hits

Oppusering fra de siste dagene.

Siste opp-potering herfra.

Fikk jo tømt blære på glasset etter å ha holdt meg nesten ett døgn, så den var jeg pusonlig å leverte til dyrlegen.
Tidlig en morgen pakket jeg sekken min full av prøver og dro til kontoret, nå skulle jeg få svaret på om jeg var frisk eller ikke.

Skikkelig tunglastet med prøver, burde det nesten ha vært en rulletrapp for varelevering ved døren.

De aller fleste kontorer er tilrettelagt for katter, fine møbler med utsikt å sitte på mens hunder må være nede på gulvet. Fastlegen min fikk alle glassene mine, så måtte jeg bare mjaue til hun at alt sammen var bare fra meg.
Hun kunne jo tro at vi leverte en samleprøve fra alle kattene i hele nabolaget.

Herved var jeg erklært frisk som en tiger.
Men det viste jeg jo i grunn meget godt selv, og kunne dra hjem og fortsette mine vanlige oppdrag. 
 

Det vil si jeg måtte stoppe på veien og gjøre ett par oppgaver, blant annet på Løiten Lys som lager lysene mine. 
Der er jeg så godt kjent at jeg vet hele veien opp til der lysene lages helt av meg selv.
Har jo vært der pusenvis av ganger da.

Så var det rett hjem og ute tid sammen med Kasper.



Fredag var det skikkelig kaldt ute. Så vi var begge to ganske mye inne, begge to. Og da er det bra kaldt.


Siden det var fredag, så er det jo fredagstacobilde.
Og det er noe vi kan helt av oss selv, presis klokka 19.00 var vi begge to klar på kjøkkenet.
Var bare å trekke på oss julesløyfene og få maten på bordet.


Jeg har jo fast plass og må derfor vært først på benken og bare kontroller at alt blir plassert riktig, før Kasper får komme opp.
Han valser over alt og kan rote og velte tingene like fort som de er plassert på plassen sin.


Min plass er foran fjøla, så får Kasper sett seg på den ene eller andre siden. Det bryr jeg meg ikke små mye om, bare han ikke tråkker på halen min.
Derfor må vi ofte ha etter eller annet hindring i mellom oss, så jeg slipper å dele ute poteklask midt i fotoseansen.

Vipspis, så er alt plassert og alle fornøyde. Og jeg får min bit med fersk kjøttdeig(uten salt) som belønning etterpå, og ett par maisbiter.

Kasper var fornøyd med å få ta pippsen på treet han.

Vi katter har jo ganske god hørsel, mye bedre enn hva mange mennesker forstår. 
Vi hører jo så mange ting som dere mennesker ikke hører, så man trenger ikke å rope til oss for at vi skal høre hva dere vil. 
Om vi roper, er det mer at det er på død og liv det gjelder.

Men jeg bruker bare blikket mitt til å fortelle Kasper at nå er du f.eks. nært nok, eller for urolig. Ikke en eneste lyd trenger jeg for å si at jeg har min purrsonlig grense som han ikke skal snik-krype innafor.

Så var det lørdag, og boksignering.
Takk til alle som kom innom og for gavene som dukket opp.

Ikke så lett å få bordplass når man ska være sammen med en erfaren forfatter som har gitt ut mange bøker, men jeg fikk ett helt eget bord, så kunne Kasper ligge i kurven på det hvite bordet.
Boksigneringene tar jo en times tid, akkurat lenge nok til at beskjedne Kasper ikke blir husvarm i pelsbuksene sine. Det har nemlig skjedd ett par ganger.
Og da er flere som blir varm i trøya, nemlig!

Takk iallefall til Ark og Storo Kjøpesenter for alt dere ordnet til.
Det skal ligge masse signerte krimbøker og litt signerte jesperpusbøker med kalender hos Ark, så løp og kjøp julegaver.

Jeg stakk ut bakveien, mens Kasper dro på shopping, eller miljøtrening som mor kaller det.

Er man sjef så er man sjef. Så enkelt og så greit.
Regner med bildene forteller sitt!

 



Søndagen var det foto, og Kasper er jo så klart helt med på bilder, må være den største linselusa som finnes. 
Men som unger flest er han ikke bare er han utålmodig, men jammen må han akutt på do også.

Jeg synes hele Kasper ble merkelig med slike røde klær, mens han sjøl tasset fornøyd rundt, som julenissen lille medhjelper og spion.

Ja og Kapser som hadde lovet meg shoppinggave, ei skikkelig bymus, det var nok årets teiteste julespøk! 

Søndagen var mor og Kasper på lufttur.
Kasper sin første tur på isen, i grunn glatt å gå selv med pigger og litt for mye bromming i isen. Derfor var det tryggest å bare overvåke alle lydene fra stein eller andre utsiktsposter.
Kasper mente bestemt at det  hørtes ut som nabokatta som var stengt inne under isen, så fælt brummet den.




Mjau fra Jesperpus

5 kommentarer

Astrid

12.12.2017 kl.02:52

Herlig fortelling som alltid Like stor glede hver gang Puseklem til dere

Tor Arne Tangen

12.12.2017 kl.04:33

Heisan, Jesper og Kasper selvfølgelig! Så godt å høre at du er frisk og rask igjen. Artig å følge deg til dyrlegen og turene dine. Pelle og Frida synes du har slike fantastiske bilder. Ønsker dere fortsatt en fin adventstid. Puseklem fra Frida og Pelle

Unni Merethe Aasgaard

12.12.2017 kl.06:48

Wow Aina for et fint blogginnlegg. Veldig koselig å ha dere på besøk - gleder meg til neste hang

Else Marie Strømmen

12.12.2017 kl.07:31

Det er så koselig å ligge i sengen tidlig på morran og lese om dere to flotte puseguttene. Jeg koser meg og det er en god start på dagen. Flotte bilder er det også. Det ligger to puser oppe i sengen sammen med meg når vi leser og det er så godt å ha dem der. 😻😻😸 dere to og matmor må ha en fin førjulstid med mye pusebaking 😉😉 dtt er det her i huset..bretta mine med småkaker fikk plutselig noen fine potetrykk 😻😸😸 de skal være med på alt🎅🎅

Anne Marie Pedersen

12.12.2017 kl.17:05

Pas på ude på isen,det er væmmelig koldt.Godt Julemanden har fået en lille hjælper🐾🎁🐾

Skriv en ny kommentar