Høsten er kommet og alle jordene rundt oss er nyslått, de brukes som løpebane, distanseløp, bryting og musejakt. Vi kan løpe så fort vi orker og så langt vi bare orker og enda er vi ikke kommet til motsatt ende
Til og med hestene får løpe og strekke på beina, men skulle tro de hadde vinger, på ett lite blunk flyr de over åkeren med hopp og sprett til andre siden. og like fort er de tilbake igjen. Alle musene på den ferdighøstet kornåkeren er iallefall sanket inn, bokstavelig talt! Nå er det åkerkantene som patruljeres flittig. Musene er stadig på farten så det er titt og ofte at vi kommer over noen på tur, i må ikke glemme Tigerskogen, der er vi høyt og lavt. Og vi har fått høstbesøk der. Mor kaller de ryddepatruljen, vi mener, og iallefall Kasper at denne patruljen flere ganger har prøvd seg på å rydde bort oss også. Stadig når vi er på jakt får vi disse sauene hakk i hæl på oss, og vi må passe oss for at de ikke kommer for nære. De nemlig roter til i pelsen vårs og noen av de blir litt vel nærgående og hardhendte. Det har vi erfart både før og i sommer. Hold trygg avstand til beitedyr, det er en grei regel.
Sauene sniker seg stadig innpå oss, jeg har gjemt med under treet og Kasper oppe på stammen. Slik kan vi stå lenge å studerer hverandre. Alltid er det Kasper som viker unna først, og da er det bare å løpe, for sauene er snar på hoven etter oss
I Langt inne mellom greiner og kvister gjemmer Kasper seg, der vet han at sauene ikke klarer å nå tak i han. Jeg tar bare noen få finter så har jeg lurt meg unna de.Tross alt, er jeg en Tiger. Så kommer jo ofte mor på besøk og er sammen med oss. Da må vi jo begge to fortelle om hva sauene har gjort med oss. Før vi alle tar en liten kveldsrunde eller inspeksjon før det blir helt mørkt.
Det er ikke mange, men noen få blomster holder litt igjen på sommerfargene.
Mens det popper opp mange små brune hatter rundt på skogbunnen, høsten er definitivt tilbake. Og fuglekassene som vi hengte opp i vår, har hatt besøk, får mjaue en dag senere om hvordan det har gått.
Tenk at JEG, en liten pusonge fra skogen i Løten, er blitt en del av løveuniverset til Cappelen Damm. I år, som leseløvenserien har 30 års jubileum, så har de ryddet plass til hele 2 bøker med Jesperpushistorier.
Er ikke det bra STAS? Jeg både stolt og takknemlig for tilliten.
Har jo mange barn som følger med på hva jeg gjør, som kanskje har egen katt eller synes det er stas med katter og andre kjæledyr. Nå kan de få en egen liten kattebok, med ekte historier, ekte bilder, av en ekte norsk huspus.
De voksne kan lese sammen med barnet sitt, lese på sengen, hos bestemor eller bestefar, eller kose seg med i bilturen. Boken er ikke for stor og lett å ha med seg på tur. Lett lest bok som passer for barn i alderen 6-9 år.
Men det slik skjer ikke av seg selv. Det er mange dyktige damer på Cappelen-huset, hvor både jeg og Kasper alltid blir tatt godt i mot. Der låner jeg ut Kasper så de får litt pelskos, som dere sikkert husker, jeg vil jo ikke ha masse damelukt i pelsen min.
Så må jeg mjaue noen takkfulle mjau til tæntis Hanne Kristin Rohde. Til tross for at hun er en travel dame’ så har hun hjulpet masse til med å skrive Jesperpus-barnebok, og det mellom krim og pusinnekos. Regner med pusinnen har sittet å varmet seg på tastaturet, eller sittet rett ved siden av, å passet på at matmor holder oppe tempoet på klapringen over tastaturet sitt.
Takk pusinnen!
Og ikke minst litt fotografhjelp, mjaumjau til fotografene, pusebestefar og skikompis.
Litt om hva forlaget skriver om bøkene: Jesperpus på skitur Jesperpus og matmor Aina skal på skitur, og Jesper er lettet når bilturen er over og han kan løpe med sele i skisporet. Men plutselig faller matmor Aina og da blir det litt dramatisk! Boka er lettlest og en søt fortelling om den folkekjære Jesperpus som blir med på skitur.
