Mornings i Bergen.
Viktig å starte dagen med noen katteyoga øvelser, sjekke stjernen og rydde i pelsbuksene.
Da var jeg i grunn klar for hjemreise.

Kasper derimot var bortimot sjokkert at han allerede skulle dra hjem,
nå som han kunne tenke seg å sove noen timer til.

Jeg bare måtte ta en liten sjekk i det fine kattehuset mitt før avreise.
Synes det var skikkelig stas med eget rom på hotellet.
Kanskje derfor det kalles dobbelt rom, ett katterom inni menneskerommet liksom.

Men hjem måtte vi, og en siste heisatur i heisen.

GPuS Kasper har gjort seg klar for avreise og sett seg ut en retning!
Eller var det nye pips i sikte…
Han har iallefall ingen retningssans ennå, han som ikke er 1 år engang,, så han måtte pent plassere seg bak i buret sitt før avreise.

Turen hjem gikk helt fint, men noen potestrekk og frisk luft.

Kasper har pips i sikte igjen….

Omsider hjemme var vi begge på lufteturer rundt huset vårt.
Når jeg kom rundt hushjørnet kom Kasper løpende ivrig mot meg, med rampete øyner.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Han visket i øret mitt en skikkelig rampestrek som han hadde pønsket på, helt av seg selv.
For ekornet var i hagen på andre siden og det skulle han ta å skremme litt….

Kasper løp alt han klarte rundt hushjørnet og etter ekornet som hoppet i full fart og rett opp i nærmeste og det aller største treet.
Skikkelig storfornøyd var han, skremt ekornet langt opp i treet. Den som ler sist, ler best er det noe som heter.

Men det han ikke viste, var at mor hadde sett hva Kasper gjorde og løp etter han,,,,,  mens hun ropte noen ord som ikke egner seg å potere ned her

(bilde fra:www.123rf.com)

For å si det slik, Kasper løp dobbelt så fort hjem igjen!
Og man kunne høre hiksingen til ekornet oppe i fra tretoppen!

Kasper fikk på seg båndet og jeg måtte ta han med på tur ned i TIgerskogen istedet, så han fikk litt utløp for overskudd,
Han hadde omtrent sovet helt fra Bergen og hjem.

Godt å komme tilbake til Tigerskogen, høyt og lavt og over alt var vi. Løp rundt og koste oss.

Søndags morgen skjedde det noe skikkelig ubehagelig, nesten så pinlig at jeg ikke kan potere det ned her.
Men gjort er gjort.

Tidlig tidlig på morgen, jeg hadde min faste runde i kjøkkenvinduet, var det plutselig noe som klamret seg fast i halen min.

Jeg prøvde å løpe for å bli kvitt det, og slite det bort med tenna, noe skikkelig ekkelt griseri var det, men fikk det ikke bort.
Skjønte at her måtte jeg ha hjelp og løp opp til mor og far som sov.

Stupte opp i senga til mor som ennå sov, og som selvsagt våknet når jeg landet på henne, og med det samme ropte hun ut at “Jesper har en stor BAIS i pelsbuksene sine”
Hallo….rope DET ut, med vinduet som sto åpent, tenk om noen hadde kommet forbi og hørt dette!

Men i samme sekund bråvåknet iallefall far, og hoppet like fort ut av senga som jeg hoppet inn i senga. 
“jeg vasker han ikke”, kunne nesten høre at han allerede brekte seg.
Mens mor løftet helt usjenert på halen min…
“Nei det er ikke bais alikavel” sier mor, mens far enno ikke var ferdig med å brekke seg, “få han ut av senga”!

Det er fluetapen sier mor.
“Altså en type kattefelle” mjauet jeg, fordi det lugget i den vakre stumpen min.

All fluetapen din som henger på kjøkkenet, etter en flueangrep  med irriterende små flygende terrorister som kom med varmen.
De som Kasper jakter på, dag og natt.

Far hadde vært nødt til å finne på noe annet for å fange dem mens vi var borte.

Og ingen hadde advart meg, som gikk rett i fella, en hang fast i halen og de andre er det mange fine røde hår på. 
Og fluene får iallefall en myk landing om dem sikter seg inn på disse limete, klisset og seige fluefellene.

Mor måtte rett og slett klippe den og alt limet som satt fast i pelsen min bort.
Så nå ser ikke halen min ut, hakkete og nyklippt.

Selv ikke godbiter trøster denne opplevelsen eller fikser halen min igjen.

Selv om jeg hverken vil mjaue om halen min eller la andre få se den akkurat nå.
Må jo Kasper stadig bortom halen min bare får å lure på hva som er skjedd med den.
Tror jeg har mjauet det til han pusen ganger i dag.

Hale med eller uten hakk, musefangst ble det i dag, 2 ganger!

Den som er helt om natta sover bort dagen, Kasper er ingen unntak.

Og tips, vi to har blitt enig om å ha musetilbud på alle de store Jesperpuslysene mine:
Før 158 og nå 110 kroner  –  Dem finner du her: JESPERPUSLYS

God natt og mjau fra Jesperpus.

Dagens filmsnutt: 

Bilder mjauer mer en ord, så i dag får dere litt bilder fra dagen og humøret vårt.
Ikke være så vanskelig å forstå hverandre selv om noen mjauer og andre prater.
Noen vil slappe av og andre er en makk, uten å nevne navn.
Men borte som hjemme det poteres ned masse viktige ting på tastaturet.
Det er bare slik, og skikkelig stas å endre språk til polsk og slå på flymodus så mor får litt å tenke på.

Mor hadde ordnet overnatting helt alene, bitte små hus,
ja huset var ikke ulikt disse pappeskehusene som jeg har i nettbutikken min hjemme, så små var dem. 
Og Kasper klaget over hvor dårlig plass det var i sengen,
han fikk klemt seg ned mellom veggen og mor, og fikk nesten ikke puste, så liten plass hadde han faktisk..


