Jesperpus Følg livet og hverdagsopplevelsene til en ekte huskatt.

Først vil jeg bare mjaue til dere at nå er det høst og mørkt ute, så bruk refleks både tobeinte og pus.
Refleksdekken til pus finner du her: Refleksdekken

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Hele kornåkeren på territoriet mitt er høstet og nå saumfarer jeg og Kasper hver eneste millimeter etter musebol, og stadig dukker det opp noen villmus som ikke har klart å gjemme seg. Kasper kan drive på i timesvis å lete etter mus, og han er nesten håpløs å få inn om kveldene. Så nå må han inn allerede kl. 19.00, mens det ennå er lyst og han ikke skal klare å gjemme seg bort fra mor.
Han løper som en strek rundt i hagen med mor på slep, så vi trenger ikke lauvblåser her i gården. Lauvet ligg i fine hauger, i alle yttersvinger rundt blomsterbed og hushjørner.

Ja og Svartpus kom innom på besøk mens jeg var i skogen.
Kasper sa tydelig i fra at han ikke fikk komme helt opp på terassen. Og Svartpus er jo alltid en høflig kar, og som skjønte at Kasper egentlig ikke var særlig høy i hatten, så han ville ikke lage til noe tull for den lille røde Securicat`en som passet på pusongehuset. Høflig rygget Svartpus ned trappen og forsatte sin ferd videre nedover veien.
Kasper satt stolt tilbake på plenen og var skikkelig fornøyd med seg selv. Vet ikke hva Kasper hadde skremt han med, men kanskje at han hadde en stor og sterk storebror som kunne skremme han.
Eller kanskje han hadde skremt han med gatas skrekk, Matmor?
…tror helst det siste.

Jeg og mor dro på tur i storskogen, helt alene trodde jeg. Holder alltid utsikt om kysten er klar innover stien, vet jo aldri hvilken dyr som lusker der inne. Er er jo dyr i alle størrelser her, fra Elg til bitte små irriterende maur.

Lot mor gå først avgårde, hun blir alltid fornøyd når hun får gå fremst.
Så kan jeg gå rett bak og ha full kontroll på hva hun styrer på med, noen ganger om jeg bare snur meg bort i ett lite sekund, er hun plutselig forduftet. Så må jeg løpe rundt å lete etter henne så hun ikke blir borte, men som oftes står hun å henger bak ett tre. Akkurat som hun tror at jeg ikke skal klare å finne henne, lister hun seg rundt som en lydløs og tungpusta dinosaur. 

Men i dag var det skikkelig mystiske knakelyder langt inne i skogen, og etterhvert som vi gikk, kom lydene enda nærmere oss. Mor satt seg ned på en stor stein, og jeg hoppet opp i fanget hennes for å kunne se hva det var som kom ut av skogen. Kunne jo være en ulv eller bjørn, eller enda værre, en innpåsliten sau.
Så jeg knurret alt hva jeg klarte de kom ut mellom de store grantrærne, de skulle være klar over at det sto en illsint tiger midt på stien.

Og ut av skogen i passe fart, kom småkompisene mine. De hadde vist funnet ut de ikke var helt ferdig med sommeren enda og tatt seg en ekstra spiserunde. 
Men nå fikk de jammen være med hjem.
Der har de fått nytt gjerde på åkeren min, med masse mat, så jeg har full kontroll på de hver eneste dag. fra morgen til kveld. Nå er sommeren absolutt over for de også.

Tror egentlig de ble veldig glade for den nye vinterplassen sin, løper rundt og ser skikkelig fornøyd ut. Og da vet jeg det er best å holde seg på utsiden av gjerdet. De er som Kasper, har ikke full kontroll på noen av beina sine.

 

Noen dager regner det mer en andre dager, ikke såpass opphold at jeg rekker å komme meg ut på do ute en gang. Men mor har ordnet tak på utedoen, og får gjort det som trengs ute, heldigvis. Og Kasper har tak når han skal på kveldstur i stallen. Greit å ikke bli for våt i pelsen, kan jo få influensa om vi trasker rundt her med våte pelsbukser.

Men så ble Kasper sjuk, så sjuk at han måtte holde seg i senga si.

Han hadde vært tipp topp frisk hele dagen og det så ut som alt på tassen fungerte helt normalt, inntil han kom inn utpå ettermiddagen å var litt lei seg.
Trodde først bare at han var fornærmet fordi han hadde fått tidligere innetid om kveldene. Men etterhvert begynte han å sikle og sikle og sikle. For en gris.
Siklet over alt i store dammer, til og med den hvite pelskragen hans ble siklete.
Kapser er litt slik at han sikler om han har vondt noen steder, så mor klemte over alt på han, men ingen plasser han hadde vondt. 

Så prøvde mor å gi han mat, og det ville han ikke ha, hverken tørrfor eller våtfor. Ikke engang ville han plinge på klokken sin for godis.
Så da fant mor fort ut at det var noe i halsen som plaget han. Og hadde en sterk mistanke at det var ett gress-strå der, for det hadde jeg sett ute at han drev å beitet i kanten av jordet. Kasper har nok ikke lært seg at nå på høsten er ikke alle gresstråene like myke eller gode som på sommeren, og hadde spist ett strå som var litt for stivt og langt.

Vet ikke helt hva mor gjorde, men hun var nede i halsen hans på ett eller annet vis og hentet ut strået som satt der .Og Kasper satt helt i ro, tror nok han syntes skikkelig synd på seg selv, eller kanskje han forsto at han fikk hjelp. Etterpå måtte han drikke for å se om han fungerte som før og når han oppdaget at det ikke var ekkelt, så kastet han seg over både mat og drikke. Vipspips, var Kasper reparert.

Men han var så sliten av alt dette, at han gikk rett å la seg for kvelden. Lade batteriene og komme seg til hektene etter en litt kjedelig opplevelse for en liten tass.

Kanskje det blir siste gresstrået han spiser for i år?

 

Mjau fra Jesperpus.

7 kommentarer

Takk Tv2- hjelper deg, for at dere har satt av tid i deres program for katter og kattefor.
Flere og flere katteiere ønsker å gi kattene sine ett godt hjem og godt stell, de ønsker også god informasjon om hva som er det aller beste fôret for katten, altså beste egnet. En katt er ikke BARE en katt lenger, og det samme gjelder kattefôr. Akkurat det samme som dere tenker når dere velger ut deres lunsj. Dere vil vel ha en sunn og god lunsj?. Det samme gjelder katter, kun det best er godt nok.

Da lurer jeg på hvorfor dere har valgt ut “bare” junkfood til oss katter? Og satt overskriften på testen til: “Billigfôr blant den beste kattematen“, dere har jo ikke brukt noen av de antatt  beste våtforproduktene til katt, ikke rart billigforet kom til topps. Kvalitetsmerker fikk jo ikke stilt på startstreken engang.
Katten er også med i det som kan kalles en kjæledyrrevulosjon blant dyreeiere, hvor kunnskap og fortståelsen for behovene, naturlig adferd og tilpasset fôr er sentralt. Her henger dere ikke med i utviklingen. Vi katter vil gjerne at flere av de nye og kvalitetsstemplet dyrefor-merkene som er kommet i dyrebutikkene også blir med i testene. Billigforet er testet gjennom årtider, og der er ikke så store endringer. Men selvsagt med nye store overskrifter selger, eller klikkes disse testene velvillig på.

• Stakk dere bare innom butikken på hjørnet, fordi det var enklest?
• Handlet dere kattematen  på tur til jobb klokken 07.00, før dyrebutikken åpnet?
• Var tanken at folker handler kattefor og menneskematen helst i samme handlekurv?
• Var det ikke så nøye med innholdet, siden våtforet har høy % med væske?
• Bare en katt kanskje?
• Betalt innlegg?
• Kanskje dere ikke vet at det finnes så mange flere og mye bedre produkter?
• Er så nøye hva vi katter spiser?

