Synes det ikke er så lenge siden, som et helt år siden sist jeg hentet juletre, men nå sier kalenderen at dagen er kommet igjen.
En skikkelig kald førjulsdag, og snøkrystallene knitrer under potene mine når jeg trasker i vei til juletreskogen min. Og Kasper er med, men ikke helt enig i veivalget vårt, og så synes han kjelken min er litt skummel, så han har inntatt skulderposisjonen med utsikt og potevarme. Vil nok heller dra på musesafari.
Fant jo fort ett tre som var passelig til kjelken min, men Kasper mente der var alt for lite. Så vi leita videre innover Tigerskogen etter et annet, mens vi småmjauet om hvordan tre vi ønsket oss. Ikke for lite, ikke for høyt, ikke for tynt, ikke for bredt….ja du vet den regla.
Kasper var iallefall sikker på at han ville ha ett å klatre i og ett som var masse pips i.
For høyt….
For bredt og ingen pips i det…
Og ett med for mye sne…
Helt håpøst å finne akkurat det purrfekte treet, så vi endte jammen opp med det første treet vi fant, helt purrfekt, men dessverre uten pips da. Men slikt kan jeg fikse når det er kommet hjem.
Mens jeg gjorde mitt for å felle treet, synes Kasper det ble litt skummelt og måtte sitte i sikkerhet oppe på skulderposten sin igjen, så han ikke rotet seg under der treet falt ned. Kunne jo ikke risikere at den kattungen havnet under juletreet.
Jammen var det ikke et lite musehull under treet. Etter å snust grundig rundt roten, og fant vel fort ut at ingen i den familien hadde tenkt å stikke snuten utenfor musedøra på en stund. Men mjauet tydelig til musefamilien at de var hjertelig velkommen hjem i pusongehuset å kikke til treet deres, hele familien og nærmste slekt.
Så var det bare å få hele det store treet vårt på sleden og dra det hjemover. Kasper var mer opptatt av alle musesporene, enn treet. Han har jo ikke feiret jul på ekte pusongevis før, så han tror ikke på meg når jeg sier vi har ett helt eget tre inne. Han tror alltid at storebrødre tuller. Men denne gangen tror jeg snuten hans får en annen mjau når han ser hva som dukker opp i stua etterhvert.
En liten hvil før vi fortsetter på turen hjemover, over det hvtkledde jordet, opp bakken og forbi hestene. En hvil i sola, men den er så langt langt borte, bare strålene vises, all varmen er blitt borte underveis før solstrålene treffer våre lyse kalde snutetipper.
Bare sitte der å høre frosten knitre, og all pipsen som flyr å leter etter mat, her og der i trærne. Snøen fra tretoppene, daler ned mot marken som om noen har kastet glitter ut i luften.
Kasper tar seg en liten museinspeksjon rundt omkring, mens jeg gjør meg klar til siste økte hjem med sleden, nissen og treet vårt.
Matmor skal iallfall ikke klage på at hun ikke får levert jula helt på dørstokken her!
Og Kasper, ja han sitter ennå nede i skogkanten å venter på julemusa…..
Fikk jo tømt blære på glasset etter å ha holdt meg nesten ett døgn, så den var jeg pusonlig å leverte til dyrlegen. Tidlig en morgen pakket jeg sekken min full av prøver og dro til kontoret, nå skulle jeg få svaret på om jeg var frisk eller ikke.
Skikkelig tunglastet med prøver, burde det nesten ha vært en rulletrapp for varelevering ved døren.
De aller fleste kontorer er tilrettelagt for katter, fine møbler med utsikt å sitte på mens hunder må være nede på gulvet. Fastlegen min fikk alle glassene mine, så måtte jeg bare mjaue til hun at alt sammen var bare fra meg. Hun kunne jo tro at vi leverte en samleprøve fra alle kattene i hele nabolaget.
Herved var jeg erklært frisk som en tiger. Men det viste jeg jo i grunn meget godt selv, og kunne dra hjem og fortsette mine vanlige oppdrag.
Det vil si jeg måtte stoppe på veien og gjøre ett par oppgaver, blant annet på Løiten Lys som lager lysene mine. Der er jeg så godt kjent at jeg vet hele veien opp til der lysene lages helt av meg selv. Har jo vært der pusenvis av ganger da.
Så var det rett hjem og ute tid sammen med Kasper.
Fredag var det skikkelig kaldt ute. Så vi var begge to ganske mye inne, begge to. Og da er det bra kaldt.
Siden det var fredag, så er det jo fredagstacobilde. Og det er noe vi kan helt av oss selv, presis klokka 19.00 var vi begge to klar på kjøkkenet. Var bare å trekke på oss julesløyfene og få maten på bordet.
Jeg har jo fast plass og må derfor vært først på benken og bare kontroller at alt blir plassert riktig, før Kasper får komme opp. Han valser over alt og kan rote og velte tingene like fort som de er plassert på plassen sin.
Min plass er foran fjøla, så får Kasper sett seg på den ene eller andre siden. Det bryr jeg meg ikke små mye om, bare han ikke tråkker på halen min. Derfor må vi ofte ha etter eller annet hindring i mellom oss, så jeg slipper å dele ute poteklask midt i fotoseansen.
Vipspis, så er alt plassert og alle fornøyde. Og jeg får min bit med fersk kjøttdeig(uten salt) som belønning etterpå, og ett par maisbiter.
Kasper var fornøyd med å få ta pippsen på treet han.
Vi katter har jo ganske god hørsel, mye bedre enn hva mange mennesker forstår. Vi hører jo så mange ting som dere mennesker ikke hører, så man trenger ikke å rope til oss for at vi skal høre hva dere vil. Om vi roper, er det mer at det er på død og liv det gjelder.
Men jeg bruker bare blikket mitt til å fortelle Kasper at nå er du f.eks. nært nok, eller for urolig. Ikke en eneste lyd trenger jeg for å si at jeg har min purrsonlig grense som han ikke skal snik-krype innafor.
Så var det lørdag, og boksignering. Takk til alle som kom innom og for gavene som dukket opp.
Ikke så lett å få bordplass når man ska være sammen med en erfaren forfatter som har gitt ut mange bøker, men jeg fikk ett helt eget bord, så kunne Kasper ligge i kurven på det hvite bordet. Boksigneringene tar jo en times tid, akkurat lenge nok til at beskjedne Kasper ikke blir husvarm i pelsbuksene sine. Det har nemlig skjedd ett par ganger. Og da er flere som blir varm i trøya, nemlig!
Takk iallefall til Ark og Storo Kjøpesenter for alt dere ordnet til. Det skal ligge masse signerte krimbøker og litt signerte jesperpusbøker med kalender hos Ark, så løp og kjøp julegaver.
Jeg stakk ut bakveien, mens Kasper dro på shopping, eller miljøtrening som mor kaller det.
Er man sjef så er man sjef. Så enkelt og så greit. Regner med bildene forteller sitt!
Søndagen var det foto, og Kasper er jo så klart helt med på bilder, må være den største linselusa som finnes. Men som unger flest er han ikke bare er han utålmodig, men jammen må han akutt på do også.
Jeg synes hele Kasper ble merkelig med slike røde klær, mens han sjøl tasset fornøyd rundt, som julenissen lille medhjelper og spion.
Ja og Kapser som hadde lovet meg shoppinggave, ei skikkelig bymus, det var nok årets teiteste julespøk!
Søndagen var mor og Kasper på lufttur. Kasper sin første tur på isen, i grunn glatt å gå selv med pigger og litt for mye bromming i isen. Derfor var det tryggest å bare overvåke alle lydene fra stein eller andre utsiktsposter. Kasper mente bestemt at det hørtes ut som nabokatta som var stengt inne under isen, så fælt brummet den.
