Jeg har ikke mjauet så mye om hva jeg egentlig spiser, foruten om mus da.
Og en liten skinkebit i blant, ja og godis.
Men jeg spiser kattemat også, for det meste.

Og jeg har spist det samme fôret i alle år.
Og i år skal jeg få lov å være stolt Ambassadør av Eukanuba, mitt faste kattetørrfôr.

Foring er et helt studium, men vi har noen enkel tanker om hvordan vi ønsker å fôre pus.
Vår viktigste tanke om katteforing, er at katten er en proteinspiser, altså kjøttspiser, og ferskvarespiser.

Og selv om posene i butikken har fristende tekster og bilder med vakre katter på fremsiden av posene eller eskene, så er det ingredienslisten på baksiden av posen som er den viktigste informasjonen på posene med kattefôr. 
Skulle ønske disse kunne være enklere å forstå for folk flest.

Vi katter er ikke slik som hunder, som er altetende, og gjerne graver ned godbitene og lar dem godgjøre seg en stund.
Katter liker fersk og friskt kjøtt, derfor er vi også nøye på hva vi spiser, slik mat blir fort dårlig/fordervet om det ligger i matskålen f.eks. en dag.

All mat oppbevares i lukket boks, mørkt og kjølig, både tørrfor og våtfor. Og ingen av rettene serveres på gulv med varmekabler, eller står på gulv varmekabler. Varmen fra gulvet vil forringe kvaliteten på maten ganske fort, spesielt våtfôr.

Siden jeg er en aktiv katt som er med på mange ulike aktiviteter, eller er mye ute på jakt hver dag i alt slags vær, er det viktig å ha nok energi og overskudd til alle opplevelsene.
Og en skikkelig vinterpels, med vakreste fluffye pelsbukser. Eller sommerpels som skinner i kapp med solen.
For pelsen forteller mye om kroppens tilstand og fôrets kvalitet.

Og uansett om jeg er aktiv eller har en rolig periode, så skal holdet på kroppen være stabil, og selvsagt at jeg er frisk og uten magetrøbbel på noen vis.

Vi har valgt å bruke kattungefôr, Eukanuba Kitten som fullfor, fordi det har høy kjøtt% og fett% og derfor god smaklighet. Rikelig med taurin naturlig i kjøttet og ikke for mye salter. Ett godt sammensatt fôr med nødvendig innhold av mineraler og vitaminer.

Dette fôret gir en god metthet følelese som varer. Noe som ser veldig viktig når man er på reiser eller utflukter. Jeg slipper da å spise store mengder for å tilført nok energi og føles meg mett.
Det gjør at selv på reiser og turer holder jeg holdet og energinivå, og vi føler oss helt trygge på at med Eukanubafôret får vi i oss alt det vi katter trenger.

For å få et fôr med god metthetsfølelse med varighet, må fôret inneholde mye kjøtt, og ikke en masse kornprodukter, som gjerne billige kattefôr inneholder.
Jeg trenger å spise en mindre mengde Eukanuba, enn av feks billig kattefôr fra dagligvarebutikken for å føle meg like mett.

Selv om en katt spiser ofte og mye, trenger ikke å bety at det er et godt fôr, men fôret inneholder for mange unødvendige ingredienser som kattefordøyelsen ikke nyttegjør seg av, og dermed forsvinner det rett gjennom tarmsystemet og jeg blir sulten igjen etter en kort stund.
Fôret kan også være tilsatt stoffer for å øke smakligheten.

En annen fordel er at kroppen nyttegjør seg av mer av ett kvalitets fôr, enn av ett billig kattefôr med mye kornprodukter, hvor meste parten går rett igjennom fordøyelse systemet og rett i kattedoen, med tilhørende lukt. Så noen ganger trenger man ikke å bytte kattesandmerke, men kanskje heller kattefôrmerke.

Dagsbehovet for tørrfôr står alltid fremme, med fri tilgang, slik at vi kan spise når vi vil og hvor mye vil vil.
Da regulerer vi selv inntaket etter behov. Noen dager er det en del musefangst og da spises jeg selvsagt mindre tørrfôr inne.

Men det er ønskelig at tørrforet spises i flere mindre måltider, for å nyttegjøre seg best mulig av det, enn om at det spise ett eller kanskje to større måltid.
Da er det større sjanse for overspising, og det er lettere for overvekt og fordøyelse systemet ikke klare å nyttegjøre av mengden og overskuddet går rett gjennom tarmsystemet. Med fri tilgang som nå, spises gjerne dagsbehovet på 5-6 mindre måltid fordelt over hele døgnet.

Har heller ikke noen ønske om å variere tørrfôret for å gi oss variasjon i smaklighet. For mye dilling vil skape kresne katter og katteeiere lager selv ett unødvendig fôrproblem på kattene sine.. 

For å gi en variasjon og tilskudd i fôring, gis den minimum 1 gang pr dag, tilbud om Provit frysetørket fôr, i utgangspunktet vom, gjerne med noe av de andre typene av samme produsent. Evtuelt kan det blandes inn rått kjøtt, kylling, hjerte etc, og noen ganger fisk. Stort sett kun ferske og rå produkter. 

Og drikke er superviktig. 
Vi har drikkeautomat med vann, og er strålende fornøyd og drikker mye mer enn ved servering av vann i skål. Anbefales!
Vanlig melk drikker vi ikke, da jeg reagerer på laktosen i vanlig melk. Men noen få ganger kan det være godt med kattemelk.

Og selv etter en dag på “jobb”, så kan jeg gjerne ta en tur i Tigerskogen på jakt etterpå, full av energi.
Det er et godt tegn på overskudd og nok hvile.
Jeg  kommer til og med inn midt i musejakten for en  Eukanubalunsj, før det er ut igjen på ny jaktrunde.

“Uten skikkelig mat og drikke, fungerer vi overhode ikke!”

Mjau fra
Jesperpus.

-sponset-

I dag, selveste søndagen, fikk mor sove 1 time lenger. Men det var bare fordi Kasper forsov seg.

Han ble nemlig en liten makk i går kveld og ville ikke legge seg.
Så da gav jeg han fart gjennom pusongehuset, så både mor og far våknet.

Duker, stoler og noe vinduspynt fikk kjørt seg, da  flyttebyrået, Kasper Jespersen tok affære.

Jeg “jaget” Rakker’n, ned av loftet og rundt i kjøkkenet og stua, over og under det som måtte sto i veien.
Med krøll på halen og full fres gikk det unna.  Før han fikk nok og stakk opp på loftet og til mor, skikkelig andpusten.

Mor og far trodde det var elefanter som galopperte opp lofttrappen. Så de var lysvåkne begge to og satt i sengen når vi kom stupende over dørstokken gjennom luften og landet mykt midt i sengen.
Jeg først og Kasper flaksende andpusten etter.

Men han var jo selvsagt så sliten i småpotene sine og fikk ikke god nok hoppsats på dørstokken og klarte ikke å fly helt til sengen, men på landet akkurat på sengekanten, der hang han i to sekunder. Før det kom ett dunk i golvet. 

Mor ropte på han, så kom det opp to spisse øretipper over sengekanten igjen, som garantert hadde hørt knitrelydene i godis posen.
En godbit og marsj i seng, freste jeg til han. nå var det nok og Go natt.
Sliten, gjorde tassen som han fikk beskjed om.

Iallefall, søndag kom. og jeg fikk vekket de andre.
Frokost og jeg dro ut på tur. Alt som vanlig uansett dag.

Det er det jeg liker best, rutiner og faste ting. Men jeg takler greit utfordringer også. 

Noen timer ute, så stikker jeg alltid hjem, og Kasper venter som vanlig på meg.
Og i dag hadde han blitt skikkelig redd vannkokeren på kjøkkenet.

