Endelig er det skikkelig vår i Tigerskogen, og nesten helt snøfritt.
Nå er det tid for inspeksjon på årets utgave av Tigerskog, kanskje har det skjedd noe spennende der siden i høst.

Tigerelven er flomstor for tiden og rasker kanskje med seg mus og musebol på sin ferd gjennom skogen. Kanskje møter vi TV2’s utsendte Asbjørn himself i svart dressjakke og vadere, og den klissvåte fotomet Olav katte-krypende langs skogbunnen, på jakt etter purrfekte filmsnutter av flomelvens herjinger  i lokale musehus, tigerbukta og noen mus i nød?
Så nemlig tidligere på TV nyhetene at mine kattegale tv kompiser er ute på slike oppdrag i nærområdet for tiden! 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det første som møter oss er jo et underverk, hvilket nummer i rekkefølgen vet jeg ikke, men rundt åttende, tror jeg!

En gammel trerot har veltet og laget hull på jorden. Så nå tømmer jorden vannet sitt ut der, ikke bare litt, men en hel liten elv. Det må da være den mest naturlige vannfontene og helt super for oss i Tigerskogen vår. Håper at det er mye vann inni jorden, slik at vi kan beholde kildevannet.  Kanskje dette er selveste ungdoms-kilden, det ville jo vært noe for disse to TV2-mennene. 
Altså, som en nyhetssak da, selvsagt.

Kasper derimot, er jo ikke så rutinert med slike vår-inspeksjoner, så jeg ba han holde seg bak meg, i alle fall til jeg hadde fått kontrollert forholdene.

Hadde han plutselig stått snute mot snute med selveste vann-reporter Øyhovden himself, i svart dressjakke, midt inne i Tigerskogjungelen, hadde han kommet til å fått årets bakoversveis i pelsbuksene.
Ja Kasper altså! 

Det hadde nok blitt århundres røverhistorie i musklubben til Kasper, “den dagen traff jeg en svær dresskledd (as)bjørn, over meteren høy, brølende og truet med en pinne i den ene forlabben”
Er jo bare vant til å møte mus, pips, og kanskje noen hvitkledde sauer her.

Vi har en ganske grei måte å måle om elven er flomstor eller ikke, elvehopp kalles det.
Klarer vi å hoppe over elven er det ingen krise, lander vi tørrpotet og trygt på andre siden, er alt under under kontroll.
Det gjelder oss begge to.

Vet derimot ikke helt hvordan tv2 guttene måler slikt. Men kan iallefall ikke se for meg at det er Asbjørn som hopper, han står alltid helt i ro og holder seg fast i pinnen sin, og prater og prater.
Det er nok Olav som hopper. Jeg ikke helt ser for meg at det kan bli noe særlig elegant med alt det utstyret på nakken, blir kanskje til og med ett hyl.

Dere vet det kanskje ikke, men jeg kan avsløre at han har faktisk har høydeskrekk, og Tigerelven er skikkelig skikkelig dyp,mange kattemeter faktisk.
Det er sikkert høyt nok for tvkar.
Elva går nemlig langt over støvlene til mor, for hun hopper ikke, hun hyler heller ikke, hun kremter på et annet type språk, når støvlene sto igjen i elva!

Men om vi ikke lander tørrpotet på andre siden, da er det litt grunn til bekymring, da er det storflom.

Første elvehopp gikk helt fint. Ingen våte potesokker eller haletipp

Når første elvemålet gjennomført, da vi oppdager en natur Kattastrofe som har skjedd i løpet av vinteren en eller annen gang.
Tigerskogen var rasert, hele den store blomsterenga mi var dekt av knuste og velta trær. Greiner og tørrpinner i all slags retninger
Her som vi kunne løpe fritt  i gresset og lyngen, eller sprike med potene blant blomstene i alle fargene, er det nå meste hulter og bulter.
Akkurat som i mor sin bil faktisk.

Man blir jo betenkt over hele situasjonen, dette virker jo umulig at jeg skal klare klare å rydde opp i.
Hører noen sier at det er naturens gang, skogen rydder selv etter noe år.  Naturens Gang liksom, gangen hjemme i pusongehuset har da aldri ryddet opp etter seg selv, og heller ingen andre. Den er like rotet selv etter mange år.

