Jesperpus Følg livet og hverdagsopplevelsene til en ekte huskatt.

Nei det er IKKE nye navn på meg og Kasper!!!
Og det kan være en risiko for plassering av diverse produkter i innlegget, Kun “egenprodusert produkt” er sponset, men alt annet er betalt av egne kattepenger!
Når vi katter er ute på reise pote, er det ikke alltid like lett å planlegge do-besøkene våre.
Ikke så gøy å skrive om slike litt private puseting.

Men, ikke noe er så trist som en katt som har gjort i fra seg i reiseburet. 
Og må sitte i avføring og lukt, er ikke noe behagelig for katten eller dem den reiser sammen med.

Vi katter er ikke slik som hunder som kan gå på do alle steder, oppetter en vegg, stolpe, tre etc. Vi  er litt mer dannet, vil jo gjerne ha litt sand og rolig plass før vi kan gå på do,
Men da må vi har fått lov til å lære det hjemme, i vante omgivelser først.

Dere har kanskje sett bilder noen av gangene jeg har vært på reisepote eller på møte.
Da gir jeg beskjed når jeg vil på do, med blikk, uro eller lyd.

Så går vi inne på nærmeste toalett, gjerne handicap-do med mye plass, og jeg går på do i en egen medbragt pose med kattesand. Den er bare å knyte igjen og kaste i søppelen etterpå. Enkelt og greit!

Det er jo faktisk mer dannet enn hva hundene gjør, eierne må plukke opp etter dobesøket til hunden sin i en posen. Mens mor får “det” ferdig levert i posen, bare å knyte igjen og kaste i søpla. 

Inne på toalettet er det stille og fredelig, og jeg får alltid gjort det jeg skal. Så kan fortsette møte eller ha en behagelig reise videre.
Enkelt og genialt.
Ikke minst gjør det reisen min trivelig og behagelig for meg og alle de jeg reiser med.

Jeg vil jo at alle som reiser sammen med meg, enten på fly eller buss, skal ha en fin tur og skal synes det er greit å reise sammen med en katt.
 

Alt jeg trenger er en pose og litt sand, og det finnes i alle matbutikker, bensinstasjoner, så selv om vi har glemt det hjemme, så ordner det seg alltid med eget kattereise-do.
Så oppfordrer alle som skal ut å reise med katten sin, å lære katten sin til å bruke reisedo, det vil gjøre andre passasjerer og transportselskap positiv til å ha katt som passasjer.
Og at at pusene får en behagelig tur,

Så Kasper må også lære seg å gå på do i pose.

Fra før har han brukt ulike typer kattesand, og litt ulike do. Doene står ikke alltid på samme plass, men i samme rom. Slik at han ikke skal blir vant til å bruke kun det samme hele tiden, men opplever det som greit med litt variasjon og være litt forberedt til evt. reisedotrening.

Han har også hilst på poser, og synes det er greit å sitte oppi.
Noen kan han være skeptisk til, poser lager jo mye lyder som kan være ubehagelig og skumle.

Men de fleste kattunger er nysgjerrige og lar seg lett lure oppi poser med litt lek.
Kasper måtte hente lekeballen sin oppi posen på gulvet noen få ganger, så han bryr seg ikke mye om alle lydene posen lager.

Så nå frø treningstimen, han har ikke vært på do på femtimer og har spist og drikket godt i mellom tiden, og det er absolutt tid for å gå på do. 
For katten må nesten være litt dotrengt for å få den til å gå på do. 

Esker er jo alltid populær å komme i hus med, og han er snar med å undersøke dem alle veier.
Da er han i rett modus med en gang, nysgjerrig og litt frempå, i stedet for å være usikkert og gjemme seg unna eller ikke interessert.

Dørene er stengt så han har ingen andre forstyrrelser, og selen er på så han lett kan oppholdes nær posen og sanden som vi ønsker, uten å ta på han.

Når eskene var kontrollert og sjekket alle veier, kom posen frem og ble fylt med sand som er skikkelig spennende.
Nye lukter og lyder.

Bruker ganske mye sand de første gangene, Kasper er rene gravemaskinen og liker å ha litt å grave i. 
Så får han undersøke posen, gjerne oppmuntre han til det, med å røre litt i sanden og lage litt bevegelser i posen, så han nysgjerrig hopper oppi flere ganger.
Akkurat der og da, er det mest spennende i verden, det som skjer akkurat oppi doposen.

Når han har fått snust og undersøkt alle sandkorn i posen nøye nok, jeg er sikker på han har vært inn og ut av posen minst 20 ganger.

Da tar mor en liten pose med “brukt” sand fra den ordentlige kattedoen hans og tømmer oppi posen.

Da går det bare ett lite minutt før Kasper går på do, oppi posen sin.
Og ja og han gjorde både bimmelim og bommelom med engang.

Da kan man mjaue, godt levert!
Og lettlært pusonge.

Vips sa var debuten med reisedotrening over på 20 minutter.

20 minutter tok det, hvem har ikke tid til å bruke 20 minutter på katten sin, så katten slipper å gjøre fra seg i buret sitt på reise.
Men kan få en behagelig tur sammen med andre passasjerer.
 

 

Som blogger er det vel viktig å følge trenden med kroppsfiksing og litt kirurgi her og der, så man må være moderne og holder trendene.
Nå er jeg ikke sikker på hva som er trenden i baken, men ifølge Kasper er det glattbarbert og litt hovent.

Jeg har gitt han alle argumenter FOR kastrering!

Vell, Kasper ønsket å føle seg vel i egen kropp.
Helst unngå å komme i kjønnsmodning, slik at han fikk trang til markere over alt hvor det er lukter, og at hodet vil ut på slitsomme vandringer, ja til og med havne i trøbbel som slåsskamper og derav dårlig rykte på bygda.

