Først må jeg mjau siste nytt på hestefronten her, for Kasper var sendt ut på ny spionrunde forleden og kunne mjaue litt avhvert når han kom hjem nemlig Forrige blogg fra hesteslipp kan du lese her: HER Det ser ut som Dråpe og hennes utvalgt har funnet tonen sammen etter en liten uke på å bli kjent. Og frieren synes det i disse dagene var svært mange gode dufter i luften og andre steder..
Kasper studerte hestene både på nært og langt hold.
Kasper fant fort ut at hestelivet er ikke noe for han, så mye styr, og rufsing i hverandres pels. og hopp og sprett på en måte. Slik er det ikke når vi katter møtes, da går dem mer i fres og skarpe klør og aller helst stikke snareste veien hjem. Selv om Dråpe ble glad for besøk, var de to turtelduene ganske opptatt av hverandre,
Iallefall så er Dråpe bedekket, eller som Kasper sa dem sloss flere ganger.
Det neste gang dere skal få oppdatering på, når Dråpe skal på ultralyd for å se om det er blitt resultat av sommerfløten med gode generi en liten og nesten utrydningstruet rase. Kanskje Nordlandshesten får ett nytt vakkert individ nesten år.
Så var vi jo invitert til sommertogetarrangement på Løten i dag. Men jeg var jo bissi opptatt med musejakt og mor måtte nydusjet, lete høyt og lavt i junglene hos naboen etter meg. Før vi hastet nedover til Løten i siste liten, mor var moldet på knea og blomster og gress i håret, og jeg med pelsen full av små sommergress og annet rusk. Så var det bare å suse nedover, med alle vinduene oppe så det ble skikkelige gjennomtrekk og alt av gress, blomster, og en mengde løshår forsvant ut gjennom bilvinduene. Jeg og mor fikk en skikkelig kul sveis. Både min og mor sin pels sto rett ut mot passasjervinduet, tilogmed værhårene fikk bøy feil vei! Da var det rett og slett på tide med å mjaue om å få opp vinduene så ikke vi ble helt pelsløse før vi kom ned til Løten.
Synes egentlig biler lukter mye spennende, ikke en bil lukter likt. Og luktene var nesten mer viktig enn oppdraget, så her sto jeg med potene limt i asfalten til jeg var ferdig snust, vi var jo uansett litt sene, så litt mer sen gjorde neppe noe.
Ett hav av mennesker i sikte.
Har heldigvis sekken min med, kjekt å sitte godt med utsikt.
Takk mor for sekken, nå er det heldigvis ingen som får bilde av den hakkete halen min, etter fluetapeangrepet!
Ventetid….
skjermdump fra NRK. løten stasjon
Landskapet i løten sett fra nrks helikopter,skejrmdump fra NRK Og når jeg kom hjem,lurte selvsagt Kasper om det var noen som hadde sett på halen min!
Resten av dagen ble brukt i Tigerskogen sammen med Kasper. Masse musejakt i timesvis. Noe som resulterte i musefangst både på meg og Kasper sent på kvelden.
Gratulere Kasper mus nr 2.!
Kattedamer – noe damer er galere enn andre. Det synes iallefall Kasper!
Så skal jeg mjaue en liten historie til dere. Noe som skjedde for noen dager og uker siden. Vi ser jo at det er noen som kommer forbi her og kikket etter orange pelser i hagen. Kanskje de får ett glimt av meg, eller ett lite mobilbilde. Men bare så det er majuet, så kommer vi ikke bort til fremmende, og iallefall ikke Kasper. Og han kommer neppe til noen på mange år etter denne hendelsen. Damekurert på en måte kan man trygt mjaue. Denne dagen var Kasper alene ute i hagen, mens vi andre var inne. En bil kom kjørende sakte forbi, veldig sakte. Og ett stykke nede i veien parkerte den og en damen kom ut. Kunne vel godt vurderes som en godt voksen kattegal dame, som kom snikende oppover langs høyresiden av veien . I samme tempo som når jeg er på musejakt. Bare hun var nok på bildepusejakt. Kasper hadde oppdaget den snikende kattedamen og gjemte seg i buskaset ved veien og spionerte på henne. Med mobilen i hånden og ett flakkende blikk på leiting etter selveste jesperpus, kom hun nærmere og nærmere grøften der Kasper lå, og da hun nesten var på høyde med Kasper, hoppet han ut av buskene. Damen så forfjamset over at Kasper var så nært, og sikkert skvatt hun litt også. Hun glemte rett og slett å se seg for, og på et lite sekund, gikk hun rett i grøften, så lang hun var. Og Kasper som hadde stoppet opp i hagen og snudd seg for å se etter henne, ble så skremt over alt styret, med lyder og bevegelser borte i grøfta. At han tok halen mellom bena og styrtet inn døra, livredd.
Men mor derimot, måtte ut å se hvordan det gikk med henne, damen på fotopusebildejakt. Mor hjalp henne opp, få av ord og kanskje litt pinlig berørt av situasjonen. og med skrubbsår på armene og knærne. Mor ga henne en litt førstehjelp på skrubbsårene.
Men damen skulle altså se om hun kunne få ett bilde av drømmepusen sin, og ble så overveldet når Kasper hoppet fram og gikk rett og slett på hode i grøften. Men jeg lovet å aldri mjauet dette til noen og iallefall ikke til gubben hennes, for hun mente bestemt at da kom hun til å få pusarrest for evig tid, om han fikk bare en liten snev over hvorfor fruen kom hjem med skrubbsår på armene og knea.
Så vi fikk oss en liten latter, men sender gode tanker til en ganske så flau dame. Håper sårene gror fint, ett minne for livet kanskje 🙂
Mjau fra Jesperpus.
Takk til Christopher H. For bilder fra Løten og takk for hjelp.
Da er vi snart klare for ferietur til utlandet, og det er matmor som er ansvarlig for at alle papirer, vaksiner og slikt er i orden før man forlater Norge. Og når man kommer tilbake til Norge, så vi skal ha oppfylt alle regler og krav til mattilsynet, tolletaten og for den aller beste beskyttelsen for oss selv.
Vi har ikke lyst til å bli syk, midt i musejaktsesongen eller dra smitte med hjem igjen.
Så det er bare purrfekt at det er skikkelig strengt å ta med dyr fra utlandet, uten papirer og nødvendig helsekontroll. Vi vil jo at Norge skal være et fint og friskt land for dyrene å bo i. Dyrene i Norge er blant de friskeste i verden, og det skal den være i fremtiden også.
Når man er på reise ,er man i nye miljøer og lettere mottakelig for nye virus, bakterier eller smitte fra andre insekter som man ikke har i Norge. Dette må vi beskyttes så godt som mulig i mot.
Så vi har gjort en del forberedelser i god tid i forkant av turen vår Nemlig vært hos veterinæren vår på noen runder med vaksiner og sjekk, noe skikkelig stikkerier altså.
Du vet den følelsen når du kommer inn på venterommet, sånn passelig gruende for sprøyter og rusking i pels. Så sitter det en hund der, å stirrer, og stirrer, og stirrer. Det burde stå på infolappen på veggen, at det er forbudt å stirrer på nye pasienter og da spesielt kattepasienter! Jeg og Kasper satte skikkelig katteblikk i bikkja, til han snudde seg bort.
Her er vår huskeliste før ferieturen:
Pass
Id-merking
Helsesjekk
Vaksiner
Ormekur
Forebyggende behandling for flått, lus etc.
Sjekke reglene for reise med dyr i landet man skal dra til
Sjekke Mattilsynets sider
Sjekke Tolletaten sine sider
Sjekke sykdommsrisiko i landet man skal til. Noen land er ikke egnet som reisemål
Gps
1. Pass:
Alle katter kan få pass allerede ved første vaksinering og id-merking, puser må id-merkes for å få utstedt pass. Da har man muligheten til å føre opp alt av ormekurer, vaksiner og andre opplysninger i en og samme bok.
Ett pass skal inneholde informasjon om dyret, navn, fødseldato, utseende, eier, og id-merkenummer. Det er ett verdipapir for oss puser, og må tas godt vare på, også under reisen. Mangler pass ved tilbakekomst kan du risikere å ikke få kommet inn i til Norge, uten masse trøbbel og merarbeid, og i verste fall, uten pus.
2 Idmerking: For å få pass må katten id-emerkes. Mikrochipen, eller transponderen som den også kalles, er en liten elektronisk brikke i en glasskapsel på 11 x 2,1 mm. Den er forhåndsnummerert med et nummer som følger katten resten av livet. Veterinæren sprøyter kapselen under huden på venstre side av halsen. ID-merking med mikrochip er ikke smertefullt, og er omtrent som å få en vaksine
Id-merking gjøres ofte sammen med kastrering, og noen velger å lage en liten tatoveringsmerke i øret som viser at katten er id-merket. Id-merke er til stor hjelp for å finne eier til bortkommende katter. Så alle katter burde idmerkes ves første vetsjekk, selv om pus ikke skal på ferie!