Kanskje det ikke vil bli flere muligheter til å nyte blomsterengas goder?
Vist ikke dette er stoff for TV2-gjengen, så vet ikke jeg! 

Må vel spørre mor om mulighet for sånn dugnad her, hun rydder og vi vasker pelsen vår.

Kasper fant plutselig ut at det var skikkelig kult å klatre høyt opp, nesten helt til pipsen sitt rike. Men han blei kommandert fort ned på jorda, tror ikke han helt har fått med seg at rydding betyr noe annet enn jakt. Og vi har jo bestemt at den skal kun foregå i lavlandet i år.

Skogen er en fin plass for funderinger. Her kan man sitte i flere timer å la i alle fall tankene fly.
Akkurat nå er det vanskelig å slippe tankene på kaoset her, spørs bare om ikke jeg må potere ned ett søknad  til kommunen om erstatning for tapt musefangst i løpet av sommeren. 
Det ligger sikkert en 5-6 raserte musehus under alle trærne også, akkurat de kan jeg bidra til å få ryddet da. 

Kasper inspiserer elvebredden forsiktig, siden den lager mer lyder en hva det normalt bruker å være. 
Det meste som flyter forbi, må inspiseres, kan jo være en gigantisk vannmus som plasker avgårde ved elvebredden.

Mens jeg tar alle trærne i nærmere besiktelse, tror det er liten sjanse for at noen av disse vil komme til å reise seg opp av seg selv, ikke en gang en liten tigerdytt vil komme til å hjelpe de til å reise seg den veien de skal stå.

Trekaoset… en hel skog med kaos!

Det er vel bare å elvehoppe videre nedover tigerfloden å se om det er skjedd flere ting.

Selv om det er mye vann i tigerfloden, så lager den vakre speilbilder.
De spennende hvite skumdotter som flyter nedover elva, bruker jeg å gi en liten poteklask.
Enten blir de borte, eller så flyter de i en snurr, akkurat som når jeg Kasper en skikkelig klask på baken.

Her bortover har den sjeldne vannspissmusa masse hus, det så nok dessverre ut som at deler av første etasjen hadde fått en del vannskader i det siste..

Kasper mjauet at jeg måtte sitte å se på hvor spenstig han hadde blitt siden i fjor, klarte å hoppe over et dypt og bredt elveleie, til og med en brusende foss, uten å bli våt på potene.

Jo lenge ned i Tigerelven vi kom, jo større og bredere ble den. Her måtte jeg demostrere rett avsatts for å klare å hoppe elvemålingen uten å bli potevåt.

Her måtte Kasper ta en liten tenkepause.

Før han fant en litt bedre hoppeplass for  småkatter, og tok sats. Nå er det altså like før vi ikke klarer å gjennomføre elvemålingen vår, elven begynner å bli ganske bred, så det vær på rævhå… halehåret at Kasper ikke ble blaut.

Med Kasper trygt på land, fortsatte vi ferden nedover langs elvekanten,på hver vår siden,eller på samme side,

Nå begynner elven å bli såpass stor, at det er nesten som at Kasper burde ha hatt vinger…

Elven vokser og vokser, og til slutt er den blitt ei ordentlig skummel elv, så pass at små langørete ungkatter ikke får lov å gå nært kanten, så jeg passet på å holde Kasper på trygg avstand.

Etter at storelven var ferdig besiktet, tuslet vi oppover igjen, mens Kasper fortsatte sin elvemåling.

Noen steder hadde tigerelven ødelagt musehusene langs elvebredden, Kasper tok alle i nærmere åsyn, kunne være behov for en hjelpende pote…

Ellers kan vi vel bare konstatere at tigerskogen er begynt å våkne til liv igjen og har kledd seg i sin fineste hvitveiskappe langs bunnen, det er akkurat som å vandre på en hvit sky.

Det var dagens rapport fra elveinspeksjonen i Tigerskogen.
Da sier vi takk for oss her i Tigerskogen og setter over til Studio!

Hilsen skogvokter Jesperpus og elvehopper Kasper.