Kommer ikke på flere forklaringer….

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På vegne av alle kattene i Norge, de 750 000 ønsker vi flere tester, med andre merker og bedre tilpasset kattefor!

Ser dette godt ut?, lukter like “fint” som det ser ut 
 

Jeg, “Jesperpus- hjelper deg”, laget en test til dere i “Tv2-hjelper deg”  -hvordan få den beste lunsjopplevelsen.
Hvilken lunsj er best for din medarbeider? Jesperpus hjelper dere selvsagt, har nemlig testet flere ulike  purrfekte lunsjmåltider

Med ca 900 medarbeidere i Tv2, er det  mange munner som skal mettes rundt lunsjbordet, og det fører jo selvsagt til at man må handle inn noe KJAPT på nærmeste sjappe, og helst for en billig pengesum. Er vel ikke så nøye hva dere spiser, er dere sultne nok glir det vel ned og dere blir passelig mette. Forhåpenligvis kommer ikke ei skikkelig magesjau. Mennesker er jo tross alt ganske altspisende, så dere tåler nok det meste.

Jeg er jo selvutnevnt matekspert, med kattrøvo mi på kjøkkenbenken i minst 3.5 år, og overværet minst 150 tacotilberedninger, og diverse andre ferske biffretter inne og utendørs. Testen er utført sammen med lagerasistenten Kasper, bestått 6 deler premium musekurs, med praksis og eksamen ved PHIL (Pusongehuset i Løten).

Kasper fikset lunsjvarer til testen, på tur hjem fra shopping, billigste er det enkleste, eller hva de mjauer for noe i den reklamen. Må jo være greit nok, tv2 sparer i budsjettet sitt, akkurat som lommene på Kaspers pelsbukser, de er ikke særlig romslige for store beløp. Mat er Mat, eller?
Innholdet er noe kjøtt av ymse kvalitet og eller noe annet spennende, hvem vet?. Emballasjen ser iallefall innbydende ut, og tyder på at det må være en god menneskelunsj. Her er jo både proteiner, fett, grønnsaker, en drøss vitaminer/mineraler  og fine farger og bilder i samme slengen.

Fant fort at dette må da være helt super kost for arbeidsfolkene i Tv2-hjelper deg, heldigvis var det mus i testen!

Testrekkefølgen er ikke rangert tilfeldig, men hva som fristet mest å teste først.
1 VILLMUS i gele
2. Gilde kjøttdeig
3. Junkfood fra lokal bensinstasjon
4. SJOKOLADEMUS
5. Lys Lapskaus
6. Nudler
7. Spagetti
Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men glad ikke jeg skal spise noe av disse iallefall!, men det er godt nok for tv2 tenker jeg.

Kriteriene for bedømmelsen er:
Vann- vi måtte ikke bli svette hverken under shopping eller testen
Protein: Må bruke lite energi ved innkjøp, altså nærbutikken i nærmeste veikryss
Energi: Må ha hylleplassering nærmest mulig kassen i butikken, mindre gåing
Askeinnhold: Ingen måtte smugrøykte under testen

Junkfood: Kjapt og enkelt å få på en bensinstasjon. Brød, grønnsaker og ikke minst en kjøttbit. Her må da være alt hva en Tv2ansatt trenger for å klare å jobbe dagen ut.

Gilde kjøttdeig: Testvinner, masse fersk kjøtt. Norskprodusert og lukter delikat og fristende. Kan selvsagt brukes i Taco og i andre retter, veldig anvendelig.  Jeg kunne prøvesmake en liten bit pga av salt , som ikke er bra for katter. Derfor kunne jeg uten tvil kåre den til testvinner! kvalitetssikret av sjefspusen.

Lapskaus: WOW, ikke så ulik kattematen TV2 har testet, lite kjøtt og noen smakløse grønnsaker. Lett å tilberede, åpne lokket og servere. Og finnes i de aller fleste matbutikkene om du skulle bli avhengig. Enkelt og greit, er jo bare til mennesker, de spiser vel alt bare de er sulten nok.

Nudler: SERIØST, skal noen spise dette, ser jo rett og slett ut som en ormegryte. bør vel tas sammen med en tabelett ormekur? Men billig var den. 
Litt utfordrende test da den inneholdt minst 80% vann, noe som gjorde at de resterende 20% måtte være noe som dekket ett slags næringsbehov, lå helt i bunnen. Dette er nok definitivt våtfor for mennesker.

SPAGETTI med kjøtt: Høres ikke så verst ut, helt til jeg åpnet boksen. Førsteinntrykket var mildt sagt sjokkerende, nok en ormgryte, bare denne med kjøttboller. Jeg har bare fått bekreftet mine mistanker at menneskene spiser det meste og er ganske altetende. Ikke som oss puser, som skal ha mat med mest mulig kjøtt, vi er jo skikkelige kjøttspisere med sans for kvalitet.

Testvinner Gilde Kjøttdeig. “Ha deg bort Kasper” denne testvinneren kvalitetstester jeg selv…

SJOKOLADEMUS: kom på en delt  2.plass, kan ikke skjønne noe annet en alt som har mus i seg må være en vinnerkandidat. Mus er søte og smaker godt, må gjelde disse musene også. Kommer garantert falle i smak hos Tv2 også. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag,

SØTE FARGERIKE  VILLMUS: Delt 2.plass. Mus er mus, brune, røde, hvite alle er går ned og må være det mest purrfekte lunjsmåltidet. Fem mus om dagen er være bra for magen. Rikelig på energi, som vil øke arbeidsinnsatsen etter lunsjmåltidet, noe som er ett stort pluss i Tv2s hektiske arbeidsdag, her også.

HUSK, man blir alltid i godt humør med en mus eller 10.

Useriøst lunsjtest kanskje? Med risiko for å utvikle nyrestein, hodeverk, fedme og ei skikkelig magasju…. 
Men slik føltes det å lese denne vårfôrtesten deres også.  Nesten gang, og det håper jeg ikke blir lenge til, så ønsker jeg at dere også tar med kattefor fra kvalitetsmerker. Stikker innom en dyrebutikk eller veterinær og skaffer skikkelig kattefor.
Legg ut en oversiktlig testresultat med fortypene. Ha med kjøtt%, aske, mineraler, vitaminer, taurin osv – Rett og slett ta testen og kattene seriøst og gjør den grundig. Ikke bare lage en repotasjeoverskrift som skal deles og likes av alle som tenker det enkleste er det beste, katten blir mett.  Hele testen er bare en klikkerrepotasje, ikke det man kan kalle en seriøs våtfortest, ikke en gang beskrevet nøyaktig testresultat på  nettsiden, dere har bare gitt produktene en bildeplass, men resultatplassering i bildeteksten. 

Ha en fôrtreffelig  muselunsj “Tv2-hjelper deg” 

Mjau fra Jesperpus.
 

Så er høsten kommet for fullt hjemme, og alle dyrene er ferdige med sin sommerferie tid, og får komme inn om natten.

Kasper får være med i stallen og være stallpus. det er ikke særlig populært. Her er det solide grove mjauing synes han selv, høres omtrent som når mor finner mus inne. Men han må bare venne seg til å jobbe som musejeger i stallen også, der er viktig å føre gamle tradisjoner for oss puser videre, nemlig å musevakt i stall og fjøs.

Kasper er med både morgen og kveld, mens jeg stikker som oftes innom om kveldene en tur.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Kasper er veldig fornøyd når de er ferdig med morgenstellet og får gå hjem.

Litt frokost og en hvil,mens han er inne sammen med mor, mens jeg er på lagret og knabber ett par pakker ekanubaposer til frokost, viktig å fylle på med skikkelig energi før morgenjakt på muserunden min.