Det vil også bekrefte for tollvesenet at du har riktig katt med over grensen. Også hunder og hester id-merkes, men katteeiere er dessverre ikke like pliktoppfyllende.
3. Helsesjekk Siden vi katter er mestre til å skjule ubehag, har mor tatt oss med for en ekstra helsesjekk. Litt kjedelig om det skulle vi skulle bli syk på ferieturen, så en ekstra helsesjekk rett før reiser kan være en grei forsikring.
Dyrlegen sjekket øyner, ører, munnen, klemte rundt på kroppen, på magen og baki her og der, og til slutt lytter på oss. Skikkelig uhøflig behandling, og det ga jeg ettertrykkelig beskjed om. Såpass tydelig at det var mor som måtte vise dyrelegen mine tennene, ørene og øynene mine, farsken heller, mor er ikke særlig samarbeidsvillig når det virkelig trengs.
Og ikke er hun redd hverken fres eller klør, så jeg bare knurret innvending, skikkelig irritert.
Kasper derimot, bare latet som han godtok alt og hverken knurret eller ga henne en aldeles liten poteklask. Samtidig fikk vi sjekket om id-merket fortsatt virker og er på samme plass som ved innsett. Min hadde faktisk flyttet litt på seg og ligger nå på siden av halsen. Lurt å alltid sjekke at id-merket er på rett plass og fungerer før utreise.
Bare vent Kasper, snart har hun rotet så mye i pelsen din at du ikke vet att-fram på deg selv engang.
Lytter på hjertet også, men hos meg hørte hun sikkert bare knurrelyder. Vi var iallefall helt friske, og jeg hadde gode stemmebånd og kvasse klør i tillegg.
4. Vaksiner: Det er 3 typer vaksiner vi katter trenger. Den faste årlige vaksinen mot kattepest og katteinfluensa som pus skal ha engang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte. Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig. Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt. Vaksinene må være innført i passet. Rabiesvaksinen: Siden vi reiser utenfor Sverige og Norge må vi ha Rabiesvaksinen for å få lov å passere grensen. Rabiesvaksinen må tas 21 en dager før utreise,for å være gyldig, og kan ikke kombineres med vanlig vaksine. Det må gå 3 uker mellom vanlig vaksine og rabiesvaksinen. Så både jeg og Kasper fikk rabiesvaksinen i juni og jeg må tilbake om en uke å få min årlige vaksine. Ett lite puslespill for å få alt riktig. Viktig at rabiesvaksinen også er notert inn i passet.
5. Ormekur: Titt og ofte må vi ha en liten kur mot orm, mest meg, men nå har Kasper også fått. Dessverre viste det seg at Kasper ble ganske dårlig av siste tabelettkur, Kvalm, oppkast og skummet skikkelig i munnen og uvel en gos stund etterpå. Så nå ble det ormekur som gis som dråper i nakken på oss begge to.
Veldig enkelt både for mor og for oss, ikke minst Kasper. Nå synes han ormekuren gikk helt smertefritt, lekende lett i hans ungdommelig øyner.
Ormekur er ikke forebyggende, men tar orm som vi har i kroppen nå. Så får vi nok en kur senere. Kommer litt ann på om det blir musejakt i ferien, det har jeg ikke helt bestem meg for ennå, må se an jaktterrenget litt først. Dråpene legges i bakkant av hode, akkurat der vi ikke når til å slikke. Skulle du ha flere katter hjemme som vasker pelsen til hverandre, holder det om du har dem adskilt en litt lang natt. Pelsen blir litt klissete akkurat der kuren er lagt noen dager, men virkestoffet mot orm trekker ganske fort inn under huden, ca 10 timer. Det klisset som jeg har igjen i pelsen er bare oppbevaringsvæske for kuren, og ufarlig.
6. Flått og lopper: Er noe skikkelig herk, klør og gjør vondt, og dem smitter sykdommer over til alle de tobeinte også. Spesielt flått har ingen av oss lyst til å bli smittet av, da det kan gi alvorlige sykdommer til mennesker. I Norge er det 9 ulike flått typer, mens det ute i verden er det hele 9000 ulike flått. Derfor er flåttbeskyttelse veldig viktig på reiser, da det er en større risiko for flåttangrep uten for Norges grenser. Heldigvis har ikke jeg hatt det flått i min pels, men småkompis hadde flått på seg tidligere som mor måtte fjerne.
Jeg har nemlig ett slags halsbånd som gjør at flått og lopper ikke syns det er stas å være passasjer hos meg. Og med halsbåndet på, skal jeg holde meg fri for flått og lus hele sommeren, ferieturen og langt utover høsten, heldigvis!
7. Sjekke besøks-landet for regler for innreise med katt. Noen land land kan ha egne regler for innreise med dyr, derfor kan det være greit at man på forhånd har sjekket ut hva som gjelder for ferielandet man ønsker å besøke. Så man er sikker på at alt er i orden. Om det er vanskelig å finne frem på internett er det greit å ta en telefon til ambassaden.
8. Mattilsynet Norge har ett strengt regelverk for å ta med seg dyr over grensen. Det håper jeg alle dyreeiere forholder seg til og oppfylle alle krav, for å holde uønskede dyr og sykdommer uten for Norges grenser. Slik at landet i også i fremtiden kan ha status som et av landene med friskest dyrehelse og få alvorlige dyresjukdommer. Vi vil jo selvsagt at dyrene i Norge skal være friske og sunne også i fremtiden. Mattilsynet har masse informasjon på disse sidene: REISE TIL NORGE MED KJÆLEDYR VEILEDER FRA MATTILSYNET MATTILSYNETS FBSIDE OM REISE MED KJÆLEDYR
9 Tolletaten Tolletaten er en samfunnbeskyttelse på grensen som på vegne av ulike myndigheter og regleverk. Tolletaten passer på slik at ikke det skal komme dyr med sykdommer eller smitte som kan skape trøbbel for dyrehelsen, inn i landet. Så i grunn er det veldig bra vi har en grensestasjon. Når vi reiser ut av landet og til EU og motsatt vei, har beskjeden vært å gå på rød sone, og aller helst ha med papirer som beviser at katten skal være med på ferietur, f.eks hotellbooking etc. Her vil Id-merket blir kontrollert at dyret faktisk er det samme som i passet, og at vaksiner er oppfylt i forhold til mattilsynets sine bestemmelser. Mer info kan man lese her: TOLLETATEN
10 Sykdomsrisiko Gjør deg kjent med hvilke sykdommer som katten kan smittes av i ferielandet. Greit å vite litt om hvilke sykdommer som er vanlige i andre land. Husk at vi i Norge er heldige som har få sykdommer hos oss. Sånn er det dessverre ikke alle steder. Ellers kan det være fint å ta med ett lite førstehjelpsskrin, så man er hjulpet litt om enkel sårskader, magetrøbbel etc.
Ta med alt fôret for turen, som katten spiser hjemme, så katten ikke får magetrøbbel. Og pass på at pus alltid har frisk vann tilgjenglig både under reisen og på ferien.
Vi passer på at hun fyller inn passet riktig, for vi vil ikke bli stoppet på grensen.
11. GPS Både Kasper og jeg har hver sin gps på når vi er ute å ferdes, veldig greit når man er på fremmende steder og det skjer noe uforutsett, man kan jo komme på avveie. Det er en grei forsikring. Spesielt på katter som har en helt annen adferd enn hund.
Da har jeg bare min årlige vaksine som skal tas neste ute, og da blir vi begge helsesjekket at vi er frisk og rask og klare for reise til storkompis.
Etter noen dager på fjelltur med mange opplevelser, var det godt for Kasper å slappe av innendørs en dag. Han slappet av på alle sidene sine, og veldig fornøyd. Malte og koste seg som en ekte husturpus skal.
Så etter et døgn var han ferdig oppladet og klar for ny utflukt. Så mye rein, elg og hare som vi har sett de siste dagene, og nesten ikke mus. Bare en liten fjellmus har jeg klart å nappe til meg. Det hadde nesten vært enklere å fange rein, og mygg, og fluer ialle fasonger og størrelser og for å ikke nevne maur… Men museterritoriet har vi ikke kommet over ennå. Allerede når Kasper kom ut av bilen var det første han så, en rein. Men nå er han blitt så vant til dissa dyrene, at han ikke løper å gjemmer seg engang. Ny plass og nye lukter, så jeg leder ann innover skogen. Her er det mye, og da mjauer jeg mye dyr i terrenget. En hel flokk rein er like bak haugen. Etter en ganske kort tur frem til en fint vann, med masse pips. Mente Kasper at det var hans tur til å ligge i mors genser. Så jeg lot han ligge der, mens jeg tasset ned til vannkanten og undersøkte små innsekter som løp oppå vannet. Men han lå ikke lenge når han skjønte at jeg ikke brydde meg om at han hadde okkupert genseren. Da mor rotet i sekken sin, kom han på at han var skikkelig sulten og ville ha både vann, mat og godis. På en gang. Må bare mjauet til dere, at han etterpå dyppet stjerna si ned i vannskålen for en grundig vask. Han mente vel det trengtes når han både i går og i dag har måtte gå på do utendørs, og det er ikke ett snev av lavendel i pelsbuksene hans lengre. Før han måtte ned til vannkanten å undersøke hva jeg kikket på, Skikkelig hermepus er han.