Og det var bare en vindusplass, og den var bare akkurat stor nok til meg,
selvsagt begynte Kasper å klage for han ville også sitte å se ut av vinduet når jeg satt der først..
Og mor  ga han lov uten å spørre meg, jeg som tross alt satt der først.
Jeg bare kikket streng på han når han plassert seg på samme stol som meg,
og bemerket ganske tydelig at jeg skulle sitte fremst og se alt først!

Og det gikk selvsagt ikke mange sekunder for han måtte klage til mor,
at han fikk ikke se like bra som meg når han måtte sitte bakerst.
Men sånn var det bare sa mor, enten fikk han sitte slik, eller finne på noe annet.
Og det gjorde han, fant på noen annet hele natten, Lekte med pipmuser, baller, grov utover sanden, tråkket i vannskålen og mer…

Neste dag, var iallefall siste innspurt mot selveste Bergen. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Og i Bergen fikk noe annet enn de papphusene mor hadde ordnet!
Og rom helt oppe i pipsuniverset. 
Det fløy stadig pips forbi vinduet, hvite og noen grå store feite bypipser.
Dem var så nært, så nært, kasper holdt på å hoppe i vinduet med poter og klør når dem sto rett utenfor.
han både majuet og hakket tenner samtidig, omtrent som om han så en alt for skummel film…For han så helt sikker for seg alt han kunne klare å finne på med disse pipsene, med fjær i hele hotellrommet vårt.
Men heldigvis var det ett solid vindu mellom pips og kasper.

Også var mor en kjapptur ute, og når hun kom tilbake var jeg borte.
Hun lokket og prøvde å lure meg frem, fra gjemmestedet mitt. Men måtte pent finne seg i å lete litt.
Rommet vårt hadde et eget lite kattehus nemlig, som mor kalte nattbord.
Her hadde dem iallefall lagt alt til rette for oss puser, uansett hva dette kattehuset heter. Helt suverent!

Så var det tid for boksignering,
vi måtte sitte alene i bilen før mor kom å hentet oss etter ei lang og kjedelig ventetid.
Så jeg var jo  ganske kjapt på poten for å finne heisen opp til alle de så måtte vente på oss.

S

Så mange folk som hadde kommet, og det setter vi utrolig pris på.
Selv om Kasper var litt sjenert og trøtt etter å vært superhelt hele natta.

Nesten 2,5 timer etterpå sto Kiwitaxien å ventet på oss, klar til å frakte oss trygt frem til bilen.

og Kasper sov fremdeles….

Altså, jeg bare lurer på en ting.!
Når jeg fanger delikate musebiffer og selvsagt spiser den etterpå, så er det en haug av folk som sier fysj og æsj, og gulp!
Men mor sitter ute blant folk å spiser muselort i alleslags farger og ikke en eneste som bryr seg.
Så merkelig menneskene er, ubegripelig for en skikkelig musejeger å forstå! Jeg vet iallefall hvem som har best sans for ett skikkelig gourmemåltid.


tacoaften, tacoafte tacoaften,  da var det bare å løpe til nærmeste butikk og handle inn…

Så jeg kunne få berget ukas tacobilde. To knips var jo det i boks , tenkte jeg!
Men nå var omsider Kasper våknet, og maset om at han også ville være med.

Men prøvde å forklare at det var ikke plass på stolen til han og den svære halen hans!

Og smiskeræva klarte å overtale mor til å bli med på 1 bilde…..og 2 bilder….

Liksom latet som han var minst like fotogen som meg….helt utrolig.

Det er jo nesten til å spy av slike ypplinger som tror den kan alt…

Det var iallefall mer enn nok for meg, dette giddet jeg ikke å være vitne til eller få på film…

Selv om dem gjorde ett tappert forsøk på ett eneste bilde til,
og det tillot jeg kun om jeg fikk sitte med ræva til den lille tassen som plutselig var blitt så våken…

Snakk om hermegås!! han innbiller seg han klarer å lage samme blikk som meg tilogmed!

Sånn skal det være, rettigheter må man jobbe hardt for å få, foreløpig har han god plass under senga!

Første hotellet som har ordnet kost og støvbrett til oss. Kanskje dem hadde hørt rykter om sandstormen Kasper?
Men mor jublet iallefall. Tips til alle hotell, gjør mor glad, sett frem kost og støvbrett!

Nå var det egentlig kveld og avlsapping, men Kasper var jo godt uthvilt etter full avslapping i flere timer.
Han la seg sammen med oss, men sukket og klaget over hvor kjedelig vi var.

Før han plutselig var både høyt og lavt. 
og lå litt i tursekken…selvsagt, men den vugget ikke like godt som på tur.

Fant fram alle leken sine og dro dem utover gulvet…

Helt umulig å sove, så jeg satt lenge å kikket fornøyd  på speilbildet mitt, før plutselig Kasper dukket inn på venstre rammeside.

Men jeg slappet av og Kasper og mor koste seg med godis.
Dvs hun kaster dem på gulvet og han løper etter dem.
Trim og sovemedisin for han.

Som han til slutt sovnet av, men det husker ikke jeg så mye av. Hadde nok sovnet for lenge siden. 

På tur til Bergen til dagens boksignering, Notabene Åsane kl 17 er tidspunktet.
For å få en behagelig reise, så dro vi allerede i går. Da har vi god tid og kan få så mange stopp underveis som vi vil. 

Bilburet ble iallefall  inntatt tidlig torsdags morgen, etter en lang lufte og dotur hjemme først.

Vi har alltid vann og tørrfor tilgjengelig, og noen godbiter.
Er det ekstra lang biltur har vi lufteturer med våtforservering, bare for at vi skal få i oss nok væske.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Her ligger jeg klar og bare venter på bilmaten min, vet det dukker opp noe godt.