Mor satt enno med frokosbordet, når første musa satt i kloa borte ved den gamle steinura, full fart hjem og “flappflapp” inn kattedøra, med rykende fersk frokost.
Mor satt med nesen i avisen og leste, Kasper lå ved siden av å sov. “Morn Jesper, inne allerede” sa mor. Tenkte jeg skulle svare “morn” sånn for å være ekstra hyggelig, men det var jo ikke enkelt å mjaue med den svære musa i mellom tenna. “Mjjj..”

Og før jeg rakk å mjaue resten, så glapp musa ned på gulvet og som løp som en strek under kjøkkenbenken. Tror nesten denne kjøkkenbenken har en musemagnet under, alle som ikke er døde piler jo ditt. 
Men altså skikkelig uflaks, bare fordi jeg skulle være hyggelig. Var jo ikke min feil en gang.
Hadde mor ikke sagt noe. hadde dette aldri skjedd.

Men jeg er jo en ansvarlig pus, og hadde ikke tenkt å la musebiffen unnslippe, og smurte meg med tålmodighet i 5 minutter.
Fikk minuttene til å gå med litt pelsvask og finjustering av klørne mine. Men musen hadde ikke tenkt å komme frem. Mor virket skikkelig sulten, for da blir hun grinete og det var hun akkurat nå.
Så jeg måtte ta affære kjapt, etter en haug med trusler som jeg ikke skal potetere ned her, da kommer nok pusebeskyttelsen på besøk. Det var bare å brette frem klørne og ta avfære før mor stappet hele meg med krølling av pelsbuksene mine under kjøkkenbenken. Så med fare for hybelkaniner i værehårene krøp jeg inn i mørket på jakt. 
Musen var der, noen få sekunder og med 3 hybelkaniner i barten kom jeg frem med musa.
Mor snappet tak, ja ikke i musa men hele meg og løp ut på terrasen, med meg og musa. 
 

Det var bare det at når mor løp ut med meg og musa, ristet det så fælt. Såpass at musa ristet seg løs og ramlet ned på gulvet, sånn omtrent midt på stua.
Selv prøvde jeg å sprelle meg løs, men mor holdt meg bare mer fast, mens hun mumlet at jeg fikk bare sitte i ro til jeg kom utendørs. Mor satte meg ned på terassen, og sa med en ganske “hyggelig” stemme “værsegod, spis maten din utendørs”

Jaha, hvordan skal jeg liksom gjøre det, når maten min er innendørs. mjauet jeg tydelig og stirret med store svarte øyner på Mor.
Mens hun stirret med like store øyner tilbake ” hvor er musa?”.
Med det samme hørtes ett rabalder inne, villdyret Kasper hadde våknet. Han hadde oppdaget musa, og var i full jakt i stua. Så da var det full galopp inn på oss begge to. Tror nok mor akkurat hadde skjønt hvor musa var.

Når vi kom inn hadde rakker`n akkurat klart å stjele biffen min. Og kom med halen rett til værs gjennom stua med musefangsten sin. Og han har enno ikke lært at mor stjeler alle muser. Så vipspips-hokpus så var hele frokosten forduftet.

Mens mor måtte en tur bort, benyttet vi anledningen til å ordne middags servering klar, bare å koke poteter og litt skikkelig viltsaus, så var det meste til middagen i boks. NB!! Har sladdet musa så ikke naboen skal kjenne den igjen!

Men når Kasper kom med mus nr 2 på kort tid, mjauet jeg til han har han fikk vente med den ute, da jeg hadde nok inne, foreløpig. 

Velvel, ble lite musemiddag servering.  En etter en kom musene ut av huset, ei ut av soveromsvinduet, 2 ut døra, de fløy over plenen og helt på andre siden av veien.
Skulle nesten tro det var slike flaggermus jeg hadde fanget. Også Kasper sine 2, og Kasper satt utenfor terrasen.
Inne i huset kunne vi høre tydelig at mor sang fornøyd sammen med støvsugemonstret, Tror det ikke var musevisa, men litt sånn her: %6*!#¤ Fa….katt…hæl—mus.
Uansett hørtes både hun og støvsugeren hadde ganske lik sangstemme!

Kveldene er det tid for muserunde i stallen, men musene er tydeligvis ikke flyttet inn ennå. Bare kaninene og småkompisene bor der nå.
Selv om vi ikke har sett hverandre i sommer, så kjente de meg igjen, og snuste på snuten min, mens jeg tok en skikkelig pelssnusing på de.  Benytter anledningen til å prøvesmake kaninforet, tørt å kjedelig. Og lille Hopp er ikke særlig glad for at jeg stjeler maten hennes.

Kasper får ikke lov å komme å hilse på de ennå, bare forsiktig titte på de utenfra. Han er ganske nyskjerrig, men litt redd de. Så mor sier han må lære at kaninene er snille, så han ikke skader dem. Lille Hopp er en ganske bestemt kanin og Kasper må bare lære seg at hun bestemmer på sin plass og Kasper må flytte seg. 

Vel hjemme fra stallen og ferdig med mine daglige gjøremål, la jeg meg tilrette på stuegulvet, veldig fornøyd og slappet av.
Før jeg kunne høre Mor juble på kjøkkenet igjen, en velkjent jubel.

Kasper hadde inntatt en katteposisjon ved kjøkkenbenken. “Fan tror du ikke jævlan har enno ei mus her”  hørte jeg fra kjøkkenet, mens jeg lå på rygg på det myke gulvteppet og slikket poten min. Jauda det stemmer vel, var vel ei til som stakk av, kom jeg på.
Men det hørtes ut som de hadde god kontroll. og så sent på kvelden at jeg lot de bare drive på. Regner med Kasper ordner opp. Og helt riktig. Kasper måtte til pers,  under kjøkkenbenken å fange musa, og på ett øyeblikk var jobben gjort, og han kom strålende stolt ut derfra. Jaja ble ikk emus til kvelds heller!

Satser friskt på nye forsøk i morgen! 

En liten snutt:

Vel, litt forsinket, for vi er nemlig helt på bakrøvo med oppdateringer i bloggen. Musejakt er førsteprioritert, poteringer når det blir tid.
Men vi kom oss trygt og omsider frem langt oppe i nord, og måtte mor slappe av etter turen, igjen. 

I mens testet jeg og Kasper klør og balansen i møblementet i samme rom, hylle etter hylle. Noe var skikkelig ustødig stablet og ramlet ned, var jo bare så vidt borti med poten. Vi ville jo aller minst slappe av akkurat nå, i ett nytt hus, med mange nye klatremuligheter og en hund som skulle dresseres. Så mor ga opp hele avslappingen, etter at jeg hadde stirret hardt på henne og gnikket potene mine leeeenge på døren, og med klørne bittelitt ute….

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mor ble med oss ut i stua og stupte på sofaen istede. Hun mente Kasper kom til å rive ned alt av nips i hyllene, og mulig blomsterpotten oppe på veggen kunne fungere som en kattedo, så han måtte voktes med våkne øyner, noe mor ikke hadde. Så jeg la meg sammen med henne og passet på den lille røveren.
Han ville nemlig ikke helt være på gulvet, fordi der var hunden. Men derimot i alle høyder , der var han i kjempeform. Helt uanfektet at det var en hund i samme rom.

HUNDELIVET KAN DU LESE OM HER

Både jeg og mor inntok sofaen, mens Kasper var på stue-ekspedisjon. Det meste av hyller og nips ble balansert over, under eller bakom. 
Mens Bestemor prøvde å berge unna det som var knusende, før han haleviftet tingene i gulvet. Vi fant han oppe i blomsterpotten på veggen, heldigvis ikke på do, oppe på seksjonstaket og ikke for å glemme, på taket av det gamle vegguret, som heldigvis satt mer fast i veggen en bestemor trodde. Kasper ble løftet forsiktig ned, som en porselenspus, mens bestemor holdt pusten.

Så mor fant ut at det var bedre og på høy tid at Kasper fikk ta seg en ekspedisjon utendørs og  utfolde energien sin på andre ting enn innventaret i huset.