Mens han satt nede med vannet, gikk jeg å la meg i sekken. Da kom han selvsagt oppover, trodde vel det var mor som rotet etter godis i sekken. Når jeg ordnet meg godt til rette i toppetasjen. Og han bare rett og slett tasset rett over sekken, når jeg lå inni. Da fikk han en velfortjent knurr innefra, og fikk fjernet de labbene fortere en svint! I løpet av disse dagen er det skjedd en endring i væremåten til Kasper. Han har ikke vært rastløs, urolig eller skeptisk som han bruker å være ellers og mer sosial og kjælen. en slags ro over seg, nesten slik som jeg. Faktisk oppført seg helt som en vanlig katt, uten noen gamle nykker. Om det er tilværelselen med flokken sin hele døgnet i dagesvis? Alle opplevelsen han har vært gjennom og fått stor mestringsfølelse og masse ros? Mye uteliv og aktivitet etter behov og ro med flokken sin? eller utfoldet seg fysisk og psykisk i vakre og pusevennlige omgivelser med spennende inntrykk? Kanskje litt av alle tingene. Men han har vært veldig hyggelig kompis i det siste, ikke masete i det hele tatt. Jeg har fått slappet av alle i blundene mine uten at han maser og erter meg. Når jeg har bedt han om å kutte ut tull, har han gjort det med engang. Og heller funnet på andre ting å gjøre. Men han er jo selvsagt høyt og lavt. Han må jo sjekke ut området. En liten langline på seg, så får han lov å tasse rundt leirplassen vår og undersøker området. Han har bare tuslet fornøyd rundt, og ikke prøvd på å gjemme seg eller løpe avgårde. Med høy haleføring, struttende værhår og ett fornøyd smil om snute tasser han i vei rundt i lyngen. Sjekker området, så kommer han tilbake til sekken og slapper litt av. Følger med på hvor mor er, så slår han litt følge med henne. Passer på når det fiskes og ligger parat i vannkanten om det kommer fisk opp.
Jojo litt sprell finner han på, feks trodde han makkboksen var matboks, og forsynte seg grovt i boksen, trodde det vel var spagetti som han har sett de andre spise hjemme noen ganger… Heldigvis har han fått markkur for få dager siden, kanskje det var derfor han fikk smaken på mark? Men tror det var første og siste gang det skjer! Så han fikk servert litt middag istede, så mor fikk ha marken for seg selv. Mett og fornøyd la han seg i sitt lille rom nede i sekken.
vi lå i hver vår ende av sekken og slappet av. Jeg hadde bare potene mine ute i frisk luft. Så jeg kunne gi kasper en potekakk på snuten om han hadde tenkt å prøve å snike seg til en blund i topp etasjen min
Så gjenstår det å se om Kasper faller til bake til gamle vaner når han kommer hjem, eller om han finner mer ro hjemme også. Men tror han kommer å drømme om fisk i dagesvis fremover iallefall.
En av småkompisene som bor her, som egentlig er bare på langtidsbesøk er en hoppe av rasen Nordlandshest, med navnet “Dråpe” En vakker og snill frøken som er med på det meste og trivelig å ha på besøk.
Nordlandshest er en av Norges 3 nasjonale hesteraser, en gammel, nøysom og hardfør rase. I etterkant av krigen og all mekaniseringen i jordbruket ble nordlandshesten utrydningstruet, og i dag står den fortsatt på FAOsliste som utryddningstruet blant annet pga av begrenset genmatrialer.
Så denne hestenrasen er liksom i andre enden av skalaen enn oss katter, som det er for mange av.
I grunn litt rart, for denne hesten er minst like flott som oss katter, og liker veldig godt både kos og godbiter. Kan masse triks, som å drasse rundt på mennesker på ryggen eller i vogn bak, både fort og sakte. Kan sikkert masse mer, som jeg ikke kommer på i farten. Men mor sier det er en flott rase som både barn og voksne kan bruke, sånn familiehest i perfekt størrelse. Jo forresten den kan drasse rundt med pusonger på ryggen. og da er jeg omtrent 2 meter nærmere gråspurvene og andre pips i luften. Den fanger ikke eller kommer ikke hjem med mus eller pips, så den er ganske grei på det området også. Mer info finnes her: RIMFAKSE
“En overrasket kar som oppdager den lekre frøkna på besøk!”
Nå skal iallefall Dråpe føre rasens og hennes flotte gener videre, da hun er dratt på besøk til en staselig hingst av samme rase, selvsagt. Går alt som planlagt skal dere få være med på opplevelsen av å få ett lite føll i flokken vår neste sommer.
Neste sommer faktisk, det var skikkelig lang leveringstid på føll, i forhold til kattunger, så regner med det føllet er skikkelig vakker fra dag 1. Tenk nesten 1 år for å få ett føll, mens en katt kan i verste fall få 3 kull og kanskje 15 nye kattunger allerede første leveåret! “Dråpemor er som hjemme, mest opptatt av matserveringen”
Skal holde dere oppdatert med hvordan det går med de to turtelduene fremover. Og jeg sendte Kasper avgårde for å spionerer på dem når de fikk hilse på hverandre for første gang. Men han observerte ingen annen adferd en hilsing, litt hyl og spising. Men Kasper var jo ikke helt sikkert på hva han skulle se etter, var jo litt skummelt å ferdes på fremmend plass og være utsendt spion. Blir vel ikke føll av å spise gress liksom. eller var de bare beskjeden første dagen. Ikke vet jeg. Må vel bare være litt tålmodig å dra på noen spionturer til.
Kasper lurer veldig på hva han skal se etter egentlig.
Kan jo spinoere litt nærmere også… Vakker hingst! Så får vi krysse poter, hover og fingrene for vårt bidrag til fantastisk flott og anvendelig norsk rase, og at det blir et fint resultat mellom to vakre representanter..
Sommer er til for å nytes, både for puser og eiere. En etterlengtet ferietid, som dessverre mange puser blir hjemløse eller forlat i, fordi familien velger å reise bort og overlater pus alene, uten daglig tilsyn!
Det dumpes, avlives alt for stort antall puser, hver eneste sommer. Katteorganisasjoner jobber på høygir, og er overbooket. Noen har allerede stengt inntaket, fulle av kattunger som er født hjemløse, katter i alle aldre som er forlatt, syke, skadet og hjemløse.
Da ble ikke sommeren 2017 bedre en tidligere år. Når skal endringen komme, undrer jeg?
Men ikke vanskelig å skjønne at det er mange katte-eiere som gjør det vanskelig, å få endret holding til ett bedre kattehold i Norge hele året. Som ikke bryr seg om med å gjøre noen få og enkel tiltak med deres egen katt og kattehold, og dermed bidra sammen. Som jobber i mot eller promoterer at katter skal leve naturlig, oppfordrer til ett liv uten kastrering, få friheten utendørs fra ung alder, ingen idemerking. Det er rett og slett egoistisk og viser mangel på forståelse på hvor stort problem kattevelferden er i Norge.
Slike holdninger bedrer ingen kattevelferd, sukk!.
Og i tillegg bruker noen tid på sutre av våre reiser, opplevelser og bånd/selebruk, kan jeg bare mjaue at DET er bortkastet tid. Donêr heller betydelig sum til kattevernorganisasjoner, meld dere som frivillig til alle kattehusene, eller som fosterhjem, det er mer fornuftig bruk av tiden, og det vil kanskje gi dere ett virkelighetsbilde av kattetilstanden i sommertiden og resten av året.. Og ikke minst avlaste alle de frivillige som jobber døgnet rundt med katter som trenger tilsyn, men det er dere vel for feige til? Og til alle dere andre, gi ett bidrag til katteorganisasjonene, overfloden av hjelpetrengende katter som om sommeren tømmer bankkontoene til katteorganisasjonene, som gir virkninger på driften resten av året, og det trengs mange nye fosterhjem. Meld dere som frivillig.