Jesperpus på ville veier! En dag oppdager matmor Aina at Jesperpus er søkk vekk! Hun går inn på gps-en og ser at Jesper er langt hjemmefra, og når hun legger ut for å lete etter Jesper, skjønner hun at reven har fått ferten av katten… En dramatisk og lettlest historie for ferske lesere om Jesperpus.
Bøkerne kommer for salg ca 20. September! men kan forhåndbestilles på min netshop: HER
Bøkene blir selvsagt potesignert av meg personlig. Er det en gave som man ønsker en spesiell tekst på, så er det bare å sende en mail med ønsket tekst og ordrenr til: [email protected]
I dag skal jeg og Kasper introdusere vår nye oppfinnelse. Kattens nye hjelpemiddel – Quick fix, en spray med duft-hormoner. Kan brukes av katter som sliter med katteeieres uvaner, menneskelige adferdsproblemer, stress, sinne og musehyl. Skal fremme ro og trygghet i ett hvert kattehjem.
Sprayen finnes i 3 ulike dufter:
lavendel-duft (for de sarte sjeler)
vinduft (mus-serende hvitvin)
ølduft (for hardt belastende sportsidioter)
Alle 3 har gjennom langvarige forsøk vist god virkning, enten hver for seg eller samlet.
Opplever du eller at noen nabokatter i nabolaget sladrer om sine katteeiere med unormal adferd, høylytt krangling, stress (med tilhørende urinlekkasje), ja da kan jeg anbefale å gå til anskaffelse av et slikt produkt.
Bruksanvisning har vi purrsonlig klistra på baksiden, inklusiv en egenprodusert hilsning fra diverse uregistrerte dyrevernorganisasjoner som vi fant på i farta.
Dosering har vi også fått testa ut i blant forskjellige slags kjønn og har kommet fram til at:
– En velrettet sprut i planeten er nok i et mildt tilfelle, som for eksempel dag-surking. Forbedring bør registreres like etter at synet er tilbake.
– Dobbel dosering (foran og bak), dersom det forekommer stresshyl, museskrekk eller liten grad av takknemlighet. Her vil det nok ta noen lengre tid før en merker virkningen. Ventetiden bør man tilbringe utendørs, uansett vær.
– Ekstrem dosering til de vanskelige tilfeller. Dette gjelder hvor adferden har pågått i lengre tid. Som eksempel kan nevnes dårlig servering, unnlatelse av hilseplikt, og slurv ved pelsstell, slenger bena utidig på stuebordet eller annen elendig tjenesteytelse. Også kalt dårlig generell oppførsel. Her anbefales det å dusje litt i alle rommene menneskene oppholder seg i en ukes tid, eller til ønsket endring har skjedd. I disse tilfeller må man helst være tilstede, når man er hjemme da, for overdosering kan nemlig forekomme. Motgift er da litt kvessing av klør på yndlingsstolen eller et velrettet poteklask der det svir mest.
Under her, har jeg tatt to bilder, slike “før og etter” bilder, hvor Kasper er pålagt etter beste evne å etterligne ansiktsuttrykk til forsøkskaninene. På det første bildet kan man tydelig se at han er bekymra og nesten ber om å få behandling med: Quickfix – the Human Way. Andre bildet er ser man tydelig at det har virka, han er fantastisk og ekstremt veldig blid og medgjørlig, satt helt rolig under fotoseansen også.
Quickfix sprayen Quickfix – the Human Way leveres altså i tre varianter.
Produktet med vin-duft ses ofte til å ha størst virkning hos kvinnelige katteeiere, +35, og bør påføres nedkjølt. Derimot, produktet med øl-duft, vil ha best virkning hos menn, spesielt de med hengemage og varierende grad av rørleggersprekk. I denne kategorien er det ingen aldersforskjell.
Produktet med lavendel-duft anbefaler Kasper å bruke i alle andre kategorier av alder eller interesser. Ser ut til å være spesielt virkningsfull om du har vært uheldig på drette på nyvaska gulv eller spydd på nyinnkjøpt sengeteppe. Noen sprut med Quickfix – the Human Way på selve uhellet og ett par ekstra ut i rommet anbefales.
Om pus i tillegg legger seg i nærheten, passer på å virke slapp med dårlig bevegelighet, som en velbrukt og søkkvåt mopp, vil katteeiere garantert ha stor medlidenhet. og pus unngår i tillegg å bli kastet ut.
Kan også anbefales for oss katter som har innedo og fått i seg ei noe sur nabomus. Ett par sprut ut i samme rom, så vil ingen katteeiere komme med brekingstilstand i samme rom, men kvæles ute på balkongen.