Mor skulle bare lage vann til turen vår, og det blir en slik fresende kokelyd inne den ,som Kasper trodde var ett vannkokemonster.
Og stakk som lyn ut av kjøkkenet, men han stakk ikke å gjemte seg denne gangen, løp bare rett utenfor kjøkkenet

Mor startet vannkokeren sikkert Pusen ganger, og Kasper må fortsatt lære seg at alle slike ting ikke er skummelt. Så tilslutt var han på kjøkkenet mens vannet kokte og han turte å  undersøkte vannkokeren tilslutt.

Så i dag lærte han at det ikke finnes vannkokemonster på kjøkkenet.
Og godbitene kom serverende med vannkokeren til og med.

Så var det tur!

I dag skulle vi gå på langtur, altså mor og meg.
Kasper sitter for det meste i sekken, oppå sekken eller dingler på magen til mor.
 
Og han lært at det er varmest å sitte hos mor, så tror han gikk ca. 4.62 meter i dag, før han klatret opp til utsiktplassen hos mor. 

For det er det han gjør nå, klatrer opp på mor av seg selv.
Og det gjorde han i morgen på kjøkkenet også.
Da hadde ikke mor på seg vinterbuksen, sånn bare for å ha det nevnt.

Når vi hadde tasset lengre en langt, møtte vi på ett par elger midt på stien vår.
Jeg satt lenge å stirret på dem og småknurret litt. Og da ble elgene så redd tigerblikkene og knurrene og la til skogs så vi kunne fortsett turen vår.
Kasper satt oppe på sekken, gjemte seg bak hodet til mor, så tror han ikke fikk med seg heltedåden min – dessverre.

Etter hvert begynte det å snø ganske mye, og da måtte Kasper bare gjemme seg innafor jakka til mor, han har jo bare sånn babypels.
Han trenger slik ullvangpels som meg han, men det får han vel etter hvert.
 

Snart kom vi fram til ett skjul, hvor vi spiste litt mat, og godis.
Og tok en real runde med pelsstell.

Men det var i grunn bortkastet, fordi jeg orket ikke å gå mer, og ville slappe av, så mor åpnet sekken så resten av hjemturen lå jeg langt nede i sekken å sov. Mens Kasper og mor tuslet og skravlet videre hjemover.  
Kasper var mest bekymret fordi han ikke så meg, og majuet flere  ganger etter meg.
Men jeg svarte ikke, for jeg ville ha sekken for meg selv, og det viste mor.

Kanskje han trodde de var gått i fra meg ved skjulet.

Når vi kom frem til bilen, blei han plassert i buret sitt og sekken kom inn i bilen. Og jeg krøp ut av sekken, skal du tro han ble både stor i øynene og glad på samme tid.
Jeg var ikke så langt borte som han trodde, bare en litt hemmelig gjemmeplass i sekken.

Vi dro hjem.
Kasper måtte være inne slik at babypelsen fikk tørke, mens jeg dro ut på tur i tigerskogen min. 
Når jeg kom hjem etter en kort tur, satt det en orange vinduspynt å ventet på meg.

Så da har vi vel egentlig sove for det meste utover kvelden i dag, men har trent på noen museøvelser også, tilfelle musekurs 4 plutselig starter, da må han være klar.

Snipp Snapp Snute, så var søndagen over.
 

SøndagsMjau fra
Jesperpus.

 

 

 

 

Siden det var langtur i går, skulle vi ha en rolig dag hjemme i dag.
Men det var igrunn verken jeg eller lillebror helt enig i.

Klokken 05.00 vekte jeg brorsan som nå ligger for det meste å snorker hos mor om natta.
Men heldigvis er han verdens mest morgenkvikke pus, og er våken på ett øyeblunk når jeg vekker han.

Mor er det litt verre med, der trengs det større kraft til for å få henne opp.
Klokken er jo passert 05,00 allerede og vi er mange minutter forsinket.

Jeg får Kasper med meg, dobbel så effektiv vekking. Jeg plassere meg på taket av hybelen min, mens Kasper kryper inn i 2.etasjen. Så lager vi små mjauelyder til mor slår på lyset.

Om hun da ikke kommer seg opp er neste steg å  hoppe på henne og gjerne fortsette å stirre intens så hun ikke klarer å sove.
Hun kjenner nok 4 stirrende øyner som stikker gjennom dyna.

Kasper er lett til å få til å hoppe litt rundt på mor, bare sier det er noe under dyna som røre på seg, så hopper han rundt å prøver å fange alle bevegelsene. Og da er det ikke lenge før mor gir etter og står opp.

.

Alltid når mor står opp, får vi servert frokost og får en trivelig stund sammen, alle 3.
Det er det som er det beste med helg, at man har så god tid.
Når det begynner å lysne får jeg lov til å gå ut, mens Kasper er inne å slapper av. 

Det tar heldigvis ikke lange tiden før jeg har fått tak i en skikkelig frokostmus nede i Tigerskogen. Storfornøyd løper jeg hjemover med musebartehår ute på den ene siden av snuten min og en lang musehale ut av den andre siden av snuten min. 

“Flappflapp” inn kattedøren og Kasper står parat til Museleksjon 3. Han har nemlig ikke turt å sette tennene i en skikkelig mus ennå.
Har bare snuste så vidt på den forrige jeg kom inn med.

Kasper pinglepus skvetter når musen rører på seg, nesten som far. Forskjellen er bare at Kasper er pusestille, mens far sier alltid styggord.

Kasper skulle få lov å hilse på Morten musemann, og da skjedde det en typisk amatørpusefeil. Musen gjorde ett hopp mot Kasper, og pyseKapser hoppet unna musen. Så da strøk Kasper på musekurs nr 3. Man hopper aldri unna en mus.

Før jeg fikk klappet kloa i han, stakk Mortenmusemann under kjøkkenbenken. Og det er jo ikke særlig populært.

Vi ble sittende på utsiden av den lille mikroskopiske glippen og bare kjenne duften av den rømte musefileen og den fornøyde muselatteren som laget ekko i hulrommet under benken.

Da måtte vi sett i gang Krisepuseplan 1, musen måtte fanges før den gjorde ugagn, eller at de andre i huset merket hvilken tabbe som hadde skjedd.
Det var jo ikke første gang jeg har iverksatt større krisemuseaksjoner her de siste månedene her.

Jeg trenger ikke å tenke over hva som skal gjøres. Det er bare å hive seg rundt å finne musefella.
Plassere en dæsj Nugatti strategisk på fella. 
Nugatti skal være spisende og musene digger det, men ærlig talt så ser det mer ut som noe som allerede har vært spist.

Så er det bare å vente og vente og vente og vente.
Kasper har jo ikke tålmodighet, men akkurat nå klarte han å holde seg i ro lenge nok til at vi hørte fella smakk igjen.

Og vips satt Morten i fella, nugatti er tingen. Krise avverget før den ble oppdaget.

Strakk poten under og dro frem musefelle med fangsten.

Kasper var skikkelig imponert og har hadde sittet i ro nesten i en halvtime. Skikkelig musehypnotisert tror jeg.
Men kanskje han lærte at det noen ganger er det lurt å ha tålmodighet.

Siden musen var helt død, fikk han lov å prøve seg litt på nytt i musekurs 3, denne gangen rømningssikker mus.

Han hadde iallefall ikke fått museskrekk og nå ga han den en skikkelig poteklask som jeg hadde lært han på musekurs 2.
Men tok musa med meg ut, det ville være juks å drive på slik.
Han skal få ett nytt forsøk en annen dag. Garantert!

Kasper ble iallfall sliten av å være på kurs og gikk å la seg i kurven sin. Mens jeg dro ut en tur til.

Tasset en tur ned over i nabolaget, og fant en åpen dør som jeg stakk innafor. Selvsagt kom eieren hjem, så jeg gjemte med under noen planker og annet rot langt inne i rommet. Men plutselig ble døren låst, og jeg, innestengt igjen. 

Hjemme lå lillebror å sov, og når han våknet begynte han å lete etter meg, og når han ikke fant med begynte han å rope på meg. Men hverken han eller mor fant meg inne.
Mor så på klokken at jeg hadde vært ute i mange mange timer. det bruker jeg aldri å gjøre uten å komme innom en tur å mjaue “hei” om dem er inne.