Mange får nye familiemedlemmer i disse dager, vakre små kattunger. Tenk over hva du skal gjøre når ferietiden kommer, hvert år, i resten av kattens liv, kanskje opp til 15 år fremover. Om den skal være hjemme med daglig tilsyn av erfaren person? Om den skal være på kattehotell, eller kanskje være med?
Begynn i ung alder å venne pus til slike opplevelser, som den en gang skal oppleve, så den tilvennes til biltur, telttur, reiser, kattebag, sele, nye omgivelser, alt slik den må igjennom i ferietiden. Det gjør at den senere takler, hverdagsendringer på en positiv måte.
Man må ikke være hjemme selv om man har katt, man må bare ta litt hensyn til pus også, gjøre ferien til en trygg opplevelse, om den er hjemme, på kattehotell eller skal være med. Ingen reiser fra hesten, eller hunden sin, selvsagt reiser man ikke fra pus heller.
Ikke alle steder egner seg for puser å være med, men teltturer kan det være en fin opplevelser for oss puser. Stille, fredelig og nært naturen, som vi katter liker.
Og ikke koster det all verden heller, man trenger ikke dyrt utstyr for å dra på telttur noen dager i ok vær. Vi katter bryr oss ikke om teltet koster 8000 eller 250 kroner, bare det er regntett å ligge i.
Vi har et telt til bruk om natten, og en liten gapahuk til å slappe av i på dagtid, alt for noen få hundre lapper og mer enn godt nok.
Nå var iallefall tiden inne for Kasper å få sin aller første telttur. Han er allerede reisevant og vant til å sove og slappe av på nye steder. Så han er absolutt klar for en teltopplevelse. Jeg vet jo at noe er i gjære når reisebaggen vår kommer frem på gulvet. I den ligger alt vi trenger på tur. Så det er bare å ligge å observerer hva som pakkes med. At alle godbiter, matposer, matskåler osv ikke blir avglemt.
Når det egentlig var meldt om finvær, men det som møtte oss var regn og tordenvær. Jeg måtte sitte å se ut av vinduet, på alt bråket utenfor, og på regnbuen som dukket opp etterhvert. Har nemlig hørt rykter om at der regnbuen starter ligger det en hel kurv med mus, tror jeg det var.
Mens Kasper derimot, bare sov innover fjellet.
Siden det var sent på kveld var det bare å finne en plass for natten. En plass nært vann, langt fra biler og støy. En plass med stillhet. Da har vi alt vi trenger. Mens mor ordner telt og slikt, får vi matservering. Enkel og lettvint kost på tur. Så får vi heller spe på med litt musefangst underveis.
Kasper var selvfølgelig nysgjerrig på det store teltet som kom opp, men trakk seg tilbake til sitt eget telt. Borte bra, med greit med teltet han var vant å ligge i. Så han var plutselig veldig opptatt av hula sin, så ikke jeg skulle ta det i fra han. Men jeg vet at jeg får god plass i det store teltet, så han fikk bare styre med det lille rosa teltet sitt. Jeg foretrekker det store teltet. Når vi har fått teltplass og alt er montert opp. Bålet er blitt varmt og holder borte litt av insektene, får vi langline på, så vi kan tusle litt rundt i nærheten. Kasper holder seg sammen med oss, og er snar inn i teltet sitt etter noen korte snuserunder. Her var nemlig mange dyrelyder som han ikke er vant til.
Mor har ikke tatt med doen til Kasper, i håp at han skal klare å gå på do uten kattesand og lavendelduften. Selv med masse mat og en lang dotur måtte de ta kveld med uforettet sak. Kan bare mjau tvert at jeg likte dårlig tanken på en pommelomp inni teltet i natt. Nåde Kasper, om han ikke kleip igjen stjerna si til morrakvisten nå altså!
Etter en lang tur i området rundt, selv om det er helt natt, så er det mange dyr i fjellet som ikke sover. Mange lyder å lytte etter, mange pips og fisken i elven er oppe å snapper insekter med ett plask. En og annen rev i det fjerne som bjeffer. Flaggermus En hel haug med irriterende insekter. Og mus i gresset, som vi begge jaktet på og selvsagt var det jeg som gikk av med musefangst. Ekte fersk fjellmus.
Spennende for Kasper å få ta del i nattelivet i fjellet, nesten litt skummelt synes han. Men veldig fornøyd og sliten, når vi kom tilbake til teltplassen og han var snar med å ta teltplassen sin.
Sent nok og tid for en skikkelig blund i stor teltet. Jeg vil helst sove i mors genser, mens Kasper synes det blir for varmt, å sover sammen med mor. Men så midt på natten, måtte jeg vekk mor, med noen skikkelige knurr. Det er nemlig en rev, lukter sikkert all den gode maten vi har spist, og leitet etter noen rester. Jeg knurrer skikkelig flere ganger så den skal bli ordentlig skremt og pelle seg bort. Eller så måtte jeg sende mor ut for å jage den bort, da tenker jeg den ville fått fart på seg.
Men den romstererte lenge og vel i området rundt oss, og heldigvis etter en altfor lang stund gikk den bort til lia, men den fortsatte å lage revelyder i timesvis. Helt umulig å få sove. Heller ikke så lett å sove når man måtte sitte på vakt hele tiden.
Men midt uti natten en gang ble det revestille og både jeg og Kasper sovnet, ganske så trøtte. Steinsov gjorde i vi i flere timer. Må si at Kasper var usedvanlig rolig og superflink pus til å være natt. Lå på samme plass hele natten lang. Til og med jeg var imponert. Kasper våknet sammen med solen, og ville gjerne ut. Selvsagt var det jo tid for doturen. Fornuftig liten tass som sa i fra, heldigvis! Bare synd at når han kom ut var det ingen do med lavendelduftende som sto å ventet på han. Etter en spaser runde, litt klaging, kom han tilbake ugjort. Så var det bare å vente å se hvor mange timer han hadde tenkt å holde seg. For på do må han tilslutt!
Jeg sto opp en liten time senere. Spiste frokost og dro på musejakt bak teltet i alt gresset der. Mens mor ordnet frokost og pakket til langtur.
Kasper derimot, skuffet etter mislykket leting etter dokassen, tok en morgenlur så lenge. Og sto ikke opp for alt var pakket ned og nesten hele teltet var pakket sammen. Håper vel at mor skulle trylle frem kattedoen hans….
Så var vi klare til å tasse innover fjellet. Kasper måtte bare ta en liten museinspeksjon til. Før vi gikk stier, over broer, vasset i bekker og elver innover. Da 3-4 timer på etterskudd, måtte Kasper på do. Midt på stien, klarte han ikke å holde seg lenger. Da var det nok sekunder før både halen og pelsbuksene ble tilgriset. Stresset og med høylytt klaging gjorde han ett forsøk på å grave en dump i den harde stien og lot det stå til. Da hadde han nok holdt seg lenge på overtid. Skal si at det var en som tasset lett til beins etterpå innover fjellstien etterpå.
Framme har vi en liten gapahuk, som vi kan ha ly for sol og vær. Siden jeg var revevakt i natt, tok jeg med en real pusongeblund mens mor og Kasper fisket og koset seg.
Kasper gjorde ett lite forsøk på snike seg til min pelskos i mors genser, men den deles ikke med noen. Han må bare finne seg i å ligge ved siden av. Mens jeg fortsatte å sove over både lunsjen og middagen.
Men når det ble fiskefangst fikk jeg ikke sove mer, da var Kasper full av liv. Hogg tak i fisken som kom på land, knurret og dro den mot gapahuken vår. Som om han hadde fanget den selv. Trodde nok det var en flyvefisk som kom forbi mor og flakset rett på land. Måtte han få litt ros som dyktig og ivrig jeger, men han kunne ta det litt med ro når fisken var kommet på land. Men dette var noe han synes var stas, passet på alle fiskene hele tiden. og var stadig å sjekket at ingen stjal dem. Knurret tilogmed når jeg bare kikket på dem. Alle fiskene var bare hans, tydeligvis. Mor lot han få smake litt av fisken, og han spiste og gumlet, som den ekte monsen på to bein, som bruker å være på tv noen ganger. Bare det at min Kasper spiste hjerte og slikt i tillegg. Jeg vil helst ha fisken stekt og servert passe lunken, men bare en liten bit eller to. Kasper derimot spiste som han ikke hadde sett mat. Eller kanskje han bare var ekstra sulten av all fjelluften.
Etter noen runder med fisk, hadde han kanskje skjønt at det var en sammenheng med denne stangen og fisken, han satt iallefall timevis å voktet fiskestangen. Kunne jo dukke opp en flyvefisk til. Denne stangen er jo ganske magisk. Hjemme så er det jo flygemus på den.