Så tursekkene ble pakket og alle ble med i bilen og vi dro i vei. Men ikke uten ekte ferske nordnorske reker som turgoodis. Reker er noe av det beste  jeg og Kasper vet, foruten eukanubamaten som han til vanlig roter snuten sin i. 

Endelig skulle vi ut på båttur, det er noe av det kosligste jeg vet, og var litt spent på om Kasper synes det er like stas.

Og at han skjønner det ikke er noen vanlig bekk vi skal forsere og f.eks. hopper over båtrekka og tror at han kan løpe på vannet inn til land, som en Jesuspus.

Ser det i grunn for meg; at Kasper løper på vannet, mor sitter i båten og holder i båndet til Kasper, og Bestefar ror alt han klarer etter Kasper. Mens jeg som Kapteinpus sitter bakerst i båten og mjauer høyt ” ETT, TO, ETT, TO” i takt med roingen….. 

Kasper la seg fint inntil meg, han skjønte nok at jeg er en kapteinpus, og bestefar rodde oss trygt avgårde. Her kan vi bare sitte å nyte sola, lydene og alle pipslydene. Ja så fremst ikke bestefar må plaske og bråke og ødelegge hele idyllen min.

Båttur er skikkelig stas, og er lovet minst 3 båtturer hver dag.

Etter en lang båttur, var iallefall jeg litt trøtt, og ville slappe av. Mor laget en liten seng på hytta som vi fikk slappe av i, skikkelig godt å hvile kroppen. Så lenge det varte, Kasper hadde jo ikke ro i pelsbuksene sine, og rotet så fælt at vi begge to, sammen med teppet, raste i gulvet. Så det ble en innmari kort lur. 

Hva ble servert….hot dog selvfølelig. Litt mat på oss alle, siden det ble dårlig med pusongehvil, ble det en tur på fjellet i finværet. Kasper skulle få ut alt av energi i dag.

Og mus og jordbær selvfølgelig.

Her oppe på fjellet i nord, hadde høsten det skikkelig travelt. Tydeligvis helt ute av kontroll og tok ei myk nødlanding midt oppe på hodet mitt. Helt uten landningstilatelse. Ellers var det bare villløvblad-dans gjennom luften, ikke så mye som ei lita villmus å oppdrive, bare tullemuser dukket opp.

Hele fjellet er dekket av kamuflasjefarge for oss, orange så langt øye kan se.

En siste rotur, før det ble mørkt.  Og Kasper fikk brukt opp sine siste krefter før det ble kveld og natt. Da oppdaget vi shipohmjau noe som rørte seg i sivet innpå land. Det var det nærmeste vi kom ett slags  type byttedyr, men det var dessverre altfor stort å få oppi båten og hjem til hytta, så vi lot den bare slippe unna for i kveld.

I kveld, etter vi hadde fått en god kveldsmat og Kasper hadde forsynt seg i dessertskåla, eller i hundeskåle som det egentlig er, gikk han å la seg helt frivillig, uten å mase om vann, eller dotur.

Og siden han hadde vært flink lillebror, var jeg ekstra hyggelig at han la seg inntil meg . Skikkelig hyttekos med bror.

Men han sover jo ikke akkurat i uendelig av tid, så han sto klar i vinduet når alle utelysene kom på ut. Og mente høylytt at vi andre også burde komme oss opp på beina…Gjeeesp! 

Etter frokost var det bare å pakke skålene i sekken, og vende snuten ned av fjellet.
 

Nå som jeg har flere timer med båterfaring, så kan jeg balansere på båtripa inn til land. Snart ekte skipspus. Kasper er obersvant pusongelærling og prøver selvsagt å herme etter meg. 

Ny dag, ny uke og nye oppdrag, to nye boksigeringer sto for tur. 
Først til Sortland, mor hadde lovet meg båt, så hadde forventet en koselig rotur med kattomobilen over fjorden, Men den gang ei, svært båt som slukte kattemobilen, med oss alle ombord og fraktet oss trygt, men kjedelig over havet.

Vel fremme i Sortland, ble vi tatt imot allerede på parkeringsplassen. En boksignering med masse folk og en trivelig stund. Takk til alle som kom.
 

Boksignering i Harstad.
Som på mange andre boksignering, kjører vi butikkekorg, denne gangen med tilbud på fårikålkjøtt godt synlig i foran på butikkvognen, gjennom Harstad Sentrum. Sikkert noen som tror vi er sponset av Gilde, men den gang ei, Jeg holder meg til egenfangst og musikål.

Inne ventet Tæntis og en trivelig gjeng med følgere. Jeg kan jo ikke noe for at vi er i siste liten, hadde jo tasset meg igjennom 4 butikker før vi fant sjokolademus! Lurer på om ikke Harstadfolk spiser sjokolademus…. og så tror jeg at Harstadværingene liker krim bedre en pus, tror Tæntis signerte flere bøker enn hva jeg poterte. Takk til alle som kom innom 🙂

Vel hjemme i “hundehuset” etter mange oppdrag, fotografering, intervju, boksignering, fjelltur. 

Kasper superstolt og fornøyd med halen til værs, kjenner igjen døra inn til “hundehuset”. På tide med ny hundejakt, klatring i reoler og hyller, for neste dag er det tur til Trondheim og opptak til Tacoshowet. 
Blogg fra opptakene til Tacoshowet finner du her 

Forresten så må jeg sende en hilsen til de som kom å hilste på meg og Kasper, på en bensinstasjon godt over midnatt på tur sørover til Trondheim. Mor var nemlig innom på do, litt rart egentlig når vi har kattedoen klar bak i bilen, både i esker og pose. Jeg og Kasper sto på tå og tittet etter mor, da vi ble oppdaget 

Beklageligvis hadde mor låst døren så jeg fikk ikke hilst ordentlig på dere 5.  Men kanskje likså greit, like etter dere var gått videre, kom mor  ut av bensinstasjon med hode, utsulta inni en hamburger, med ketshup opp til ørene. Kan bare mjauet at hun var ikke mye å vise frem akkurat der og da,,,  

Liten videosnutt:
 

Egentlig skulle vi være nordafor for å slappe av, på rygg, med potene i finværet. Men så ringte det en koselig dame fra NRK som lurte på om jeg kunne komme på selveste Tacoshowet, på selveste tacodagen av alle ukedager, fredag!  Jeg er jo en skikkelig Tacokonge, klart jeg skulle komme.

Rett i bilen og 16 timers biltur nedover til Trøndelag og nye opplevelser.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sånn omtrent kl 03.00 om natten parkerte pusongebilen i hotellgarasjen, og vi ble mottatt av de blideste hotelldamene vi noen gang har hilst på, iallefall midt om natten.
De hadde tIlogmed husket å skrive navnene våre på hotellnøklen vår, så der fikk Scandic Solsiden “puseling kvalitetsmerke” med 8 Muser. Manglet bare kost og støvbrett på rommet, så hadde det vært helt toppers. og 10 musestjerner!

Det første som jeg alltid gjør, er å sjekker  utsikten i vindusposten, ikke noe å klage på her, masse liv utenfor.
Kasper tar seg av sjekkerunden under senga, ingen hybelkaniner i barten hans når han kom krypende ut på andre siden, så her var det knall.

Mor stupte til sengs, og var nok ganske sikkert stuptrøtt, det gikk maks 2 sekunder så var hun bortevekk. Mens Kasper derimot, som hadde sovet halve Norge på langs, var hverken, stuptrøtt, musetrøtt, eller pusetrøtt. 

Her var det 100 meter sengeløp, orienteringsløp i mørke, gud vite alt han drev på med. Jeg fant fort ut at alle ligge plasser i golvområdet, tilhørte idrettsstjerna Kasper.
Så jeg la meg trygt i en egen hylle høyt oppe på veggen og slappet av, klar opplevelser påfølgende dag. Tror nok Kasper vil komme til å gå på en smell utpå morgendagen, om han ikke hadde tenkt å passerer en eller annen målstrek snart og ta seg en hvil noen timer. 