En drøm for han ville være å kunne sprade rundt i i Tigerskogen, blant mus og småpips, med stompen fornøyd og rett til værs uten at to store bjeller bare hang og slang der bak, så alle kunne se dem. Med alderen vil dem kanskje begynne å heng litt, og lage høylytte avslørende klaskelyder gjennom Tigerskogen. 

Tror både pips og musene kunne komme til å le seg skakke. Ikke vil han heller kunne løpe skikkelig fort, da kom de til å slenge og lugge skikkelig der bak, og kanskje ville han bli mobbet og ikke minst, alle dyrene i Tigerskogen ville komme til å bemerke dette.
“Kasper’n med hengenøtter”

For ikke snakke om ekornfamilien oppdaget slengende nøtter, ja hvem vet, kanskje de kom for å forsyne seg, sånn helt uten videre.
Og bare tanken på ekornene, var nok til at Kasper ikke var i det minste tvil om hva som er tryggest for hans fremtid.

Dessuten, nøtter som henger å dingler er skikkelig UT i katteverden, det kan være nok grunn for  å havne i en kattepine og fangstfelle. 
Det har jo også Kasper opplevd en gang tidligere og synes det var skikkelig skummelt.

Og det er jo bare å lese på kattegruppene på fæisboka, hvor alle er opptatt av hvor viktig det er å kastrere så tidlig som mulig.
Der kan man bli hengt ut med navn og bilde i verste fall.

Så har jeg jo selvsagt fortalt Kasper at man trenger ikke nøtter for å sjarmere alle kattedamene, det holder med ett pent katteblikk og litt pelskos, så er dem sjarmert i senk.

Det er litt vanskelig å nyte sin egen kropp med for mye “hud” hengende å slenge.
Ja, bare det å vaske seg bak, det vil være ett slit.
Skjønner? 

Rundt i bygda hos meg står det ofte med slike reklameplakater for kastrering. 
Fullt firsprang med tigerfart med bjeller gir ikke fri flyt, blir ikke samme fart, ekle fartsdempere, sier de.
Skikkelig heft i musejakten!

Og tenk når man skal sitte, ikke noe godt å sitte på to humper liksom. Det må jo være både vondt og ubehagelig.

For alle bord, og ikke minst kjøkkenbenken, er jo steinharde å slenge stumpen nedpå.  Og skal man da sitte å vagle opp på kuler som ei rug-høne.

Nei da er det bedre å slenge ei flatræv med nyvasket stjerne nedpå benken, å sitte stødig og  mykt. 

Jeg retter kun opp i ting som virkelig plager meg, baller, henge mage, hår i ørene, eller rotet pusongepels. Resten er noe jeg kan leve med.
Slik som litt lange bakbein, babypels og små tigertenner, litt lite tigermuskler.
Men hvis jeg fokuserer på å trene i Tigerskogen, så tror jeg at det noe vil rette seg opp med tiden! 🙂  

Så konklusjon ble at det er bare fordeler med å kasterere seg så tidlig som mulig og unngå alle slike kompelikajsoner, mobbing og andre ubehageligheter.
Da kan Kasper og alle andre som kastrerer seg tidig nok, nyte resten av livet.

Men som alle bloggere har jeg jo fikset “før og etter” bilder.
(Så herved er sarte sjeler advart!)

En liten godbit måtte til for å få overtalt Kasper oppå bildemaskinen, så jeg fikk ett før bilde av baken hans, eller en såkalt rompeselfie.
.

Og ut kom resultatet.
Ja jeg kunne ikke bli annet en oppgitt, snakk om at det ser ut som ett kråkereir i baken hans, alt er jo bare kaos, til og med labbene står alle veiene.
Men er vel ikke lett å få klemt stompen nedpå skjermen, med slike perler i æssen, og han er jo så lett i baken.

Kasper var jo selvsagt strålende fornøyd og mjauet lenge om å få rammet inn rompeselfie bildet sitt.

Så det var nok best å ta han i lynkurs på rompeselfie, med en rompe som er fikset og vakker.

Sånn skal en skikkelig proff rompeselfie se ut, ryddig og velpusset.
Klar for enhver kjøkkenbenk!

Vel vel, nå kommer etterbildet, dagen derpå, har jo slæddet “stjerna” for følsomme sjeler.
Litt hoven, men fin hudfarge og snittet gror fint. 

Han er iallefall strålende fornøyd og har gått rundt med halen til værs ørten runder i stua i dag i ekte catwalk-stil.
Og på ett par av rundene har har bare strøket stompen rett forbi snuten min, så jeg skulle få se på ordentlig nært hold, hvor fornøyd han er blitt.

Det er ikke tvil om at kirurgisk inngrep virker inn på selvbildet, nå føler han seg akkurat som meg og har sneket seg flere ganger frempå til å bruke min kropp som hodepute.
Nå har han selvtillit så det tyter ut av ørene hans!

Og mor har mottatt overdose med pelskos fra han, og det uten godbiter til og med.

Mens jeg var å sjekket territoriet mitt, maset Kasper også på en luftetur.

Så mor tok han med en liten tur, for å legge frem frokosten til ekornene, siden de ikke har sjanse på ferske nøtter lenger.

Kasper satt trygt i hetten til mor og speidet etter ekornfamilien, men de hadde nok tatt kvelden.

Og etter en liten luftetur  med Kasper, som fort fant ut at snøen var litt i kaldeste laget med nybarbert stomp, så holdt seg rolig på mor sin skulder hele kveldsturen.
Bare i vedbua var han nede å kvesset klørne i døråpningen.

Men så var jo ikke jeg dukket opp fra kveldsrunden min, ennå det var blitt kveld.
Så da måtte mor og Kasper ut på leiting.

Og de fant meg, innestengt i nabolaget, igjen……….. !
 

Trygt hjemme begge to, og venter på å få servert en litt lunken kveldsmat.

Mjau fra Jesperpus!