Joda formen er strålende, full av energi. Henger fast i forbipasserende ullsokkene med tenner og klør, så alt er helt normalt. Ute om dagene, men er ganske snar siden det har vært skikkelig kaldt. Men om kveldene er jeg i stallen å besøker de andre firbeinte vennene mine.
Apropos de firbeinte fristelsene, det er nemlig dukket opp ett helt rykende fersk musehull, som jeg må ha vareopptelling på, daglig.
Siden jeg ikke orker å være så mye ute på musejakt i kulden, så er det vel på tide med å levere ut pipsmat til naboene. En sånn enkel liten beklagelse for at jeg har vært å snoket og hatt pipstelling på naboene sine foringsbrett, og i den anledningen kan ha skremt ett par pips.
Så da er det levert bøtter og spann med pipsboller i nabolaget. Satser på at både pipsene og naboen er fornøyde neste dag.
Noen dager har solen vært framme, men kan ikke skryte at den varmer noe særlig. Det er mer som kulden river i nesen og ørene kjennes ut som 2 potetgullflak. Det knitrert i snøen når jeg går utenfor og prøver å fange noen lunkne solglimt. Greit å ikke gå så langt, så jeg ikke må løpe langt får å hoppe inn katteluken, og varme meg litt.
Mens Kasper derimot, tror han er den fødte eskimokatten og kan være ute i timesvis, selv med kortklipte pelsbukser. Han kan sitte på musepost nede i Tigerskogen lenge, så lenge at mor har vært nødt til å hente han i steinura der nede etter det er blitt mørkt.
Da har han vært nesten fastfrosset i steinene, etter å ha sittet timesvis på musepost. Han begynner å tålmodig, kan man vel mjaue. Men det er ikke så lurt å sitte så lenge i ro i kulden. Noe dager kommer han inn med bare isklumper under potene, fordi han sitter i ro på musepostene, snøen både smelter og fryser. Så han kommer inn kattedøren på høyhæla poter. Klikk-klakk, klikk. klakk hører man når han kommer løpende inn over stuegulvet, rett inn på varmekablene for å bli tint opp.
Jeg lovet Kasper å vise dere all fangsten han kom inn med i går, ufattelig stolt, til og med levert på kjøkkenet. Mor fikk alle 5 frøene, så hun får skikkelig slankekost før jul.
Så har Kasper funnet ut at mor har klipt seg, Vet ikke om han noen ganger før har oppdaget det. Helt samme sveis har de fått, ikke ulik som han har i pelsbuksene, Nå står de i helt i stil begge to.
Kasper har oppdaget adventspynten. Men siden det er hans første advent og ingen har husket å fortelle han at slikt stæsj som stikker opp her og der, er pynt. Har han funnet at adventsstaken er genial å varme frosne pelsbukser på, så den staken er mer på gulvet enn i vinduskarmen.
Med mye innetid, blir det rikelig med tid å sette tassen på plass, noen alvorsmjau må til en gang i blant.
Og opplæring av midtpådagen hvile. Iallefall nå som det har vært så kaldt er det lurt å bruke god tid i gokurvene. Lade opp i tilfelle goværet dukker opp igjen, og det kan jo ikke være så lenge til våren kommer tilbake.
Det er jo ikke like enkelt å få en med makk i pelsbuksa til å holde seg i ro, så lenge som jeg ønsker.
Han gjør alt mulig for å plage meg, enten setter han seg på meg, eller driver på å peller på meg med poten sin.
Rydder i dukene er jo greit, nærmer seg jo helg!
Medisinene tar jeg ennå, og Kasper er skikkelig misunnelig. Han tror det er godis.
Så var det denne urinprøven. Den skulle jo egentlig inn på tirsdag. Så kassen kom frem, og jeg jumpet oppi.
Det var bare det at akkurat rett før jeg skulle pimmelimm, så ville jeg aller mest pommelomm. Ja du vet kanskje at det er det ikke så lett å bare knipe av, når det presser på. Så, da ble det pommelomm i stede.
Skjønner egentlig ikke hvorfor det er så stor forskjell, alt kommer jo ut der bak uansett. Men det ble ikke godkjent av bestyrerinnen iallefall. Så da gikk hele greia i vasken, eller i doen kan jeg vel majue.
Forsøk 2 på onsdag. Og det gikk helt strålende, bokstavelig talt. Mor var storfornøyd og hentet fram godispakken. Og det hørte jo selvsagt Kasper og kom løpende, trenger ikke å mjaue mer om den saken.
Dag 3. Kasper arrestert utenfor do og jeg arrestert inne på do.
Her skulle det ventes til jeg var klart for nytt dobesøk. Var bare ikke helt dotrengt akkurat i dag. Dvs. at det gikk nesten ett helt døgn, før jeg ville på do igjen. Da hadde jeg fått drikke så mye jeg ville av kranen, fått masse ekstra våtfor, slappet av og lekt. Vannskåler sto det over alt på gulvet,,nesten som om det skulle være lekkasje fra taket.
Og ventet, og ventet og ventet og ventet og ventet……
Så langt utpå ettermiddagen ville jeg endelig på do igjen. Til stormende jubel.
Når jeg skal ha sån prøve, har jeg en egen helt ren dokasse. Også er det en slags sand som ikke absorberer mine edel dråper, en slags jukse sand, bare for jeg skal ha noe å grave i.
Det går også an å bruke f.eks. upoppet popkorn, eller så finnes det noe typer akvariesand som kan brukes, den må ikke være støvet men ordentlig rengjort. Sanden er nemlig bare for å graves i.
Vi har brukt perlegrus. Man kan også legge plastfolie over den vanlige sanden og satse på at det kommer noen dråper oppe på plasten, men siden jeg er omstending med gravingen hadde nok all plasten forlatt hele sandkassen før jeg hadde plassert stompen oppi der. Når de edle dråpene var tømt, var det bare å samle opp alt i ett hjørne og bruke en liten sprøyte å trekke opp alt den væsken som dyrlegen trenger.
Og når det kom, ble det rikelig. og mor måtte ta vare på alt, så i tilfelle om det skulle skje noe mer krøll, så har vi en i reserve.
Så i morgen tidlig skal jeg levere den purrsonlig til dyrlegen, ettt helt lass med prøver. Kapser er strående fornøyd med at urin unntakstilstanden nå er over og kan fortsette adventsfeiringen, med nye juleopplevelser.
Katten dreper, Katter er uønsket, Katter raserer norsk fauna.
Store negative overskrifter som skaper engasjement og følelser hos mange katteglade eler fuglekjære mennesker, disse repotasjene har dukker opp i nyhetene minst 10 år, altså lenge før min tid. Så blir jeg bedt å mjaue noen ord…. Link: Skogeierforbundet Dagbladet Nrk Vg
Men NEI, jeg mister ikke nattesøvnen av slike utspill. Jeg er mer bekymret over at en zoolog ikke har en mer moderne tankegang og måte å løse konflikter på, enn å oppfordre til at katter bare skal skytes, eller at redskapen som skal brukes er en børse, dog i en tullet tone.
Det forteller jo bare hvilken holdninger noen mennesker har til katter. Mulig han er irritert på katter, men slikt holding møter mer irritasjon, enn forståelse.
Dette er ikke måten å øke kunnskapen om ett bedre kattehold på, og å rydde i konflikter rundt kattenes adferd utendørs. Tror de fleste skjønner at man får ikke fjernet katter fra landet eller faunaen, at Norge skal være det eneste landet i verden uten katt er ingen reell mulighet. Tror du også skjønner at vi katter er kommet for å bli.
