hits

Tacoshowet fra gulvnivået, og litt til

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden "puseling kvalitetsmerke" med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!


Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 


Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig "sminket" før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.


Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine....

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 


Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.


Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.


Noen video-snutter fra kvelden:
 


og Nrk Tacoshow kan du se på linken her: 
https://tv.nrk.no/serie/linn-og-ronnys-tacoshow/MUHU60000617/29-09-2017


Mjau fra Jesperpus.
 


 

Én kommentar

Tor Arne Tangen

03.10.2017 kl.07:54

Hei! For en puseaften det ble. Vi ventet på høydepunktet skulle komme, selv om vi ikke er særlig for Taco. Vi spiser heller litt frokostsalat vi,,, favoritten til pappa. For et show det ble Jesperpus! Du var så flink som alltid foran kamera. Lykke til med neste opptreden :-)

Pus-Pus fra Tiger, Pelle og Frida

Skriv en ny kommentar