 

Ja på selveste Valtin-dagen, så var det faktum at Lille Kasper skulle til Dyrelegen, å kastereres.
Ballentinesdagen kan man vel kalle denne dagen.
Kasper har passert 4 mnd (antas ca. p.g.a. av at tannfellingen er begynt) og veier 2,4 kg. 

Og Kasper skal kastreres før kjønnsmodning og så fort det har vært mulig å gjennomføre dette. Jo tidligere jo bedre. 

Nå vil han etterhvert bli en triveligere huspus, og heller ikke få alle de uvaner og dårlig adferd som kattene får med kjønnsmodningen,

(NB. bilder fra kastreringen kommer lengre ned i innlegget)

Han hadde ikke fått mat siden kl 21.00 i går kveld og ikke vann i dag, fram til timen kl. 09.00

– Ja foruten en liten godbit han i nøden hadde klart å snuse frem under gulvteppet.

Så vi kan vel bare si at det var litt små amper stemning på kjøkkenet. Til og med mor spiste ikke frokost, bare for å ikke minne han på mat.

Mens jeg stakk ut på en liten luftetur, gjorde mor ren doen hans inne, for da er han alltid snar med å hoppe opp i ny-sanden og legge i fra seg både det ene og det andre.
Så da var magen tom og tarmen tømt og Kasper klar for avreise. og jeg kom inn 5 minutter før avtalt tid.

For at dyrelegen sine medisiner skal virke så godt som mulig, er det viktig at Kasper ikke er stresset eller redd.
Da er det lettere for dyrelegen å gjøre en god jobb og Kasper får en ok opplevelse med å være hos veterinæren.

På bilturen sover han så den er ingen stress lenger.

Men litt engstelig blir han jo, for det er jo nye lukter og lyder, men han er flink pus og ligger rolig i mor sitt fang å venter.

Vi bruker alltid å ta slike ting tidlig på dagen, så pus har hele dagen på å komme seg til hektene.
Om det skal oppstå noe er det lett å få hjelp på vetkontoret på dagtid enn om natten.

Inne hos veterinæren får Kasper en grundig helsesjekk, for være sikker på at han er frisk og rask og at en kastrering skal være greit å gjennomføre.

Mens jeg ligger på egen stol og vasker pelsen min. Og passer på at han holder seg på bordet, nå er det ingen vei tilbake nemlig.

Kasper er rolig å snill hele tiden, piper ikke engang når han får sprøytene.
Eller som jeg bruker, slenger etter en skikkelig poteklask.

Jeg forhørte meg litt om han kunne gi litt forlenget sovetid i den dosen, sånn ca 8-9 timer hadde vært passelig, men her var det ingen mulighet ​til endringer.

Så kan man trygt si at han fikk en skikkelig sommerveis, i røvo.
Gler meg til å se ansiktsutrykket, når han slenger bærræva ned i snøfonna.

Vet ikke helt hva denne sveisen kalles, men har sett noen i den tobeinte ha samme sveisen på hode.

Liksom hårlaust i midten i midten, og mye rundt omkring.
Han har jo litt lang pels på pelsbuksene sine, så kanskje han kan lage seg en liten hentesveis, mens det vokser ut igjen.

Vi skal iallefall ta med sitteunderlag på neste skitur.

Ganske fort lå han strak ut på benken.
Rikelig med øyegel, så øynene han ikke tørker ut mens han sover.
Kattene lukker nemlig ikke igjen øynene, når dem har fått sovemedisin.

Trøtt type!

Han ble jammen barbert på en framfot også, en ekstra sprøyte der. Sånn for sikkerhet skyld.
Så nå har han månesveis både foran og bak.

Når pus sover, klarer den ikke å holde kroppsvarmen like godt og er derfor pakket inne i tepper.
Kasper var nå ferdig frisert, og nøye vasket. 

Nå var han helt klar for neste steg.
Jeg var selvsagt med han hele tiden og satt tålmodig på gulvet å ventet.

“Alltid gull, der solen skinner…..”

Og der var både snipp og snapp forsvunnet. 

Helt til slutt, fikk han litt oppvåkning og sin siste vaksine for i år.

Da var det bare å vente til å han følte for å løfte litt på de tunge øyelokkene. 

Og det gikk ganske fort, når han hørte jeg kom på bordet til han for en liten snusekontroll, var han våken på 0,3 sekunder.
Og ville helst inn i min pusongepels.

Mor pakket han godt inn i pleddene hun hadde med og la han i bagen sin. Han trengte nok å sove litt til.

Veterinæren fylte ut kortet til Kasper, en liten lapp med info.
Og tre sprøyter med smertestillende til Kasper som han skal få i tre dager fremover.

Da var det bare å få Kasper, nå 0,24 gram lettere med seg hjem for å få sove ut alle medisinene.

Mens Kasper lå godt innpakket i kurven sin å sov i 3 timer, var jeg ute på muserunde. 

Men han sov ikke tyngre enn at når kattedøren, lukket seg igjen med flappflapplyden, kom han tvert ned på gulvet og hilste fornøyd på meg.
Som om ingenting var skjedd.

Måtte nesten snuse han bak og sjekke at det ikke var noen endringer siden sist. For han var usedvanlig kvikk og våken.
Men rompa var glattbarbert og luktet veterinær.
 

I fem minutter var han kvikk.
Han fulgte meg til matskålene, men kan vel trygt si at matlysten var vel heller skral.

Satt bare der å kikket som om han ikke viste hva han skulle gjøre, og jeg kunne spise av begge matskålene uten problem.
Etterhvert prøvde han å spise, men da sovnet han rett og slett og rett i matfatet.

Så han var nok litt for optimist på formen sin, og ble båret tilbake til kurven sin hvor han tok seg en god dupp til.

En liten time senere var han våken på nytt, og siden da har han omtrent vært våken hele ettermiddagen og kvelden.

Blant annet drev han på i 2 timer med å drepe teppetrollet. 