En lett overdosering kan også fremkalle ekstra velmenende handlinger hos katteiere, som fri tilgang til godisposen og utvidet leggetid.
Produktet med vin og ølduft kan også virke dempende på en stresset sinnsstemning i huset ved frislepp av mus eller fugl innadørs. Anbefaler en høyere dosering, minst 5 sprut i alle retninger som er mulig. Så kjære kattepuser, ønsker dere en enkel måte å løse opp i adferdproblemene hos katteiere, naboer eller andre mennesker, bruk Quickfix – the Human Way – en sprut er nok. Da slipper du å bruke tid på å forstå menneskelig adferd, lese adferdsbøker om katteeiere eller andre mennesker. Eller trening av mennesker som igjen krever mye tid og tålmodighet. Altså vi katter vil få langt mindre tid til å bedrive morsomme katteting, som f.eks. musejakt, eller sitte timesvis å stirre inn i ett mørkt musehull. Quickfix – the Human Way ordner opp i alt isi-pisi, mer fritid til pus og ett enklere liv.
Vi har og tenkt ut et slagord, men droppa det. Det var “GJØR SOM KASPER’N – BRUK SPRUTEFLASKE’N”, men det blei litt teit med rimet, så derfor. Men om dere har et godt forslag, tar vi gjerne imot det gratis.
Regner med at dette fantastiske produktet vil bli solgt i alle butikkene til Enklere Liv, på helsestasjoner, legekontor, akuttmottak. Samt at leger og medisinstudenter vil gi gode anbefalinger.
Vi har også laga noen anbefalinger. Mor sier at alle kvikkfiksere bruker å lage det også. Dere kan lese de nederst !
Beste hilsen fra JESPERPUS (Salgssjæf)
og KASPER (fortsatt bare lagerassistent)
Her kommer noen brukererfaringer:
Misi (3 år), Bygdøy: Jeg takker så pent for at jeg fikk teste ut deres fantastiske nye produkt. Lavendel passa perfekt til våre råsa vegger her i huset. Jeg har fått ny pute nå. Takk igjen, mijau.
Ukjent Raillmons (14 år), Friluftsgata 3: Har brukt det ved ytterdørene hos de med garasje. Nå åpner og lukker de garasjeporten for meg.
Rufus (11 år), Levanger: Livet er straks bedre, men jeg misforsto ikke bruksanvisningen helt, så jeg drakk alt opp på en gang. Når trur dere jeg kan dra hjem?
Melissa (7 år), Oppdal: Jeg er enig med Misi.
Siri (4 år), Hadeland: Har hatt en dæsj i naboen postkasse. Nå er han blid og fornøyd. Og jeg kan drite i blomsterbedene hans uten å få kjeft. Mons Monsen fra nabogården, har også ligget på bilpansret hans uten problem i ettermiddag.
Nille (7 år), Ugift. Jaja, greit nok, men hva med den jækla terrieren, hva med han da?
Knutegutt (9 år), Hammerfæst: Dæsken han røske førr ett stoff. Heile familen har fått pæls. Nu får æ fesk kvær steike dag, stå på Løtengutta!
Nina Hjemlaus (8 år), Skuret Har den sprutet den på håndtaket til handlevognene i uteskuret hos Rema 1000. Kundene kommer ut med dreamiesposer etter endt handletur!
Følte på meg at det var noe i gjære i dag, siden mor ba meg om å ikke løpe så langt, når hun slapp meg ut på morrakvisten. Utpå dagen kunne jeg tydelig høre stemmen hennes rope navnet mitt, og det opptil flere ganger. Da var det bare å legge seg ned å slappe av i kornåkeren, blant milliarder av strå, som vinket i vinden over pusongehodet. Jeg så ikke mor, hun så ikke meg, men jeg hørte på stemmen at hun kom løpende mot meg.
Hadde hun det så travelt, tenkte jeg at hun kunne bare få lete litt, og trimme seg i solsteiken. Jeg hadde det iallfall ikke travelt, det var både kjøling og fredfullt å ligge her nede, godt gjemt på bunnen av kornåkeren.
Men “Vips Pips” sto hun der, like svett som om hun skulle være nydusjet, og det til tross at det er bare noen 100 meter med løping og pesing. Hun å så på meg, som om jeg var byttet hennes, mens hun mellom høylytt påfylte luft i luftinntaket …påsto at jeg hadde gjemt meg, når vi hadde det travelt.