Etter en stund  ble Kasper litt for plagsom så jeg hoppet opp på nærmeste skap. Her klarte ikke Kasper å plage meg, på noen vis. 
Det eneste problemet var at her var jo hverken mat eller do, så jeg kunne ikke være her helt til det blei helt lyst., eller at mor våknet. Og jeg kunne heller ikke hoppe så langt ned i mørket.
Så da var det bare å sette i gang høylytte mjau til mor, så hun våknet å kunne hjelpe meg trygt ned. 

Når mor våknet til liv igjen utpå dagen, dro jeg sammen med skikompis på tur ut for å utforske Trondheim m/omegn..

Mor og kompis tok seg en matbit mens jeg voktet min mat, før vi dro til Malvik og pusehuset og tvopptak. 

Familien der var faktisk blitt bortført mens huset ble invadert av en drøss fremmende folk, utstyr og kilometer med ledninger, som igrunn ligner på store musehaler når de slynges i buer utover gulvet.

 
Masse hyggelige folk tok i mot meg, og jeg fikk komme inn å sjekke ut både folk og huset, føtter, utstyr og ledninger alle veier.
Det var omtrent som en jungel her inne. og stadig gikk det noen i veien når jeg snuste meg frem i husets kroker og kriker. Mye mer spennende med alle dutene, enn alt det andre som foregikk. 

Etter hvert var det masse lyd- og lysprøver. Og jeg fikk endelig komme frem å sitte i  sofaen jeg hadde sett meg ut med engang jeg kom hit.

Helt suveren plass å rydde i pelsbuksene etter alle turene i dag, så var jeg igrunn ferdig “sminket” før opptakene. Mor derimot, hadde en hel slags restaurering inne på sminkerommet. Men i dag stilte hun tross alt uten to ulike ullsokker, som har hendt før på TV da. Den forglemmelsen fikk hun en skikkelig poteklask for sist!

Kasper slapp unna alt oppstyret, det var litt for travelt å venne en slik fersking til alle lyder og lys. Så skikompis passet på han.
Tror i grunn Kasper var veldig fornøyd med det.

Etter at jeg hadde fått kikket litt på alt som foregikk, og snust på alt som var nødvendig å snuse på, gikk jeg over og gjennom kasser og bokser som sto stablet rundt omkring.
Og det var mange, absolutt over alt sto det stablet bokser og kasser. Nesten som om mor skulle ha hatt rydde ansvar her, altså nesten ufremkommelig.

Kunne jo rett og slett være at en god avslapperplass ett eller annet sted, eller at en avglemt gobit dukket opp, men alle kasser jeg kikket i, var fulle av ledninger som var surret rundt og rundt. I alle tykkelser. og lengder.

Mor stablet noen kasser oppå hverandre, så jeg kunne seg sitte ved siden av skikompis og følge med på alt som forgikk borte i sofan, for det var oppi den jeg skulle når det skulle bli ordentlig tvopptak.  
Her fikk jeg god oversikt over de andre besøkende som skulle komme, og det var bare en til med pels, Balto, som skulle ule sammen med pianisten. Det var to til uten pels, som ulte noe fryktelig i kor, hørtes ut som noen sto å tråkket de på halen, nesten slik som Kasper høres ut, om jeg tråkker på halen hans.
Ja, så var det ei til som mer mjauet mer behaglige toner, passet mye bedre for mine puseører.

Burde ha hatt en slik vogn til fredagene mine….

Når alt av musehaleledninger var rullet ut, lyd og lys var testet, de to uten pels hadde ult seg ferdig, kom familien tilbake og alle vi gjestene måtte liste oss stille på potene opp på loftstuen og være helt musestille! Tenk det.

Det tobeinte ulekoret og hun som mjauet mer behagelig måtte og være musestille, men tror du de klarte det!
NEI! Kun jeg som er en erfaren musejeger vet hva det vil si å være musestille.
 
Jeg måtte snike meg rundt hjørnet for å sjekke hva de andre gjestene drev å mesket seg med, mens de ulte og skravlet i vei. Mjauet til dem at de var ganske håpløse i å være musestille, men tror ikke de fikk det med seg. 

TV-opptak er som alltid masse ventetid, masse masse ventet tid og jeg har god tid til flere sofalurer. Var jo viktig å lade sjarmen til topps, før det ble min tur å entre sofakroken, og som alle har sett programmet, gikk det helt strålende. Mor ble tvunget til å bære meg inn på en kongelig pute, her manglet bare den røde løper altså.
Var så fornøyd at jeg orket å gi labb flere ganger. Det er forresten først gang jeg har giddet å gjøre det på tvopptak.

Etter opptak var det flere småopptak til reklame, og bilder her og der. Kasper begynte å bli litt lei og sulten etter en lang dag og mye ventetid. Men han hadde vært en tålmodig pusonge gjennom kvelden. 

Forresten, hu derre Linn Skåber har fått hilse på med tidligere engang da.

TIlbake til Scandic Solsiden, var det heisen opp. Kasper hadde omsider forstått at det var hans eget speilbilde i heisen, og slutta å frese hver gang han så seg selv. Endelig fikk vi et skikkelig måltid og Kasper stupte rett til køys. Han var helt utslått etter en lang dag og kveld med mange nye inntrykk, og vi andre jublet over at hotellrommet i natt IKKE kom til å bli en svært idrettsarrangement i allle mulige puseøvelser.

Kasper sovnet først av alle.
Mens jeg inntok vakt i vindusposten og studerte alle som fartet fram og tilbake på veien utenfor, før jeg fant gosenga mi i stolen.

Neste morgen var det en siste dobbelvakt i vindusposten, før det ble  frokost med skikompis og vi satte snuten hjem til Tigerskogen vår.

Noen video-snutter fra kvelden:
 

Endelig kom vi frem til nord, sånn omtrent helt på andre siden av territoriet mitt.

Der vi skulle bo, bor det også en HUND.

Ikke at det betyr så mye for meg, bare jeg slipper sikling i pelsen, rumpesnusing og haletråkking.
Men Kasper derimot, har demonstrert mer tydelig, med små fres og nusselige tenner at han ikke helt liker hunder.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Så nå skal han få bryne seg litt, en hel uke som samboer med en hund.

Her kan du lese om forrige gang Kasper var sammen med hunden:
? Kasper møter hund for første gang
eller
? Som hund og katt

Ikke overraskende syntes Kasper at utfordringen ble i meste laget og ville aller helst gjemme seg.
Selv da kom han bare motvillig fram, selv om han prøvde å feste klørne i gulvbelegget, og med illsvarte øyner.

Men mor dro han frem under noen møbler i rommet lengst unna hunden.

Dagliglivet på besøk fortsatte uansett om Kasper ville eller ikke, med hunden i flokken vår.
Så da ble det tur på oss alle sammen, ungdommene i hvert sitt burhus, mens jeg troner fra taket med full kontroll, på tur ut i skogen.

Med Kasper trygt plassert på mors skulder, hadde han nok med å holde seg fast.
Og fresingen hans, klarer ikke å overdøve pesingen til mor.

Heller ingen gjemmeplasser, annet enn øret til mor, som var alt for lite heldigvis. Ellers hadde han nok gjemt seg om han bare hadde mulighet.
Ser det for meg i grunn, mor med halen hans ut igjennom øret.

Men jeg og voffsen tuslet avgårde på stien, og jeg hadde ett par lynkurs i snusing på kattedufter.
Hunden snuser jo i vei uten mål og mening, hva hunder snuser er faktisk fullstendig likegyldig for meg, her er det pus og musedufter som gjelder.
Mens den der voffsen stadig prøvde seg på rompesnusing, tror hunder virkelig at jeg driter godbiter eller?