Å skape debatt om våre puseaktiviteter ute, det kan være sunt, dersom man tar det opp på en respektfull måte.
Du er nok ikke noe “fælt menneske” det tror jeg ikke på. Det er bare rett og slett uklokt av en zoolog, som skal ha høy kunnskap om dyrenes adferd, egenskaper osv, å komme med slike primitive holdninger mot en gruppe kjæledyr, som allerede er utsatt for vanskjøttet og mishandling.
Puser utsettes for pinsler av ondsinnede mennesker med overlegg, som underholdning, syssel, uvitenhet og dårlige holdninger. – Du har kanskje ikke lest alle sakene i media, fra hele landet, i flere tiår, katter som kommer hjem med kuler i kroppen, katter som har lidd en smertefull død etter å vært levende blinker, og katter som forsvinner i området, men som kommer hjem beskutt?
“Poteklask” tenker at du ikke mener ting direkte, men vei dine ord. Det finnes de som kan tolke dine meninger annerledes.
Og du til og med avslører helt ublygt at din egen katt var feit, lubben, kortbeint og ukastrert. Da var den vel neppe id-merket, eller vaksinert heller. Ja da har du helt rett i at du var en dårlig katteeier.
Altså “kjedelig gjesp”, da er du ikke mye bedre selv herr Zoolog, enn alt for mange katteiere er også i dag. “vaske poten min”.
Katter tar fugler, det er ikke til å unngå, det har jeg ikke tenkt å skyve under kattesengen min, det er en sannhet. Jeg skal innrømme at det har jeg også gjort. Tatt noen andre dyr også, som jeg har fått “pepper” for. Både her og der. Truet med både det ene og det andre.
Jeg kommer ikke til å fremstå som noen bordpynt, for jeg er en ekte jeger. Og ganske stolt av det. Og jeg vil at folk skal vite at dette er hva vi katter er skapt for og jakt er en stor del av vår hverdag, fersk kjøtt er en del av vårt rikitge kosthold. Så vårt jakt-instinkt påvirker våre behov, for hvordan vi skal ha et godt og sunt liv.
Jakt er det som skjer, omtrent hver eneste gang en katteeier slipper katten sin ut ytterdøren, den vil gjerne jakte, selv om den har det aller beste foret i matskåla lett tilgjengelig inne. Så frister en fersk utebiff mer. Kanskje jeg ikke en gang spiser den, men bare jakter for skøy skyld. Og jeg trenger ingen katteiere som kommer å fortelle at “min katt jakter ikke”, om din katt ikke jakter, så er det mange andre som jakter mye.
Er helt sikker på at matmor respekterer synspunktene til alle de som er glad i fuglene, som mennesker som er glad i katter, eller hunder. Tror ikke at det vil skje at hun roper ut at alle hunder som jager katt bør skytes, selv om det er nok mulig at hun har tenkt den tanken høyt ved ett par anledninger på fjellet.
Men hundeeiere bør respekterer at slikt ikke er en grei adferd, ei heller å oppfordre til slik adferd. På samme måte som at katteeiere må respektere at de som er glad i fuglene, ikke synes det er greit at katter tar fugler.
For noen mennesker er disse småpipsene som de forer utenfor kjøkkenvinduet, nesten som kjæledyr. De koser seg med å se på fuglebrettet hver eneste dag. Prater varmt om både kjøttmeisen og dompapen, og hvor vakre de er. Like fasinert som katteeiere er av sitt kjæledyr.
De fleste katteiere ser på kattene sin, som deilige, vakre pelsdotter, som de snakker til med babystemmer, uansett om vi kommer valsende inn med gjørmete poter og slenger oss til midt på stuebordet mellom nips, naps og lyslykter. Og setter i gang med en omstendelig rompevask i en fortreffelig yogastilling. Og det er fortsatt barnemyk babystemme å høre.
Tipper Herr Zoolog, om du hadde prøvd å gjøre det samme, hadde du ikke kommet lenger enn til dørstokken, før du hadde måtte snu i døra. Mange eiere vil ikke vite at kattens deres er en ekte rovdyr, men sterke jaktinstinkter. Med din fremgangsmåte for å prøve å få forståelse, er omtrent som du kommer med gjørmete sko over dørstokken. Du møter motstand og ikke ett snev av babystemme, det er en stemme i helt andre enden av stemmeleiet….
Å henge bjelle på alle katter som er ute, er ikke gjennomførbart. Såpass kjenner jeg til meningene hos kattefolket. Kan bare mjau om at for ca 4 år siden mottok vi rikelig med trusler mm., fordi jeg gikk på fjellet i sele og bånd.
Noen ganger har jeg hatt bjelle på, men kan mjaue at det ikke alltid har virket slik du tror, fuglene skjønner ikke helt sammenhengen mellom en bjelle og en katt, uten at jeg skal utdype det noe mer.
Kom med noen andre tanker og gode ideer, som er mulig å gjennomføre.
Og ja, du nevnte at kastrering er tingen, Majuende enig.- absolutt, skulle bare ønske at alle katter hadde en ansvarlig eier som gjorde det. Og id-merking, slik at man kunne finne eiere til katter som har rotet seg bort.
I verdens rikeste land burde det ikke være noen katter som er hjemløse. Der er vi også enig, men bare ikke i nærheten enig om fremgangsmåten og hvilken redskap som skal brukes. Men nå er det en gang slik – dessverre. Kanskje du kan hjelpe til? Ornitologisk forening, mattilsynet, dyrebeskyttelsen kommune, politikere, kastrering, id-merking – ja jeg poterer bare ned noen stikkord.
I grunn så når jeg tenker etter, så kunne det blitt mye bedre om vi katter bare hadde hatt mer ansvarlige katteeiere, at vi katter ikke skal ha skylden for alt, men at katteeiere må ta sin del og være mer beviste på sitt kattehold.
At vi katter skal være til minst mulig ulempe for andre, ikke bare for fugler, zoologer, men også naboer (blant annet markering).
Her er noen tips fra våre erfaringer for at også fuglene skal ha de bra og trives best mulig i Tigerskogen: Jeg er jo sjefskokk og driver pipsresturant med fullt belegg hver eneste dag. Helt sikker på at jeg har minst 10 pipselinstjerners servering. Og alle gjestene kommer og drar uten at så mye som en fjær er krøllet. Æresmjau!,
Men selvsagt, pips er fristende, nå har jeg ikke rørt en pips siden i sommer en gang. Jeg er nok ikke noe bedre enn mange andre katter på den fronten, men de andre i flokken min synes det er trivelig med ett rikt fugleliv utendørs og er ikke overhæppi for pipsjakten min. Og har derfor gjort noen tiltak for pipsene, som ser ut til å fungere.
Pipsresturanten ligger helt i skogkanten. og det er kanskje 15 spiseplasser, fordelt i litt høyde, og i noen trær, litt spredt. Det gjør at fuglene føler seg ganske trygge i trærne og alt er plassert såpass høyt opp at hverken jeg eller Kasper klarer å hoppe opp på automatene i ett hopp. Så selv om vi kommer, eller sitter under trærne på vakt, så virmler det av fugler i trærne og på automatene. Fuglene har god oversikt over oss, og vi klarer ikke å holde kontroll alle steder. Så passer mor og jeg på at alle pipsene har rikelig med mat gjennom de vanskelige vintermåndene, slikt at de holder seg friske og spreke.