Så han har nok helt glemt hva han hadde vært med på tidligere i dag, mens tannkløen i forbindelsen tannfellingen, er vist mer alvorlig problem.
Så han kom seg fort til hektene, og har både spist og vært på do, så baken fungerer og lukter nå akkurat som før.

Mjau fra puskepleier
Jesperpus.

Nå er det omtrent 1 måned siden Kasper kom til oss, og flere og flere netter sover han sammen med mor om natten, helt av seg selv.

Det sammen skjer på dagtid, da kommer han oftere å legger seg ved siden av mor på sofaen.
Men det er aller helst på dager hvor mor har hatt tid til mye aktivitet sammen med han.

Han virker bare rett og slett veldig fornøyd og sliten, han har jo masse energi som må ut hver eneste dag, så det er sikkert godt for han å få luftet seg litt ordentlig.

Jeg synes iallefall det er godt med noen dager hvor Kasper er litt rolig og trøtt. Men klart det er jo gøy når det er litt fres i han også.

I dag når jeg var ute på pipstelling, dukket det opp en fremmend sur pus på min pipsplass.
Noe som endte med at jeg stakk inn, i stedet for å gjøre krav på min plass.

Og måtte derfor observere pus og pipsene mine fra vindusposten, noe skuffet.

Så fremmende katter er jeg ikke særlig glad i.

Men trøstet meg med å jage Kapser noen runder i stua istedet. Han er blitt en skikkelig rakker til å ta snarveier, og det er vel helst der katter ikke skal løpe i vårt tempo i allefall. Så defor skjer stadig litt ommøbelering innendørs hos oss.
 

Vi skulle iallefall på tur i dag, bare synd at både jeg og Kasper ble skikkelig trøtt, rett før vi skulle starte på turen, sovnet sånn akkurat når vi skulle ut av bilen.
Vi kan jo ikke noe for at det bare er oppoverbakker i starten og den nye sekken er veldig behagelig.
Og heller ikke noe begeistret for de hundene som løp løse rundt her. 

Mor åpnet sekken, så krøp vi begge to oppi den og la oss til rette, men hundene bare kunne løpe fritt.
Nå ville ingen av dem merke oss, for i sekken er vi helt usynlig.

Vi kunne komme oss til ett sted på fjellet uten folk og hunder, bare stillheten.

I sekken ligger vi godt innpakket i ull, og har det skikkelig varmt. Kasper bruker å male for han sovner helt av.

, 
Som på alle turene, er det spisepause, også for oss.
Man blir jo alltid sulten, selv om man sover seg opp på fjellet.

Mens Kasper alltid er sulten, uansett han.

På fjellet var solen kommet frem, så på hver vår ullplate var det ikke så verst å sitte, og til og med når jeg strakk snuten ut i den kalde fjellluften, kunne jeg kjenne varme solstråler.

Til og med Kasper våget seg noen steg ut i snøen, men han fant nok fort ut at snøen er like kald som før.

På hjemturen var vi begge våken, og med så mye snø, sitter vi begge oppå sekken.

Akkurat på en slik dag, håper man at øyeblikket varer lenge.
Bare oss tre, fjellet og en og annen pips lagt langt borte, bare å nyte turen før hjemturen startet.

Ble mange bilder i dag, men vil gjerne dele litt med dere.

Selv om det er vinter så er det vakkert. 

Fredag ja!
Kasper måtte ta seg av morgenbildet, for  jeg dro ut en tur. 
Og når jeg kom inn, er litt usikker om dette hadde skjedd før eller omtrent med det samme jeg kom inn. 

Men jeg kan iallefall ikke forklare hvorfor det var havnet en pips på kjøkkenet.

Det så jo nesten ut som den hadde styrtet fra Månen rett å slett, og rett på kjøkkengulvet. 
Kasper laget jo en masse oppstyr, og skulle servere den tyggepinner, og laget en masse leven.
Helt uten grunn.
Det var neppe noe sjanse for å gjenopplive uansett.

Men det var jo selvsagt nok til at mor kom med strenge øyner.
Jeg kunne ikke gjøre annet en å peke pote til Kasper, fordi det er han som har vært inne, så dette måtte han bare svare for selv, vil jeg tro.
Og ikke annet enn å himle overgitt med store øyner. For en lillebror….

Mens mor mumlet en masse uforståelige greier mens hun ryddet opp deler her og der etter månelandingen.

Kasper fikk være med i stallen i dag, egentlig skulle vi på jobb der, musejakt. 
Men Kasper misforsto og trodde vi mente harepuser. Så jeg jaktet mus mens Kasper prøvde å finne ut hvem Hopp og Sprett er.

Hopp og Sprett er noen ganske tøffe småtasser, så dem satte Kasper ganske på plass med engang han kom på besøk til dem.
Nok til at  han holdt seg på god avstand til dem, bare snuste litt på snuten til den ene.

Så igrunn oppførte han seg hyggelig mot dem.
Værre var det med hestene, dem knurret han til og synes var skikkelig skumle. Men han finner vel ut av dem også en dag.

Han var stadig stadig bortom til Hopp og Sprett, tror han egentlig trodde det var noen kattepuser, så måtte bare ta noen titt til dem for å sjekke, flere ganger.
Men dette er nok harepuser uansett hvor mange ganger han titter inn til dem. 

Etter en tur hos hestene, til kaninene og sjekket hva jeg drev med, så han ut som en gris, rett og slett.
Hverken småkompisene, kaninene eller jeg klarer å blir like skitten på så kort tid.

Han var jo rett å slett så ille med masse griserier i pelsen sin, så jo ut som mor hadde brukt han som en kost på stallgulvet , minst!
Jeg kunne ikke sitte ved siden av han en gang, tilfelle han griset til meg også. Det kom ikke på tale!

Da gikk det som det bruker for griser.
Rett i vasken og en liten kattevask på han, når vi kom hjem.
Det var ikke spesielt populært!

