Følte på meg at det var noe i gjære i dag, siden mor ba meg om å ikke løpe så langt, når hun slapp meg ut på morrakvisten.
Utpå dagen kunne jeg tydelig høre stemmen hennes rope navnet mitt, og det opptil flere ganger.
Da var det bare å legge seg ned å slappe av i kornåkeren, blant milliarder av strå, som vinket i vinden over pusongehodet.
Jeg så ikke mor, hun så ikke meg, men jeg hørte på stemmen at hun kom løpende mot meg.
Hadde hun det så travelt, tenkte jeg at hun kunne bare få lete litt, og trimme seg i solsteiken. Jeg hadde det iallfall ikke travelt, det var både kjøling og fredfullt å ligge her nede, godt gjemt på bunnen av kornåkeren.
Men “Vips Pips” sto hun der, like svett som om hun skulle være nydusjet, og det til tross at det er bare noen 100 meter med løping og pesing.
Hun å så på meg, som om jeg var byttet hennes, mens hun mellom høylytt påfylte luft i luftinntaket …påsto at jeg hadde gjemt meg, når vi hadde det travelt.
Før hun rasket meg opp av åkeren og jeg hang i nevene hennes, som en gammel oransje prixpose med tungt innhold, akkurat sånn du holder plastposen,
når du er redd innholdet er for tungt og håndtakene snart kommer til å ryke, mens hun løp med sjumilssteg i åkerkanten oppover til bilen som og sto og surra klar til avgang.
Jeg er helt overbevist på at jeg kunne ha løpt 3 ganger så fort…. men nå slapp jeg jo det.
“Typisk at du skulle farte i vei og gjemme deg, når vi har det travelt” brummet hun, mens hun tørket svetten i ansiktet.
Hun tenkte ikke mye på at jeg både måtte vaske potene mine og rydde i pelsrotet hun hadde laget på magen min.
Jeg kunne og se at mor hadde både korn og strå i pelsen sin, ikke mitt problem det da.
Kan ikke skjønne vitsen med å rote til i pelsen min, å stresse slik, vi hadde jo god tid i dag.
Faktisk var vi fremme 2 minutt før timen min startet denne gangen, nesten ny rekord i å være for tidlig ute, i alle fall denne uka
Hadde masse tid til å pynte meg for veterinøsen, mens hun drev på med noe papirarbeid med ryggen mot meg.
Bladde i noen papirer att og fram, kanskje det var en sånn kattemanual, eller at hun egentlig sto å ba om å komme heilskinnet, uklora og uspydd fra denne pasiententimen,
Denne pasienten har jo et godt rykte om skarpe klør, kjappe poter, kvasse tenner, tigerbrøl, og ett par episoder med akutt og påtatt spysjuka.
Altså det er viktig å sette standard for passelig kattelig oppførsel ved veterinærsjekk, sånn at dyrlegen har det friskt i minne for alle fremtidige besøk.
Slik blir de og mest mulig effektiv, uten pelsrot, dilling eller dalling.
Iallefall siden Kasper ikke viser ett eneste snev av å utøve standard kattelig oppførsel her, så jeg kan påta meg ansvaret for utdeling av poteklask både for han og meg.
Men så var jo mor med da, og ga meg ett par kremt og noen skarpe blikk.
Mens hun bare påpekte og opplyste at jeg faktisk hadde oppført meg høvelig sist gang for noen uker siden. Men noen garanti i så henseende ved dagens besøk, kunne hun ikke gi.
Hun bare masserte meg i nakken og skuldrene, akkurat der dyrlegen bruker å stikke hull i meg.
Det er jo behagelig godt, men ikke tro at hun lurer meg, jeg vet jo hva som kommer til å skje.
Nå var det tid får årlige helsesjekk og vaksine mot kattepest og katteinfluensa.
Vaksiner:
Den faste årlige vaksinen er mot kattepest og katteinfluensa som puser skal ha en gang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.HELDIGVIS!
Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig.
Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt.
Vaksinene må være notert i passet.
Kattepest :
forårsakes av et parvovirus som er vanlig i Norge. Kattens parvovirus fører til feber, slapphet, manglende matlyst, oppkast og diaré. Katten kan også bli smittet av hundens parvovirus. Kattepest kan være dødelig, spesielt for kattunger. Hos drektige katter kan det medføre abort.
Katteinfluensa:
Katteinfluensa er et fellesbegrep for kattens smittsomme luftveisinfeksjoner. Det er som regel to smittestoffer, kattens calicivirus og kattens herpesvirus (rhinotrakeittvirus), som fører til lidelser hovedsaklig i de øvre luftveier med snue og rennende øyne. Komplikasjoner kan føre til lungebetennelse.
Dyrlegen sjekker alltid hele meg, men mistenker det er mest fordi de elsker å rote til i pelsen min, de lytter på hjerte, kikker i ørene, øynene, munnen min.
De klemmer og bøyer på alle 4 beina, ryggen og halen min. Og klemmer under på magen min. altså roter til hele meg.
Og deretter kommer de med sprøyta.
Mor har alltid kalt meg pingle hos dyrlegen, men i dag skulle jeg overbevise at jeg ikke trengte å holdes inn i ett teppe og med tykke hansker for at dyrlegen skulle få til å sette denne sprøyta.
Lå til alles store øyner helt i ro og laget bare 2 små mjau, i det hun borret sprøyten gjennom huden min.
Siden mor hadde store øyner og dyrlegen pustet lettet ut, så kunne jeg ligger her å smile fornøyd for meg selv.
Kanskje i dag kunne dyrlegen min har skjønt at belønning er mus og ikke knusktørre fiskebiter.
Faktisk tørrere enn mors årgangs-tørrfisk som henger i garasjen.
Mor bare kviskret at jeg skulle få noe ekstra når vi kom hjem, såpass hadde hun skjønt!.
Dyrlegen kvitterte og kvitret fornøyd, med alle fingrene i behold og uskadet, at vi var ferdig og kunne gå ut i resepsjon å få stemplet passet, mens hun småløp foran meg ut på kontoret.
Mor løftet meg opp på resepsjonsdisken så jeg skulle får god oversikt og kontroll.
Vurderte ett puseøyeblikk på å sjekke om kontordama trengte tasttaturveiledning og ord-roting, tenker jeg kunne ha passet godt til en slik jobb,
Tastaturpotering og samtidig ryggmassasje over talltastaturet, er jo helmaks.
Med fast jobb her, så kunne jeg jo knurre litt på slike masete hundekunder inni mellom, og dele ute noen knusktørre fiskegodiser til altspisende voffser.
Men iallefall så har jeg noen skikkelig forsiktige og hyggelige veterinærer inklusiv kontorarbeidere, som passer på at jeg, Kasper og mange andre dyr har det fint eller hjelper oss når vi ikke har det så fint.
Selv om de har noen opprørske pasienter inni mellom er de like blid.
Eller svette eiere, med jord i joggeskoene og en halv kornåker i pelsen, så veterinærgulvet ser ut som ett fjøsgulv etter oss.
Takk for god puseservice!
Og legg til merke at de har min kalender på veggen 🙂
En annen viktig ting på benken, på min venstre side.
Ett lite lys som lyser, når det er noen inne hos dyrlegen som tar farvel med sitt pelskledde familievenn.
Hyggelig gest og en påminnelse for oss som sitter på venterommet, at man kan vise hensyn.
Og at man skal nyte hver uke, hver dag og hvert øyeblikk!!
Godbiten ved hjemkomst ble inntatt med lovnad og sterkt ønske om å fortsette den høflige oppførselen hos dyrlegen.
Så får tiden vise om det er på det 3. besøket det skal skje eller om veterinæren min kommer uskadd gjennom det også.
Liten videosnutt:
Mjau fra hullete Jesperpus