Så Kasper og mor kledde på seg og dro på leiting. 

Kasper forbi hestene, eller han vet ikke at det er småkompisen våre. Han tror det er gigantiske katter og freser til med. 
Men jeg var nok ikke hos hestene i dag.

De var tilogmed hos kaninene å leitet etter meg. Kasper trodde dette også var katter så han måtte frese litt til dem også. Dem bare stirrer på han og skjønte heldigvis ikke så veldig mye. 

Lenger bort fant de meg innesperret, og Kasper mjauet skikkelig høyt og ble veldig glad da de fant ut hvor jeg var.
Han hadde nok vært skikkelig engstelig.
Hilste på han flere ganger før han ble fornøyd ( Se klipp i videoen)

Siden vi alle var ute nå, og været var passe fint, ikke for kaldt fikk Kasper være med meg på en tur i Tigerskogen.
Det ble hans første tur der. 
Litt mørkt og skummelt noen steder, men siden mor er med hopper han bare opp på skuldrene hennes og får full oversikt. 

Han har jo bare babypels ennå og den tiltrekker seg snø, og han klarer heller ikke å holde halen godt nok opp, og går å drasser den ned i snøen så har ser ut som den slasken når han kommer.
Må nok ha ett kurs i pelsstell også, for han har laget seg masse unødvendig arbeid med pelsstell. 

Kasper får iallefall masse trim, og klatrer både over og under trær.

Og noen ganger gjemmer jeg i skogen, men han er ikke så flink til å bruke sansene sine ennå, så det er nok, at han ikke ser meg.

Han glemmer å bruke lukte sansen og hørselen for å finne meg. Han bare sladrer og løper til mor.  
Og selv om jeg sitter noen få meter fra han, for eksempel bak et tre, finner han meg ikke.

Nesten hjemme er det full aktivitet på fuglebrettet. Og da våkner Kasper, øynene blir så store at dem nesten spretter ut av hodet hans.
Og han skjelver like mye som første dagen han kom til oss. Men nå er han ikke redd, bare i ekstase, så nær all pipsen, som han studert fra stuevinduet.

Han prøver seg til og med på en liten klatretur, men med de små klørne klarer han ikke å komme seg så langt.

Dessuten blir han så distrahert av alle fuglene at han glemmer å klatre men blir bare hengende på treet.

Nå hadde jeg vært ute lengre enn nok og mjauet til mor at jeg ville inn.
Hun måtte gå å hente Kasper for han hadde ikke tenkt seg inn fra fugle-universet sitt.

Det var nok uteliv for i dag.
Vi begge to trengte en god middag og en ekstra lang middagslur.

Lørdagshilsen fra
Jesperpus.

 

De siste dagene, har bare vart helt vanlige. Kasper leker inne, med de tobeinte og jeg er ute på musejakt.

Har selvsagt levert noen muser inne til Kasper, med det skal jeg dele med dere en annen dag.

Kasper har noen aldeles merkelig sovestillinger, kan jo nesten ikke se att fram på han. Men han ligger iallefall i den ene kurven og jeg får ligge i den andre, stort sett i fred.
Må benytte sjansen å sove når han har sloknet.

Ellers begynner han å bli en dyktig godissnoker, og det synes jeg er helt knall.
Da kan jeg bare sende han avgårde på tokt, så kan jeg skylde på han når godisbitene ligger spredd utover gulvet.

Men som regel har vi jo spist opp alt, men han har ikke helt forstått at man skal bare hente slike gode godisposer. Noen ganger henter han slike jeg ikke liker, og da får han ta all skylden selv.

Men problemet er jo at han ikke alltid tømmer posene utover så vi kan dele. Han er jo så liten at han kryper inni alle posene å spiser alt selv.
Men så mye som han spiser, så er det nok ikke mange dager før det der tullet, blir satt en stopper på.

Man må jo dele på godene man stjeler.

Fast kveldstrim til mor og kasper er fang musa. da løper dem som gale rundt.

Og da må jeg jo hive meg med å vise hvordan man skal fange mus, og ikke la den slippe unna. Tviholder på musen så mor ikke klarer å løpe, men står å spinner på kjøkkengulvet når hun skal prøve å dra på en skikkelig tiger!.

Kasper stopper opp, og bare ser og lærer.
Men han er jo så lett som en musefis, og har ikke sjanse til å stoppe hverken mus eller mor.
Men han får iallefall masse trim.
 

Endelig ble det tid for skitur, og Kasper skulle få lov å være med.

Ikke fordi han skal gå så mye, for han er ikke så flink nok til å gå riktig, for å gå på tur med ski. Skitur er kun for ekspertpuser nemlig.
Men han skal lære seg å sitte på sekken, og holde seg fast der.
Han skal bli vant til lydene som skiene lager og fortsatt lære å slappe av når vi har pause i sekken.

Kasper må sitte i buret bak i bilen nå og det er han ikke helt fornøyd med. Nå er det litt majuing og han synes veldig synd på seg selv.
Noen ganger vil jeg sitte sammen med han i buret og andre ganger maser han så fælt at jeg overlater sutringen til mor.

Men det er aldri når vi skal hjem, da sover han som en stein. Mor holder han litt i poten så synes han det er kos og er rolig. og ikke syter så fælt.

Siden han er veldig glad i å dra på tur, får han lov å gå litt først. Han bryr seg iallefall ikke noe om skiene og lydene dem lager.
 

Jeg går først, langt foran de andre to.

En helt ny plass langt inne på fjellet, ingen skiløpere eller hunder i sikte så det er bare å gå på.
Men det går ikke så fort når Kasper er med, han skal jo gå i sikksakk alle veier.

Og han går ikke lenge i snøen før han synes det begynner å bli kaldt og har funnet ut at mor kan brukes som klatrestativ.
Han tar bare tilfart og hopper opp på mor, og klartrer resten opp til han er oppe på sekken.

Lang der borte er solen, det er den som er målet i dag.

Målet til Kasper var å lære seg å sitte på ryggsekken, det kan være litt vanskelig og holde seg fast.
Men han er så liten at han har jo rene dobbelsengen oppå sekken.
Og han hadde ingen problem med å klore seg fast når vi travet innover skogen, i svinger, oppover og nedoverbakker.

Også har han veldig god utsikt, så han storkoser seg.

Møtte noen skiløperer og noen hunder, da løper jeg til mor.

Hun løfter meg alltid opp, så da satt vi der, to katter på sekken. Og ingen hunder som oppdaget oss.

Aldri godt å vite hvordan disse hundene er, og flere ganger har jeg blitt angrepet av løsehunder. Så vi tar forholdreglen med å sitte på sekken så vi kommer oss forbi uten noen trøbbel.

Men det er ikke så godt å dele på den lille plassen, så jeg hopper ned når løypa ser trygg ut igjen, og traver fornøyd bortover pusongeløypen som er helt nylaget.
Etterhvert kommer solen frem mellom alle grantrærne, og det minner meg på at det kanskje ikke er så lenge til våren. Kjennes nesten slik ut, for blir fort litt varmt å løpe så mye med all pelsen min.

Den er nemlig skikkelig fluffy, eller som mor kaller meg, en vrengt polvotte.
Det tror jeg er en ekstra vakker og fluffy katterase nemlig. Da blir jeg skikkelig stolt og løper med halen rett til værs.

Jeg må ha noen pauser underveis, å kjøle meg ned, potene er så varme at snøen smelter der jeg sitter nemlig, så varm er jeg.

Dessuten er det jo ganske mange oppoverbakker, og da kan du bare tenke deg for en jobb jeg har som må dra på mor og Kasper.
Det er skikkelig styrketrening!

Oppe på fjellet fant vi en solfin plass å hadde en ordentlig pause.
Kasper var nok ganske sliten, for han var snar å krype ned i sekken for å hvile.

Det er mange inntrykk for han å være med på skitur, og i dag var det ikke spesielt kaldt heller så han fikk sitte masse på sekken å se og lytte på alt som er rundt han.
 