Han hørtes ut som, ja han aldri hadde sett vann før.
Men vasket ble han og ren til og med.
Selv med all klagingen.

Tørket og børstet, ikke helt fornøyd. Men kanskje han lærer en eller annen gang.  
Han fikk iallefall en intensivkurs i bading i kveld.

For det var fredag og tacobilde tid, og vi måtte begge vaskes og ordnes litt først, før alt ble klart med bildeknipsing.
Men i kveld ble Kasper i grunn aldri klar.

Og siden Kasper hadde vært slike en gris i dag, fikk han på seg en smekk og jeg en passende slufse for dagen.
Men Kasper var helt propell og en skikkelig umulius i kveld. Aldri har jeg brukt så lang tid for å få tatt ett bilde.

Først skulle han kikke ut vinduet, akkurat som han liksom så noe ute i mørket.
Så skulle han tilogmed smake på maten og godisen før han hadde sittet pent på ett eneste bilde.
Da kan jeg ikke dy meg med å slenge med geipen, rimelig lei av han altså. Skikkelig makk!

Håper mor får trimmet av han litt i morgen!
Forresten så kan jeg fortelle at tyggebeinene hjalp på tannfelligen, og små tigertenner har ramlet ut av munnen hans  flere dager nå og nye tenner er kommet opp.

 

Siden det nærmer seg sommeren så tenkte jeg skulle vise Kasper hva gress er for noe.
Han har jo aldri sett slik før, bare gammelt gress og masse snø.

Mor fikset klar esken med gress innpakket i små kuler og noe annet greier.
Kasper hørte selvsagt lydene på kjøkkenbenken og trodde det nok var hemmelig skinkekontroll vi drev på med.
Og kom flygende med ett tigersprang opp på benken for å sjekk hva vi drev med.

Han hadde jo travelt som alltid og full fart, klarte selvsagt ikke å få på bremsene tidsnok og gled rett inne i gresspakken.
Det lå gresskuler og resten av innholdet utover kjøkkenbenken med en liten oransje pelstass fornøyd midt i.
 
Skinkekontroll avslørt tenkte han, men i grunn var pelsbuksene hans fulle at gresskuler og de andre greiene.

Mor måtte riste han over kjøkkenvasken, mens han sprellet som en nyfanget mus.

Han er litt slik at han gjør ting først og tenker litt etterpå, men bare litt.
Etter at mor hadde ryddet opp i krasjlandingen hans, skulle han få lov å lukte oppi der som gresset skal få vokse opp etterhvert, for han var jo ganske nysgjerrig på hva vi drev med.

Kunne jo være noe spisende, og selvsagt trodde han det var ett kattedo han.
Og grov utover en passende hul midt i pakken.
Og alt det han grov, lå utover kjøkkenbenken på nytt. 

Mor måtte være snar å ha vann oppi, for da tenker jeg han holder seg unna, med nysgjerrigsnuten sin.
Vann er han ikke noe glad i, så nå får den nok stå i fred en stund.

Så nå må jeg sitte i vinduskarmen å passe på, til det går hull i gresskulene og det kommer en smak av sommer til lille Kasper.

Ellers går det litt tid med lek i den flotte esken vi fikk av mor her om dagen, noen få videoklipp av det i filmen under.

Som jeg majuet tidligere, så er Kasper begynt å miste babytigertennene sine, og det klør vist mye og han vil gjerne kvesse tenner både her og der.

Så mor har kjøpt inn tyggepinner til hund!!, som han driver på å tygger på, og siden det er en slags hundegodbit, så gjør Kasper slike hundeting nå, 
løper å henter denne pinnen gang på gang, som en liten mini retriverhund.

Så nå får han trim, og trimmet tenner i samme slengen.

Videsnutt fra skituren, eskelek og Kasper som henter hundepinner.

Endelig kom solen frem og det gikk an å være ute på tur.
Ny sekk med god plass for meg og Kasper, og med masse ullpledd og en ullgenser for å holde på varmen oppi der.

Selv om det er litt for kaldt for Kasper å være med på slike turer ennå, fikk han være med, litt tilrettelegging må til, slik han skulle få nok varme og mat. 

Han er jo komfortabel med å være i sekken, og sier selv i fra om han vil ut av den eller inn i den.
Og er det kaldt så sier han også i fra. Og han er jo sjelden langt unna meg heller.

Mor stappet han i sekken før vi startet på turen, men han ville jo helst gå sammen med meg.

Så da fikk han lov til det, solen var fremme og varmet litt, og han synes det nok er litt spennende å gå litt på et nytt sted og å utforske snøen.
I solstrålene var det nok litt stas, å få løpe litt i skiløypa, med den lille halen rett til værs.  

Skikkelig pusongeløyper så langt øynene rekker.

Etter ett stykke innover løypa forsvant sola, og når løypa blir svingete, har jeg ikke så god oversikt så langt framover som jeg ønsker.
Så da hoppet både jeg og Kasper opp på sekken for videre transport innover fjellet.
Jeg vil nemlig ha kontroll på om det kommer folk, eller det verst er løse hunder.

Nede i skogen er det lunt og solen stikker fram i blant. Og da er det godt og varmt, i alle fall når i Kasper ligger helt inntil meg og hviler.
Han bruker nemlig å bli ganske trøtt ofte, med frisk luft og vugging. 
Det går ikke så lang tid for øynene hans begynner å blir ganske små og han bruker meg som hodepute.

Han blir så trøtt at han ikke orker å følge med all den fine småpipsen i trærne engang,
Og da finner han sin plass mellom meg og mor, der ligger han stødig og lunt.

Kasper ble bare mer og mer trøtt, og småduppet skikkelig.
Så da fikk han heller ligge nede i genseren i ryggsekken å sove litt.

Der sover han godt.