Rett ved siden av har mor samlet en diger kvist og løvhaug, og her bor det mus. Masse mus, store mus, og små mus, som er å forsyner seg av det som ramler ned fra fuglebrettene. Disse sitter jeg å jakter på, mens fuglene forsyner seg av automatene. Det er faktisk mye mer interessant med mus, enn pips.
Og det er helt sikkert noe flere som har gode ideer på å sikre pipsresturanter mot frekke småpuser? Send gjerne bilder i kommentarfeltet på facebook. Gode ideer kan gjerne deles.
Og noen ganger i året + julaften må jeg tasse ned til naboene, med kløvsekken full av pipsmat, julenek og ett kort som jeg har potert ned en beklagelse for at jeg har vært å sniket oppe på pipsresturanten til naboen også. Men der har jeg, ÆRESMJAU; bare telt pipsene, og sjekket sånn for å være sikker på at de ikke serverer bedre mat enn meg og har flere pipser.
Og så er det hekkesesongen, da er det hengt opp fuglekasser i nærområdet, så jeg ikke skal klare å sniktelle eggene, eller fugleungene. Og de få dagene årets nye fugleunger skal prøve vingene sine for første gang, må jeg være med mor på tur i bånd ut, og eller være inne. Noen ganger så drar vi på fjelltur noen dager. Når vi kommer hjem har hele fuglefamilien forlatt huset sitt. Helt uberørt av kattepotene mine.
I tillegg kan jeg bare mjau at siden jeg er mett og nok mat inne, og er med på trimturer stadig vekk, så har jeg ikke all verden av hverken tid eller overskudd til å telle fuglereir. Og ikke minst så har jeg og er ALLTID inne om nettene.
Med poten på hjerte, så tror jeg faktisk mor har drept flere fugler med bilen sin enn hva jeg har klart i år, kanskje du burde henge en bjelle på mor også? Bare ett tips.
Dagen i dag er mye bedre. Det kjipe er at jeg ikke å få lov å være ute, men heldigvis er det både kaldt, snø og vind, så fristelsen er ikke så stor. Jeg er lovet en liten kjøretur, bare for å få luftet værehårene bittelitt. Så til mine pusebetrakningene ut gjennom kjøkkenvinduet i dag.
Tror nemlig det er mange katteeiere som trenger litt info om fremgangsmåte ved problemadferd, f.eks. urinering innendørs.
Ikke at jeg har begynt med slik, men det jeg blir behandlet for er ofte en årsak til nettopp urinering inne.
Og da tenker jeg: Hvor mange katter som går å skjuler smerten man har inne i magen en plass, og blir straffet for at vi ikke klarer å unngå tissing her og der? Enda vi har prøvd i mange uker på pusevis å fortelle at ting ikke er helt greit til eierne våre?
I alle de ulike kattegruppen dukker det daglig opp spørsmål om tissing/markering innendørs (og utendørs), og i min mailboks, altså fra katter som har brukt dokassen som normalt, før de plutselig endrer adferd og begynner å gjøre fra seg andre steder i huset.
En katt som markerer inne er ikke en liten jævel, utspekulert eller ondskapsfull. Den prøver å fortelle deg noe, som du som eier må finne ut av. Og sannsynligvis har katten allerede prøvd å fortelle deg på kattevis i ukevis, at ting ikke er som det skal, at det er endringer som den ikke liker, ubehag eller ikke føler seg helt frisk.
Ofte leser man at mange forslår å straffe adferden med, spruting av vann, smøre sitron på møbler, ta den i nakken, stenge den inn på badet, kaste den ut, og noen blir i verste fall avlivet eller gitt bort fordi problemet blir uholdbart for eier. Det er faktisk en realitet at katter avlives fordi de har en sykdom som gjør at de av ulike grunner tisser inne, men det blir tolket som et problemadferd og kattene blir tatt bort.
Urinering inne er noe av de mest vanlige adferdsproblemene hos katt, og alt for ofte er det skapt av eieren pga av dårlig/mangelfull kattehold, og lite kunnskap om adferden og behov for oss katter. Katte eiere er alt for ofte på etterskudd av problemene med kattene sine, fordi de kan for lite om adferd, helse og sykdom. Problem adferden kan bli en vane, eller katten kan bli så syk at den vil bruke lang tid på å bli frisk, eller i verst fall for pus, kanskje hverken veterinær eller pengboken er i stand til å helbrede katten.
Urinerer katten innendørs så: 1. Kastrer katten. Kastrer katten før den blir kjønnsmoden, før den finner ut at den skal begynne å markere inne. En katt kan bli kjønnsmoden fra 3 måneders alder og frem til ca 6 måneder. Noen ganger senere. Men mellom 4-6 måneder er helt normalt. Sett av penger så dette blir gjort til riktig tid. Venter man med kastrering, kan markeringsproblemet være i gang.
2. Få en veterinærsjekk av helsetilstanden, spesielt urinveiene, ta urinprøve og få den sjekket. Alt for ofte må katter gå for lenge med urinveisinfeksjon før den blir oppdaget og behandlet. En katt med infeksjon, vil tisse ofte, den kan ha smerter når den er på do, eller det vil være blod i urin. Spesielt nå på vinterstid, kan katter lettere få urinveisinfeksjon om de fryser utendørs, uten mulighet for å komme inn i varmen. Krystaller, steiner i urin er heller ikke uvanlig og er veldig smertefullt. Husk at vi katter er flink til å skjule smerter.
Typiske tegn er: – hyppig småskvetting utenfor kassen – mjauing og pressing når vi prøver å urinere, du ser at pus har vondt – blod i urinen – overdreven slikking/vasking i stompen eller magen – aggressiv eller rastløs. evt. begrenser seg med aktivitet – nedsatt appetitt, slappere
Før du drar til veterinæren, prøv å få filmet ting du reagerer på at katten din gjør, enten adferd, eller at den har vondt. Noe som du mener er unormalt for din katt. Noter opp ting på en lapp som kan være viktig eller uviktig, så du er sikker på at du ikke glemmer noe vesentlig når dere er kommet til dyrlegen sitt kontor .
3. Så er det adferdsobservasjon, evt. korrigering eller tilrettelegging. Katten kan reagere og være misfornøyd med noe i sin omgivelse og hverdag. Får katten nok eller for mye stimuli og aktivitet, rent vann, hvilke uro momenter utendørs eller inne er det? Endringer i huset, nye familiemedlemmer, mye alene. Det kan være f.eks. at kattedoen er for skitten, ukjent sand, for åpen, for lukket. For dårlig tilgang på vann, drikker lite. Ommøblering, nye gjenstander, oppussing, noen i familien er på reise eller borte. Flytting, omplassering, nye familiemedlemmer, nye naboer/katt/hund. Konflikter/skremt i territoriet sitt.
Har bare potert ned noen eksempel, det er en lang liste, ikke sant?
I det hele tatt nye ting eller opplevelser som fører til at katten blir skremt eller skeptisk. Dette kan være bagateller for dere mennesker, men for en katt kan det være stressende. Vi katter er følsomme dyr som får med oss det som skjer i omgivelsene våre, noen katter bryr seg lite, mens andre katter veldig sensitive. Ingen katter er like.
Iallefall, å korrigere adferd, uten at man er 100% sikker på at katten er helt frisk, kan bli fryktelig stressende for pus, og vil i verst fall forverre og forlenge hele sykdoms-situasjonen.
Endrer katten adferd og begynner å markerer/tisser inne
→ KASTRER KATTEN så snart som mulig, du er allerede for sent ute,
→ FÅ EN DYRLEGESJEKK, at katten er helt frisk, ingen urinveisproblemer eller andre helseproblemer som plager pus.