Kasper var litt over-ivrig med å komme seg på tur, og gjorde ett tapper forsøk på å komme seg inn i sekken alene.

Første stopp etter en lang lang pusongeblund, ble høyt til fjells, på Hardangervidda, og her var det jammen meg masse snø.
Ikke til å tro, men mye mus også!

Ikke at vi klarte å fange noen, men det var irriterende like før! Pilte avgårde i lyngen når vi kom.
En høydare av opplevelse for lille  Kasper, som gikk rundt å småmjauet henrykt over å kommet til ett muserike!

Siden været var purrfeckt å gå på tur i, ble det mange timer med frisk fjelluft.
Hverken jeg eller Kasper er særlig glad i sol, eller alt for varmt.
Men i dag var det passe kjølig, passe vind, bare å tasse i vei akkurat der det passet oss rett og slett.

Og det fine med fjellturer er at her er det ingen skog og trær, vi har god oversikt så langt pusongeøyet rekker.

Jeg hviler på sekken,, mens Kasper leder an på stien. Han stenger jo hele utsikten med den halen sin.

Etter mange timer i fjellet, dro bilen oss avgårde ned til skogen igjen.

Her var det så dårlig med ordentlige pusongestier, men skumle bakker og så store hull (musehull kanskje ?), at vi måtte sitte i hver vår etasje i sekken.

Absolutt ikke en av de beste plassene jeg har vært, for å mjaue det slik.
Har aldri trodd at vann kunne bråke så mye, og det var omtrent som å være i en regnskur ganske lenge….

Kasper synes ikke noe særlig med all den våre luften fossen laget…

Musehull på musehull, bodde sikkert noe beist av muse her!

Pause fra sekken….

Utpå kvelden en gang kom vi til kattehuset….måtte kontrollere både innvending og utvendig.

før det ble skikkelig middag på oss begge.

Kasper tok seg til rette i mors seng og mente han fortjente å ligge der å hvile potene etter alle timene på tur i dag.

En liten videosnutt fra dagen: 

LItt sent, men sånn er det når muse-sesongen har startet for fullt.

Siden vi har besøkt mange steder rundt på Østlandet hvor vi bor, skal vi besøke noen andre steder i Norge utover året.
Vi har jo tross alt følgere rundt i Norge som bruker tid på oss, så da er det hyggelig å kunne hilse på dere.

En lang biltur til Stavanger, men bilturer er vi jo vant til og sover for det meste. Og mye mer behagelig en å ta tog, fly og buss for å komme seg frem.
I bilen kan vi jo bare ligge å ta det rolig til vi er helt framme, for vi har jo både vann, tørrfor, våtfor og en liten kattedo om det blir krise, det er mest for Kasper sin del selvsagt.
Jeg bare mjauer helt til mor stopper, så jeg kan gå ut på do.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Full servering, med vannskål og mat som henges opp i buret, så vi kan spise når vi vil.
(Skålene finnes forresten i min nettbutikk)
Ellers får vi alltid en god del våtfor på turer, så mor skal være sikker på at vi får i oss nok vann.

Men Kasper spiser helst tørrforet da, men det blir litt for enhver smak når det gjelder servering.

Første dagen stoppet vi ved Kristiansand dyrepark.
Selvsagt.

Når jeg kom inn på rommet var det første jeg så, ei katteluke på andre siden av rommet, og peilet meg rett inn på den. Kunne i grunn godt tenke meg å sjekket ut uteområdet her nemlig.

Men jeg lette etter åpningen og skrapet med potene mine på den, men å åpne seg, niks. 

Kasper fant kjapt sin hvileplass på teppet sitt, og i stedet for å gjemme seg under sengen som sist, så nå var han dobbel så erfaren og tok seg til rette i godstolen.

Jeg fant min plass på skapet, det med servering.

Kasper blir alltid beskyldt hjemme for at det er potespor over alt, også der det ikke skal være spor… men disse nektet han på.

En god natts søvn, så fortsatte turen til en plass som heter Lindesnes. Hvor det ble en god potestrekk.
I grunn lite mus der, men ganske store pips var det å se!
Ikke så mye mer å mjaue om den plassen synes nå jeg.

En liten biltur videre så var vi fremme til Egersund, der hadde de til og med vegger i riktig farge!

Ny servering, og så var det avslapping før kveldens boksignering.
Jeg synes det er spennende å sitte i vinduene å se på alt som rører seg utenfor, mennesker, biler, hunder og pips.
Mens Kasper vil helst sitte helt oppå meg, han har ennå ikke skjønt at det går an å sitte på litt avstand og titte ut av vinduet.
Etter flere timer bak i buret med han, synes jeg det er greit å få litt pusterom fra maskoppen.

Mange hadde tatt turen til kveldens signering.

HER og HER  er flere bilder dra Notabene Eikunda.

Og vet du hva, alle slike kjøpesenter har en egen catomobil som vi kan fraktes rundt i.
Det aller beste med catomobilen er at jeg sitter fremst og mor i baksete!

Kvelden og natten foregikk i usedvanlig fredelige former, det er ikke ofte at jeg tillater meg å ligge rompe til rompe med den tassen nemlig, så kan vel si det slik at vi fikk endene til å møtes.

Neste dag våknet jeg lenge før de andre, til og med før Kasper. 
Inntok vindusplassen min, mens jeg ventet på at de andre to fikk opp sine glugger, for i dag var vi lovet en ordentlig tur etter frokost.
En tur med masse frisk luft iallefall. 
Masse stein og pips og med masse grønt gress.

Her fikk vi fikk både luftet oss og klatret på stein, og pipsvar det over alt.
Måtte jo nesten stoppe hele tiden å studere disse store pipsene, slike har jeg ikke i min skog, og hadde jeg fakket en hadde det vært mat i en hel uke sikkert.

