I dag, selveste søndagen, fikk mor sove 1 time lenger. Men det var bare fordi Kasper forsov seg.

Han ble nemlig en liten makk i går kveld og ville ikke legge seg.
Så da gav jeg han fart gjennom pusongehuset, så både mor og far våknet.

Duker, stoler og noe vinduspynt fikk kjørt seg, da  flyttebyrået, Kasper Jespersen tok affære.

Jeg “jaget” Rakker’n, ned av loftet og rundt i kjøkkenet og stua, over og under det som måtte sto i veien.
Med krøll på halen og full fres gikk det unna.  Før han fikk nok og stakk opp på loftet og til mor, skikkelig andpusten.

Mor og far trodde det var elefanter som galopperte opp lofttrappen. Så de var lysvåkne begge to og satt i sengen når vi kom stupende over dørstokken gjennom luften og landet mykt midt i sengen.
Jeg først og Kasper flaksende andpusten etter.

Men han var jo selvsagt så sliten i småpotene sine og fikk ikke god nok hoppsats på dørstokken og klarte ikke å fly helt til sengen, men på landet akkurat på sengekanten, der hang han i to sekunder. Før det kom ett dunk i golvet. 

Mor ropte på han, så kom det opp to spisse øretipper over sengekanten igjen, som garantert hadde hørt knitrelydene i godis posen.
En godbit og marsj i seng, freste jeg til han. nå var det nok og Go natt.
Sliten, gjorde tassen som han fikk beskjed om.

Iallefall, søndag kom. og jeg fikk vekket de andre.
Frokost og jeg dro ut på tur. Alt som vanlig uansett dag.

Det er det jeg liker best, rutiner og faste ting. Men jeg takler greit utfordringer også. 

Noen timer ute, så stikker jeg alltid hjem, og Kasper venter som vanlig på meg.
Og i dag hadde han blitt skikkelig redd vannkokeren på kjøkkenet.

Mor skulle bare lage vann til turen vår, og det blir en slik fresende kokelyd inne den ,som Kasper trodde var ett vannkokemonster.
Og stakk som lyn ut av kjøkkenet, men han stakk ikke å gjemte seg denne gangen, løp bare rett utenfor kjøkkenet

Mor startet vannkokeren sikkert Pusen ganger, og Kasper må fortsatt lære seg at alle slike ting ikke er skummelt. Så tilslutt var han på kjøkkenet mens vannet kokte og han turte å  undersøkte vannkokeren tilslutt.

Så i dag lærte han at det ikke finnes vannkokemonster på kjøkkenet.
Og godbitene kom serverende med vannkokeren til og med.

Så var det tur!

I dag skulle vi gå på langtur, altså mor og meg.
Kasper sitter for det meste i sekken, oppå sekken eller dingler på magen til mor.
 
Og han lært at det er varmest å sitte hos mor, så tror han gikk ca. 4.62 meter i dag, før han klatret opp til utsiktplassen hos mor. 

For det er det han gjør nå, klatrer opp på mor av seg selv.
Og det gjorde han i morgen på kjøkkenet også.
Da hadde ikke mor på seg vinterbuksen, sånn bare for å ha det nevnt.

Når vi hadde tasset lengre en langt, møtte vi på ett par elger midt på stien vår.
Jeg satt lenge å stirret på dem og småknurret litt. Og da ble elgene så redd tigerblikkene og knurrene og la til skogs så vi kunne fortsett turen vår.
Kasper satt oppe på sekken, gjemte seg bak hodet til mor, så tror han ikke fikk med seg heltedåden min – dessverre.

Etter hvert begynte det å snø ganske mye, og da måtte Kasper bare gjemme seg innafor jakka til mor, han har jo bare sånn babypels.
Han trenger slik ullvangpels som meg han, men det får han vel etter hvert.
 

Snart kom vi fram til ett skjul, hvor vi spiste litt mat, og godis.
Og tok en real runde med pelsstell.

Men det var i grunn bortkastet, fordi jeg orket ikke å gå mer, og ville slappe av, så mor åpnet sekken så resten av hjemturen lå jeg langt nede i sekken å sov. Mens Kasper og mor tuslet og skravlet videre hjemover.  
Kasper var mest bekymret fordi han ikke så meg, og majuet flere  ganger etter meg.
Men jeg svarte ikke, for jeg ville ha sekken for meg selv, og det viste mor.

Kanskje han trodde de var gått i fra meg ved skjulet.

Når vi kom frem til bilen, blei han plassert i buret sitt og sekken kom inn i bilen. Og jeg krøp ut av sekken, skal du tro han ble både stor i øynene og glad på samme tid.
Jeg var ikke så langt borte som han trodde, bare en litt hemmelig gjemmeplass i sekken.

Vi dro hjem.
Kasper måtte være inne slik at babypelsen fikk tørke, mens jeg dro ut på tur i tigerskogen min. 
Når jeg kom hjem etter en kort tur, satt det en orange vinduspynt å ventet på meg.

Så da har vi vel egentlig sove for det meste utover kvelden i dag, men har trent på noen museøvelser også, tilfelle musekurs 4 plutselig starter, da må han være klar.

Snipp Snapp Snute, så var søndagen over.
 

SøndagsMjau fra
Jesperpus.