En ukastret katt som blir kastrert og en syk katt som får behandlig, vil normalt fort bli frisk og slutte med urinering
Er det fortsatt et problem, så kan man begynne å korrigere, legge til rette, gjøre endringer, men først må du tenke etter hva som kan være årsaken til problemet hos akkurat din katt. Og det kan man sikkert potere nesten en hel bok om.
Mine tegn på at ting ikke var helt greit var (startet 4. dagen etter konfrontasjonen, og endringene kom i løpet av 4 dager; da ble vettimen bestilt):
Gps viste at jeg ikke gikk mine vanlig runder utendørs
Endret matrutiner, ville ha annen mat en normalt, gjerne bare rent kjøtt.
Mindre interessert i våtfor
Enda mer snikete på godis (matlysten gikk ned, og da vil man jo gjerne ha kun slikt man synes er skikkelig digg å spise)
Satt vakt i vinduene både dag og natt.
Skvetten
Sov mer på dagtid, lå andre steder enn normalt, gjerne høyt. sov helst i blant flokken min
Sto tidligere opp og ville på do.
Likte ikke å være alene. Mer sosial
Etterhvert ble det vondt og da ble jeg lett irritert.
“nattvakt”
Heldigvis så har jeg en dyktig dyrelege og allerede i dag føler jeg meg piggere, som hun hadde lovet meg.
Helt siden reve-episoden som du kan lese om HER, har jeg ikke følt at ting har vært helt greit, og mor har fulgt meg med argusøyner, hver eneste dag, og natt. Jeg er ikke helt sikker på hvordan slike øyner virker, men tror det er omtrent som overvåkningsøyner. Jeg har ikke fått lov å være med på forskjellige ting den siste uken slik jeg pleier. Bare hjemme, overvåket med argusøynene.
Mens Kasper derimot er helt frisk, høyt og lavt som alltid. Har fått lov å dra på turer, møter, vært litt sånn “vikattierende adm. Sjæf”, etter beste evne.
Kort fortalt så har jeg ikke vært så mye ute, og når jeg har vært ute, er det kun runden min rett i nærheten av huset. Mor har nok sett på gps min at jeg har vært ganske kjappe turer ute, og helt i nærheten av huset, ingen turer rundt i terrioritet mitt som jeg bruker.
Derimot har jeg vært skikkelig glad, alle gangene mor har vært sammen med meg ute, da har jeg løpt rundt med stompen i været. Men når det har vært mørkt, har jeg helst vært inne. Jeg har rett og slett syntes at det har vært skikkelig utrygt å være ute alene, småstresset og på vakt alle gangen mor ikke har hatt mulighet å være sammen med meg.
Inne har jeg helst ligget midt i flokken og gjerne litt i høyden. Eller sittet å holdt vakt i vinduene, dag og natt. Heller ikke sovet på vanlig plass om nettene, der jeg bruker. Det lille jeg har hatt tid å sove, noen ganger har jeg sovnet på vakt i vindusposten. Jeg har drukket normalt, men spist helst bare det aller beste jeg kan få, våtfor av favoritt merkene mine.
Har gått på do som vanlig, til og med i dag når jeg hadde vondt imagen, før jeg var hos dyrlegen.
Men i dag hadde jeg skikkelig vondt, sånn inni magen en plass, skikkelig vanskelig å peke med poten på akkurat der det var vondt, men omtrent rundt omkring inni magen. Mor trodde kanskje at det var en muskel, eller ett bristet ribbein, som kunne være grunnen. Siden alt annet virket normalt inne der. Så da ble de fort-time til dyrlegen min.
Her den ene videoen som dyrlegen fikk se:
Sykepeier Kasper var med, men bare som påpasselig ampuslansesykepeier.
For første gang traff jeg en snill og stille hund på venterommet. Den ble jeg nesten fasinert av, siklet gjorde den heller ikke når jeg snuste den på snuten.
Liten video fra venterommet:
Men så lenge varte ikke hyggen på venterommet, før man må inn på den sorte helsikesbenken. Igrunn oppførte jeg meg ganske fint i dag. Ingen måtte plastres under besøket eller undersøkelsen. Regnet med at hun damen i de blå klærne kunne fikse alt det vonde bort, så prøvde å holde meg hyggelig og høflig.
Etter å ha sett video og fått en hel liste med observasjoner, ble det fort besluttet at det skulle tas prøver av urinen inne i blæren min, blodprøver fra halsen og røntgenfotografier av skjelettet for å eliminere eller bekrefte ting. SKal si jeg svelget et hel klump med bekymringer over alt som skulle gjøres. JEg kunne høre i det fjerne bak alle mine bekymringstanker at mor sa “alt skal sjekkes, fra innerst til ytterst” For det var ikke noe å finne utenpå, det var både jeg og mor helt sikker på. For mor hadde sjekket meg med argpusøynene sine, som jeg tror også kan fungere som forstørrelseglass og delvis sånn røntgen.
Hjertet mitt ble lyttet på, uten knurrelyder, og andre bilyder som hun sa, og det stemmer nok for jeg har ikke jaktet en eneste bie eller humle på flere måneder. Og da kom det verste som jeg husker fra i dag iallefall, inn i mors fangst armer, og der er omtrent som en revesaks. Så dyrlegen kunne sette snorkesprøyte, uten at jeg får slengt så mye som en liten klo etter henne.
Forrige gang på svartbordet spydde jeg ut hele dyrlegen etter at jeg og Kasper hadde røvet en godispose om natten, når jeg egentlig skulle faste. Nå fikk jeg ett helt spyteppe foran meg, men sovnet før jeg orket å spy så mye som en dråpe.
Jeg våknet jo opp som en halvveis naken katt, hårløse flekker både histen og pisten på kroppen. Heldigvis så har mor dokumentert for hennes egen sikkerhet, at det ikke var henne, men dyrlegen som hadde gått beserk med klippemaskin, så da slapp mor unna det poteklasket. Men jeg ble barbert alle plassene de skulle stikke sprøyter i meg for å ta ut prøver. Først urinblæren og så ved halsen som hun tappet meg for en hel stor sprøyte med blod. Jeg var så slapp etterpå at jeg tror det måtte ha vært en 15-20 liter, ca.
Video av urin og blodprøvertaking:
De tok røntgen av meg, bare for å være sikker på at det ikke var noen bein som var knekt eller skadet.
Så mens vi ventet på svarene, kom dunjakken frem som jeg skulle ligge på hjemturen, lunt og varmt. Og en slik våkn-opp sprøyte hadde jeg også fått . Den ble jeg kvalm av, men siden jeg ikke hadde spist siden i går kveld, kom det ikke opp annet en skum. Men jeg synes det er skikkelig ubehagelig å spy, verste jeg vet. FYTTIKATTA altså! DA er det skikkelig synd i meg.
Og svarene kom, og alle blodprøvene var fine, bildene viste at alt var helt, men i urinblæra hadde jeg fått noe som kalles for FIS (felin idiopatisk cystitt), noe som regel har en sammenheng med psykisk stress/angst. Det stemmer godt med den lange adferds-listen som mor hadde laget på meg siste uken. Ei hel dagbok omtrent. Det er altså ingen krystaller og annet tull, for jeg pimmelimmer med skikkelig trykk hver eneste gang, og ikke fant dyrlegen det på prøvene heller.
En betennelsesreaksjon i blæreveggen på urinblæren min, uten at det er bakterier som er årsaken. Så det var altså grunnen til at det gjorde så vondt inni magen min. At det jeg tenker for mye på, lager tull i urinblæren min, en helt annen plass på kroppen enn i hodet mitt, liksom, skikkelig rart.