Vi begge hadde en liten dupp i solskinnet,  mens den eneste lyden vi kunne høre var lyden av bålet som knitret og pusten til mor som satt og nøt utsikten.
 

I dag var ikke varmeflasken med en gang, tror han ble varm nok med å gjemme seg inni min pusongepels og inne mor sin ullgenser.

Men han sov så godt at han ikke kunne sitte på sekken på hjemturen, da hadde han nok fløyet av sekken, sovende i første sving.
Så mor hadde han innefor jakken ned alle bakkene, så vi ikke skulle miste han i farta.

Da ble det jo rikelig plass til meg på sekken.

Kan og fortelle at det ikke var mye mjauing i bilen på hjemturen, Kasper sov nesten før vi fikk igjen burdøra. 

Og siden jeg hadde løpt så mye og vært skikkelig flink, ja Kasper da også vært flink, så klarte jeg å mjaue med til en butikktur, var jo tross alt helg nå og synes guttaboys fortjente noe skikkelig godt.

Kasper våknet selvsagt når mor var inne i butikken, og jeg måtte bare forsikre han om at jeg hadde god kontroll på bilen
Mor var bare en snartur i butikken og handlet helgegoodis til oss. 

Deler med dere en vidersnutt fra turen i dag.
Der får dere se bittelite glimt av Kasper på sekken og når han klatrer på mor, og en masse av meg selvsagt.

br />
Hilsen fra storebror og skiløper’n
JESPERPUS

 

I dag skulle Kasper få debutere på reisepote med meg, og skulle jeg vise litt om hvordan det er å være på viktige pusemøter.

Det er viktig å trene på å reise, slik at vi får tid til å lære at det er en hyggelig måte å komme seg frem på.
Men også at vi er trivelig reisefølge for de andre reisende, og at de vi reiser med synes det er trivelig å ha med dyr som passasjerer. 

Kasper er jo fortrolig med å kjøre bil allerede, så da kan han få lov å gå videre til neste trinn, togreise!

Vi kommer helt sikkert til å måtte reise en del fremover, så da er det bare å hoppe i det. Vi har ekstra god tid i dag å legge tilrette for Kasper, så han skal ha en så fin og avslappende dag på tur som mulig.

Målet er at han skal forholde seg rolig på sete, føle seg trygg, slappe av. Treffe ulike mennesker. Oppleve mange ulike lyder og lukter og det viktige – kunne spise og sove på andre plasser, selv i fremmede omgivelser.

Klokken 05,00 vekte jeg de tobeinte, greit å ha god tid å ordne seg før reisen.
Selv om Mor mente at altfor god tid ikke var nødvendig, men jeg sto på mitt.

Jeg og Kasper var som vanlig først ferdige, og satt tålmodig og ventet ved døren.

Tja altså om Kasper sitter rolig mer en 2 sekunder, så er han tålmodig.

Men han begynner å skjønne at når selen er på, skal vi sitte med døren å vente, slik at mor får med seg alt pikkpakket vårt.

Vi har med:
– To poser sand
– Tørrfor og våtfor
– Matskåler 
– Vann
– De beste godisen, vi liker nemlig litt forskjellig.
– Noen leker til Kasper.
– Reisebagen min, og en ryggsekk, så i tilfelle Kasper vil være i bagen og jeg blir litt lei av han, så kan jeg slappe av i sekken i stede.

Siden det er aller første turen, og det er mange og høye lyder, så får Kasper sitte innenfor jakka til mor, og kan søke trøst og gjemme seg litt der.
Mor var nemlig redd for at det kunne bli for masete for meg om Kasper ble for urolig.
Så fikk jeg slappe av i bagen min.

På toget var det ganske full med folk, men jeg har bagen min og har alltid eget sete, men Kasper lå hos mor og slappet av.
Jeg bare tittet på han med smale øyner, gjespet og vasket pelsen min, så fikk han se at det er bare å slappe helt av.

Og alle lydene fra toget og alle menneskene som snakket, var ikke noe å bry seg med.

Vi var så vidt passert neste stasjon, før han slappet helt av og småduppet. Hver gang det kom en ekstra lyd fra toger, åpnet han bare øynene, kastet ett blikk ned i bagen til meg.

Men han fant fort ut at det var helt normalt med ulike lyder her, og lå i fanget til mor og småduppet hele turen til Oslo.
Mor spiste tilogmed frokosten sin med skinke uten at han fikk det med seg, bare noen smuler i pusongepelsen hans som avslørte at vi hadde delt litt på skinkefrokosten uten at han merket det.

Nå hadde han hørt så mange lyder at han tilogmed på togstasjonen turde å titte frem blant alle togene.
Og folkene som løp alle veier, som om den skulle på musejakt hele gjengen.

Og så taxi, men der er jo akkurat som å kjøre bil hjemme.
Kasper hadde mest lyst til å komme ned i bagen, men jeg breiet meg godt ut, slik at det ikke var nok plass til han nå.
Men så var det bare snakk om noen øyenblunk lang biltur før vi var fremme.

Først hadde jeg ett viktig pusongemøte med mange koselige damer som jeg synes er stas å møte, og jeg kunne stolt vise fram min lillebror.
Synes han var modig som hilste på mange fremmende mennesker, men så er de veldig hyggelige og vant til kattepuser.
  

Kasper synes det var litt skummelt på en fremmed plass, men fikk gå løs,og holdt seg ved sekken og bagen på gulvet.
Gikk litt rundt å mjauet, før han ville opp på fanget til mor.  

Og det er jo flott, når han følte det var skummelt så oppsøkte han mor, for å være hos en han kjente og følte seg trygg. Ikke bare gjemme seg bort som han gjorde før. For han fant ikke meg, jeg var jo tross alt opptatt med viktige ting og pelsstell. 

Men når jeg var ferdig, tasset jeg bort og la meg på stolen ved siden av mor og Kasper, så kunne han se meg og slappe helt av.

Kasper ble beroliget av at vi begge fortsatt var sammen, og det gikk det ikke lange tiden for han småsov på fanget til mor.

Kasper fikk til og med prøveligge en egen møtestol, og han hadde absolutt vært snill lillebror på møte.
Ikke noe stress, urolig eller mas, men ventet og slappet av helt tålmodig.

Tenkt at Kasper faktisk kan være så tålmodig og være med på voksenpus møte!

Så var det ny taxi til nytt møte, Sjåføren spurte hvor vi skulle, og Kasper majuet kjapt tilbake hvor vi skulle.
Men tror ikke Kasper var helt til å stole på, så mor måtte rette opp svaret hans så sjåføren ikke kjørte til feil plass.
Hadde vi fått viljen vår, hadde det blitt til nærmeste dyrebutikk på shopping.

På neste møte var Kasper like flink og tålmodig. Han hadde skjønt at puser har møtestol som vi kan slappe av i.

Så satte vi snuten hjemover og på toget en gang til. Og med det samme vi kom inn på toget, og mor hadde plassert seg i togsete, kom jeg på at jeg måtte på do, så da måtte vi inn på ett knøtt lite do og ordne med pusongedo.

Så mens toget tuslet hjemover fikk jeg gjort det jeg. Og Kasper fulgte nøye med på hvordan en ekte reisepus, fikser do-besøk. 

Siden Kasper hadde vært skikkelig flink i dag, mye mer en forventet, så sleiket jeg han på snuten og lot han komme ned i baggen min på togturen hjemover.

Og han var ikke vanskelig å be akkurat, på ett blunk hadde han funnet seg til rette.
Og bare fordi han ble så glad, så fikk jeg en liten pelsvask av han.

Han boret hodet sitt inn i pelsen min og brukte stompen min som hodepute og malte i vei bak meg oppi bagen.
Stor fornøyd!
Tror det var den beste belønningen han kunne få etter en slik dag.

Og han sov hele veien hjem.
Både sliten og fornøyd.

På en dag hadde  han lært en hel masse nye ting, og han hadde fått være med meg en dag på min jobb.
Er jo viktig å lære han tidlig opp så jeg kan bruke han som vikar, sånn i tillfelle jeg for eksempel i musejaktsesongen skulle være opptatt med viktige jaktposter i Tigerskogen.