Fant ut at denne sovingen hans ble fristende, så jeg krøp ned i sekken sammen med han.
Da fikk vi det skikkelig lunt og godt inni sekken, oppå ulllgensere, men en liten åpning i en luke, så jeg kunne titte ut og ha litt oversikt hvor langt mor var kommet.

Sammen med litt vind, begynte det å snø litt også, så da var det likså greit å sitte i sekken med ryggsekk-lokket til tak.

Da var det bare å stikke snuten ned i pelshaugen om det ble kaldt, og å titte ut.
Kasper sovnet helt av.
 

Under lokket på sekken kunne jeg titte ut å se landskapet med de snodigste figurer passere oss. Kunne tydelig se at noen hadde både øyner og munn.
Kanskje noen vinket til oss, i det mor staket forbi dem, eller var det bare vinden. 
Det var likeså greit at Kasper sov ved siden av meg, han hadde sikkert syntes alle disse figurtrærne har vært skumle.

Faktisk fant vi et spor i dag, en ensom rev hadde løpt rett foran nesa på oss.

Etter en passe lang tur, fant mor ett tre å klatre i, eller det vil si, hun klatret ikke, bare kostet av snø så vi kunne klatre og strekke på potene litt .
Siden det var så masse snø her at til og med lille Kasper hadde forsvunnet ned i snømengdene.
 
Der satt vi på grenen som to pips, to pips på en gren i fjellet. Som nøt solstrålene fra sola, gjennom det lille hullet i skyene.
Manglet bare noen vinger.

Men her var ikke en eneste pips å få snusen i, helt stille er det på fjellet, ingen lyder og ingen spesielle lukter.
Lukter bare snø og kald fjelluft.
Ingen hunder eller folk.
Bare oss.

Nå skulle vi jo starte på hjemveien, og da er det alltid mer spennende å få løpe litt.

Og Kasper måtte sitte litt motvillig i jakken, litt for kald vind og jeg vil gjerne løpe litt fort.
Uten å ha en som henger i halen min, fint å få lov å løpe i fred iblant.
 

Hele vidda løp jeg, helt til nedoverbakkene starter. Da var det stopp.
Vet nemlig at da klarer mor å komme seg nedover uten drahjelp.
Og så kan jeg sitte på skuldra og nyte turen.

Er i grunn skikkelig stas å bare sitte slik å se på alt som vi passerer forbi.

Kasper ville selvsagt ikke sitte i jakken, når jeg satt på skulderen, og kom krypende opp å satt sammen med meg.
Her satt vi sammen oppå sekken å så på alt som dro forbi oss. 
Kasper gjemte seg litt bak hode til mor, så han ikke fikk all den kalde nedoverbakkevinden midt i nesen.

Det er nesten som å kjøre bil faktisk, med vinduene åpne.

Når vi nærmet oss bilen hoppet jeg ned å løp siste stykket, og det samme gjorde Kasper. men han løper jo ikke så fort.

Han skal jo se seg om, eller sjekke om mor kommer. Det går ikke så fort med han, men det går fremover, 
Men tror mor er fornøyd med Kasper tempoet.

I bilen hoppet Kasper rett inn i buret sitt og grov seg ned i puten sin og sov hele veien hjem.
Så han var ikke våken når mor måtte bære han inn i pusongehuset for å sove videre, mens jeg dro en liten tur på musejakt i Tigerskogen.

Håper solen snart titter fram på nytt en annen vakker dag.

Mjau fra Jesperpus  
og snork fra Kasper.

Litt ekstra  middagstips?
Mange av butikkene selger kjøttprodukter (de som er uten salt og andre tilsetninger) til halvpris, når dem nærmer seg “best før dato”.

For en 10’er eller to, er det ekstra godt kjøtt til våre midddager, f.eks. i stedet for våtfôr av dårlig kvalitet.

Godt som en ekstra tillegg i middagen vår.
Og vi er jo ekte kjøttspisere.
Så lenge kjøttet er uten alt av tilsetninger, så er det god mat til pusonger.

Kanskje butikken har en dyrebeskyttelseforening i sitt nærområde. 
Disse kattene ville sikkert ha satt pris på litt fersk kjøtt på middags menyen sin om butikkene vil donere litt til dem.

Jeg og brorsan er matkontrollører, det er lett å kjenne om kjøttet er dårlig, men vi sjekker at alt kjøtter er ok, med en liten smaksprøvetest.

Kjøttet skal ha nesten normal farge og pakningen skal ikke være oppblåst.
Og det er lett lukte om kjøttet er blitt dårlig, da lukter det akkurat som når Kasper har vært på kattedoen, omtrent!

Kjøttet deles opp i passende små biter, mens kontrollørene gjør jobben.

 Passende små terninger, akkurat nok til 1 måltid.

Etter at vi  har spist oss mett på smaksprøver, så settes fjølen med bitene inn i fryseren så dem fryser og blir faste, ca ett par timer.
.

Etter et par timer tar vi dem ut og pakker alle bitene ned i plastposer.

Vips, så har vi ca 25 ekstra kjøttbiter til middag i flere uker.
Nedfryst i passelige små posjoner.
Tiner dem i microen, så er den klar på ett lite minutt.

Mjau fra
Sjefskontrollør Jesperpus.

PS!
I morra får vi tid til å vise bildene fra dagens tur, også video.

Dagen i dag har jeg vært ute på musejakt som vanlig og inne å passet Lillebror innimellom.
Han synes det er ganske kjedelig inne når vi er ute, men sånn er det å være babis.

Lillebror er forsatt skeptisk til nye ting, det er nok at det henger en jakke på feil plass, så stopper han opp og aller helst går å gjemmer seg, før han etter en stund kommer snikende frem igjen.

