hits

1 års jubileum og hverdagen

 

Tenkt at Kasper har bodd hos meg i 1 år allerede og jeg har vært storebror til den lille tassen så lenge. Det er jo stas med litt ekstra liv i pusongehuset, selv om han kan være en liten pøbel iblant. Nå som vi skulle feire kaspers lille jubileum kom min aller beste bestevenn hjem for å feire sammen med meg og Kasper.
Reist helt fra det store utlandet og hit, for å være sammen med oss. Og som i de gode gamle dagene stekte han musepølser til kveldskos, eller det vil si han spiste og jeg bare kontrollerte stekingen.

Kasper har ikke truffet bestevenn min siden vi var på besøk hos han i Nederland, for ett halvt år siden. Men kanskje Kasper kjente han igjen? For Kasper bruker nemlig alltid å løpe å gjemme seg når vi får besøk, men ikke når bestevenn kom. Allerede 10 minutter etter bestevenn var kommet inn døra, var Kasper på fanget hans. Det var nesten ett mesterstykke i seg selv bare det. Og alle i pusongehuset var like overrrasket over Kaspers vennlighet.  Mens Kasper selv latet som ingenting, og tuslet rundt her med stjerten til værs.

Neste dag sto jeg grytillig opp, tasset ut med nyoppståtte poter i nysnøen og laget skikkelig ferske potespor. Tenkte å overraske bestevenn med ei skikkelig fersk norsk musefrokost.

Etter en liten times jakt, fikk jeg omsider has på en mus, løp hjem så fort potene klarte. Var jo litt redd for at bestevenn allerede var stått opp og hadde funnet seg noe annet kjedelig å spise. Men han var IKKE stått opp, enda det var langt utpå morgenkvisten. Og mor mente hardnakket at han neppe hadde lyst på noe musefrokost. 
Mens Kasper derimot, han var vist veldig sulten. Men jeg knurret høyt og tydelig at han fikk slaske seg ut å fikse sin egen frokost.


Jeg kunne ikke annet en å ønske Kasper lykke til på jakt etter mus i all snøen.


Men jammen klarte ikke Kasper også å hoste opp en mus tildlig på morrakvisten. Nesten uforståelig at han klarte å fakke en mus, mistenker at den musen må ha kom dalende ned fra himmelen eller noe. 

Men tror Kasper ikke har forstått hva man skal med mus, eller kanskje han skal bli en sånn museforsker eller musetolker, ikke vet jeg, men må 
nesten så jeg må ta en alvorsmjau med tassen. så vi får litt sving på poteklaskene. og det ikke blir ville muserykter i bygda.

Bestevenn husket godt når han bodde hjemme at jeg likte esker, og passet på å ta med en eskegave til meg, og Kasper.

Kasper var også strålende fornøyd med gaven, og skjønner at bestevenn vet hva vi katter liker aller best. Men Kasper går nesten ikke ann å dele noe som helst med. Plutselig er man sparket ut av sine egen katteeske, mens han lille slasken ligger å breier seg ut i hele esken og mjauer bestemt at det kunn er plass til en katt om gangen der.

1 års jubileumet ble behørlig markert med fersk kjøtt og høye stettglass med kattemelk. Kasper gnålte "Hæppi Børsdai" til seg selv og koste seg stort.

Mens som alltid blir småtasser trøtt av slike festligheter, og han måtte hvile litt, mens jeg og bestevenn koste oss med kake.

En liten tur fikk vi vært på.

Men like brått som han kom dro han igjen. 

Både jeg og Kasper trodde ikke være egne pusongeører at bestevenn var dratt allerede, Vi har snust i hele huset og på rommet hans og han er ingen steder å finne. Og vi mjauet pusen ganger til mor om hun tullet med oss.  Bestevenner skulle ikke ha hatt lov å bare reiser etter så kort tid.

Jeg har stirret lenge lenge på mor, men hun mener bestem han ikke har gjemt seg. Så da får jeg bare telle pusedager til han like plutselig kommer tilbake.

Også varetellingen da. Det manglet noe poser. Og Kasper mjauet stille at dette kjente han ikke noe til, men kunne fortelle at den grønneposen smaker veldig godt. 

Og at den blåposen var nest best, så jeg ga han en aldeles liten poteklask for all prøvesmakingen han har bedrevet i natten mulm og mørke.

Ellers har mor og Kasper vært på flere skiturer. Og jeg har vært hjemme, av ulike årsaker. Den ene dagen hadde jeg vært på musejakt lenge og hadde fått nok av kuldegrader. Den andre dagen hadde jeg vært innestengt i naboens garasje og var mer en kald nok den dagen, 3. gangen ville jeg ikke være med. 4 dagen var jeg og Kasper bittelitt uenige. osv osv...
 Kasper har fått seg trimturer og friskt luft. mens jeg har kost meg med stillheten hjemme. Her kommer iallefall noen bilder fra turene deres.
kanskje jeg rekker en videosnutt en annen dag,



Mjau fra Jesperpus og Kasper

6 kommentarer

Astrid

11.01.2018 kl.00:58

Så herlig puse historie og vakre bilder))))Klem

Marion

11.01.2018 kl.01:44

So if I understood it correctly it´s been a whole year since your brofur Kasper came to you, to you who originally didn´t accept any other kitty, my has he grown since then, you taught him a lot about mouse hunt, dear sweet fluffy furriend Jesperpus, Gizzy, Thori and Sisi, da second hand kittehz (Angel Sisi since Furriday, has been demented and had no quality in life anymore, maybe we´re gonna tell her sad story on another day, too late right now, at almost 1.45 pm, Gizzy, Thori and me´re on the way to bed right now, stunning pics of the Norwegian nature in the blog post, nighty-night to you and your mummy!!! 💖💖💖 Going asleep now, have sweet dreams, sleep well everypawdy...

Helena Westergren

11.01.2018 kl.02:08

ååå så søøøt

elin haugedal

11.01.2018 kl.10:40

Du må gi Kasper en god klem fra meg og gratulere!

Anne Marie Pedersen

11.01.2018 kl.15:37

Lille Jesper,bedstevennen kommer nok snart tilbage igen.Du må have Kasper på musekursus igen,der er vist noget han har glemt.🐾🐾🐾

Tor Arne Tangen

13.01.2018 kl.03:16

Hei dere to! Gratulerer så mye med dagen, Kasper. Pelle og Frida er like imponert hver gang over de flotte bildene vi får se. Kos dere videre. Puseklem fra Frida og Pelle

Skriv en ny kommentar