Endelig fremme i egen bil, og egen sjåfør.
Da er jeg ferdig med bagen iallefall. Nå vet jeg at det ikke er lenge før vi er hjemme.

Vel hjemme og ett godt tegn på at Kasper har taklet dagens utfordinger på strak pote, er at han straks han er innafor døra, sjekker ut leken og godisen fra shoppingen.

Og løper rundt med ballen. Han er iallefall ikke utslitt.
 
Så da har han fått sovet godt, selv med mange lyder, og det var jo et av målene med turen i dag.
Og oppført seg pent, akkurat som jeg bruker.

Mor har gitt meg ekstra godiser i hele dag, som takk for at jeg har hjulpet til med Kasper og vært eksemplarisk snill og tålmodig med han. 
Ett godt forbilde rett og slett, sa hun.

Det er noen ting som jeg er dyktig på nemlig, det er kattespråket. 
Jeg har vist Kasper med smale øyner, gjesping, pelsstell, liggende med magen mot han i avslappende stillinger, rolige og avslappende bevegelser at alt det vi har opplevd i dag er helt normalt, ingen stress på noen vis.

Det er det mest effektive måten å fortelle han om riktig adferd, samtidig som jeg har vært i nærheten av han nesten hele tiden, så han ikke skulle føle seg alene.

Hilsen i dag fra
en veldig stolt storebror,
Jesperpus!

-sponset produkter-
 

HEISAN!
Får ganske mange spørsmål kattesele, har heller ikke rukket å svare alle.

Det første jeg kan mjaue om er at skal du kjøpe sele til katt, ikke kjøp “vanlige” katteseler, men modeller hundeseler passer purrfect til katter.
Det finnes noen få katteseler som har samme utforming som en hundesele, som også er helt supre å bruke.

Men seler som ser slik ut, tynne reimer rundt hals og mage, annonseres som typisk kattesele! -ikke kjøp.

– Så fremst du ikke skal gå tur med en flaske da! Da er selen purrfect!

– De er ikke annet en vond å ha på seg og bevege seg i. Og låsen går ofte lett opp.

Vi katter går ikke like pent som mange hunder, rett ved siden av eieren sin.
Vi går litt foran, litt bak og litt til siden. Hopper litt hit og dit.
Da må vi ha en sele som er anatomisk laget for bevege seg i alle retninger, uten å være ubehagelig.

Halsbånd er heller ikke egnet til å gå tur med, for katter!.

Vi katter har veldig dårlig med muskler spesielt i hals og nakkeregion, en lang, slank og lekker hals uten store muskler.
En katt som flyr litt frem og tilbake, hopper og spretter med halsbånd eller en slik type kattesele,(eller dårlig tilpasset sele) vil det gi rykk i halsen og over tid blir det vondt. Kan til og med gi skader på muskulaturen eller klemme på luftrøret.

Disse katteselene kan også gi ubehag over magen av samme årsak. Og magereimen må ikke være for løs, stram eller sitte for nært frambeina, slik at den hindrer normale bevegelser eller lager gnag bak albuen på forbena.
Her er veldig tynn og ømfintlig hud med lite pels, som det fort kan bli ømt eller gnag på.

Pass også på at spenner, sømmer på halsbånd/sele, ikke er for store, eller ubehagelig å ha på. 

Det vil gjøre at katten forbinder selen med smerte og turen blir bare utrivelig for pus.

Katten må ikke ha floker i pelsen, iallefall ikke der halsbånd og sele ligger. 

“Alle” dyrebutikker, og leverandører har slike seler –  “Flaskeseler”.

Det er ikke uten grunn det ikke selges mange slike til hunder, så hvorfor skal vi katter gå med slike?

 -Vi fortjener å ha like gode og behagelige seler som hundene!

Og HUSK:  en katt skal aldri dras liggende i en sele, den skal gå for egen vilje og ønske med positiv belønning og ros. 

Skal fortelle mer om selene jeg selv bruker og hvorfor jeg bruker dem i en annen blogg ganske snart.

Ellers i dag har jeg vært ute nesten hele dagen i tigerskogen. Været har vært perfekt for å være ute, ikke for kaldt og ikke er det så mye snø i skogen.
En mus ble det også!

Kasper har vært inne. Kjedet seg sikkert litt, men han har fått leke masse i dag.

Mor har en lang tråd  som hun løper rundt med, og Kasper løper etter.
Da blir han vant til masse bråe bevegelser, action og plutselige lyder.

Og han har funnet seg en yndligsleke, en blå liten sprettball, den går han å bærer på hele tiden.
Mor får låne den litt om hun lover å sprette den, så han får løpe etter den og fange den, med skikkelige hopp og sprett.
Bra trening før neste planlagte musekurs!

Og nå er vi begynt å leke som skikkelige brødre, ordentlige basketak på gulvet og full fres.

Mjau fra
Jesperpus

 

 

 

Først vil vi, jeg og lille Kasper, takke for alle delinger og utrolige hyggelige tilbakemeldinger.
Vi rekker ikke å potetrykker liker på alle, men de blir lest og vi setter stor pris på engasjementet.

I dag har vi bare Pus-let rundt.
Søndag eller ei, tidlig oppe, frokost og flappflapp ut kattedøren min på inspeksjonsrunde ute.

Mens mor og Kasper fortsatt trener på kontakt.

Han kan leke og rulle rundt med den smidige pusongekroppen i alle akrobatiske øvelser som han kan, oppå fanget til mor.
Og det går fremover og nå er han ennå mer kosen enn noen ganger før.

Og en annen ting som skjedde i dag, var at han ble redd oppvaskmaskinen.
Mor åpnet døren, det var nok til at han spann ut av kjøkkenet og helt ut på vaskerommet, så det luktet svidd i hele kjøkkenet etter klørne som freste bortover parketten. 

Om han ble redd for at mor endelig skulle gjøre kjøkkentjeneste, eller at det så ut som døren holdt på å angripe han vet jeg ikke.

Mulig han trodde at det kom ut ett vaskemaskinmonster som kom til å sluke han hel, med hud og hår.
Men slik er det med hjemløse katter, de er på vakt mot det aller meste, til enhver tid.

Mor hentet han og tok på sele og bånd. Da måtte han komme på kjøkkenet å lære seg til at det er ingen monster i oppvaskmaskinen, og døren er helt ufarlig. Det eneste som er farlig med oppvaskmaskinen, er om det ikke virker.
Eller det vil si at da er det mor som blir utilregnelig, og ubrukelige oppvaskmaskiner forsvinner fortere ut av kjøkkenet enn Kasper iallefall.

​Jeg kom akkurat inn til seansen, “bli venn med oppvaskmaskinen”.

Det som er viktig når han blir skremt, er at han får finne ut med engang at det ikke er skummelt. Med bånd og sele, fikk han ikke til å stikke av, men måtte se at døren åpnet og lukkes mange ganger.
Etterhvert så kom ballen hans frem oppe på oppvaskmaskindøren, så Kasper skulle blir nysgjerrig å komme helt bort og oppå. Og da fikk han godis selvsagt.

Da fikk han snuse og kikke ordentlig, ingen monster i sikte.

Jeg satte meg jo helt borte ved oppvaskmaskinen så han kunne se at det var helt ufarlig. Men han ble jo mer opptatt av meg, og så ukonsentrert at jeg måtte dytte han bort flere ganger.

Men i dag iallefall er han ikke mer redd for oppvaskmaskin!

Etterpå ble det bilkjøring, det gjør vi nesten hver dag. Nå er buret hans flyttet bak i baksetet, der det skal være, siden han er blitt så flink og avslappet.
Litt mjauing ble det, men bare noen meter, så la han seg ned tilslutt og småsov.

Vi hadde en liten rastepausen på fjellet og strekte på pusongepotene i kveldsolen. Dagens siste solstråler.

Vel hjemme gikk Kasper inn for å sove, mens jeg dro ut på musefangst.