Og dorutinene til voffser er ikke mye å rope mjau for, en skvett her og en skvett der. 
Er jo ikke vanskelig å kjenne det langs stien, trur hundene rett og slett har ei mini blære som lekker konstant.
Hundeeiere burde vel strengt tatt også hatt med seg bøtter, ikke bare bæsjeposer. 

Noen steder lukter jo hele stien som en doplass, og hundene er uansett skikkelig ublyge, de bare setter seg rett ned på stien og klemmer i vei, om så midt på stien. Man må virkelig følge med at ikke potene tråkker midt i kaka, det vil blitt en skikkelig kattastrofe.

Kan da ikke være så vanskelig å gjemme seg inni en busk, om de må på do, slik som jeg.
Forresten, når ingen ser at jeg er på do, ikke engang de som kommer gående forbi, de lurer sikkert på hvorfor mor står å gjemmer seg bak en busk, langt utenfor stien. Ingen som ser meg nemlig, og mor bare later som ingenting.

Men heldigvis denne voffsen, har ikke slike vanlige hundedo-rutiner, tror i grunn han er så opptatt av meg, at han har glemt å gå på do.

Kasper lå slengt oppe på mors sin sekk, og betraktet oss nede på stien nøye.
Tror jeg fikk overbevist han at det går helt fint å være sammen med hunden,
og den ikke laget noe bråk eller tulletet hopping.
Den er både snill og rolig, bare litt nyskjerrig, minst like nyskjerrig som Kasper selv.

Alle turer har en pause, også denne turen.
Selv med en liten vindtrekk med hundelukt rett i nesen til Kasper, gikk det sånn passe greit å sitte sammen. 0
Med meg sittende i midten og passet på dem begge. Tigerkontroll!
Ett strengt blikk til høyre og en poteklask til venstre, så satt de så stille som ei dau mus.

Kasper ble iallefall mye modigere og gjemte seg ikke mer for hunden når vi var hjemme, etter lufteturen.
Bare hoppet opp på klatrestativet om det ble litt skummelt.
Eller opp i møblene, fordi der er det bare vi katter som har lov å sitte, men ikke kvesse klørne, kremt kremt!

Derfra kunne Kasper sitte der å studere voffsen som snuste rundt på gulvet på leiting etter Kasper, veldig fornøyd.
Og voffsen benyttet enhver anledning til rumpesnusing, når Kasper ikke fulgte med.

Og vi var på flere turer, da var det så masse å følge med på, at Kasper nesten glemte av at hunden var med oss, så masse nye ting å se og snuse på.
Nye opplevelser og inntrykk, så hunden kom helt i glemmeboka.

Men det var ikke bare Kasper som glemte seg av, også hunden glemte seg av.
Å tråkke meg på halen gjorde han bare en gang, tror ikke han tør prøve seg på myke kattehår under potene sine flere ganger.

Vi var på lang fjelltur, og da begynte Kasper virkelig å få opp selvtilliten, og på hytta fant han ut at han kunne stirre hunden i senk.
Ikke alle hunder er så forsiktig som denne voffsen, men skjønner godt han ikke følte seg trygg når Kapser kom spaserende rett over stuebordet, med bestemte poter og skarpt tigerblikk.
Men da var mor og flyttet Kasper, han måtte også lære seg at han skulle være litt hyggelig med hunden.
Så fikk de heller sitte i nærheten av hverandre å få litt godbiter, og ha det litt koselig sammen.

Jeg ga han bare strengt tigerblikk, når voffsen skulle prøve å stjele maten min, for han var en skikkelig kattemattyv, reine støvsugeren oppi skåla når vi forlot den.

Og voffsen passet godt på når vi begge fikk maten vår servert, nesen nesten oppi skåla til Kasper, en mester i å tigge var han. 

Men Kasper tok hevn, spiste likså godt opp hunden sin mat, mens hunden sto rett bak med verdens lengste snute, å så at bit for bit av middagen sin forsvant. 

Og Kasper sjekket hele tiden alt som voffsen spiste, kanskje det var noe han også kunne spise.
Men griseører og bein fikk hunden ha i fred.
Var ikke så mye som en eneste mus å gnage på.

Når vi ikke sov, var det lek og godiser, Kasper ble modigere og modigere.
Jeg orker ikke å leke med slike hunder, men både Kasper og Hunden fikk mer og mer lyst til å snuse på hverandre.
Men siden de ikke forstår hverandres kroppsspråket og er litt usikre på hverandre kom de aldri så langt denne gangen.

Hunden vifter med halen fordi den er glad og det misforstår Kasper, ikke så rart fordi det betyr jo det motsatt på kattespråket.
Og det kom tydelig fram hvor “sjalu” Kasper er på oppmerksomhet, her måtte de tobeinte fordele godise og kos i like deler.
 

Så den utfordingen med å bo sammen med en hund, klarte Kasper fint. Noen dager til, så hadde de nok blitt flinkere til å forstå hverandres kroppspråk og stole på hverandre.
Det var nok Kaspers usikkerhet som gjorde at de ikke kom lengre, men synes uansett at hunden var snill som lot to katter okkupere huset sitt en uke.
Kasper er ikke redd lengre, men blei til slutt bare nysgjerrig på voffsen, laget bare små kveselyder, når hunden kom litt for nært.

Kanskje en annen gang kan de blir enda mer kjent.

Oppe lenge før morrapispen, og klar for avgang til Nord-Norge, mens det er ennå var mørkt ute.
Trondheim var første stopp, med potestrekk og mat og avslapping, før turen gikk videre oppover langs veien til nord.

Noen matstopp her og der må til, men Mosjøen var iallefall siste stopp for den første dagen. En lang biltur var over og for Kasper en ekte drømmetur, bokstavelig talt. 
Kasper, som ligger som en utkjørt gul kråke i buret sitt, med labber og hale alle veier, sover som vanlig hele tiden. 
Ikke godt å si hva han har drømt, men han både løper og mjauer i drømmene sine.

I Mosjøen var det mørkt og ikke så mye å se når bildøra åpnet seg, så vi ble geleidet rett på rommet vårt.

Etter å ha kjørt i omtrent 750 km var mor utrivelig trøtt og synes det skulle bli deilig å krype til køys. Men Kasper derimot, som hadde drømt i 750 km, hadde helt andre planer.

Kasper tok utsjekk på alle kroker og kriker i rommet noen ganger, og tok også førstevakta i vindusposten.
At det skjer veldig lite ute midt i svarteste natta da, spiller ingen rolle, pusevakt er pusevakt.

Noen ganger hørte vi utydelig at noen gikk utafor døra vår, da var SecuryTassen straks klar til angrep og forsvar.
Det var sikkert derfor ingen som engang turte å tenke på innbrudd, og mor kunne sove trygt i alle fall.

Når alle innbruddstyvene hadde gitt opp, la Kasper seg i senga til mor og stirret på henne, mens hun prøvde å få sove, mens jeg overtok vindusposten, og tok en litt mer avslappet vakt.

Kasper derimot, var overhode ikke trøtt. Når mor sover, danser Kasper på og over bordet, for å mjau det helt rett, i tilfelle det står skjevt da.

Så tar han gjerne jobben med å rydde der også. Alle myntene og bilnøklene.
Myntene blei dyttet en etter en på gulvet, slik at de lå pent strødd der og når det ikke er teppegulv, kan mor telle penger, i stedet for sauer.
Duken med bilnøklene oppå, blei rydda til slutt.

Teppetrollet under gulvmatten ved døra, blei drept opptil flere ganger med skikkelig angrep og høylytte knurr, og så satte han personlig rekord i 100 meter sengeløp, oppå dyna til mor.
Sånn cirka omtrent en time etter midnatt, kunne jeg høre at mor starta snorkinga borti senga, og tydeligvis sov.

Klokka 05.00 om morran, sto mor opp, klagde sin nød over at det var umulig å få sove, med en kattonge som drev med aktiviteter på nivå med en en toppidrettsøver, på et rom som 3×4 meter. 