Så nå må jeg være inne fremover, når mor ikke kan være med ut, altså ingen vaktpost på rev fremover. Ingen vindustitting om natten. Og skikkelig ekkel medisin flere ganger om dagen. Men den dyrlegen lovte at jeg ble fort frisk, siden jeg hadde kommet så fort inn til sjekk.
De fleste bruker å vente til kattene hadde så vondt at de ikke klarte å spise lenger eller gå på do, og da er betennelsen ofte blitt langt mer alvorlig. Så mjau til eierene deres at, så snart de synes vi katter har fått en annen adferd enn normalt kan det være lurt å ta en ekstra sjekk hos veterinæren.
Hjemturen ble jeg innpakket i en tykk boblejakke, varmt og godt.
Kasper synes flere timer hos dyrlegen var uhorvelig lang tid å vente.
Kasper synes også at å være sykemeldt er uhorvelig kjedelig.
Men så har han fått lov å være puse sykepeier som han mjauer så stolt over, så staser jeg på at i morgen tidlig får jeg servert musefrokost på sykesenga.
Takk for at dere er med på å støtte vårt bidrag til organisasjoner som hjelper hjemløse katter med å kjøpe vår kalender 2018.
Framsiden av kalenderen er fra Vøringsfossen. Ellers er det bilder fra våre turer 2017, fra sør i Nederland, med vindmølle fra 1800 tallet i Noord-Brabant i bakgrunn, til fisketur på fjellvann i Troms. Med Storkompis i Nederland på beite som jeg ikke hadde truffet på flere år og fra fjellturer i Femunden. Så litt av hvert av gode minner, og kanskje dere som har fulgt oss gjennom året kjenner igjen noen turer ?
Men det aller viktigste er at alle disse bildene viser at vi katter gjerne er med på tur og reiser. Man forlater ikke sin pelsvenn alene hjemme, men deler opplevelser og minner.
Kalenderen har våre spesielle merkedager, og egen plass for å notere hendelser på hver dato, og ett notatfelt ved siden av, med plass til viktige beskjeder.
Fra fjelltur på Hardangervidda i sommer, med de velkjente “snakkeboblene”
Endelig var det klart for første tur med donering av 10 000 kroner av kalendersalget, og både jeg og Kasper var enig for ganske lenge siden av de første kronene skulle gå til Potespor i hjerte, en organisasjon som er plassert ved Kyrksæterøra. Endelig kunne vi få den store ære å gi de litt oppmerksomhet på vegne av alle kalenderkjøpere og kattepuser fra hele landet. For det er jo en gave fra alle som er glad i katter, ikke bare fra oss to.
Siden det var på vegne av alle sammen, alierte vi oss med skikompis. Han kjørte nedover og overrasket Tina, som er primus motor og leder av “Potespor i Hjerte”, tidlig torsdag formiddag, hjemme i Kyrksæterøra, med skriftlig bevis og 3 kattefeller på døra. Vi hadde nemlig hørt at de så sårt trengte flere kattefeller.
Takk til Nordnes Verksted som vi bestiller kattefeller fra, super service, og fellen kom fort opp til Trondheim. Feller kan bestilles herfra: https://www.nordnes-verksteder.no/nettbutikk/snekkeri/kattefelle (Fellene er ikke sponset, det er betalt av oss, men Nordnes Verksted fortjener skryt for alltid ha god og kjapp service.)
Akkuart en slik felle ble også Kapser fanget inn med.
Vi har nemlig lenge hatt ett våkent katteøye med den jobben TIna og de andre i Potespor i hjerte, gjør for alle hjemløse katter. Ikke bare tar de vare på katter som sårt trenger hjelp, men hun er også faglig dyktig, og deler gjerne kunnskapen sin til andre som har katteproblem eller lurer på ting med oss katter. I tillegg har Potespor i Hjertet en av de flotteste og veldig informativ internettside. Her er info om organisasjonen, kattene og nyttig fakta om katter.
Ønske du å støtte Potespor i Hjertet kan det gjøres her: Grasrotandel: 915 780 571 Bankkonto: 4312.14.43687 Vipps: 130175
Potespor har som mange andre organisasjoner fullt opp med katter etter en lang sommersesong, og vil ha dette behovet fortsatt langt utover høsten. I tillegg dukker det nå opp unge katter som er sluppet ut for tidlig og rotet seg bort, i den ukjente verden utendørs for ferske kattunger/ungdommer. Vinteren er kommet over hele landet og ingen katter fortjener å måtte kjempe mot kulde og sult i snø og minusgrader. Oppfordrer derfor alle nye katteiere til IKKE å slippe ut årets kattunger, uten tilsyn. Heller ikke uten idmerke og eller ukastrert! Vent til våren, når årets kattunger er nærmere året og varmen fra sommerensolen 2018 kommer tilbake. Potespor i Hjertet trenger fosterhjem – LES MER HER
Takk til Tina og de andre flotte damene i Potespor i Hjertet for innsatsen deres for alle kattene som ikke har det så greit.
Dette var en liten klapp på skuldra for alt det dere bidrar med. Vær stolt over alt arbeidet deres, det har dere all grunn til å være. For vi vet hvor utrolig mye jobb det er både med det praktiske arbeidet med kattene, drift av org, følge opp fosterhjem, henvendelser og drift av hjemmeside osv. Det er som å drive et helt firma, uten lønn hver eneste dag hele året. -hvor mange klarer det? Ingen klarer slikt, om man ikke kan hente energi fra hjertet, og har ett brennende engasjement for de svake i samfunnet som ingen vil ha, ser, eller forsømmer. Og vi andre bidrar med det vi kan, og ikke minst, glem ikke å skryt av hverandre for jobben som gjøres. Dere er verdifulle, og et:
Dere er ett forbilde for mange!
Potehilsen fra Jesperpus, Kasper og ♥ALLE♥ som har bidratt med et kalenderkjøp!
Kan også bestilles/betales med Vipps Betal til “Løten Jesperpus”. Kr. 285,- for en kalender. NB! HUSK MERK VIPPSEN MED NAVN OG ADRESSE.
KALENDEREN KAN OGSÅ FÅS KJØPT HOS DYREBESKYTTELSEN:
Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag
Dyrebeskyttelsen Norge Lillehammer
Dyrebeskyttelsen Norge Vadsø og Omegn
Dyrebeskyttelsen Norge Gjøvik & Toten
Det er denne uka levert 2 store esker med diverse katteleker, mat osv til Dyrebeskyttelsen Gjøvik og Toten sitt kattehus. Så håper vi kattene som venter på nye hjem kan få litt nye leker i ventetiden 🙂
Pipstelling. Ja, jeg burde faktisk hatt æresmedlemskap i fugleforeningen, så mye som jeg sitter på pipsplassen i utkanten av Tigerskogen min. Der studerer jeg og følger med på pipslivet og smådyrlivet.
Viste dere en video på søndag, og da var det bare litt liv på utepipscafeen min. For her pips i alle fasonger, og farger for enhver smak. Og nei, puseæresord og klorekors på hasen, jeg har ikke rørt en eneste pips siden i sommer en gang.
Selv om de er fristende lekre, vakre, mener jeg, så er jeg faktisk ikke så overbegeistret for disse fjærkledde små biffene. Å spise iallefall. Men jeg kan sitte i timevis å studere de, enten i fra kjøkkenvinduet mitt, eller inntil det store ekorntreet mitt i cafeen.
Og alle pipsene vet jeg er der, men de bare holder ett lite ekstra øye med meg, når de inntar en av de mange serveringsautomatene. De føler seg nok ikke helt trygg og det forstår jeg godt, er jo tross alt en skikkelig tiger.