Og jammen ta dro ikke mor og far ut på rækk i nabolaget. 
Jeg snuste meg etter bilsporene.

Fant bilen og fulgte fotsporene til ytterdøren, mjauet høflig, men høyt ved ytterdøren, siden jeg ikke rakk på med potene mine til ringeklokken.  
Det gikk ikke lange tiden før døren ble åpnet, og jeg fikk komme inn, trampet med strenge poter bort til mor. Måtte jo spørre mor og far om dem hadde lov å bare stikke av når jeg var på musefangst, uten å avtale slikt på forhånd.

Mor kom ut og sa de var på tur hjem, så jeg ventet litt til så løp jeg og mor hjem sammen. Greit å følge med dem så dem holder seg hjemme. Jeg får jo ikke dra på ræk i nabolaget, og da kan jo ikke dem heller gjøre det.
Fikk iallefall mor hjem fortere enn svint!

Når jeg endelig hadde fått hele flokken hjem i pusongehuset, ble lille Kasper glad for alle var hjemme.
Igrunn vet jeg ikke om han fikk med seg at mor og far stakk av.
Men likså greit, slik at de ikke lærer han slike uvaner!

Mor skulle ta noen bilder av oss, men pelstassen snudde enten rompa til kamera eller var helt inni linsa med snuten sin.
Gjorde i grunn alt annet enn å sitte i ro, så jeg ble helt matt.
Tror at når han blir ferdig med musekursene sine, må han på fotokurs også. Men ett par bilder ble det!

Det var litt om våres dag, gjort litt av hvert rett og slett.

 

Søndagshilsen fra
Jesperpus og Lillebror!

 

Den der lille tassen begynner å bli veldig husvarm, i går kveld løp han  før meg og kuppet kurven min, og ikke pokker at jeg klarte å true han ut av den heller. 

Så mor hentet en annen seng til meg.

Og hva tror du skjedde da?  
-Jo da skulle han ha den sengen også selvsagt.

Nå var han jo kommet ut av kurven min, så da kunne jeg liksom gi han litt fart. Og løp etter han rundt sengen til Mor, så gulvtepper glei i fint bortover, som surfebrett til katterpuser i racerfart.
Kasper var storfornøyd med å få litt leketid, men mor var mindre fornøyd og mente at det var natt og tid for søvn.

Men først skulle jeg jammen slite ut den tassen så han ikke kom til å klare å krype over kanten på MIN kurv.
For å si det slik så ble det noen rakettrunder i hele huset. Jeg tipper Kasper er den eneste som kan fly ned trappen, og da tar han med seg rotet til mor som ligger på de to siste trinnene før han går inn for en buklanding på ganggulvet og klarer ikke å bremse ned farten før klørne får feste på gulvteppe på kjøkkenet.

Når vi passerte tv-en, heiet far på Kasper fra sofaen, flere ganger, som vi hadde ett skikkelig veddeløp. Manglet bare det norske flagget som svaiet borti sofaen istede for fjernkontrollen.

Men Kasper er jo litt mindre en meg og klarer å ta skikkelige innersvinger rundt sofahjørnet, kjøkkenstolene og gangdøren før han flakser opp trappen til mor igjen. Med meg hakk i hæl.

Opp mot Mor igjen. Da var Kasper så andpusten at han lå i øverste trinnet og pustet ut. Jeg gikk sakte opp til han, og mjauet til han om vi skulle gå på en aldeles liten godis-tokt sammen.

Og det var han selvsagt med på tvert.

Jeg mjauet til han at han måtte liste seg helt pusestille, ellers kom mor til å våkne. Og våknet hun, måtte han late som ingen ting skulle skje, altså bruke bedårende øyner og blikk på mor.
For godisene ligger i skuffen i nattbordet.  Og vi kom oss begge i rett posisjon på nattbordet for å slå til. Men i det jeg skulle få Kasper til å åpne skuffen, så kom lyset på.

Jaja, vi fikk i det minste ett par godiser før vi ble skysset i seng begge to.  Tror tassen var utslitt, for det ble helt stille fra han resten av natten.
 

---

Lørdag, ny dag og nye muligheter.
Oppe tidlig som vanlig, Siden Kasper hadde mye trening i går på berøring og kontakt, så skulle det fortsette med det i dag.
Mens jeg var ute en liten tur, så drev mor med Kasper.
Han fikk frokosten servert i hånden hennes, og kos med den andre, og masse lek med den lille blå sprettballen, som han løper og henter, når mor kaster den.

Ute var det nå morgensol og ikke kaldt, så da kunne det bli tur med Kasper i dag også.
Og han skulle få lære å sove i sekken vår.
Mor hadde lekt mye med han før turen og det nærmet seg formiddagsluren hans. 

Tursekken ble pakket med ullplatene som jeg bruker å ligge på, og en varm ullgenser som Kasper kunne sove varmt og godt inni.
Og selvsagt en liten varmeflaske.

Mor synes det er greit at vi ligger i sekken og slapper av, så får hun slappe av, spise og nyte turen litt. Og så har vi liksom en plass som er vår hvileplass vi kan søke i når vi blir trøtt eller bare  slitne.

Og Kasper må lære seg og kunne småsove litt uansett hvor vi er.

Vi går ALDRI tur hjemmefra, så vi ikke skal lære Kasper, å gå bort fra huset.

Foreløpig får han ikke en gang gå ut av døren, mor bærer han.  

Vi tar bilen å kjører langt fra pusongehuset, på fremmende steder uten andre forstyrrelser som folk, biler og hunder.
Han synes det er litt skummelt og vil være i nærheten av oss hele tiden .
Men jeg har jo vært på så mange turer, så de fleste plassene kjenner jeg igjen. 

I dag skinte solstrålene gjennom skogen enkelte steder på skogsbilveien vi gikk. Og der solen var, ville gjerne Kasper løpe etter meg i sporet, og selvsagt tråkker han meg på halen!
Og når det ble skygger ville han opp til mor.

Pelsen hans er ikke særlig tykk, så han får ikke lov å gå mye i snøen ennå.

. 

Etter en passelig lang gåtur, fant vi ett fint skogholt hvor solen skinte fint i ett åpent landskap, med god utsikt.

Så rastet vi.

Og jeg vet jo når det hviletid, og var nesten oppi sekken før mor har ordnet den klar.

Hun åpnet glidelåsen nederst i sekken og ordnet klar genseren til Kasper.
Og han var jo trøtt hjemme, før turen, så han var ikke vanskelig å få oppi genseren, i tillegg, så han jo at jeg lå der.
 
Mens  mor henter ved til bålet og kom tilbake var han allerede sovnet.
 

Han lå der og småduppet hele rastepausen.
Kasper første rastestopp, så var han helt rolig og avslappet og lå i sekken med meg og slappet av.

Planen til mor  fungerte helt utmerket.

Her var det full avslapping for alle, før vi skulle gå videre, solen gikk ned bak toppene på grantrærne og det ble litt kjøligere.
 Mor puttet Kasper innenfor jakken sin, siden han ikke var skikkelig våken ennå, så tasset hele gjengen fornøyd tilbake mot bilen.

Hjemme var Kasper med å gi pipsen mat.
Og det dukket opp en drøss med pips som forsynte seg av den serverte maten. Mor og Kasper sto like ved fuglebrettet, og Kasper studerte pips på nært hold for første gang.

Ø­­ynene hold på å ramle ut og han skalv som ett aspeløv av spenning.

Jeg selv dro på musejakt nede i Tigerskogen, mens mor og Kasper gikk inn, så han skulle få hvile etter alle dagens opplevelser.

Hvile er like viktig som aktivitet.
For dem som synes Kasper må være med på mye. Så er det en grunn for det.

Får han ikke nok aktivitet blir han rastløs, og tasser urolig rundt i pusongehuset uten ro i kroppen. Kattunger har periodevis høyt aktivitetsnivå, for Kasper er det ca tre ganger per døgn, tidlig formiddag, tidlig ettermiddag og sen kveld.