Men kjapt avgårde, og altså etter 15 minutter biltur videre, var Kasper på tur i drømmeland igjen. 
Må være noe søvndyssende lukt i bilen tror jeg….

En liten filmsnutt fra bilturen:

Turen gikk videre til en liten gård utenfor Bodø, hvor vi hadde ny potestrekk og luftetur.
Her traff vi på en dame som jeg ikke har møtt før, men som det faktisk står litt om i boka min.
Hun heter Eva og det var hun som foreslo at jeg skulle ha egen facebookside, så egentlig, så har Eva litt av æren for at Jesperpus på FB ble en realitet.

Både jeg og Kasper fikk masse tid til å gå på tur, og traff på mange hester i alle farger og størrelser på turen vår.
Noen mest opptatt av maten sin, noen skikkelig innpåslitne pels-rotere.

Der fikk vi være med på kjøretur, eller som sant var, Kasper satt i vognene mens alt sto i ro, mens jeg som er er
en mer erfaren pusk (tror jeg det heter) enn han, fikk være med på tur med litt fart i en vogn som passet meg veldig bra, de kalte den for stasvogn.

Såpass fart at værhåene fikk blåst seg litt og pelsen min ble skikkelig rufset i all vinden som dro forbi i full fart.

Hesten som dro meg rundt, er en hingst som heter Bjørkfrost og er en ækte Nordlandshest.
Brukes til avl og konkurranser, og skal vist være skikkelig dyktig til begge deler, sa de. 

Liten filmsnutt fra kjøreturen:

Kasper hadde inntatt kjent hvileposisjon mens jeg var på kjøretur, så nært matforsyninga som mulig.
Og takknemlig for mer hvile, for bilturen var ikke over, neida, vips var vi på hjulene videre nordover i bilen.
Til og med båt tur ble det.

På båten slapp vi å bruke samme rommet som alle de andre passasjerene, tror det var smittsom sjøsyke der, og det har ikke fastlegen vår beskyttet oss mot.
Men god service likevel, her hadde de faktisk eget dyrerom, som vi inspiserte ganske nøye.

Men etter 10 minutters snuserunde, blei det kjedelig, så vi fikk lov å komme ut på dekk og få masse frisk luft.

Å komme seg på dekk, var som å bestige en fjelltopp med alle de trappetrinnene

Ute var det utsikt og frisk luft i alle retninger, så langt tigerøynene mine kunne se.

Kasper var såvidt oppe snuste litt fra baggen sin, han som er født i en jordhule utfor Olso, synes nok sjøluften ikke var spesielt spennende, mye tryggere å holde seg inni baggen sin.

 

 

Nå var vi iallefall snart fremme, og der var det flere utfordringer for oss, spesielt for Kasper.
Men det kommer i neste blogg.

Mjau fra Jesperpus

2 kommentarer

Ikke strikkemus med catnip, men strikkepus, jada, du leste riktig.
Mor er ei skikkelig maskjerring, og ønsker seg en slik jakke som min tæntins i Oslo har laget.

Så jeg får bare strikke i vei, siden mor er en sånn ekte enepusonge og vant til å få det slik hun vil.

I Harstad fant mor både garn og pinner så jeg kunne starte strikkeprosjektet, selv om garnnøster er leketøy for oss puser, ikke arbeidsoppgaver!
Så her er det lett å bli ukonsentrert underveis.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kanskje jeg  blir ferdig til nesten jul.

Men om du og kunne tenkte deg en slik, ekte Wilma LInd Jakke,
fin til hverdag og fest,
størrelser fra mus og til hest.
kan du kjøpe den her:

BESTILL HER
 

Det må jo være gøy å vokse litt hver eneste dag, og så plutselig har du lært så mye at du får utdelt voksenpus poeng.
Selv om han er bare en tass, så kommer han seg stadig til nye høyder.
I alle fall i min puseverden har han endelig gjort puseting som fortjener minst 3 pusepoeng.

Voksenpusepoeng 1.

Har har jo lært å bruke kattedøra, det klarte han bare på ett puseøyeblikk.
Nå slipper endelig mor å gå med vinterklær og ullsokka inne, og jeg kan sitte på utsiden av døra, og gi han en skikkelig poteklask når tassen kommer jumpende ut med hode først.
Når Kasper lærte å bruke døra kan du lese om HER

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Voksenpusepoeng 2,
Han har endelig lært å ta med seg musefangsten sin inn, så vi alle kan ta del i fangsten hans.
Da får vi god tid til å måle lengde og vekt, samt hvor høyt den kan kastes i luften.

Mor knurrer som vanlig slik som vi katter, hun er nok ekstra fornøyd. Og som alltid, snar med å prøve å stjele fangsten ifra Kasper.

Både Kapser og fangsten må hvile, etter flere høye flygeturer gjennom rommet, med innlagte små elegante saltoer.
Før mor kommer å kupper hele moroa da, og stikker av med hele fangsten hans.

Det hadde jeg nemlig glemt å minne han på, om at mor er fæl til å stikke av med musefangstene, og gjemmer de på sin hemmelige plass.
Men Kasper mjauet flere ganger til henne for å få vite hvor hun hadde gjemt musa hans.

Men som plaster på såret, var jeg kjapp ute og hentet en ny mus til Kasper og tok med inn, selvsagt.

Dessverre så kom den til å smette unna akkurat i det overleveringen skulle skje, og der stakk den under ett skap. 
Selv om vi ventet både lenge og vel, så ble vi lei, lenge før musa.

Fant på helt andre ting imens, for den luremusa ville nok komme fram til slutt.

Plutselig hørte vi mor komme inn døra, og fant fort ut at vi skulle bare late som ingen ting, ellers ville hun promte stjele den musa også i fra oss.
Tross alt ikke så mange timer til det ble kveld og natt, og da kunne vi ha museparty for oss selv, uten uinnbydde og forstyrrende gjester.

Vi forlot åstedet, som om ikke noe hadde hendt og inntok hver vår kurv og tok en velfortjent hvil, slik at vi kunne være klare til natten.

Men mor hadde med seg gjester og mat inn døren, de skravlet og lo slik at jeg var sikkert på at de kom til å skremme vettet av den lille musa.

Heldigvis så det ut som musa forholdt seg rolig, mor kom å hilste og ga oss hver sin kos, som vanlig, og jeg kunne jo ikke gjøre annet en å purre fornøyd tilbake, holde ett skarpt blikk i høyre øyekrok, i tilfelle musen i stakk.

Mor og gjesten satte seg til rett i sofaen og skulle spise medbrakt pizza.
Glad og fornøyd satt de der å så på tv, mens jeg og Kasper lå i hver vår kurv og gjorde som om vi sov.

Det gikk jo i grunn helt musefint slik, ei stund iallefall!

Helt til den ene gjesten plutselig ropte ut  “EI MUUUUUS!”
“På tv” svarte mor?
Nei bak sofaen, mens hun trakk beina fra gulvet og over hodet minst, og mens mor tok en tung svelg av pizzaen. 

“Tuller du?” spurte mor med munnen full av pizza.

Selv med munnen smekkfull av en stor slurk av saftglasset, så kunne sikkert også naboene nå høre “JEEEESSPPPER”, ljomet gjennom stua.
Om du har hørt når farbror roper etter Eeeeemmmill i filmen, er det bare omtrent sånn det hørtes det ut i den lille stua.

Jeg hører jo ikke akkurat dårlig, og kunne jo ikke snike meg unna.
Men hoppet derimot opp og gikk rett bort til mor og satte meg pent ned ved siden av, og latet som om jeg trodde hun ropte på meg for at jeg skulle få godbit.

Mens mor  derimot, nappet meg opp fra stuegulvet, kikket meg dypt rett inni i øynene, så dypt at jeg kunne se tankene hennes innafor, og de kan og bør ikke gjentas her.