Hver eneste dag er jeg der. Etter stallarbeidet om morran, går jeg å mor som regel dit for å fylle på frokost, lunsj og middag på en gang, i alle automatene.
Og der er minst 15 slike spisebord fordelt rundt omkring på cafeen vår. Slik det er alltid ledig plass til alle pipsgjestene mine. Noen gjester vil helst spise borte ved trærne og andre kan gjerne spise litt fra atuomatene utpå plenen, mens stor pipsen spiser fra den snødekte marken. Her er så mange bord, og pips, at jeg nesten har gitt helt opp å passe på alle. Bare sitter å stirrer på alle som kommer flygende å forsyne seg av dagens servering.
Kasper bruker å komme innom en tur eller ti, men da tar jeg han bare med på en tur innover i TIgerskogen, så han ikke skremmer pipsene.
Han har ennå ikke lært at vi egentlig ikke har lov å rør de. Men mor har plassert alle automatene slik at Kasper blir helt forvirret av pipsene, fordi han klarer ikke å jakte på alle bordene samtidig. Og pipsene er ennå litt smartere en han.
Men han blir ofte igjen nede i Tigerskogen mens jeg går hjem og setter meg inntil stammen på stor ekorntreet og fortsetter å nyte både sola og alle de fine lydene pipsene lager. Fornøyd kvittring idet de flyr til nærmeste gren og hakker i seg medbrakt mat.
Espen Ekorn og fru Petronella er også innom. De 2 ekornunger de har fra i år, er mer beskjeden og forsiktig. Sitter bare øverst oppe i trærne. Bare en sjelden gang når jeg sitter i kjøkkenvinduet, kan jeg se hele familien rote rundt i automatene etter godbiter.
Noen ganger blir jeg fristet og må ta en liten smakebit av det pipsen har fått servert. Tenker at med den iveren de viser, må det jo være fryktelig godt. Men det kan jeg mjaue betryggende at det har jeg smakt, og her behøves det ikke noe stort testpanel for å svare, bare tørr mat og kjedelige frø.
Men det er også en helt annen grunn for jeg sitter på pipsplassen min, en liten pusehemmlighet nemlig. Det er noen som stjeler pipsmaten, som jeg jakter på, noen som spiser smulene. Og de dukker opp både dag og natt.
Mus, selvsagt, små brune kjappe mus. Det er faktisk de jeg egentlig er på jakt etter. Derfor kan jeg sitte i timesvis, og venter og venter, på at en mus skal stikke frem av kvisthaugen. Noen ganger kan ventetiden bli skikkelig lang, da er det nemlig midt i blinken å ha ett yrende liv rundt meg, ikke en eneste mus som mistenker at jeg sitter midt i pipscafen. Et helt genialt jakstriks, så ikke fortell det til noen. Noen dager klarer jeg å snappe flere mus, og andre dager må jeg ta til takke med tørrfor inne.
Det er nemlig en populær spiseplass for mus, en helt hardtråkket sti av stamgjester med mus som er innom å snikspiser av all maten som har ramlet ned.
Måtte bare vise bilder av stien av mine faste pipsgjester i Jespers pipscafe, helt hardtråkket.
Jeg har jo kåret meg selv til bygdas beste musejeger, kanskje Hedmarks også, ja, og kanskje nabofylkene med.
Rekorden på en dag, var ett 2 siffret antall musebiffer levert hjem. Forresten, det var samme dag som mor endevendte huset vårt, så enkelt å huske, for det blei litt av ett oppstyr den dagen.
Musejakt er jo den aller viktigste jobben min, holde oversikt over alle musene og musehusene i territoriet mitt. Og det er jo uten tvil favorittmåltidet mitt. Men det er jo en ulempe med disse musene, nemlig at de har små kryp inni seg som ikke er særlig bra for oss katter. Snyltere som snylter og som kan lage masse trøbbel for oss
Kanskje noen har sett ekte orm, som katten har spydd ut? – eller små ledd av bendelorm som sitter fast i pelsbuksene på katten sin, de ser ut som små riskorn?.
Tenkte jeg skulle potere ned litt kattsfakta om orm og ormekur i dag.
Av rundt 800 000 katter i Norge, er de aller fleste huskatter, som meg og Kasper. Mange av huskattene ( og noen rasekatter) er utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet.
Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet.
Livsyklus til orm ses her:
De mest vanlige ormene vi kan få er:
Spolorm (Toxocara cati) ( lånt fra nett) Spolorm er vi katter ofte plaget av, og er den mest vanlige hos katt. Den har fått navnet “cati”, oppkalt etter oss katter. Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang.
Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.) Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen, men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig om forholdene ligger til rette. Noen av de vandrende larvene kapsler seg inn og ligger i en slags hviletilstand i musklene. Ved hormonendring i drektigheten aktiveres larvene og overføres til kattunger via melken. Så kattunger kan bli smittet helt fra sine første leve dager via diing.
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen.
Se denne videoen som beskriver livssyklus til spolorm:
Den andre mest vanlige ormen vi er plaget med er: Bendelorm (Taenia taeniformis): (lånt fra internett)
Bendelorm er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.
Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm. Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.
Se en illustrerende film her:
Tegn på at katten kan ha orm:
Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion: Dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen. Oppkast/brekning: Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet. Hoste/nyser: Kan være orm, feks når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen. Spiser mer eller mindre: Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga av orm vil den spise mindre evt. miste matlyst. Dårlig almenntilstand: Katten virker trøtt og ute av form. Underernæring – Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst. Spesielt på kattunger. Dårlig pels og pelskvalitet – underernæring og manglen av vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs Tarmirritasjon og diare: Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen “kroker”. Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do. Blokkering: Mye orm i tarmen kan føre til opphopnig av orm og tette igjen tarmen. Irritasjon i stompen – katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet. Riskorn rundt endetarmsåpning: Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.
Behandlig av Innvollsorm: Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn. Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm er avføringsprøve som analyseres. Om du ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som komme rut i avføringen. Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er utekatt, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, og gjerne når de er 12 uker og 6 måneder gamle, hvis de blir utekatter.
DIsse typene av ormekur finnes: Pasta- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Tablett- gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Spot-on – dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad
Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet:
Droncit – tablett – tar bare bendelorm Drontal – tablett – tar både spolorm og bendelorm (ikke til drektige) Milbemax – tablett – tar både spolorm og bendelorm Panacur – tablett eller pasta – tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur) Banminth – pasta – tar bare spolorm Profender – påflekkingsvæske – tar både spolorm og bendelorm Broadline påflekkingsvæske behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter.
Det anbefales å ikke behandle mot innvollsorm samtidig med vaksinering. Gi gjerne behandling èn uke før vaksine, da vil vaksinen fungere bedre.
Jeg har brukt en del tabletter tidligere, men Kasper har blitt kvalm av tablettene. Så nå bruker vi begge påflekkingsveske, som virker både på bendelorm og spolorm. Det er et stort pluss at den er enkel å gi. Bare drypp middelet på huden i nakken. Klem tuten på flasken helt inntil huden når du påfører stoffet, ca mellom skulderbaldene og litt opp over nakken, og la det tørke over natten. Viktig å ikke påføre det lengre ned eller over ørene, da katten kan slikke det i seg (vaske seg med poten).
Det kan være litt klissete noen dager i pelsen, men det er ikke selve ormekuren, bare en slags gelvæske som virkemiddelet ligger i. Etter noen timer er allerede ormekuren trukket inn i huden. Det kan være lurt å påføre kuren om kvelden, så er vi inne og sover om natten og ormekuren får virke. Bor det flere katter sammen, bør de holdes adskilt over natten. Slik at de ikke vasker hverandre og slikker i seg all kuren.