Turene blir som oftest først på dagen når han er mest aktiv. Dermed får han ut masse overskudds energi, og er roligere resten av dagen, ingen rastløse vandringer. 

En kattunge som ikke får ut overskuddenergi og rastløshet, kan fort legge seg til ulike uvaner eller få dårlig adferd i frustrasjon. Som urinering på plasser han ikke skal, kloring/markering på uønskede plasser, bare for å få oppmerksomhet.

Da må vi andre i flokken hjelpe han, til å få ut all energien på en fornuftig måte.

I tillegg slipper jeg å få gjennomgå for alle hans utløp for energi. Jeg har jo mine aktiviteter og er ikke alltid like opplagt når jeg kommer inn.

Er han sliten er det også lettere å få nærhet og kontakt med han, enn om han er full av energi og fart.

Men det er  puseviktig å få nok søvn i forhold til aktivitet. Da er det greit å vite døgnrytmen, så man kan utnytte perioden med aktivitet og la han få den hvilen han normalt ønsker. 

Nå er jeg såpass rolig i huset, at noen ganger sovner han bare med å se på meg, og synes sikkert jeg er kan være skikkelig kjedelig iblant, men det har han bare godt av. Noen ganger skal det være litt kjedelig og lære seg å forstå at ikke alltid det passer med lek.

Da kan han bare gå i kurven sin å leke med alle musene han har. Det er lov å finne på litt selv også, for det må han kunne gjøre når han er voksen og skal ut på jakt alene, bruke hode sitt selv.

Jeg skal bare lære han å gjøre det riktig til riktig tid.  Og at han får så masse livsvisdom at han tar de rett valgene utendørs på på ekte musejakt.

Nå er han jo begynt å hente leker, for å vise oss hvor flink han er. Kanskje om ett år vil han gjøre det samme med mus, om han består musekursene mine.

Legger med en video fra dagen. 
Der er det klipp fra turen, og han henter leker, og har med seg leken tilogmed når han spiser, og ser på småpips. 
Og at han er blitt like kosen igjen som han var før torsdag.

Mjau fra Storebror
Jesperpus.

Så var det helg.
Viktigste dagen i uka.
 
Sto opp tidlig i dag, og nå er den der pelstassen begynt å våkne så sabla tidlig altså, er redd for det går utover skjønnhetssøvnen min.
Våkner av klynking, og ser bare hode og labber som henger over kanten på kurven min, og så driver han på å peller meg på ørene mine.  
Noe han så vidt klarer å røre, om han står med klørne ute, eller på tå kanskje. Men jeg prøver bare å gjemme meg lenger ned i kurven.
Men da begynner han bare å klynke. Mas-unge!

Så jeg står opp og går å vekker mor, istedet.
Setter meg oppå henne og kvesser klørne på magen, mens jeg maler så høyt jeg bare klarer. Da går det ikke lange tiden før det blir liv i henne.

Så for å være sikker på at hun våkner ordentlig, trykker jeg poten på øyet hennes, hun må jo skjønne at hun må åpne opp gluggene, for å klare å se meg.
Klokken er jo allerede over 5!

Omsider klarer hun å stable seg opp på bena, og jeg bare stryker meg inntil fotene og fotfølger henne ned. Nå er det nemlig frokost.

Frokost blir servert, både til meg og lillebror. Bittelitt pelsvask, før jeg får på meg båndet og flappflapp hopper jeg ut kattedøren og stikker på sjekkerunde i nabolaget.
Hei og hå hvor det går, ikke kaldt engang. Passer potene mine helt purrfekt og labber fort i vei.

Hjemme er Kasper og Mor.
Kasper fikk lite trening i går og det merkes i dag.

Så idag må han trene og trene og trene på kontakt igjen. Hver gang han kommer til mor, vanker det en godbit, og det går i grunn greit.
Men han har ikke så lyst å bli klappet på, så da blir det lek med fjæren.

Mor sitter på gulvet, så hun ikke blir så innmari stor for han. Så må han krype under beina og under armer, ja over alt for å få tak i fjæren.
Etterhvert får hun lov å stryke litt på han.

Så skal mjaue til mor at hun må ikke ha det så travelt, for da blir det fort ekstra arbeid.

Kasper er litt i trassalderen tror jeg, og av og til må det en skikkelig highfive til får å tassen ned på gulvet for tiden.

Noen timer på sjekkrunde ute så kom jeg hjem igjen, morgensola var på tur opp, så purrfekt tur i dag. 

I dag var det såpass mildt vær at Kasper kunne være med på tur. Så på med tur-sele på begge to, og klare.

Kasper var nå ganske tøff i trøya i dag, men han har jo fortsatt bare kortbukser på seg og etter noen meter i snøen, så løper han til mor og vil opp.
I alle fall, da kan jeg få gå i fred, uten at han går å tråkker meg i halen.

Det gjentar seg hele veien på tur, har helt sikkert maur i rompa, og har ennå ikke forstått at den hvite snøen, er like kald over alt.
Så maser han om å få gå ned, så maser han om å få lov å komme opp. Så må mor slipper han ned og løfter han opp igjen like etterpå.

Mens jeg prøver å holde oppe ett vis tempo, vi skal jo tross alt ikke komme for sent til veterinæren i dag.

Kasper er i alle fall blitt en kløpper til å bruke mor sin fot som klatrestolpe, for han vet at oppe i halsen er det varmt og godt, og klatrer seg opp med små tigerklør. Så litt smart er den pelstassen i kortbukse.
Men tror nok at mor må få seg en tykkere bukse, for føttene hennes ser ut som en velbrukt nålepute.

Endelig oppe i halsen for kos, trøst og varme.
I grunn helt greit at han bruker mor til slikt, så jeg slipper å ha han gnikkende helt inni min pels. 
For det har han prøvd seg på, mer en gang, og gir ikke opp heller.

Vi fikk iallefall en lite øyeblikk å nyte solstrålene på, som skinte gjennom skogen, og jeg kan mjaue at nå kjente jeg varmen fra sola, til og med lillebror prøvde å varme seg litt, men tror han synes mor varmer mest ennå.

Så var det tur i bilen til dyrlegen.

Siden pelstassen legger seg ned, å slapper helt av i bilen nå, så må jeg skryte litt av han.
Blitt skikkelig flink nemlig!

Kasper hadde ikke det minste peiling på hva han skulle gjøre nå altså.
Selv om han har vært hos dyrlegen før, så hadde han ikke fått prøve min dyrlege.
Hun stikker nemlig. 

Heldigvis hadde hun ikke gjemt seg bak skiltet, det var åpent, her var det nok ingen vei tilbake.

De hadde til og med satt fram stoler til oss, så vi kunne sitte å vente på, og i tillegg lå det noen halvdaue hunder spredd rundt omkring. 

Fortalte Kasper at de hadde fått akkurat samme svære sprøyta som han skulle få, så i ettermiddag skulle han være vinduspynt sammen med disse til i morgen.
Da skulle jeg komme å hente han hjem. 

Men da ble Kasper skikkelig redd og skjelven i småbuksene sine og gjemte seg hos mor, da jeg murret til han at nå kom veterinæren… 

Jeg var med Kasper hele tiden, men passet på å sende i vei ett par fres til dyrlegen, så kun skulle skjønne at jeg var ikke den som skulle stikkes hverken her eller der i dag. Så Kasper skjønte at jeg passet på alt, og han var i de beste poter.

Veterinæren min er egentlig veldig snill og brukte alle triksene som jeg ikke går på; godsnakk, kos og godbiter.

Kasper oppførte seg aldeles ypperlig, fikk til og med masse kos.

Slik klemming skal Kasper få lov å ta seg av i fremtiden også.
Jeg er jo ikke så fornøyd med damelukt i pusongepelsen min, og dessuten blir det fort masse rot i pelsen.
Bare se på Kasper, så ut som han har vært igjennom en tørketrommel av all kosingen.

Han ble veid, og var ganske nøyaktig 2 kg.

Så fikk han vaksinen sin.