Slik er det alltid når vi er på farten, vi får rikelig med lufteturer, så vi får bevege oss og bruke alle sansene.
Ikke bare være på hotell eller bil. 
Mange timer på tur ble det, før vi skulle på kveldens siste boksignering i Rogaland.

Hos Notabene på Kleppe fikk besøk på deres kundekveld.

Mer bilder fra besøket kan du  se her: BILDER

Kveldsmaten serveres!

Tusen takk til alle  de trivelige ansatte hos Notabene Eikunda og Jærhagen for alt dere hadde ordnet for oss. 
Veldig trivelig å være hos dere på signering. og bokbad!

Takk til Lucas organisasjon som hadde loddslag m.m. sammen med oss.
Og til poter og pels som kjøre på med jesperpusrabatt på katteprodukter, supert.

Og tusen takk til alle som hadde satt av tid og kom innom å hilste på!

NESTE BOKSIGNERING OG BOKBAD BLIR I BERGEN, NOTABENE ÅSANE, 16, juni kl 17.00, neste uke allerede,  ses vi?

En liten videsnutt fra turen: 

                             En liten bildeblogg og video fra helgas fjelltur

Endelig fjelltur igjen. 
Og Kaspers 2. hyttetur. og han kan bare glede seg, for da er det mye som skjer.
Passer helt ypperlig for han som har maur i pelsbuksene sine hele tiden.
Han vet jo ikke hvor vi skal, men det vet jeg. Kjenner igjen sekken som pakkes og hva som er med.

Etter en lang biltur kjører vi av storveien og er kommet til en humpete vei. Den kjenner jeg igjen, og  får jeg komme fram til min utsiktplass.
Kikker og kikker for å se når hytten dukker opp langt foran bilen. Og når bilen er parkert er det første pus ut.

Etter mange timer i bil, blir det en skikkelig middag og en lite pusongestrekk etterpå.
Og Kasper har spist og forlatt åstedet, han kan fortsatt ikke nyte maten sin.

Så var det ut på tur hele dagen.
Selvsagt at det som kommer inn, må ut. 
I grunn helt purrfekt og kunne slenge en nøden stomp ned i myk og nyvasket mose,
 mens en lytter på alle de fine delikatesselydene som holder konsert oppe i tretoppene.
Det er værre med Kasper, han sliter ennå litt med å klare å gjøre det han må uten sand med blomsterduft i.

Etter å ha fått trimmet potene noen kilometer, kom regnet.
Da er det ikke mye trivelig å tasse på våte og gjørmete stier, så vi fikk innstallert oss i den toetasjes bærbare hybelen vår. 
Kasper har egen rom i kjelleren med jeg har topp etasjen, med fineste utsikten selvsagt.
Rett ved siden av all maten og godisen.

Jeg kom såpass høyt opp med fin utsikt over hele skogen, og ble sittende å nyte stunden opp over fjellet.
Mens Kasper som bor i kjelleren, omtrent på høyde med mors rompe, gikk rett inn å la seg til å sove.

Dagens topp tur ble nesten 1000 moh, 

Hadde glemt potestemplet mitt og det ble potert med påholdenpote.

Selv om det ikke er sol så var det fin utsikt så langt pusongeøyet kunne se, men ikke ei mus i sikte.
Vil tro den eneste musen som kan leve her må være steinmus, for det er stein overalt.
Dessuten, Bestevenn bruker å si at mor er fra steinalderen, og det er sikkert ikke så langt herifra.

Så hadde vi telte mitt  med, det har jeg jo brukt på en del boksigneringer og foredrag og er skikkelig stas å ligge i.
I dag som det regnet var jeg glad teltet var med når vi skulle ha pause. 
Så fikk vi tatt noen bilder til Eukanuba som takk for teltet i samme slengen.

Ellers var det perfekt pusongevær, ikke sol, passe tempertur og lite vind.
Det er nemlig ikke noe særlig å gå på fjelltopper når det er sol og varmt,
ar så mye pels og da blir det alt for varmt og jeg klarer ikke å kjøle ned kroppen min under all pelsen.
Så denne tempraturen var suveren for oss.

Siden det er kasper første topptur, så skjønte han ikke helt vitsen med å slite seg så langt,
ingen mus eller noe som helst, han snuste omkring og det eneste han fant var en gammel fjær.
Bare hvile og vanlige godiser liksom. 
Ikke såpass som en bitteliten maur engang!

Hjemoverturen gikk radig, det var jo både nedoverbakker og hjemover så vi tuslet fort med potene våre, jeg nesten småløp avogtil.
Helt til Kasper skulle begynne med tretopp klatringen, han synes tretopper er mye gøyere enn fjelltopper.
Men han hang oppi treet fikk han øye på noe som rørte seg nede i skogen…

Og der dukket hele gjengen med trekkdyra til nissefar opp mellom trærne.
En etter en oppdaget dem oss, og var ikke spesielt redd oss heller. 
Kom nesten helt bort til oss, som satt helt rolig på en stien og tittet på dem.
Kasper synes dem var litt skumle og gjemte seg oppå ryggsekken bak hode til mor,
og stakk bare frem snuten avogtil bare for å kontrollere at dette ikke var noe som kom til å spise han opp.

Slik satt vi ganske lenge og tittet på hverandre, helt til det kommer noen andre med hund.
Da løp alle reinsdyrene videre innover fjellet.
Så da fant jeg ut at rein liker kattepuser i skogen bedre en hund i skogen.

Resten av dagen skulle tilbringes med fiske. 
Kasper synes det er kjedelig, men var skikkelig sliten etter fjellturen og sovnet som en stein inne i sekken sin. 
Snorket og sov,
Så da kunne jeg få lov å være med på fisking, hoppe fra stein til stein, eller bare sitte å lytte.