Litt ordentlig kattemat og fersk fjellvann smaker fortreffelig for en liten fiskerpus. Mens jeg tok fortsatt drev med nattesøvnen min, i mors genser. Men selv Kasper klarer ikke å holde seg våken hele dagen og sovnet av i gapahuken utpå dagen, velfortjent hvil! Etter en lang dag med full fart. Alle helter sover litt, også de små i pels. Fredagskveld er det taco…selv på fjelltur.
Fin utsikt å våkne til! Ganske fornøyd siden jeg fikk sitte på sekken først på hjemturen. Kasper skulle absolutt gå, så det var igrunn en grei fordeling. Vi var helt enige uten en eneste knurr. Kasper gikk mange kilometer hjemover med noen innlagte pauser midt på stien. Fikk prøver seg med å vasse over fjellelver, vil ikke gå først men kommer tuslende etter.
Omtrent halvveis, byttet vi plass. Kasper var ganske sliten og ville hvile, så han fikk min plass på sekken. Jeg hadde jo snusen i sporene våre fra vi gikk oppover, og gasset opp tempoet videre tilbake til bilen
Kasper var jo så nysgjerrig med følge med meg og klarte ikke å ligge nede i sekken, men måtte ligge litt henslengt oppå sekken og teltet til han ble så trøtt at han sovnet av.
En liten videsnutt kommer når vi er hjemme med bedre nett.
Ikke sant? Slike turer i Norges natur er vakkert, billig, opplevelserikt, og nært, og verdifulle minner uten at pengeboken tømmes. Det enkel er det beste, nyt naturen og øyeblikkene med eller uten pus. Bare pass på at pus også har det fint, om du drar på tur med eller uten pus.
Hilsen fra Fjellet, Jesperpus og fiskerpus Kasper.
Neste blogg blir en historier om en av småkompisene mine..
Ja gubben, det er samme store hesten som jeg har vært med på sledetur om vinteren også var det flott bilder av samme hesten i boka mi. Hvorfor ialledager skal en katt på kjøretur med hest tenker sikkert mange. Det er rett og slett miljøtrening av lille Kasper. Mange lyder, og lukter, store hester, andre mennesker, fremmende steder, bevegelser og lære seg å stole på mor.
Om han bare skal tusle rundt å plukke mus som jeg har fanget, blir han aldri vant til nye ting. Og siden han har litt laster med seg fra kattungetiden som en hjemløs pus må han jevnlig oppleve andre ting, som innebærer nye lyder, lukter og opplevelser. Går det for lang tid, blir han mer skeptisk på nye ting igjen. Så i dag ble det hestetur. bare for lære seg å håndtere alle lydene og luktene på en ok måte, uten å få panikk eller stikke å gjemme seg. Og at hestene er store, men snille dyr, at menneskene er bare snille og vennlige. Kasper blir jo skikkelig liten når han står ved siden en gigastor dølahest. Selv om Kasper er litt utrygg og synes disse hestene er langt skumlere enn småkompisene hjemme, så klarer han etterhvert å sitte i ro noen øyeblikk, uten å vil stikke å gjemme seg. Sitte i ro lenge nok til å finne ut at situasjonen er helt ok, selv om det ikke er like gøy eller kanskje litt skummelt. Så er det ingen vits å ta frem gamle villkattfakter og kvasse miniklør og spinne avgårde uten mål og mening, så i grunn var Kasper veldig flink liten pus i dag. Satt både i ro, og studerte omgivelsene, tilogmed litt nyskjerrig underveis og kikket seg rundt på alt det som passert forbi i farten. Ro nok til å observere og få med seg ting rundt seg og det som skjer. Selv om det var skummelt, så var det ingen panikk, bare gikk å satt seg i fanget til mor. Akkurat slik det skal være. Det er lov å synes noen ting er skumle, det er bare om å gjøre å ikke bli skikkelig redd, men forstå at det går ann å gå til mor å få trygghet og litt trøst, så blir alt så mye lettere å takle. Kasper begynner å bruke hode sitt mer og mer etterhvert som han får mange nye opplevelser. og noen opplevelser må an få flere ganger og tid med, så han ser at ting er helt greit. Før ville han jo bare stikke som ett jetfly om det kom noe skummelt. Og hvorfor skal han oppleve skumle ting?, rett og slett for slik er livet. Det vil alltid oppstå ting som kan være skumle, og jo mer erfaren han er, jo lettere vil det være for han å håndtere situasjonen med rett adferd, om han møter noe en gang han er alene. Ikke bare fly avsted uten å tenke seg om, da havner han fort i trøbbel.
Flinke Kasper som kunne sitte alene på setet, selv når hesten var i bevegelse.
Ett lite øyeblikk med stolt liten Kasper som turte å sitte ganske nært hesten. Kanskje ikke så skummelt for mange. men for lille Kasper er det en liten bragd.
Etter kjøreturen var hestene, mindre skumle å være i nærheten av. Hesten har ikke så liten å fargerik puppiasele som Kasper!
Stolt Kasper som kommer hjem med halen rett til værs, rett forbi meg. Før han hopper opp i nærmeste stol og tar seg en veldig fortjent pusongehvil. Miljøtrening er ganske krevende, Kasper er på vakt hele tiden, så ikke rart han var sliten av opplevelsene. Men det er i grunn greit, for da blir det også en god natt søvn både på han og resten av flokken, Han er nok godt oppladdet til i morgentidlig, såpass kjenner jeg han.
Det absolutt verste med å dra langt avgårde er at da må jeg stå opp tidlig, og det gidder jeg ikke. Vil de ha meg med,får de jammen løfte meg stansmessig ut i bilen, uten å lage krøller i pelsbuksen min. og aller helst så jeg kan fortsette skjønnhetssøvnen min videre i bilen.
Kasper som er en skikkelig morgenpus, og har helt sikkert vært timesvis på fluejakt, og er allerede plassert ut i bilen og venter på resten av gjengen. Han va nok sikkert litt redd for at bilen og han skulle dra på tur alene, så iallefall veldig lettet ut, når de andre kom gående og jeg lå i min kurv.
Og nå hadde det seg slik, at jeg ikke engang rakk å gå på do før vi dro, så det ble ikke lange kjøreturen før jeg måtte mjaue om at kjerra måtte stoppe før det ble uhell i pelsbuksene mine og våt i baksete.
Helst vil jeg ha en doplass uten trafikk, så mor måtte svinge av på en skogsbilvei. Til det dukket frem en passelig pusevennlig doplass uten bråkete biler og passelig myk mose. Med Kasper på slep, så han skulle se at ekte puser klarer å gå på do ute uten lavendelduften. Kanskje en vakker dag klarer å gå på do utendørs han også….
TIlbake til bilen breiet jeg meg godt utover i buret, så jeg kunne innta resten av skjønnhetssøvnen, mens Kasper fikk god plass i det ene hjørnet. Vel fremme på Hotell Surnadal, fikk vi to etasje kattekurv å boltre oss i. Kasper synes det kan være litt skummelt å komme på fremmende plasser, og fant seg trygt til rette mellom to dyner, mens han betraktet sine nye omgivelser med store kulerunde øyner. Og i vinduet måtte utsikten sjekkes. Her var det bare å berge vinduspynt, alt dette har jeg jo fjernet hjemme, lenge før Kasper kom til oss. Kasper kunne da ikke vite at slike ting er knusende og lette å velte i gulvet. En liten pause og middagstid, før vi dro alle ned til elven. Der var det tross alt litt kjøligere, og mulighet for å kjøle ned potene i den varme sommerluften. Tenk ett halvt døgn har Kasper holdt seg til han fant en flekk med sand å gå på do, utendørs! Her var det ros og fri tilgang på godisposen etterpå. Ikke verst for en dotur liksom. Når jeg er på do, rynker de andre bare på nesen, ser ikke snurten av en godispose engang. Men jeg kunne ikke være noe dårligere, far har jo snakket lenge om skittfiske, så jeg gjorde mitt bidra for at han skulle få en vellykket skittfisketur i kveld. Jeg ventet og ventet og ventet…. Ble verken skitt eller laks på kroken! Kasper sitter på sin faste utsiktplass, heller ikke han kunne observere noe annet enn en gjeng med torpedomygg.
Tilogmed kveldsmaten ble servert i elva, med litt fersk elvevann. Før Kasper begynte å bli ganske trøtt og tuslet i sekken sin for å slappe av, og komme seg unna myggen. Sånn lenge etter midnatt, når det var blitt mørkt og kaldt ute. kom vi til en liten hytte med bål i. Her fikk vi ryddet litt i pelsen, som var både fuktig og rotet, etter all traskingen langs elva. og ikke minst varmt og godt i pusongekroppen etter en lang kveld og natt langs elvekanten Kasper synes det var skikkelig stas at hele familien var våken så sent, sammen med han. Og at han fikk lovlig være våken midt på natta tilogmed. Ett lite avishus for å holde på varmen…. Den som er helt om natta sover gjerne om dagen, men i dag var det ikke bare Kasper, også jeg sov godt lenge utover dagen. tilogmed så tungt at jeg ikke oppdaget at det var Kasper jeg lå helt frivillig inntil.
