Fikk du deg kattunge i fjor sommer eller høst? 

-Har du da husket å kastrerer katten din?
Ikke ?? – da er det på høy tid å få det gjort.
Jeg er kastrert, og fornøyd med det.

Akkurat nå, eller kanskje i morgen, er det tid for å bestille time for kastrering om du ikke har husket å få det gjort allerede.
Fikk du katt tidligere i fjor, skulle du ha bestilt time for lenge siden, men det er aldri for sent.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De fleste kattene født sommer/høst -16 er nemlig gamle nok, få kastrert katten din før uhellet skjer og det beste for din katt’s adferd er at den blir kastrert før kjønnsmodning.
Det er kun fordeler med å kastrer så tidlig som mulig. Det er mindre komplikasjoner, og kattene kommer seg mye fortere etter inngrepet.
I tillegg unngår man at katten tilegner seg uvaner som kommer i forbindelse med løpetid, dårlig adferd som feks, markering og rastløshet. Mange adferds problem kunne vært unngått om katteeiere hadde kastrert kattene tidlig nok..

Man trenger ikke en overflod av kattunger eller tilføye katteproblematikken flere dyrelidelser med hjemløse og forsømte katter og kattunger. Sommeren er høysesong for kattelidelser og den nærmer seg fort. Kastrering av katten nå, vil være med på å få ned tallet på 40 000 kattunger som dør, lider, eller blir hjemløse første leveåret. Alle må bidra, du og jeg og alle de andre – til det beste for katten og for katteproblematikken. 

Og det er ikke bare om sommeren det fødes kattunger utendørs, også om vinteren.
Hjemløse og usteriliserte hokatter, som enten er dumpet, forvillet, eller hjemløse, føder  kattunger utendørs vinterstid. En strabasiøs oppgave for kattemamma og ofte en kattastrofal start på ett liv, til en hjelpeløs kattunge som dessverre alt for ofte ikke klarer utfordringene med kulde og dårlig mattilgang og ofte dør om ikke noen mennesker finner dem og hjelper dem med til en omsorgsfull tilværelse.

Her er Mirakel, som var en hjemløs kattemamma.

Hun er ganske lik min egen mamma, og helt sikkert en like snill og omsorgsfull kattemamma, til sine 5 små kattunger.
Helt alene i verden, ingen mulighet for varme, omsorg og trygghet, fødte Mirakel, 5 små kattunger i en jordhule i starten av årets vinter. En kald natt, langt under jordoverflaten og mange kuldegrader kom de til en etter en. Hun vasket dem godt etter hvert som dem kom til og lot dem die varm melk mens hun slynget seg rundt dem med sin lune pels og kroppsvarme.
Hun prøvde å være så god kattemamma som det gikk an for en huskatt, selv med dårlig mattilgang, vinterkulde og en mørk tilværelse for ungene nede i det lille hjemmet til kattefamilien. Plassert ett godt stykke under inngang til et gammel hi, en trang og kronglete gang som førte ned til en liten hule under jorden, hvor hun hadde valgt som det tryggeste stedet for å fostre opp sine små nøster. Men hun var stadig på vakt, for at reven ikke skulle få snusen av den lille familien nede i hulen, det ville vært kattastrofe. Han ville gjerne fått tak i ett enkelt måltid, for kattungene og kattemammaen ville være sårbare for ett slik besøk. Hver gang kattemamma Mirakel måtte ut på musejakt for å finne mat til seg selv og etter hvert kattungene, var det en stor risiko hun tok, men helt nødvendig for at ingen av de små nøstene skulle sulte ihjel, og ungene måtte jo ha nok mat for å klare å holde på varmen nede i den kalde jordhulen.

Mirakel hadde hektiske dager, og sliten ble hun, Men hadde nesten ikke tid til hvile, ungene krevde sitt. Kulde og dårlig tilgang på mat, gjorde at hun stadig var på farten og sjelden tid til hvile. Hun fikk iallefall ikke sove så godt som hun burde. Ørene og sansene var alltid på vakt, enten for å høre etter kattungene eller passe på farer som kunne komme snikende.

Dagene gikk og ukene gikk. Det ble bare mer kaldt og mer hektisk for Mirakel. Til en dag, da hun ble oppdaget av mennesker som skjønte at den lille trefarget katten hadde et kattekull i jordhulen, siden hun stadig var på se på farten. Heldigvis var disse menneskene så observante og handlingsdyktige, dem satte i gang innfanging av kattefamilien kjapt. For det hastet, det ble bare kaldere for hver dag og kaldere skulle det bli.