Iallefall om jeg er på åstedet og undersøker sakene er han kjapp frampå. Så han må stadig miljøtrenes, i dag er det eske.
Esker er helt gratis og skikkelig  morsomme.
Mor bruker å ta med slike iblant  hjem så jeg har noe å sitte, ligge i eller gjemme lekemusene mine oppi. Blir alltid i godt humør av slike eskeoverraskelser.

I dag kom mor hjem med en stor eske, det var nok til han løp på stua og la seg under stolene.

Han har nok aldri sett en slik stor eske før, og har ikke lært ennå at katter elsker esker, nemlig.
Men mor lokker han litt med yndlingslekene, og så sitter jeg jo inne i esken, ganske fort blir han fristet til å komme nærmere.
Så fremst esken ligger i ro går det helt greit og skikkelige spennende å få noe nytt å sjekke ut.

En skikkelig pusdomsprøve dette for lille Kasper.
Men jeg hjelper han så godt jeg kan til undersøke hele esken. Alle kriker og kroker, skal snuses og bites på.

Og han gjør selvsagt akkurat det samme som meg hele tiden, og det går jo ikke så lang tid før han glemmer helt av hvor skummelt esken var.

Når jeg gjemmer meg oppi esken, blir han ganske fortvilet.
Tror han tasset minst 20 runder, rundt esken.
Før han kom på at han kunne kikke oppi eska, så fornøyd han ble da han oppdaget at jeg lå i bunnen av esken.

Og han strevde ganske lenge for å klare å komme seg oppi esken, alt for tung i pusongestompen sin. Lå lenge på kanten å vippet att og fram, før han tipper oppi eska til meg.

Men jeg synes det ble litt for trangt oppi der med begge oss oppi der, så jeg hoppet ut. 
Selvsagt ikke noe populært å forlate han alene oppi en eske som han for 10 minutter siden ikke turte å være i samme rom med en gang, men litt får han bare tåle.
Kan liksom ikke bare sitte å holde han i poten hans hele tiden.

Mor laget mange kikkehull og små åpninger til oss, så vi kunne ha den som hus eller bare leke litt med hverandre gjennom alle åpningene.

Kasper satte skikkelig pris på det, og stappet både poter og hode gjennom alle åpningene rundt hele eskehuset vårt.
Jeg gjorde alt hva jeg kunne for å stappe han ut av esken, så jeg fikk hele huset for meg selv.

Det var vår lille felles aktivitet sammen med Kasper, tror han synes det var skikkelig gøy.
Så neste gang du er i butikken tar du med en eske hjem til din pus, alle katter elsker esker nemlig.

Og Kasper er begynt å felle tenner og det klør veldig i de små tigertennene hans.
Biter rundt over alt, alt fra små tyggeleker for hund til gulvteppet.

Nå var han allerede så varm i trøya, når mor drev på med en maskin å laget en ny lyd ,var det plutselig ikke noe problem,
Normalt ville han ha ikke ha vært så nærgående. 

Men nysgjerrig som han er, så var han helt oppi maskin, selv om den duret og gikk.
Så det er ikke alltid så lett å skjønne seg på den pelstassen.

Men det er jo viktig å kvalitets sjekke alt arbeid som gjøres, så jeg hadde ett lite kurs i å gi poteklask til løsetråder, glidelåshemper og snusekontroll.
Som vanlig er han en lettlært elev.

Dessuten tror han at mor en godisautomat.
Kasper må hele tiden sjekke om han ikke skal få godis for den minste ting han gjør.

Han trenger ikke å gjøre så mye, han trenger bare å være litt i veien, det er god nok grunn til å få godis, synes han.
Ikke hverken sitte pent eller gi pote som jeg synes han snart bør lære seg.

Og når den rakkeren er å snoker over alt, så skjer det alltid noe.

Denne gangen var han å trasket i mor sine eukanubamerker, som det var lim på. 
Og de satt fast under potene hans. 
Som en ny type eukanubajoggesko satt dem på potene, og det lugget sikkert når han gikk, for han ristet skikkelig på potene for å bli kvitt dem.

Og dermed begynte han å løpe, for han trodde sikkert han kunne løpe i fra dem.
Men dem satt bokstavelig talt som limt fast.

Og han løp med ristende og skrevende bein, omtrent som han hadde trødd i møkk og gjort i pelsbuksene sine på en gang.
Og runde på runde inne i stua.

Men han klarte ikke å løpe dem av seg, men de satte seg faktisk bare bedre fast i småpotene.
Så der løp han rundt i huset med svarte eukanubamerker på potene, mens mor prøvde å fange han.

Heldigvis hoppet han inn i eskehuset vårt, hvor mor omsider fikk stoppet han.
Men det var ikke mye populært å dra av merkene, eller kremt,.. eukanubajoggeskoene.

Lugget ganske bra, så han bare spriket med tærne og knipte igjen øynene, mens mor fjernet dem rask men helt sikkert ikke godt.
 

Det var iallefall så mye pels på merkene, at nå tror jeg han ble rimelig barbeint, og snart tannløs også.
Ikke greit å være liten tass, nyskjerrigheten fører mye med seg. 

Mjau fra
Jesperpus.

.

Takk for alle tilbakemeldinger på forrige blogg. Dessverre så rekker vi ikke å potere ned svar på alle, men dere betyr mye for oss.
Og når dere kommer med så flotte tilbakemeldinger og deler bloggene videre, så inspirere dere og hjelper oss med formidle info om kattehold. Det setter vi stor pris på.
Her kommer info som etterspørres. Vi bruker hundeselen Puppia Harness A
Kasper bruker størrelse XS: halsvidde 23 cm – magelengde fra 30 til 38
Jesper bruker størrelse    S: halsvidde 27 cm – magelengde fra 36 til 46

Vi selger selene på www.jesperpus.eu   har ikke så stort lager av alle farger og  størrelser. Men med litt tålmodighet så skaffer vi heller det dere ønsker, så sender vi fortløpende ut etter hvert som det kommer fra leverandør. Så slipper vi å bruke kattepengene til meg og Kasper på dyre varelager, som kanskje ikke blir solgt. Vi vil jo gjerne at alle kattene skal få gode seler og alle de dårlige katteselene forsvinner ut av butikkhyllene. Kanskje gi oss ett hint på farger dere ønsker hadde vært fint.