Etter en skikkelig skikkelig lang pusongehvil, ble det fjelltur i dag. Og sauer finnes ikke bare i mitt territorrie, men over hele Norge, lager finer stier og klipper gress. De hadde laget lekre fine pusongestier på fjellet her, som jeg kunne tusle tørrpotet på tur etter.
Kasper måtte pent holde seg på sekken, etter han galopperte over halen min. Da knurret jeg tydelig at han fikk holde seg på avstand, og sekken til mor var beste alternativ.
Fikk kjøre skikkelig svær båt, og den bråkte litt mye. Her var det feite pips i lekker hvitgrå farge og vann så langt øye kunne se.
og Kasper som hadde storsnorket i bilen, for aller første gang mjauet for han ville på do. Endelig begynner han kanskje å forstå at det går ann å gå på do ut, bare vi finner en liten sandflekk til han. Duodo
Og vet du hva ennå vi har kjørt bil i mange mange timer, så vet jeg når vi er snart hjemme. Sånn omtrent 500 meter før pusongehuset kjenner igjen duften som kommer inn i bilen og må reise meg opp å se ut vinduet. og helt riktig, langt der borte ser jeg kjente omgivelser!
Kasper har sovet hele bilturen med bare en dotur, og er ikke helt våken ennå. Overrasket over at han allerede er hjemme. Etter at vi begge har fått være ute noen timer å strekt på potene og løpt litt, ble det kveld i dag også Helgen er over, men mange nye opplevelser og erfaringer. Snart klar for en ny uke. Takk til alle som delte helgene med oss!
Dagen i dag. Du vet hvor godt det er å sove når du drømmer gode drømmer, slike drømmer som du overhode ikke har lyst til å våkne i fra. Bare drømme videre, sånn nesten til evig tid. Ja det gjorde jeg i natt. Drømte jeg var på tur i den flotteste blomsterengen, masse blomstrer som luktet like mange forskjellige dufter, og ikke minst yndlingsduften til Kasper, lavendel. Her var det bier og masse andre rare insekter og masse musespor. Rett og slett en helt perfekt pusongeplass. Så ringer klokken, først langt borte i blomsterengen, men så var det jo bare rett ved siden av meg, på nattbordet.
og det var ikke lavendellukt nei, bare tåfispotelukt av Kasper som har sneket seg til å ligge sammen med meg, med potene sine godt plassert på snuten min. Bare tanken at her har jeg drømt de fineste drømmer, til å våkne opp i varm potelukt som sikkert har vært å trampa nede i den lavendeldoen sin, var en liten nedtur å våkne til, nesten til å spy av!
Og den lille Rotta bare sover videre og later som ingenting han.
Så over til mer pelsstell tips for Kasper, han er ikke alltid like flink til å vaske seg ren i pelsen sin. Men dette trikset falt i god smak hos han. Rulling i sand. Rulle seg i sand er skikkelig godt og pelsen blir ordentlig støvete og fin. Det er om å gjøre å rulle seg skikkelig, alle veier. Og gnikke ryggen godt og lenge ned i sanden. Hjelper også litt mot kløe. Og så kan man riste seg etterpå og lage en skikkelig støvsky, ganske kult! men aller gjevest er å ikke riste seg, men ta en rulling før man går inne å legger seg på sofan.. Det tror iallefall Kasper nå.
I tillegg til at det pynter oss i pelsen kan man benytte sjansen til å strekke godt ut etter en ang og slittsom musejakt. Katteyogaøvelser. Viktig å holde kroppen smidig og myk. Som dere ser har jeg en lærevillig elev!
Også den siste øvelsen, gnikke ryggen godt ned i sanden. Før man evt løper inn å legger seg på sofaen, men bordene går også ann å breie kroppen utover på.
Mor og Kasper dro på shopping, og kasper følte seg som en voksenpus, som får lov å dra uten meg på handletur. men så viste han jo ikke helt hva det var for noe. trodde bare det var noe veldig viktig noe. Så motet var ikke like stort når han kom frem, da ble det litt skummelt for han, helt til han oppdaget hvilket varer dem hadde på den butikken. Kasper ønsker seg litt av hvert nå. For ikke å snakke om de lekreste pipsene han noen gang hadde sett med egne pusongeøyner. Tror jeg vet hva han ønsker seg til bursdagen sin i høst.
Etter gårdagens videoer, var det en god del som lurte på hva Kasper løper etter på filmene.
Mus selvsagt,men ikke ekte mus. En trimme og treningsmus av den hjemmelagde sorten. Rett og slett en fiskestang med dupp og mus i enden.
Så er det bare å kaste byttet bortover marken, og Kasper løper etter. Og jeg gjør det noen ganger, bare for å vise han at jeg er mye mer effektiv enn han. Da får han trimmet ut alt overskuddet og trent godt på fange mus i fart! Og treningen har virket godt, for i dag kom Kasper gjennom hagen så stolt, han gikk så lett på potene, halen rett til værs og med struttende værhår. Men en superfersk nyfanget mus. Det måtte være en purrfekt avlsuttning på dagen ute for han. Dagens videosnutt:
Når bilen er pakket, prøversitter vi buret hver sin tur, bare for å sjekke om underlaget er mykt nok. Om vannet er friskt nok og det ligger ferske eukanubakuler i skålene til bilturen, når alt er snusekontrollert og gjerne prøvesmakt, er vi også klare for tur. Også er det alltid noe som må handles på butikken, denne gangen var det kattesand, Kasper mjauet høy og tydelig at det er sand med blomsterduft som gjelder. Siden slike butikkturer tar tid, får vi strekke på potene, eller det vil si jeg vil helst ligge i setet å slappe av, helst uten at den lille Rotta, absolutt på ligge på samme plass, storfornøyd oppå halen min. Men jeg vet jo at når bilen starter igjen, blir han plassert bak, og på ett øyeblikk så sovner han som en stein, når hjulene på bilen begynner å trille. Mor sa det regnet kattunger ute når vi kom frem, jeg så ikke en eneste kattunge. Men dem hadde sikkert gjemt seg i regnværet som plasket ned, bare løpeturen fra bilen og til hyttetrappen på omtrengt 32 potesteg, var som å løpe over en bekk. Regnet plasket ned og opp i pelsbuksene min, som ble kliss våte. Så i vente på bedre vær, ble det pusongemiddag og en liten ryggstrekk på Kasper og dupp på meg. Heldigvis ble været bedre, lurer i grunn på hvordan mor vet slik. For det er litt magisk, kanskje hun kan trylle? Nei det tror jeg ikke, for da hadde jeg fått henne til å trylle musefrokost hver dag. Men godt det ble bedre vær, for hadde viktig æren ute, mens Kasper leker askeladden, sikkert på jakt etter matbit, eller bare han kjente noen spennende nye lukter.
Alltid spennende på nye steder, men det var så mye vind at det var ikke mulig å høre en muselyd engang. Kasper var derimot ikke særlig fornøyd med vinden, ikke så lett å skal holde halen rett til værs når det kommer en vindkulling å blåser halen overende hele tiden. Ble sikkert sliten i rompemuskelen av å holde flagget sitt til topps i all motvinden.
Men heldigvis utover kvelden ble det mindre vind innover fjellet, men desto mer mygg og knott. Slik hadde aldri Kasper opplevd før, ørene var fulle av mygg og knott. Han prøvde så godt han kunne å vifte bort flygende småkryp med potene. Men myggene ga aldri opp og Kasper ble ganske lei av å jage irriterende småfluer.
Han fant vel også ut at det er best å holde seg i bevegelse. De små potene tuslet etter meg i gjennom store moselandskap og lyngåser innover fjellet i mange km, Bare små pauser på stubber, til myggene nådde oss igjen. da var det bare å ta potene fatt igjen.
Ikke snø, men store områder med reinlav, som er skikkelig myke å gå på, men ganske tungt i lengden. Utover kvelden ble det fisking, mens jeg og Kasper studerte svømmepips med familie. Små kyllinger som lignet med på små delikate mus som svømte rundt på vannet. I rart vi drømte oss bort i timesvis. Så langt inne på fjellet, er det bare pipslyder, slike som vi ikke har hjemme. Ganske spennende å sitte å lytte, og noen ganger kommer dem i trærne rett ovenfor oss. Det er så stille å fredelig på slike steder, til og med mer stille en hjemme.