Og Kasper våknet etterhvert…og var dotrengt. For hans dovaner holder ikke myk mose mye. Her er det snakk om sand i rett korntykkelse, duft og god egnet til å grave langt og mye i. 
Her var det jo tilogmed en vakker utsikt, i forhold til doiletten hjemme. 
Men neida….bare det våte som er innmari vanskelig å knipe igjen, kom. Så var det stopp, Her var nok ikke rett blomsterduften får å gjøre mer.

Mor snakket om her var masse gåsunger, men kunne ikke se noe som helst av levende pips i milsomkrets.
Og Kasper småblundet…


Daggen var snart blitt til natt og vi dro hjem til hytta vår, og der,,,elgen var også på tur i dag. 
Passet på å knurre litt til han, som er oppe så sent og bare løper i vei uten å se seg for.


Nesten natt før vi kom tilbake og Kasper sloknet fornøyd etter å ha vært på doen sin,
i skikkelig yogcatstil utover i sofaen, men vi voksne ligger med danert pent på ene siden.

Så ble det stille noen timer…. til Kasper høylytt klaget over å ikke få tak i lekemusen sin. 
Så da var det tidlig morgen på hele gjengen igjen. 

Bare ekornet som var våknet, og mor var å serverte det masse god ekornfrokost.
Så kunne han spise og kose seg, mens jeg kunne kikke og drømme meg bort.

Snipp snapp ekornsnute.

Video fra dagen er her:

Hei du

Husker du de bildene som er under her, og som lå på min FBside for en liten musestund siden?

Ble en del reaksjoner som jeg ikke har giddet å mjau svar på, men kan mjaue at

• vi satt ikke alene i bilen, det satt faktisk ei bak kameraet.
• vi var/blir ikke forlatt alene i bilen med nøklene i, det satt fortsatt ei bak kameraet.
• vi sitter ikke der når bilen triller fremover, da sitter det ei som sitt bak kameraet akkurat der vi satt.
• vi må ikke sitte i bur når bilen står helt i ro i lang tid, her sto vi en times tid, sammen med ei som satt bak kameraet

Men den egentlige grunnen for at vi satt slik kom ikke frem på bildet, det var nemlig noe nytt Kasper skulle få oppleve og mange var bekymret for ting som var uvesentlig for den egentlige situasjonen. 

Kasper var nemlig med på skytebanen, for å oppleve lydene som er der, veldig kjekk trening til det blir nyttårsaften.
Da skal vi ikke sitte i buret, men sitte løs i bilen og få oppleve lydene uten å føle oss innestengt.

Og hvordan det gikk med Kasper, joda han sov seg gjennom hele skytingen.
 

Men det er ikke første gang han må oppleve skumle lyder i fra bilsete, han har også vært med flere ganger på tigervask av bilen.
Til og med og med alene uten meg, bare hun bak kameraet var med da også.

Aller første bilvasken var litt skummelt , men stakk ikke å gjemte seg iallefall:
En liten videsnutt;

Skjønner ikke helt hva det er med slike småbrødre, prøver å lære han at man snuser bare i to sekunder, men lar jeg han få litt snutesnusing, så sitter han jo omtrent fast i snuten min. 
De der krøllete museværehårene hans vikler seg inn i mine elegante nyvaskede pent buete vær hår. Skikkelig irriterende.

Da er det ny poteklask i sving, etterfulgt av at jeg skyver han bortover grusen på trygg avstand med tigerpoten min.

Ja rekespising har vi også hatt, uten at Kasper var spesielt imponert over fangsten av mat, syntes nok det var lite pels og sprell på de.
Men etter litt overtalende fres, så blei det litt prøvesmaking på han i alle fall:

Dagen i dag da – oppe tidlig som vanlig, Kaspervekkeklokken slår aldri feil.

Så vi var ute i mange timer før lagerassistent Kasper dro en tur alene med mor inn til Oslo en snartur.
Det var hans første tur  uten meg.

Og siden han allerede hadde vært ute i mange timer, så sov han seg gjennom hele togturen.

Så har han skrytt av at han i dag har møtt en mye større mus, enn hva jeg noen ganger har klart å fange i Tigerskogen min.

Den var så stor at han ikke kunne ta den med seg hjem i ryggsekken sin, nemlig.
Har hørt rykter om fiskeskrøne, men nå tror jeg det var en skikkelig museskrøne han kom med.

Ellers ryktes det at han syntes det var litt skummelt å være på møte, med helt fremmende mennesker.
Så han bare la seg ned og lata som han sov……..  helt til han sovnet av.

For ikke å snakke om drosjekjøring, så mange kjøretøy som duret alle retninger og en sjåfør som tutet, og sa masse styggord, eller det vil si Kasper hadde aldri hørt noen av de ordene før. 
Så han synes det var best å lukke øynene og telle mus, helt til bilen stoppet. Da gikk tiden nemlig litt fortere.

Men nå var Kasper allerede blitt så nysgjerrig på alt som skjedde rund i Oslo, så han turde å sitte i sekken for å kikke ut på alt som passerte, alt fra rulletrapp til små hunder som han sendte i en vei en lite pusonge-fres til ved passering.

Mens jeg slappet av og ventet på bedre vær hjemme. Kjekt!

Vel jeg stilte da opp som pusongevakt til han etter hjemkomst, etter jeg hadde våknet sånn passelig iallefall.
Det var det eneste været fristet av aktiviteter i dag. Pusongevakt på terrassen er rimelig kjedelig greie. 

Mjau fra Jesperpus og en liten Kasper som har vært veldig flink i dag

Nå er det iallefall helt sikkert ordentlig sommer igjen.
Kasper er ute nesten hele dagen, sammen med noen som må være pusevakt på han. Og han stor koser seg, alt skal undersøkes og snuses på, enorme mengder pips i skogen som holder orkester dag og natt. Ja faktisk hele natten.