6 dager gikk det, da var kattemoren og 4 unger omsider i felle, kun en kattunge manglet. Lille “Kasper”, han satt alene ett helt døgn i kulde, nede i den mørke jordhulen, før sulten gjorde at også han kom opp og gikk i fellen. 

Nå som hele familien var samlet igjen, var det tur til veterinæren for helsekontroll. Men for en kattemamma og 5 små søsken som ikke var vant til mennesker, eller noen ganger hadde sett ett menneske. Det ble mye fresing, spesielt for kattemamman, hun var skikkelig kjempe redd og passet på kattungene sine.
Etter veterinærsjekk som heldigvis viste at denne lille familien frisk, så det ble bare en ormekur og vaksine. Så fikk de dra til sitt nye hjem.

Mirakel og de 5 små redde søskene, fikk komme i fosterhjem. Heldigvis så var det noen som åpnet hjemmet sitt for kattefamilien. Det var jo ganske viktig å få temmet 5 små så dem etterhvert kunne sjarmere noen som kunne gi den ett for evig hjem, hvor de kunne få den varmen og tryggheten som de ikke fikk i starten.

Denne gangen gikk det heldigvis bra, takket været en dyktig kattemamma, litt flaks, og tålmodige frivillige mennesker som hjalp den lille pelsfamilien til å få ett bedre liv og kunne bli flotte huskatter, til noen heldige katteeiere. Etterhvert som de blir klare til å stå på egen poter, først og fremst.

Men dessverre så dør alt for mange kattunger som blir født utendørs vinterstid, fordi folk ikke tar ansvar for sine kjæledyr, de unnlater å id-merke katten sin, kasterere dem til rett tid og alt for mange katter er forlatt eller hjemløs.
Alle kattene har en egenverdi og fortjener å få muligheten til ett godt og trygt liv.
Ta ansvar, kasterer og id-merk katten din. Ingen kattunger fortjener å bli  satt til verden slik,
vinterstid kulde, lite mat og sult.

Har du katt har du ansvar!

PS: Tenker du på å få katt, kjøp en voksen katt fra en dyrevernsorganisasjon!

Mjauu fra Jesperpus.

“Kasper er blitt en varmekjær pus, og sover inne i teppet sitt.”

Bilder er fra lånt med tillatelse fra fosterhjem og dyrevern org.

Nå har det vært tørt og kaldt vintervær lenge og da blir ofte potene mine tørre.

Potene mine må være myke og fuktige for å virke slik som dem skal. Og for at det skal være det skal være godt å gå når jeg er med på tur eller på musejakt. Om vinteren bruker dem å bli tørre og nesten sprekke, spesielt om været er kaldt og tørt lenge og innendørs er det varm og tørr inneluft så  jeg får ikke tilført nok naturlig fuktighet som jeg gjør om sommeren. Da jeg vasser i bekken nede i Tigerskogen, løper over myren på fluejakt, eller er ute i regnvær.
Om de blir så tørre at dem sprekker, så blir det vondt og smertefullt å gå. Nesten som om matmor skulle gå med flis under foten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Katter som bor i byer med mye hard asfalt å gå på og i tillegg er veiene ofte strødd med veisalt som både tørker ut potene og er ubehagelig å få inn i såre poter. Kan oftere være plaget med tørre poter. Når sjekket du din katt sine poter sist?

Når jeg har vært å tasset på veier med veisalt, må jeg alltid vaske potene når jeg kommer hjem.

Ellers sjekkes potene mine flere ganger i uken. Jeg er litt redd for potene mine, noe jeg har vært siden jeg var kattunge. Synes ikke alltid det er like kjekt, men nå er jeg vant til det så det er så passe greit iallefall.

Det finnes flere typer potefett å bruke, dyrlegen eller dyrebutikken har ofte flere typer å velge mellom. Viktigste er at potesalven er skikkelig fet og vannavstøtende. Jeg bruker potefett som er til hunder. Skikkelig fet voks som sitter godt på potene, veldig greit siden jeg er mye på tur med i snø og is. Og ikke slikker jeg potene mine etterpå heller, fordi det smaker helt pyton.
 