Nå har vi akkuart tatt en ny runde med ormkur begge to, men det er heldigvis ikke noe å grue seg til, når jeg skal slippe å svelge noe, og at Kasper ikke begynner å spy. Vi bare får det om kvelden før vi legger oss, så får vi løpe ut neste morgen. Klar for mer jakt.
Pusen Takk for alle meldinger og gode ord etter reveepisoden. Det har vært skikkelig god trøst med masse omtanke..
Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen, altså musejakten er i gang. Går ikke så lange turer om dagene, har Lillebror Kapser henger på slep og mjauende med pipestemmen sin at han skal være livvakten min, når vi er på muserunde. Det er jo skikkelig betryggende, han som piler hjem bare han hører en liten kvist som knekker.
De første dagene etter episoden, var jeg mest inne, men kikket i vinduene bare for sikkerhets skyld. Men utenfor var ikke annet en Kasper og alle pipsene, hver eneste gang jeg sjekket. Det føltes ikke noe hyggelig å være utendørs, så jeg holdt meg inne. Under bordet, der føltes det trygt. Og der hadde jeg full kontroll på hvem som kom inn dørene, og kunne følge med hvor mor var hele tiden. Til og med skikompis kom hjem og var sammen med meg, det var jo skikkelig stas med litt ekstra liv i huset, iallefall når det var litt dårlig stemning under bordet. Men var ute noen småturer sammen med mor, hun mente bestemt at jeg trengte frisk luft, men det eneste som var ute, var kald luft. Så jeg var ganske snar inn igjen og la meg under stolene.
Kasper synes jeg var en skikkelig kjedelig storepus, som ikke orket å være uten sammen med han ute, som før. Men lovet at det skulle jeg, etterhvert.
Så da ble det mor som fikk gjennomgå for Kaspers kjedsomhet, hun måtte stelle litt med meg og leke med Kasper inni mellom. Ellers går han på veggene bokstavelig talt, iallefall henger oppe i gardinene på jakt etter usynlige vesen.
Man burde ha oppfunnet gardiner som lignet mer på kloremøbler, da hadde de nok vart litt lengre. Våre gardiner ligner iallefall på kloremøbler. Dessuten burde Kasper egentlig være født med vinger, så hadde han sluppet å rive ned så mye på sine luftige akrobatiske øvelser øverst i møblene.
Vi har iallefall fått flere flotte turer sammen ute disse dagene, og det har vært godt å få luftet potene med lillebror livvakt og mor med. Da har vi dratt bort på steder som jeg er godt kjent og ingen ubehagelige minner . Og det har vært skikkelig godt å kunne bare være pus på tur, uten å gruble for mye.
Forresten hadde vi egen kokk på besøk nettopp, som disket opp med masse rart, og det beste av alt, pips, her snakker vi ekte pips. Ikke helt fornøyd med å måtte sitte på stolen, når han drev å jobbet på min Tacoplass.
Måtte jo stå helt ytterst på potespissene og ennå klarte jeg ikke å se alt som foregikk oppe på kjøkkenbenken. Men passet på, iallefall når pipsen kom fram. Og fikk til og med servert og prøvesmakt en skikkelig pipsbiff.
Etter noen rolige dager inne, så kan jeg bare si at den gikk ned på høykant. Lurer i grunn på hvor han har funnet en slik nakenpips, for de har ikke jeg på min fugleplass. Her er alle full av ekle fjær, så de er ikke egnet til å spise, bare se på. Har nemlig prøvd, og det var både ekkelt å tygge, svelge var helt håpløst. Som å spise en dobørste kan jeg tenke meg, bare i friske farger, Det var noe av det tørreste måltidet jeg har hatt. Måtte svelge pusen ganger for å få ned den fjærklumpen. Nei nakenpips er tingen! Ønske meg nakenpips i tigerskogen.
Søndagstur må til, iallefall i finværet. Kasper var ikke like enig. Han ville aller helst bare være hjemme.
Så når han måtte være med, gikk han demonstrativt å la seg til å sove i sekken. Må mjauet at den ungdommelige trassalderen har vært langvarig. Tenk å heller vil ligge å slenge seg på stuebordet, mens vi andre koser oss på tur.
Han sov hele bilturen, så da fikk jeg utsiktposten på skuldra når vi labbet i vei innover fjellet, mens lillebror fikk gå litt, så han våknet.
Etter en stund hoppet jeg ned og da ville Kasper selvsagt opp. Og det gikk ikke lange stunden for at han sovnet, igjen.
Det beste er at det er iallefall ingen mas eller haletråkking når han sover.
En liten solåpning i skogen, var det plassert en passelig stor pusebenk, så jeg bestemte at dette fikk være dagens rasteplass, for solstråler, pipslyder og godis. Vips var Kasper våknet, her det var snakk om mat…
Ganske avslappende å være på tur.
Hjemover er det travelt, til og med Kapser er lysvåken og drar i vei.
Lagerassistent har fulle dager, så han har nok og mer enn nok, med å inspisere, snuse og prøveligge alle eskene som kommer til gårds. Viktig kattejobb for han, kvalitetssikre alt av esker, store og små. Han legger sin ære i det, bokstavelig talt.
Nye produkter i nettbutikken må tas bilde av, og kasper mener at alle produktene tar seg best ut om han er med på alle bildene. Aller helst om han sitter, eller ligger midt oppå. Han er blitt en skikkelig modellpus, trenger bare mer erfaring så han ikke bare ligger på rygg når man skal ta bildene.
Siden det blir ganske tidlig mørkt og vi er mye inne, er Kasper titt og ofte på luftetur før det blir natt. Da er han skikkelig fornøyd når kvelden kommer, og godstolen er inntatt i beste Kasper-stil.
Først i denne uka var jeg med godt mot og tok meg en musetokt utenfor. Mor har jo gnålt at jeg ikke får ta med meg 1 eneste mus inn. Så da tok jeg med meg to halve mus inn. Det var det ingen regler om, så vidt jeg hadde hørt med mine pusongeører i allefall.
Sånn bare at ikke naboen skal gjenkjenne musene sine, så er de gjort helt ugjenkjennelig med en skikkelig sladd. Vil ikke ha på meg at han skal ta meg for musestjeling. Vet jo at det er en ekte pusarrest ikke lang her fra, og ditt vil jeg ikke. Mor har nemlig sagt at pusene som sitter inne der, må snekre musefeller og pipskasser til arresten er over. Men nå vet jeg jo ikke hvor lang slik straff for nabomusstjeling er, kanskje man rekker bare 1 musefelle?
Det finnes hull i alle regelverk også i muselovene som var høylytt ropt her i huset for noen dager siden, men veldig fornøyd med min løsning.
Og Kasper er skikkelig misunnelig! Han har bare kommet inn med vegetarmat, kvister, gress og solsikkefrø. Stor fornøyd! Det vil si at disse solsikkefrøene henger som perler og paljetter i pelsbuksen og på stompen hans. Helt til han har kommet inn katteluka, da drysser det seg som ett fint lag innover stua. Mor sier vi snart trenger høner og blåmeis inne også. Den siste kan jeg nok hjelpe til med… Og støvsugerposen ser omtrent ut som en meisebolle, er bare å henge rett ut i trærne til pipsen.
Når mor er ute kan jeg sitte i garasjen og nyte dagens siste solstråler, mens jeg rydder i pelsbuksene, og tar meg en snarttur bortom gress tustene som er helt snøfrie, før jeg løper etter mor inn å finner meg noen varmekabler å varme potene mine på..