Og etter hytterturen forrige uke, har Kasper snudd døgnet sitt og våkner alt alt for tidlig 

Ikke nok med at han starter dagen så tidlig, en halv time før meg. Så prøver han å vekke hele huset.

Pipskonsert med solo-mjauing fra Kasper klokken 04:30 er ikke like vakkert som pipskonserten og soloppgang. 

Og kloring opp etter alt som heter dører, mens han klager over at ingen kommer å åpner for han. Men hvem orke å åpne ei skapdør bare for at han skal ha skal ha oppmerksomhet. For han går ikke inn i skapene, bare sitter fornøyd å ser at mor står opp. 

Om ikke mor står opp sammen med han, så er det jeg som får frustrasjon hans. Først dytter han borti meg med labben, så trår han litt på halen min, før han prøver på å komme opp i sengen min. Da sender jeg i vei en poteklask og ett fres. Men mor grynter hysj.

Og gulvmatten får seg også en gjennomgang med klør og tenner og blir drept opp til flere ganger før han drar den opp i senga mi.

Står jeg ikke opp da, begynner han å krype under sengen min, så jeg velter på rygg ut og blir liggende på gulvet.

Da er det ingen vits å nyte nattens siste skjønnhetssøvn, bare å komme seg opp, strekke på pusongekroppen og tusle ned trappen. Mens han kommer ilende ned trappen, forbi meg og løper først inn på kjøkkenet. 

På soverommet ligger sengene våre bulter og hulter, nesten som om det har vært jordskjelv, men det er bare Kasper.

Så Kasper får turer om dagene, får å få ut all overskuddet sitt og sove mer om nettene. 

Nå er snøen nesten helt forduftet på alle turstedene mine og mange nye stier og turplasser har kommet fram.
Mange nye ting for Kasper å utforske, og ikke minst utfordringer.

Nå har han virkelig mulighet til å bruke potene sine. ikke bare henge å slenge oppe på ryggsekken til mor.

Kasper har funnet ut at gode klør er viktig, og benytter turene til å kvesse de eller klatre i ulike tre langs stien.

Snøen er ikke Kasper særlig begeistret for og stamper alltid rund de få snøflekkene som ligger igjen i fjellet.

Og en annen utfordring han alltid får på turene, er vann. Han må lære å komme seg over elver og bekker.

Små bekker hopper han lett over uten å verken klage eller vil snu. Mens større elver er litt mer skumle. 

Første gangen vi kom til elv, så visste han ikke helt hvordan han skulle komme seg på andre siden.
Før jeg hadde satt min pote i det kalde elvevannet, så løp Kasper over elven, i lynets hastighet, oppå vannet, som om han liksom skulle være katten til Jesus.

Så i løpet av ett lite sekund hadde han forsert elven på sin egen måte, og satt fornøyd på andre siden og kikket på oss.
Men så lenge var ikke jesuskasper i paradiset sitt.

Mor hentet han nemlig tilbake på vår side av elven, så måtte han lære seg at elver kan være lurt å komme seg over på en litt mer kontrollert måte.
Så da måtte han gå fra stein til stein, og se seg litt rundt.
Vipspips, så var han over igjen!
Men nå på en mer elegant og kontrollert måte.

Så fornøyd og stolt tasset han videre.
Myr som på bildet her, er bare bagateller etter å ha kommet seg over en helt ekte elv.
Da kan han tasse over med stompen fornøyd til værs.

Ja og jegeren Kasper har begynt å komme hjem med fangsten sin, EN KVIST!
Fornøyd kom han hjem med en liten tørr, grå kvist til mor, eller mer en tørr uspiselig tannpirker kan det vel kalles. 
Mjauet stolt og høyt når han kom drassende med en tørrkvist fra tigerskogen, skulle nesten tro det var ei gullmus han hadde fanget.

Så nå var jeg ganske sikker på at hele vinterens musekurs hadde vært totalt bortkastet. Alle timene på Jespers museskole som skulle gjøre han til en topp musejeger av best sort i hele distriktet her…………… og så kommer han hjem med en kvist.

Kan ikke si at jeg var særlig imponert over tassen akkurat da og måtte ha en alvorsmjau med han.
En musejger kommer utelukkende hjem med kun mus og andre spisende godbiter av beste delikatesser fra tigerskogen, basta!

Men noen timer etterpå kom jammen tassen hjem med en liten mus, hans første ekte musefangst.
Selv om jeg mistenker at den musen må ha vært både blind og døv siden den makken av en bråkmaker hadde klart å få fatt i en ekte mus.

En kveld kom Svartpus forbi, mens Kasper var ute. Og selvsagt var Svartpus like hyggelig med Kasper, som med meg. 

Kasper tuslet nysgjerrig etter han, så nysgjerrig at øynene satt nesten helt framme på snuten.
Han var ganske forfjamset av å treffe en helt ny og fremmed katt.

Og stirret beundrende på Svartpus som kunne tisse midt oppå husveggen, akkurat DET tror jeg at jeg skal ta meg en alvorsmjau med Kasper om!
Det er ikke imponerende!

Sommerens fristelser er også kommet til meg.
Gikk nemlig litt utenfor for mitt museområde og ble hentet hjem litt seint, sånn etter innetiden min på kvelden, av en bittelitt streng mor.

Alltid morsomt å utforske nye musejaktområder, men er vist ikke populært å gjøre det på sent på kveldene.

Videosnutt fra tur:

 

Mjau fra Jesperpus.

 

Endelig har fjellet snart fått klar sommerdrakten, snøen er nesten borte. Og det har livnet til liv med pips og alt som hører til.
Det blei til og med varmt å tasse i vei med all pusongepelsen, så sommeren er nok ikke langt unna.
Årets første fjelltur og Kasper sin aller aller første ordentlige fjelltur i Femundtraktene!

