satte på den videoen… og det var muligens ikke så lurt. For hu gikk meget raskt fra slumremodus, til oppstilling ved døra, med pelsen rett ut og knurra som en farlig løve…
Du er heldig som har en så flink lillebror som passer på deg ,men du har kanskje lært han noe .Koselig å se videoer av dere .Poteklask fra Pusur ,jeg er ganske lik dere å det er jeg stolt av .🐈😻💕
OJOJ Viken helt du er Kasper <3 Måtte le litt og såg deg fremfor meg hahaha.
Er det en vill pusevenn som dere har funnet. Da er det skikkelig smart att du kommer til mor med den. Hun har puseerfaring nok til å hjelpe dere å klure opp hvem han er og om han har noe hjem. Det er så puseforskrekkelig att ikke alle katter har det som dere og mine <3
Mitt faneord er STERILISER
Lille Kasper,hvor er du god til at passe på Jesper.Godt han har dig,når han forvilder dig ind på nabo kattens grund.Jesper ,der må blive ekstra mus ,resten af året til Lille Kasper,som tak for hjælpen 🐾🐾🐾