På en del av våre siste turer har Kasper måtte vasse både ufrivillig og frivillig over bekker og tjern. Men i dag skulle han få se at han kunne svømme, for nå vet vi at han vasser selv over bare han får litt tid og jeg går først over. For han vil jo ikke at jeg skal gå i fra han. Jeg gikk jo som vanlig først over, men stoppet midt på for å se om Kasper kom etter. Men han ville vente til jeg kom helt over. Sikkert bare for å være helt trygg på at det ikke var noen kattespisende sjøorm eller krokodiller der. Når han så jeg satt trygt på sekken og vasket meg tørr av fjellvann, kom han labbende over og tok sine første svømmepoter over. Og halen var helt tørr.. Tror faktisk ikke den rotta trenger noen redningsvest, halen er så luftig å stor at den kommer alltid til å holde han flytende uansett.
Værre med min hale, som ble skamklipt etter å ha havnet i fluetapen!den ser jo nesten mer ut som en skakk strikkepinne i forhold! svømmingen er på videoen nederst i innlegget.
Etter en hel dag på reisepote og spaserpote, ble Kasper sliten. og fikk ligge i mor sin genser på tur ned av fjellet. Han har lært seg at det er bare å sove når han er trøtt uansett hvor han er. og han både maler og snorker der han henger på mors mage, i genseren hennes så han ikke skal bli kald. Mens jeg får hele utsikten fra ryggsekken helt for meg selv.
En tur ned til elva, ser nesten ut som himmelen står i brann. Selv om jeg ikke bor i Nord Norge er det ikke så aller verst med lys om natten. Noen timer søvn, så ble det ny dag og ny tur, Denne gangen mot Sverige. Tydelig pusongestier innover fjellet, liker vi. Da er det oversiktlig og lett å gå. Men vi bruker ikke å gå så mye på dagtid, når solen står øverst midt oppe på himmelen. Kasper får det altfor varmt i pelsen sin. Den er mye tykkere enn min pels. Vi må ta mange pauser og stoppe med bekker, så han får kjøle seg ned, stadig vekk. Når vi går, så går jeg litt fortere enn han, så begynner han å løpe på stien og blir varm med en gang. Så mor lar han sitte på sekken når vi går i den glisne skogen, der er litt mer vindtrekk enn nede i lyngen og litt skygge fra trærne. og en liten tur gjennom bekken så han har kalde små poter. Kald fjellvann i pelsen holder han kjøling en god stund. Og han maler og vasker seg fornøyd oppe på sekken. Etter noen timer på vandring, blir selvsagt den lille Rotta trøtt, lang tur i går og lite søvn i natt. så han vil inn i sekken å sove. Men han prøver seg på 2.etasjen, min faste sove plass, enno han vet at han har plass i kjellerrommet nederst i sekken! Det skyer heldigvis mer over og blir kjøligere, så Kasper får lov å kype inn i rommet sitt å sove der. Om solen står på sekken hele tiden ville det blitt for varmt å ligge i sekken nemlig.
Kasper hviler en velfortjent hvil, mens jeg viser vei innover fjellet mot Sverige. Inne med en gammel sæter var det matpause på alle. Rett ved siden, en travel bekk som renner forbi bak oss. Stadig i en liten kvulp,er det fisk som hopper, rett ved siden. Skikkelig spennende. og ikke lett å spise maten min, når man skal passe på fisken. Måtte snike meg ned til bekkekanten, men den var nok for kjapp for meg.
Mens siste rest av fjelllunsjen ble inntatt, la vi merke til skyene som kom innover sjøen. Dem hadde ingen av oss bestilt, eller kanskje Kasper hadde, som ikke liker solen noe særlig. Vi forsatte oppover og innover fjellet. til vi kom helt opp, der det ikke er mer skog, bare utsikt til alle kanter. Da så vi at det var ikke noen vits å fortsette, for under skyene kom det tordenvær, og masse regn. Og det kom fort. Vi snudde, og jeg fikk sitte i 2 etasjen med topputsikt i sekken, og kasper hadde hvilt ganske mye så han fikk gå litt. For han kjenner igjen sporene og luktene på stien, så han vet det er hjemover, og da kan han sette opp farten litt. Iallefall ett stykke. Og akkurat i dag kan han bare løpe, for da rekker vi å finne ly før vi blir klissvåte i pelsen. Etter ett stykke nedover kom vi til ei seter med gamle hus, hvor vi søkte ly, og det var allerede begynt å hagle, og kasper var blitt litt bløtt, mens i sekken var det tørt og godt. Mens haglet trampet på taket og tordnet bråkte på himmelen, satt vi i ly i huset, til uværet hadde passert. Og Kasper var strålende fornøyd med tempraturen nå. Overhode ikke varmt! Han bare synes det var litt bråkete ute. Så da ble det litt smak av sommer og vinter på en og samme tur og på fjellet bytter det på et lite puseblunk..
Når alt var passert, roet vinden seg og solen kom litt frem, men fortsatt var det noen skurer med regn og hagl, Tordenværet kunne høres på lang avstand. Så vi gikk sakte med sikkert tilbake til bilen. Det vil si mor gikk, og kasper gikk, Jeg synes det var helt greit å hvile potene mine i sekken.
På veien traff vi disse tre karene, dem brydde seg ikke noe som helst om været. Mens så bor dem kanskje oppi her en plass og er godt vant. Kasper er som små kattunger flest, plutselig blir han trøtt, og den siste timen hang han oppe på sekken til mor og sov, han våknet ikke før vi var framme ved bilen igjen. Da kom det på nytt en skikkelig haglerunde fra skyene, men da kunne vi bar ehoppe inn i bilen og sitte trygt og trøt og høre det hamret utenfor. Kasper er en villtass når det gjelder mat, sluker og spiser all maten fort. Og har alltid mat på nesen sin, for han spiser med hele snuten. Snart det er noe godt så kaster han seg over det som en liten minitiger med sylkvasse små nåletenner. og gang på gang, bommer han på godbiten og hugger skikkelig tak i fingertuppene til mor, og det skjer ikke bare en gang. men hver uke. Og nå som han er blitt ganske så stor, og fått litt større småtenner så får han ganske godt tak i fingertuppene. Mor ser ut som en nålpute noen ganger. og nokså rød andre ganger, og tror kanskje fingrene er blitt litt kortere.
Og han bruker henne som klorestativ, veldig kjekt å kvesse klørne på beina til mor. Og når vi er på tur, hopper han opp på ryggen. og bruker selvfølgelig klørne så han kommer seg helt opp på skuldrene. Ja vist han ikke bommer med avsatsen og blir hengende fast i armene på mor, med klørne på fremlabbene. Mens resten av Kasper dingler i luften. Han bare ikke skjønner at klørne ikke kan brukes til alt. Iallefall ikke på mor hele tiden. Mor må nok bare utsette badesesongen til nest år, tror hun kommer til å lekke som en sil, akkuart nå for tiden.. Ellers om dagene er kasper med meg på musejakt rundt i nærheten, eller nede å teller pipsene noen ganger. Og i helgen, mens vi var borte, hadde flere av pipsungene forlatt husene vi har hengt opp som dem har bodd i de siste ukene. Mor har ordnet mange hus til pipsene og hengt de på plasser som ikke er spesielt kattevennlige. Sånn var det i fjor også, da gikk jeg glipp av utflyttingen. Det er litt slik som med været, litt magisk, mor vet når pipsen flytter ut, og da er vi bortreist, eller må være inne en dag eller 2. Såkalte pipsdagene, da får pipsfamilien boltre seg ute. Uten at meg.
I disse tidene er det ett hektisk dyreliv ute. Mange dyreunger er kommet til verden, og foreldrene stresser med å klare å skaffe nok mat til sine små håpefulle. Full fart, fram og tilbake, til reiret eller kalven i åkerkanten. Noen ganger går det ille, dyrene havner foran bilen som kommer susende forbi, uten å klare å hindre kollisjon. Det er så fort gjort. Alt fra elg til små fugler. Lidelsen for dyret som blir truffet, er like brutalt om dyret er stort eller lite. Dyrene føler smerte, uansett om det er ett ekorn eller en rein. Alt for mange katter blir påkjørt, hele året.
Det er en av de vanligste dødsårsakene på katt, så vanlig, at det er omtrent akseptert. Hvorfor er katteeiere slik? Er det greit å anskaffe seg katt fordi en synes det er hyggelig med pelskos, men bor i såpass sterkt trafikert område at det ikke er forsvarlig å være utekatt? Ingen hundeeiere ville ha sluppet hunden ut i samme område, men en katt kan gå løs ute. Bare fordi katteiere mener at for katten er det naturlig å ferdes løs ute, det ligger i kattens instinkt å ha den friheten. -Nei det er ikke naturlig for en katt å ferdes løs ute i et hardt belastet trafikkert område. Den har ingen trafikkinstinker som gjør at den har kunnskaper om en eneste trafikk regel.