Kasper klarer ikke å gå så langt ennå, og sitter mye oppå sekken for å nyte utsikten.
Han har nemlig ikke lært seg at det er lurt å gå i ett passende tempo på lange turer.

Han bare løper i vei og da går det ikke lange tiden for han ligger strak ut på stien å puster med tungen hengende på tørk.
Så må han pent sitte på sekken å hente seg litt inn igjen.
På fine stier som her, kan jeg tasse i vei lengre enn langt, jeg har jo vært her før så vet at det blir en liten fiskestopp og hviletid om ikke lenge.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kasper sliter litt på turen, ikke har mor med sengen hans og ikke har hun med kattedoen med blomsterduften.
Så litt betuttet blir man jo når man både blir dotreng og trøtt, og litt slutt må gi etter for det ene oppi en passene myk mosedott og slokner på hode oppi i sekken tilslutt. 
Men Kasper får sove akkurat passe mye før det blir en rastestopp og han får dra stompen ut av sekken og sjekke utsikten litt.

Snøen har smeltet og laget fine innsjøer rundt omkring langs stien der vi går, så Kasper får trent masse på å gå i vann og over små bekker. 
Nå labber han i vei, selv om det er litt vått, uten å tenke seg om eller klage høylytt over våte poter.
Men en vakker dag er nok bekken litt dypere enn lengden på potene hans…

Til slutt kom vi fram til helgas stoppe plass,

Kasper ble ganske fornøyd når han skjønte at han ikke måtte vasse over denne elva også. Men endelig skulle få hvile potene sine. 
Her var det til og med svømmende pips ute på elva og det var fasinerende for oss begge to. 

Kasper overlot disse pipsene til meg, og satte seg trygt og tørt bak meg. Men vi måtte nok bare innse at disse svømte i vei til tryggere farvann.

Og det gikk ikke lange tiden før Kasper sloknet blant ryggsekker og klær.
Ganske sliten etter alle opplevelsene underveis.

Helt ny plass for Kasper med bare nye lukter og lyder hadde tømt han for alle pusongekrefter.

Mens Kasper slappet av, var det fisking og musejakt på programmet. 

Og selvsagt når matlukten kom sigende oppi ryggsekken og forbi snuten til Kasper våknet han og var helt sikkert ganske sulten.
Og siden det ikke var særlig mye mus å finne, blei det medbragt turmat på oss puser i dag.

Foruten Kapser som jaktet maur,  og forsynte seg stadig av forbipassernde maurer som ante fred og ingen fare når dem hastet forbi poten hans.

Han har ennå ikke lært at maur er skikkelig ekle skapninger som kryper inn i pelsen, klør og er skikkelig ufyselig når det blir mange nok. 

Så jeg nektet å sitte i ro, før jeg fikk sekken min pent hengt opp i nærmeste tre langt over disse maurkrypene.
Her kunne jeg hvile i fred, med utsikt og uten maur i pelsen i min.

Kasper kom selvsagt oppom en tur og skulle snike seg plass sammen med meg i sekken, men jeg kunne bare frese beklagelig til han at det var ikke plass.

Kasper fikk iallefall mer en nok frisk luft denne helga, og fullførte helgeturen på fjellet med glans.
Bare litt maur i pelsbuksene iblant, men når han får noen turer til, så lærer han at man skal sitte i ro når man fisker, ikke forsyne seg i ryggsekken selv, og ikke holde seg i timesvis, det går nemlig helt fint å gå på do i all mosen.

Her er det ikke snakk om dyre fjellstøvler, men at nystrøkne pelsbukser og tigerpoter holder i massevis,

Og “stinkdyret” er skikkelig fornøyd når han får prøve å gå fremst med sine hvite knestrømper.

“kommer dere?”

Ha en fortsatt fin søndag, Snart er vi hjemme i Tigerskogen og løper

Parade i mai.

Jeg og mine venner, småkompisene og nabojentene har vårt eget lille parade tog.
På en sånn pusevennlig måte som både jeg og hestevennene mine liker; stille, skog, og litt godis.

Jentene er som jenter flest, fletter og ordner hestene så fin med sløyfer og pynt.
Småkompisene er i alle fall mer tålmodige med slik pelsstell enn meg.
Jeg hadde ikke giddet å stå i timevis på denne måten, men så er jentene veldig snille og tror nok småkompisene synes det er litt stas.
Og jeg selv, jo ligger strak ut i vårgresset og koser meg i sola, mens jeg venter på at de skal bli klare.

Da er det klart for årets dyrevennlige pusonge-maitog.

Jeg får selvsagt sitte på hos den største av småkompisene,  bak oss tripper småkompisene på rekke og rad.
Sånn går vi i vei, på rekke og rad, litt alle veier, litt bak og litt på siden.

Da andre skravler og jeg holder utkikk etter pips.
Tenk om jeg kunne fikset en pips til 17. mai lunsjen vår i skogen.

Pipsen  synger med fullt nebb for oss, mens hestene tramper i vei, helt ute av takt, ut av veien og innover i skogen. 

Det er skikkelig koselig å gå her, og bare sitte på hesteryggen å holde utkikk.
Glemmer jo helt av at den der hesteryggen er ikke så bred, akkurat plass til pelsstompen min,
noen ganger sitter jeg og holder utsikt fremover. og andre ganger henger jeg bare tvert over og dingler med to tasser på ene siden og de to andre tassene på andre siden.

Noen små pauser har vi også, vi har det jo ikke travelt i det hele tatt.
Småkompisene har også super god hørsel og de har gjerne småpauser og står slik å lytter, akkurat som meg, tror de hører akkurat de samme lydene som meg. Nemlig: mange småpipser som flyr hastig mellom tretoppene.