Så i dag, selveste søndagen…..
….lot vi mor få sove til litt utpå morrgenkvisten, sånn ca 07.00, men vi vekte henne først klokken 04.00 bare for å høre om hun hadde det bra og sov godt. Bare vi sitter å stirrer lenge nok får vi en godis, men Kasper har ikke tid å stirre lenge, han er ganske frampå når det gjelder mat. 
Så han legger seg helt oppi mor og durer som en traktor. Vips er det betalt med godis for ett par timer uten pusemas!

Etterhvert kom de seg opp, men frokost tenkte jeg å ta ute i det fri. Men det var bare pips på farten og musene var rømt under snøen.

Men etterhvert kom det masse folk utenfor og skremte både pips og mus avgårde så da løp jeg inn likså godt.
Både jeg og lillebror satte oss, og vi spionerte i fra vinduskarmen.

Liker hverken biler eller fremmende og i alle fall ikke på min plass. Da er det greiest å være innendørs. Kanskje passe på lillebror. Han er jo ennå ikke så vant til fremmende. Han burde egentlig vært mer på farten å truffet mange flere mennesker.
 

Men selvsagt all vennskap fra min side utnytter han for det fulle.
Da jeg skulle ta formiddagsluren min på skinnet mitt, mens mor fikset den der bloggen om selene, kom den der innpåslitne tassen og la seg inntil meg som ett snikende ullteppe.
Duret som en pusquarna kjøkkenmaskin og masserte med babypotene på halsen min, og breiet seg ut.

Lå en liten stund der til han var sovnet av, da holdt jeg pusten, å snek meg ned på gulvet og opp i kurven min på loftet.
 

Før jeg var sovnet, hørte jeg han klynket klagende nede over å oppdaget at jeg var forduftet. Så da gjorde han samme knepet tilbake. 
Vi skulle nemlig dra på tur, og Kasper var forduftet.

Han var ikke på noen av sine hemmelige gjemmesteder.
Mor kikket i alle rom.
For ut, hadde han ikke kommet seg, en eller annen plass hadde han gjemt seg utrolig godt.
Så vi måtte bare dra på tur uten Kasper, han ville nok komme frem når han var uthvilt.

Og hvem tror du dukket opp fra tursekken vår?   – når mor skulle ta med sekken på ryggen å gå ut, jo verdens trøtteste øyner fra Kasper.
I tursekken der lå den laban å sov, mens mor hadde leita etter han.

I det siste har det vært rundt 0 grader og i dag var det -3, så Kasper ville gjerne gå litt når vi startet turen.
Han har mistet masse babypels, og fått litt vanlig kattepuspels, med ikke noen vinterpels. 
Han er blitt litt mer herdet for vinter og snø, men bare bittelitt.

Og som tur-regel for puser, er det viktig å ta rikelige pauser, lytte og snuse i omgivelsene og ta inn de kalde vinterduftene.
Det er ikke så mye lukt ute nå, litt elgspor og rådyrspor som det kan kjennes så vidt en merkelig lukt.
 
Det eneste som det lukter masse av overalt for tiden er rev, dem pisser jo ned hver eneste tre i hele Løten.
Mye værre en 100 railmonser, det svir i nesen. Og jeg er ikke særlig begeistret for rev, så jeg må stadig småknurre litt, bare for å være på den sikre siden så de andre to skjønner alvoret her.

Dessuten er det ulv også, men det er det  2 år siden jeg har snust spor av, da kan jeg bare mjauet at bustene sto alle veiene som ett piggsvin. 
Da hadde han spasert over skisporene våre, mens vi var på fjellet.
 

Vi gikk ikke så lang tur i dag, fordi jeg var hele tiden på vakt og ikke likte plassen der vi gikk.
Det var dufter i luften som jeg ikke likte. Samtidig hørte jeg ting i skogen som jeg ikke likte og synes var litt skummelt.

Mor hverken hørte eller så noe sa hun. Men også Kasper hørte lyder og lytter inn i skogen.

Så jeg tuller ikke. Det var noen fulgte etter oss inni skogen. Elg var det ikke, selv om den hadde vært nede på veien vår.
Den har vi truffet så mange ganger før og det knaker i trær  og greiner  når den tar seg frem. 

Mor mente jeg brukte mer tid på å lytte og lukte enn å gå i dag. 
Så lang tur ble det ikke, bare lang tid på klokken og det begynte å bli mørkt ute så vi måtte snu, før det ble mørkt.

-Heldigvis!

Kasper fikk også brukt ørene og luktesansene i dag.

Så både jeg og Kasper trakk opp på skuldrene/sekken til mor for å få utsikt og at vi skal være trygg. 

Kasper gikk litt bak oss i lina, men han vil jo helst være det jeg er.
Det er sjelden han vil gå alene nede på marken, i så fall går han omtrent oppå skoene til mor.

Nå tar han bare tar tilfart og hopper nå helt opp til ryggsekken og klatrer opp til der jeg sitter. Så han skjønner iallefall at sekken er genial å ha med på tur, til å sitte på eller inni med god utsikt alle veier.

Men han er en tøffing som tør å være nede i snøen, når til og med jeg synes det var litt usikkert  på denne skogsturen.
 

Og mor er fornøyd med at han trives så godt i og oppå sekken. Det lover godt for sommerens fjellturer.
Da håper jeg vi kan utforske masse nye områder sammen med lillebror.

Endelig hjemme var vi begge to ganske slitne.
Ikke fordi vi hadde gått så langt, men vært mye på vakt og brukt sansene ganske mye. Det tar på både for store og små.

 

Mjau fra
Jesperpus.