Før hun satte smilet på plass og kikket på gjesten, mens hun parkerte meg bak sofaen.

 “Jesper ordner sikkert opp”, om du er sikker på at du så rett, sa hun med ett veldig påsatt smil.

Mens hun egentlig tenkte å si noe helt annet, som heller ikke skal gjentas her da, med de inneholdt nok ganske mye  %& @$, noen f ord og ett og annet  …katta.

Selvsagt satt musa rett innafor og var på tur bortover langs veggen. Den ville nok kommet ut bak sofaen like ved TV’en, så jeg løp rundt stuebordet og satte meg klar med sofahjørnet.
Kasper hadde stått opp av kurven og satt pent på gulvteppet ved siden av gjesten, med halen pent rundt forlabbene, og slapp løs en påtatt stor gjesp.

Musa kom tuslende langs sofa ryggen, og ante fred og ingen pusefare.

Mens gjesten som satt med beina oppe i høyde med taklampa, holdt seg fast i armlene med kritthvite knoker, og lurte veldig på hvor musa var.
Nå skulle de få en skikkelig musefangst oppvisning, langt mer imponerende enn “The Voice” på tv, som var den egentlige planlagte underholdninga.

I  det musa kom ut fra sofaen, ga jeg den en skikkelig poteklask.
Sirkusmusa fløy opp i lufta i salto etter salto, etter nok en salto rett opp over stuebordet, retning vår gjest.

Den retning var ikke helt planlagt dessverre, og det rykket ganske hardt i pelsbuksene mine og værhårene struttet i spenning alle veier.
Og mor, som skulle ta en bit pizza, sto med helt åpne og store øyner, nesten like store som truten eller roperten da, hadde vært noen øyeblikk tidligere.

Mens gjesten derimot, kneip igjen munnen som en selfietrut, øynene var helt klistret, store rynker i panna, og trykt seg så godt inn i godstolen at det var nesten bare beina som stakk ut i sprekken der ryggstøtten og setet møtes.

Mens det hørtes ut som hun deltok i The voice på tv, i ca. tredje etasje over normalt stemmeleie.
I det musa passerte ketchupflasken i den 10ende saltoen, da oppdaget Kasper pelsfileen som kom flaksende.

Voksenpusepoeng 3!!!

Heldigvis var Kasper for engang skyld snartenkt, da oppnådde han samtidig sitt 3. poeng.
I det musa gikk inn for landing, retning vår pizzagjest, tok Kasper en skikkelig tigersats, så gulvteppet krøllet seg bortover gulvet.

Heldigvis så snappet han den i luften, en skikkelig Kattastrofe ble til en heltdåd. 
Garantert!

For dere som ikke fikk opplevelsen med dere i selvsyn, kan det rapporteres at det var teamwork på høyt plan, og den mest elegante musefangsten i år.

Gjesten var stum av beundring og mor like imponert, for hun løp å åpnet terassedøra, så jeg og Kasper med jubelmjau kunne løpe ut, med mor rett i hasene etter oss ut.

Fersk musefile servert på terrassen, men litt usikker på hvor mye pizza det ble spist inne.

Give five og maju fra Jesperpus.

.

Katteluke er en genial ting for oss puser, da kan vi  komme oss inn og ut på egen hånd, spesielt om vinteren er det skikkelig flott, når det er kaldt.
Da slipper vi å stå ute å fryse, våt og kald.

Vår luke er med chip-leser, samme chippen som idmerket, og døren kan stenges manuelt, noe mor gjør hver kveld.
Da er det innetid helt til neste morgen.

Nå har det blitt for kaldt til å ha døra åpen for Kasper når han får lov å være ute, så tiden er inne for å lære seg trikset med kattedøren.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Han lærte i vinter at han ikke fikk lov å røre den, og har aldri prøvd å gå ut den veien.
Men i det siste, har eneste utgangen hans vært døren som katteluken sitter i.

Før du lærer katten å bruke kattedøren, skal katten være både kastrert, idemerket og vaksinert, om den skal få lov å gå ute som den ønsker.
Så skal den være kjent i uteområdet på forhånd.
Derfor må du f.eks. ta den i sele og bånd, og vært ute sammen med den.
Det vil gjøre at den er trygg på å være ute og er lettere til å friste gjennom luken.
Begynn med dette i god tid, gjerne måneder før luketrening.

Før du begynner tar du fort og enkelt å registrerer chippen i kattedøra om det er med chippleser.

Det går også  å bare tape luken åpen de første dagene om pus er veldig skeptisk.
 

Men vi velger å sette av noen minutter og tar pus fram og tilbake noen ganger. Bruk gjerne bånd og sele om du er redd for at den stikker.
Kasper er jo ikke redd luken, han har bare lært at han ikke får bruke den.

Godt uthvilt og litt sulten, er passe modus for luketrening.
Han får servert noen godbiter i luken og stikker hode godt inni luka som holdes åpen, så legger vi godbit på yttersiden av luka, lukker den igjen og setter han foran luka. 
Holder han litt under magen så han ikke vegrer, gir han ett lite dytt, så han kommer borti luka og den åpner seg, han kjenner godbiten og strekker seg etter den.
Samtidig som har får nok et lite dytt i baken.

Vegring er ikke et alternativ, det er kun en løsning, og det er inn i  luka.
 

 

Som regel faller godbiten ut, og Kasper følger etter godbiten ut gjennom luka.

Så er det med engang akkurat det samme den andre veien. Godbit helt inne ved luka, holder han under magen rett bak forbeina og løfter han inn mot luka så han ikke vegrer.
Godbiten frister til at han ikke vil snu, liten dytt i rompa, så stikker han hode inn luka så den åpnes, og han går igjennom.

 

Kasper brukte omtrent 15 minutter på å finne ut hvordan luka virket, det var omtrent 2 økter med litt pause innimellom.

Når man begynner å trene med luken er det lurt å kunne bruke den når katten skal inn og ut,av huset.
Ikke slippe den ut andre dører om den maser om det, eller åpne døren luken sitter i og la den slippe å bruke luken.

Uansett hvor bedårende øyner du får om å åpne døren så skal pus inn luken. 
Man bare forlenger treningsperioden med å la pus bruke andre dører enn sin egen.  Men når pus har lært å bruke kattedøren kan den selvsagt også få bruke alle andre dører.

Etter at Kasper har lært trikset med luka, har han løpt inn og ut bare for å få godbiter, så det høres “flapp-flapp” hele dagen i stua, med et langt MJAAAU rett etterpå.
Bare for at han skal bekrefte at han er kommet inn igjen, klar  til godisen.
Så batteriene i døren kommer til å holdes varm, hver eneste dag fra nå av.

Det er jo tilogmed oppstått kø i døra, det er jo ikke til å unngå at tassen skal ut, akkurat når jeg skal inn.
Jeg kan jo bare tenke meg at går  jeg inn først, så kommer han til å skal presse seg ut samtidig.

Faren er stor for at vi blir som ei stappa kattepølse inni kattedøra, og jeg blir sittende fast med utsikten rett i svansen til Kasper.

Så klok av erfaring og redd for kattekrøll, så venter jeg til han kommer ut først, så kan jeg gi han en passelig poteklask når han kommer sigende ut luka, i samme slengen, før jeg jumper inn selv.

Dessuten så har jeg mjauet til han at den kattedøra bruker å klippe av halen, sånn omtrent midt på.
Sikker derfor har han sånn fart inn gjennom luka, at han så vidt klarer svingen inn til kjøkkenet, og det er allerede kommet flere bremsespor i innersvingen mot matskålene!

Så nå slipper jeg ganske greit kø i katteluka!

 

Hallo i luka, !!

Mjau fra Jesperpus.

PS.
Dette var Kasper sin måte å lære luken, noen katter trenger noen dager eller en ukes tid, det er også helt normalt.
Bare bruk tålmodighet, god tid og godis, så lære den det til slutt.

4 kommentarer