hits

Årets første tur i posehuset

Da er det i alle fall sommer når teltposen kommer frem og vi drar på en liten telttur, eller test-tur som mor kaller det.


Bare for å sjekke at vi synes det er greit å bo i posehus i år også, før vi drar på langtur.

Så må vi jo også teste bærekapasiteten til mor, at vi får med oss alt vi  trenger av mat, drikke og liggeunderlag. 
Det er vel greit å starte litt forsiktig så ikke knea svikter og ryggen knekker og vi må dra henne med oss hjem igjen,
uten å få gjennomført testturen og overnatting posehuset.

Som alltid er det jeg som fører an, med tassen hakk i halen og pakke-eslet på slep helt sist i båndet.

Det var ingen enkel vei på denne turen, reine jungelen å ta seg frem i.  Men heldigvis ikke så stort problem for meg eller Kasper som er slank og smidig.

Men værre for mor som ikke klarer å krype under de samme greiene som oss og må klatre over, med et helt billass på ryggen. Som stadig hekter seg fast i forbipasserende greiner. Og noen greiner henger seg alltid fast i ryggsekken.

Før vi er fremme så har hun ett helt bållass med tørre greiner og småtrær fast i sekken sin, fiks ferdig til bruk.

Ingen store elver å forsere denne gang, bare slike små myrbekker. Fulle av insekter som løper bortover vannflaten når vi nærmer oss kanten.
Her var det til og med laget en pusebro som vi labbet over, mor var nok litt usikker på om hun kom til å være like tørrpotet om hun kom seg på andre siden, til oss.
Men det gikk heldigvis fint.

Litt retningsdiskusjoner underveis forekommer,  men jeg tror det er bare fordi Kasper skal prøve seg til å snike seg fremst i køen.

Og når han ikke får viljen sin hopper han opppå terassen, bak på ryggsekken og nyter utsikten derfra.

Etter en lang spasertur,
er vi endelig fremme med et vann som vi skal oppholde oss med, 
og posehuset må snarest opp slik at vi får hvile litt og nyte utsikten.

Kasper er snar å krype innomhus, så snart poseentreprenør matmor er ferdig med oppsettet av posehuset.
Han kryper rett til sengs og steinsover.

Er ikke fritt for at jeg kjenner trøtten smitter over, men kryper ut av den grønnehulen og nyter kveldens utsikten og alle fluene i en nydelig solnedgang!

Nå vet jeg ikke hvor mange timer Kasper sov,
men jeg satt i alle fall lenge ute å sjekket hele området, helt til solen gikk ned, før det ble liv i Kasper igjen.

Det ble observert mus nærmere vannkanten, og da først livnet Kasper til.
Men ett mislykket jaktforsøk, som blei erstattet med servering av kveldsmat i posehuset.

Ganske koselig å sitte å spise kveldsmaten i døråpningen og ha full kontroll på det som skjer utendørs.

Når vi omsider ble ferdig med mat og utsikt, var klokken passert langt over leggetid.
Kasper, som allerede var trøtt, krøp å la seg i mors sovepose, mens jeg har min plass i sekken på mitt eget lille medbrakte pledd.

Kasper var selvsagt tidlig oppe, og do-klar. mens jeg bare krøp godt inn i sekken når de slapp ned posehusedøra.
Litt for tidlig for meg!

Men de toan ble jo borte lenge og vel på do, de la selvsagt inn en liten musejakt underveis på tilbaketuren. 
Så ble nesten litt bekymret og måtte opp i døråpningen og å kikke etter de.

Svømmepips er store og fasinerende, men alt for langt unna. Dessuten lager de skikkelige skumle lyder, mest skriking,
ikke slike lekre lyder som pipsen min, hjemme i Tigerskogen.


Etter en purrfekt testnatt og avslapping i posehuset, var det en nye runde tilbake til bilen.
Litt enklere vei, men ikke særlig spennende.




Mjau fra Jesperpus og Kasper!

3 kommentarer

Deveny

29.05.2018 kl.21:08

:)

Tor Arne Tangen

30.05.2018 kl.02:55

Hei igjen, Kasper og Jesper! For en fantastisk posehustur dere hadde. Så mange nye opplevelser med store vannpipser. De var nok spennende å se på. Pelle og Frida hilser og ønsker dere en fantastisk sommer! Mange puseklemmer.

Anne Marie Pedersen

30.05.2018 kl.18:38

Det er da godt I har Mor med som pakæsel.Ser ud som om hum måtte slæbe en hel del.Håber I alle har haft en supertur.Godt dit øje er blevet bedre Lill Kasper.🐾🐾🐾🐾🐾🐾

Skriv en ny kommentar