Og han hverken freste eller laget noe som helst lyd, bare lå helt rolig.
Han har jo fått vaksine før, når han ble fanget inn, så dette ble vaksine nr 2. og så blir det 1 gang hver eneste år fremover.

Ellers ble han sjekket fra snute til hale og var frisk som en ekte musefanger.

Litt små nøtter, med de blir fjernet om noen uker uansett.

Det blir det den store nøttefjernedagen.
Gjett om jeg skal være med å se hvordan det foregår. Så nå er det bare å telle ned dagene.

Lurer forresten på om slike dager feires med en skikkelig musefest og kattemelk kanskje. Vi får se, må vel planlegge etter eller annet.

Kunne jo ha majuet forsiktig om hun kunne gitt noe beroligende mot innpåmasete pusonger også i den spøyten 🙂

Når vi kom hjem gikk vi på en liten tur til, siden Kasper hadde vært så flink. Og belønningen falt i smak hos han.

Kasper skal jo selvfølgelig undersøke alle hull og groper, tror han fort kunne ha rotet seg bort om ikke jeg hadde passet på han.

Kanskje trodde han at at hulen som han var født i, var her.

Men jeg passet godt på han, får jo ikke lov å tulle seg bort på slike plasser. Men han fikk brukt både hode og kropp med å klatre opp og ned på steiner, bedre enn å løpe rundt på ett flatt gulv.
 
Så når vi kom hjem til pusongehuset, var det en liten kar som sloknet av alle dagens opplevelser og inntrykk.
Da, endelig, kunne jeg få ligge i min kurv i fred.

Jau jau, jeg var ikke før kommet opp i kurven min, før tassen hang på kanten og ville sove oppi min kurv.
Jeg mjauet høyt og tydelig til mor at nå plaget han meg så fikk hun komme å snakke til han.
 

Mor plasserte han i den andre kurven, og jeg fikk ligge i min.
Men han maset seg til å få henne til å skyve hans kurv helt inntil min, for da lovet han at han ikke skulle forstyrre meg.

Han måtte bare strekke seg bittelitt…og da var snuten hans over på min kurv.
Da måtte mor komme å flytte han igjen, ellers fikk jeg aldri sove nemlig.

Men da fikk han beskjed om å holde sin snute i sin kurv, og jeg fikk ha min kurv i fred. 
Sovnet passe fornøyd, og da begynte han å male i tillegg.

Det ikke lett å få middagskvila med en PusQuarna rett ved siden av.

Men, når han omsider var sovnet, fikk jeg ekstra kos og godis for tålmodigheten.
 

Da vet jeg han sover i ett par timer, så best å få meg en hvil selv, for å være parat når han våkner til liv igjen.

Vi mjaues!

Mjau fra støttepus og storebror
JESPERPUS

Vi var tidlig på han i dag.
Begge to.

Og i dag skulle brutter’n få lov å være med på frokost bilde.
Etter 5 forsøk så ble det ett sånn passelig bilde, han tror jo han skal ha nesen inni kamera, og selv om jeg gir han en highfive, så er snuten hans inni kamera på ett lite sekund igjen.  

Men viktigst er jo å få mjauet en passelig morgenmjau på frokostbilde.

Og Lillebror har nemlig vært litt på farten nå altså og begynner å bli en kostbar tass, men absolutt helt bekymringsløs på det aller meste.  
Men han jo nysgjerrig på det meste også.

Det er faktisk normalt, selv om det kan ta pusten fra enhver, eller det kan framkalle hjertestopp eller styggord faktisk.

F.eks. så har Kasper prøvd å vaske pc med et aldeles lite glass vann, ekte kilde vann fra Løten.
Men det var ingen suksess, det bare kom mange rare ord som jeg ikke skal mjau høyt om. Og pc’en har inntatt en helt annen stilling på bordet, sånn stabilt sideleie, heter det visst.
Så nå går det ikke an å få ligge på tastaturet en gang.

 

Men i alle fall, nå kan jeg gjemme meg bak pc uten at Kapser ser meg, så helt ubrukelig, er det bare tull å påstå at denne pc’en er.
Faktisk mer pusevennlig enn på lenge, skjermvegg mot innpåslitne smågutter.

---

Ja, og i dag kom det også pakke fra postmannen, en eske.
Den er jo viktigst.

Men far var mer opptatt av innholdet. Dette drev han lenge å lekte seg med på gulvet, med verktøy og masse greier – strålende fornøyd. 

Etter en stund hadde han tryllet frem en sykkel av alle delene.
En sykkel inne liksom, og jeg får fortsatt ikke ha mus inne.

Men det kan vel være greit at han holder seg inne med syklingen, så han ikke sykler seg bort, eller risikerer å møte nabokatta.

Og far satt oppå sykkelen og trykket på knapper som lyste og lagde små pipelyder.
Til plutselig pipelydene ble til en lang pipelyd, som ble svakere og svakere og til slutt helt stille, og sykkelen var mørklagt. 

Far fikk nesten hjertestopp, da han snudde seg og så at den ene ledningen var blitt til 2 ledninger, med bitte små tannmerker på begge.

Ved siden av, der satt Kasper. 

Og mor fikk ett slags anfall på gulvet, hørtes ut som hun ikke fikk puste. 
Så jeg måtte gå å sjekke begge to, sånn bare for å være på den sikre siden at dette kom til å gå bra, strøk meg opp etter dem.
Fikk reaksjon og kos tilbake, så de overlevde nok.

Kasper kom også, men han ville bare ha godis – fornøyd som alltid.
 

---

Men, det er altså ikke bare Kasper sin nysgjerrighet som lager trøbbel.

Jeg var ute på min museinspeksjonrunde, da den store gamle låven hadde åpen dør i dag.
Tenkte med det samme, at det var jammen lenge siden jeg hadde vært innom der.

Så hoppet kjapt inn døren og undersøkte hele rommet for hver eneste museduft, og om en eller annen pips også hadde vært her.

Tilslutt endte jeg helt oppe under taket, balanserte på kryss og tvers av planker, med fin utsikt over hele rommet.

Men plutselig ble det mørkt, og dørene ble låst. Helt mørkt ble det. 
Og jeg hørte mannen gikk hjem, skoene knitret i den kalde snøen. 
Så der satt jeg oppe under taket i mørket, og kaldt var det også.

Og da kan jeg mjaue at i mørke og kulden er selv 1 minutt lenge, for ikke å snakke om flere timer. For det var det jeg ble sittende, lenge og lengre enn lengst.

Da hørte jeg bilen til mor komme, en dørlås gikk opp og den store døren åpnet seg igjen.

Der sto mor.

Det var alt for langt ned, så hun fikk pent komme opp.

Hun begynner å bli erfaren i slike redningsaksjoner i nabolaget, for det jo ikke første gangen hun berger meg fra slike små uhell.
 

Endelig nede var det så inderlig godt med fast gulv, og jeg rullet meg rundt og malte fornøyd som takk for hjelpen.

 

Og så fikk jeg komme inne i den varme bilen.

og når vi først var i farten, stakk vi innom butikken og handlet godis.

Vi fortjente litt ekstra i dag både jeg og Kasper som har holdt resten av flokken i aktivitet.
Så jeg gledet meg skikkelig til å komme hjem med noe godt til oss guttaboys og ikke minst til varmen.

Og jeg var så vidt kommet innafor døren, der sto velkomst komiteen malende og det var visst flere som hadde savnet meg etter mange timer i kjedsomhet.
For oss begge to.

Kasper skal på veterinær-sjekk og skal vaksineres fredag, så i kveld måtte han på vekta. 

Det ville jo si at han måtte sitte i ro mer enn 1 sekund. så vekta ble sånn cirka 2 kg.
Så da har han nok snart bare bjelle rundt halsen, for å si det slik. 

Det han ikke vet, har han ikke vondt av.
Men jeg skal være med han med en støttende pote underveis. 

Så etter dagen i dag, da blir det enkelt å klare alle veterinærbesøk fremover………….

Med hilsen aktivietsgruppa i Pusongehuset:
Jesperpus og Kasper