Derfor er ikke alle hjem, er et egnet sted for en utekatt, tenk over det før du anskaffer deg katt. Det er helt i orden at noen dyrevernorganisasjoner og katteeiere ikke ønsker slike nye hjem til sine katter. Og ikke tenkt, -om det skjer, skaffer du deg bare en ny katt, det er et egoistisk tanke. -en bruk og kast tanke, vi katter har nemlig langt større egenverdi! Klart katter kan bli påkjørt på en øde vei også, men det er en sammenheng mellom trafikkmengde og påkjørsler.
Kanskje man må vurdere ett annet dyr? evt innekatt, og tilrettelegge slik at den får ett så godt som fullverdig aktivt katteliv etter sine behov. Det å ha innekatt krever mye mer av eier, katten skal aktiviseres hver eneste dag, har du mulighet og glede av det, så kan det vurderes. Man kan feks lage en stor og spennende luftegård med ly for vær og vind, og muligheter for stimuli. Eller lære den å gå i bånd og kan ta den med på turer, kanskje i skogen, men mulighet for bruk av sansene.
Det finnes eksempler på katter som har levd ett hardt liv som hjemløs, som ikke har lyst å leve utendørs lenger, trives aller best med sin nye familie innendørs. Eller katter som trenger ekstra tilsyn, som av helsemessige årsaker ikke kan gå løs ute, dette kan være katter som gir stor glede og er svært takknemlige for gode forevige hjem. Hør med dyrebeskyttelsen, kanskje det er katter som trenger ett trygt og godt innehjem resten av levetiden.
Andre tips for å redusere risikoen for miste katten i trafikken:
1 – INNETID OM NATTEN: Det er på natten og morgetimene det er størst sjanse for påkjørsler av dyr, også katt. Kanskje du kan snu døgnet til katten din og ha den inne på natten. Jeg er alltid inne om natten, hver eneste natt, det har jeg vært inne i hele mitt liv. 2 – KASTRERING: Faktisk så kan kastrering (av både ho og hankatt), være med på å hindre at du mister din katt i påkjørsel. Kastrerer du katten din tidlig nok, FØR kjønnsmodning ca mellom 4-6 mnd, kan du bidra til at katten din blir mer hjemkjær. Dermed løper den ikke rundt og havner i farer eller på ukjente steder med større sjanse skader, eller værste fall død. 3 – STEDSANS: Ved ca 1 års alder er stedssansen til katten utviklet godt nok til at den normalt kan være ute uten tilsyn. Men det er individforskjeller og forskjell på hvordan man bor. Men om alle sier 1 år, så er det opptil eier å hjelpe katten med å utvikle stedsansen sin, med å være sammen med katten ute, til den tar de rette valgene når den møter hindringer (andre katter, bil, hund osv) Om du velger å slippe din katt ut ved 4 mnd, så forgudsskyld ikke anbefal andre å gjøre det samme, dem bor ikke slik som deg, og heller er ikke kattene like. Om noen følger din anbefaling og dem mister katten sin, hva da? 4 – IDMERKING: Ingen katter skal være utendørs uten å være idmerket. Kanskje du mener det burde stå bør. Men nei, ALLE burde idmerke katten sine. Det forteller at akkurat den katten, er din katt. Om den skulle rote seg bort, så tar det et halvt minutt med shipleser og finne navn og tlfnr til deg, og du kan få katten din tilbake. Ikke noe er så gledelig som å bidra til at en forvillet katt finner tilbake. Jo lenger katten går ute som hjemløs, jo større blir risikoen for at den bilr utsatt for uhell. Og skulle det være din katt som ble påkjørt og død, vil det være fint for sjafør, dyrlege og få formidlet hendelsen til eier.
Kastrering kan faktisk bidra til at akkurat din katt ikke blir påkjørt, og om uhellet er ute, kan idmerking være til stor hjelp for pusen, faktisk forskjell på liv eller død.. Så aldri utsett dyrlegebesøket , plutselig er det for sent! HUSK: En idmerket katt som man finner eier til, vil kunne få en bedre mulighet til hjelp, enn en hjemløs katt. (Feks om den er forsikret.)
Om du kjører på ett dyr, eller finner ett påkjørt dyr, så er det to lover som forplikter at du hjelper til:
Vegtrafikkloven § 12. Plikter ved trafikkuhell
Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.
Dyrevelferdsloven § 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret, avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
HUSK om det er påkjørsel av vilt som medfører personskader:
Ta på deg markeringsvest og sikre ulykkesstedet med nødblink og varseltrekant. Få oversikt over eventuelle skadede personer, gi førstehjelp/kontakt 113 dersom akutt hjelp er nødvendig!, –før du deg orienterer deg, og evt videreformidler viltobservarsjoner, om dyret ikke omkom i sammenstøtet.
Påkjørsel av Vilt og Tamdyr -Uansett om det gjelder vilt, bufe eller kjæledyr er prosedyren alltid å varsel politiet tlf: 02800 – legg inn telefonnr med en gang i telefonlisten din.
Ring 02800 når det ikke er en nødsituasjon! (112 er nødnumret) Når du ringer politiet på 02800 kommer du automatisk til hovedsentralbordet i det politidistriktet du befinner deg i. Her vil du få hjelp til å finne rette vedkommende. Om du ringer utenfor sentralbordets åpningstid, kommer du til operasjonssentralen i politidistriktet. ****************************02800 gjelder for hele landet*****************************Kopi fra politiets sider
Store dyr
Stopp og sett på nødblink
Ta på refleksvest og ta med varseltrekant som utplasseres på andre siden av ulykkesstedet.
Ring politiet på 02800, som vil varsle viltnemda
Om dyret ikke dør, men stikker til skogs, merk stedet med feks pose eller plagg, så det er et startpunkt for søk til Viltnemda.
Ikke følg etter dyret, ett skadet dyr vil legge seg ned etter kort tid, men følger du etter vil der forsette å flykte. Ett skadet dyr kan være aggresivt.
Er dyret bufe, feks, tamrein, storfe, sau, hest, skal veterinær eller eier kontaktes. Politiet er behjelpelig.
Mindre dyr:
Stopp og sett på nødblink.
Er dyret dødt, ta det ut av veien, evt om du ikke har muligheten til å ta det med, ring politiet, så videre formidles det til noen som kan ta vare på dyret. Døde kjæledyr kan leveres til dyreklinik som leverer det til destruksjon. Døde småvilt legger vi i god avstand fra veien, og lar naturen ordne opp.
Hund eller katt, kan veterinær kontaktes, de har ofte oversikt over hvem som eier kjæledyrene. Evt politiet er behjelpelig om du ikke er kjent i området, dem kan finne eier og varsel om påkjørsel
Skadet smådyr skal aldri forlates før du har forsikret deg at den får hjelp, enten på stedet eller blir fraktet til veterinær.
* HUSK om det blir skader på kjøretøy må påkjørselen være varslet når uhellet skjer, for at evt forsikringsselskapene skal dekke skaden!
* En veterinæren skal være behjelpelig, er dyret småvilt eller eierløst får veterinær kompesasjon for ugifter for enkel behandling eller avliving. Finner man eier til dyret er det dyreeier som får regningen. (Storvilt er et viltnemda som tar seg av.)
iflg dyrehelsepersonelloven § 14.Nødhjelp
Dyrehelsepersonell plikter snarest mulig etter anmodning å yte den hjelp vedkommende evner – personlig eller ved stedfortreder – når det etter tilgjengelige opplysninger må antas at øyeblikkelig hjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort ved gyldig forfall eller ved at hjelp i tide blir ytt av annet dyrehelsepersonell.
For den hjelp dyrehelsepersonell har ytt etter foregående ledd, kan hun eller han kreve en passende godtgjørelse fra staten dersom hun eller han ikke etter krav får betaling av rekvirenten eller den som har betalingsplikten. Dersom rekvirenten eller dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4 og dyret er viltlevende eller ikke har en kjent eier eller innehaver, kan dyrehelsepersonell kreve en passende godtgjørelse fra staten for nødvendig hjelp.
* Om det mulig kan det være greit med bildedokumentasjon, er dyre skadet eller dødt, kan evt bilde sendes på forespørsel for å finne rett eier. For evt forsikringsak er bildedokumentasjon greit.
HUSK ikke alle bilder egner seg å legge ut på internett!
Dessverre er det slik at jo mindre dyrene er, jo oftere ligger de igjen på veien, men det tar ikke mange sekundene å stoppe å plukke dem med seg. Eller få dem ut av veibanen, ligger dem i veien, tiltrekker de seg bare andre dyr. IKKE vær til hinder for andre billister, når du stopper. Det holder med ett trafikkuhell!
Snipp og Snapp fikk hver sin lille grav med blomster på.
( begge er trafikkdrept i helgen, ikke Kasper som har skylden)