Blir jo sliten i stompen og krøllete i pelsbuksene av å sitte å gnikke oppå den hesteryggen, så jeg må ned på stien å strekke på pusongepotene og rett opp krøllene. Dessuten var jo det kommet fullt av hestehår i pusongepelsen min.

Men aller viktigst er at jeg kan gå fremst i pusongetoget.
Jeg først og alle de andre etter.

Men de hadde nesten sovnet mens de ventet på pelsstellet mitt, så jeg måtte snu meg å mjau til de at de måtte traske på, snart lunsjtid nemlig.

Ved en slette i skogen var det fin plass å sitte. Jentene ordnet hestene og satte de til å hvile ved noen trær.
Lunsjen hentet jeg fram fra sekken med litt hjelp og opp på det fine krøllete grønne bordet vårt.

Is, brus, jordbær og deilig våtfor, ble tryllet frem av den magisk sekken min.

Jentene var skikkelig sultne og hestene knasket i seg gulerøtter, mens jeg måtte forsyne meg selv skulle jeg få noe. Men det er ingen problem, jeg er jo vant til å ordne mat til meg. Men fikk bare stjelt noen munnfuller med is, før den ble tatt fra meg.

Men selvsagt hadde de ordnet med ordentlig lunsj til meg. De koste seg med is og jordbær og jeg med våtforet mitt.

En perfekt  utelunsj  med gode venner rundt, nabojentene, alle småkompisene og en hel gjeng med pips som holdt konsert for oss i en solfylt vårdag, med noen maur som hastet ivei og noen hestehår som tok luftveien forbi oss.

Nå er det bare 364 musedager til neste paradedag.

Ha en fin 17mai feiring, og ikke glem å lage pusevennlig 17.mai dag for oss puser. 

17. mai mjau fra Jesperpus.

Endelig er det blitt vår i Tigerskogen,
Kasper får lov å være med å utforske skogen sammen med meg.
Han trenger litt ekstra trim, så han får ut all energien sin.

Kasper er for ung til å være ute alene, så det er alltid noen tobeinte sammen med han, i tillegg til meg da.
Så har han bjelle på, slik at han er lett å oppdage, når han smyger seg forsiktig rundt omkring.
En av grunnene at han er utendørs sammen med meg, er for å lære hvordan, hva og hvor man har lov å ferdes.
Og at snart er det sommer, da kan det plutselig være en dør som står oppe og han kan fort rote seg utendørs uten at noen ser det.
Da er det greit han vet hva man gjør ute.

Men det viktigste er at han får være i aktivitet og bruke sansene sine sammen med oss, som en flokk.
Da føler han seg trygg, og så vi koser oss alle 3 sammen med å utforske tigerskogen som kommer frem av all snøen og alt nytt liv om kommer.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

.

Mange lurer på hvorfor han hele tiden har på seg sele og en langt blått bånd utendørs.
Det er fordi han i begynnelsen når han var ute, var skeptisk på ulike lyder, og ville stikke å gjemme seg på de merkeligste plassene. Gjerne langt inn og under noe så han var håpløs å få tak i, selv ikke jeg giddet å krype etter han på slike steder, bare for å bli møkkete i pelsen min.

Nå når han blir redd, holder mor i båndet, og stoppet han fra slike avstikkere. Mor løper i stedet sammen med han inn i huset eller på terassen.
Så nå har han lært, at når ting blir skummelt, kan han løpe inn, i stedet for å rote seg bort på steder ingen kan finne eller hjelpe han.

Tauet brukes også til å nappe i han når det kommer biler på veien, så han får litt ubehag og løper inn, når biler nærmer seg. Kasper skjønner overhode ikke at biler er farlige, og kunne likså greit sitte midt på veien.
Hadde han bare kunne sittet like fint på tacobildene…

Med hjelp av tauet kan mor nappe i han selv om hun ikke står helt nært. Da skjønner ikke Kasper at det er mor, så han ikke blir redd henne. Men når det gjøres omtrent når bilen passerer, så tror han det er noe ekkelt med bilen.
Så nå, når bilene kommer forbi, løper han inn i hui og hast. 

Fordi Kasper har den bakgrunnen han har, og fort kan bli skeptisk til ting, vil ikke mor rettlede han med å “ta” i han. Men det blåtauet er på en slags måte en forlenget usynlig arm, som mor bruker. Hun er jo ikke like tigerrask som meg, som kan nå han igjen med ett byks eller tigersprang.
Men iallefall så holder han seg stort sett unna veien nå og synes det er mer stas å være med meg inn i Tigerskogen.

Noen ganger løper vi med tigerbyks og super fart i vei før mor er klar, rett ned til Tigerskogen.
Jeg har så utrolig mange ting å vise han der nede.

Alt i fra ekornhusene til de skikkelige klatretrærne som vi kan teste tigerklørne våre.
Og for ikke å snakke om bekken min som renner gjennom tigerskogen, nå har jeg omsider lært Kasper at vann er like ufarlig som hjemme.
Og han kan både hoppe over bekken og gå på pusongebruene mine uten å klage med slike Kaspervræl, bare fordi jeg ikke er på samme side som han er.

En annen lek vi bruker å gjøre i Tigerskogen sammen med mor, er å snuse frem godiser som er gjemt på bakken blant alt lauv og gress.
Da må vi bruke nesen og snuse frem godisene som mor har gjemt.

Kasper begynner å forstå poenget, og er begynt å bli en skikkelig supersnuser etter godis.
og ikke minst er han skikkelig sliten etterpå.  
Fin pusongetrim!
 

Så det viktigste vi gjør er vanlige katteting, og leker og tester smarte jakttriks og trener jaktinstinktene våre. 
Så passer jeg selvsagt på å vise han hvem som er sjefstiger i skogen her.

Vårhilsen fra Tigerskogen

 

5 kommentarer