Men skjønnheten kommer innenfra heter det, så tilskudd med flerumettet fett, (tror det er en slags smellfeit mus?), kan være fint å gi i tillegg, dyrlegen kan anbefale type og dosering. 

Ferdig smurt pote får ligge å lufte litt, før jeg får gå. Slik at mest mulig trekker inn i poten og ikke ligger igjen på gulvet, eller duken om jeg tar en kjapp tur over bordet, helt tilfeldig.

Eldre puser har lettere for å få tørre poter, så dem trenger litt ekstra sjekk under potene om alt er som det skal være, både sommer og vinter. Får kattene gå for lenge, slik at potene får sprekker, så blir det fort vondt å gå og i tillegg sårt. Og slikker vi på sårene, så gror de ikke og får større sår. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen å få behandling, så det gror fortere og kanskje en skjerm så pus ikke får til å slikke på såret. Vonde poter er vondt å gå med.

Både pus og potene trenger ekstra stell vinterstid!

Mjau fra Jesperpus

Det hender jeg havner i trøbbel noen ganger. 
Det er jo mest trøbbel for meg selv, bare fordi jeg er så innmari nysgjerrig og alltid på musejakt.
Og det er jo ikke første gang det skjer.

Men jeg vet jo at dette ikke skjer med bare meg. Der er mange andre puser som opplever akkurat det samme.
Vi nemlig INNESTENGT ufrivillig.

Noe katter fordi dem gjemmer seg for at de har opplevde noe skummelt, så løper vi å prøver å finne en trygg plass.
Alt ofte er det hjemløse katter, eller kanskje bare  matmor eller matfar ikke er hjemme, så katten ikke kommer seg inn i huset sitt,  etter å ha sittet å ventet i timesvis. Da blir de lei og prøver å finne en annen plass å få ly for kulde eller dårlig vær. Og gjerne en matbit også.

Da leter vi etter mat eller ly i naboens garasje, bod eller andre steder i området sitt, ja over alt. Vips går døren igjen og så er de innestengt. Noen minutter , kanskje dager ja og noen kanskje en uke eller to i verste fall.
Og det blir jeg også noen ganger –  innestengt. Det er skikkelig irriterende.

Jeg er innestengt hver eneste kveld, men det er helt greit siden det er mye skummelt utendørs i mørket om natten. Men om de andre går ut uten meg om kveldene, ja da sitter jeg innestengt i vinduet og venter på dem. Og når jeg ser dem dukker opp, sender jeg noen strenge katteblikk, fra vinduskarmen, så dem skjønner at jeg ikke har moret meg særlig hjemme alene. 

Ja så hender det jo også at jeg er innestengt i ett eller annet rom, fordi ingen ser meg når jeg ligger i ett skap eller kurv å sover og døren blir lukket. Men da mjauer jeg så høyt som jeg bare klarer, nesten som en alarm og dem kommer løpende for å berge meg ut fra ensomheten.

Ja, og så den verste plassen jeg er innestengt, i naboens garasje. Om vinteren er det ganske kjipt, om ingen finner meg. Da blir det kaldt og mørkt å sitte å vente på at noen skal komme å lete etter meg. Så jeg prøver å holde motet oppe, med å tenke på hvor glade de blir når de finner meg og hvilke godiser mor har med. 
Noen ganger finner dem meg etter kort tid, Tror mor han en slik sjuende sans for innestengte pusonger, for det er alltid hun som dukker opp. Noen ganger tar det mange mange timer og det er kjedelig, innmari kjedelig. Og kald er det også, så blir jeg sulten etter som timene går. Det er skikkelig kjedelig, alene, mørkt og sulten. Selv 1 time kan kjennes ut som en halv dag, omtrent.

Jeg bruker å være mye inne, så om det går for lang tid vet mor at noe er galt og kommer ut på leting, eller hun trenger ikke å lete en gang. Fordi hun vet at jeg sniker meg inn i naboens låve når han er på butikken med bilen sin. Jeg kan iallefall høre mor kommer tassende for å hjelpe meg, og da er det bare å mjau så høyt som jeg bare klarer. Når hun omsider åpner døren og kan slippe meg ut. Ut i lyset og en god klapp på ryggen og noen trøstende ord. Da må man mjau med skikkelig triste mjau, så hun skjønner hvor trasig og ille opplevelse dette har vært og dermed så kan jeg få mengder med godis som trøst.