Før hun rasket meg opp av åkeren og jeg hang i nevene hennes, som en gammel oransje prixpose med tungt innhold, akkurat sånn du holder plastposen, når du er redd innholdet er for tungt og håndtakene snart kommer til å ryke, mens hun løp med sjumilssteg i åkerkanten oppover til bilen som og sto og surra klar til avgang. Jeg er helt overbevist på at jeg kunne ha løpt 3 ganger så fort…. men nå slapp jeg jo det.
“Typisk at du skulle farte i vei og gjemme deg, når vi har det travelt” brummet hun, mens hun tørket svetten i ansiktet. Hun tenkte ikke mye på at jeg både måtte vaske potene mine og rydde i pelsrotet hun hadde laget på magen min. Jeg kunne og se at mor hadde både korn og strå i pelsen sin, ikke mitt problem det da.
Kan ikke skjønne vitsen med å rote til i pelsen min, å stresse slik, vi hadde jo god tid i dag. Faktisk var vi fremme 2 minutt før timen min startet denne gangen, nesten ny rekord i å være for tidlig ute, i alle fall denne uka
Hadde masse tid til å pynte meg for veterinøsen, mens hun drev på med noe papirarbeid med ryggen mot meg.
Bladde i noen papirer att og fram, kanskje det var en sånn kattemanual, eller at hun egentlig sto å ba om å komme heilskinnet, uklora og uspydd fra denne pasiententimen, Denne pasienten har jo et godt rykte om skarpe klør, kjappe poter, kvasse tenner, tigerbrøl, og ett par episoder med akutt og påtatt spysjuka.
Altså det er viktig å sette standard for passelig kattelig oppførsel ved veterinærsjekk, sånn at dyrlegen har det friskt i minne for alle fremtidige besøk. Slik blir de og mest mulig effektiv, uten pelsrot, dilling eller dalling. Iallefall siden Kasper ikke viser ett eneste snev av å utøve standard kattelig oppførsel her, så jeg kan påta meg ansvaret for utdeling av poteklask både for han og meg.
Men så var jo mor med da, og ga meg ett par kremt og noen skarpe blikk. Mens hun bare påpekte og opplyste at jeg faktisk hadde oppført meg høvelig sist gang for noen uker siden. Men noen garanti i så henseende ved dagens besøk, kunne hun ikke gi. Hun bare masserte meg i nakken og skuldrene, akkurat der dyrlegen bruker å stikke hull i meg. Det er jo behagelig godt, men ikke tro at hun lurer meg, jeg vet jo hva som kommer til å skje. Nå var det tid får årlige helsesjekk og vaksine mot kattepest og katteinfluensa.
Vaksiner: Den faste årlige vaksinen er mot kattepest og katteinfluensa som puser skal ha en gang i året. En kombivaksine som tas i en sprøyte.HELDIGVIS! Gis som grunnvaksine ved 12 ukers alder, 16 ukers alder og deretter årlig. Husk det må ikke gå over 365 dager mellom vaksine datoene. Om man glemmer revaksinering, må man ta grunnvaksinen på nytt. Vaksinene må være notert i passet.
Kattepest : forårsakes av et parvovirus som er vanlig i Norge. Kattens parvovirus fører til feber, slapphet, manglende matlyst, oppkast og diaré. Katten kan også bli smittet av hundens parvovirus. Kattepest kan være dødelig, spesielt for kattunger. Hos drektige katter kan det medføre abort.
Katteinfluensa: Katteinfluensa er et fellesbegrep for kattens smittsomme luftveisinfeksjoner. Det er som regel to smittestoffer, kattens calicivirus og kattens herpesvirus (rhinotrakeittvirus), som fører til lidelser hovedsaklig i de øvre luftveier med snue og rennende øyne. Komplikasjoner kan føre til lungebetennelse.
Dyrlegen sjekker alltid hele meg, men mistenker det er mest fordi de elsker å rote til i pelsen min, de lytter på hjerte, kikker i ørene, øynene, munnen min. De klemmer og bøyer på alle 4 beina, ryggen og halen min. Og klemmer under på magen min. altså roter til hele meg.
Og deretter kommer de med sprøyta.
Mor har alltid kalt meg pingle hos dyrlegen, men i dag skulle jeg overbevise at jeg ikke trengte å holdes inn i ett teppe og med tykke hansker for at dyrlegen skulle få til å sette denne sprøyta. Lå til alles store øyner helt i ro og laget bare 2 små mjau, i det hun borret sprøyten gjennom huden min.
Siden mor hadde store øyner og dyrlegen pustet lettet ut, så kunne jeg ligger her å smile fornøyd for meg selv. Kanskje i dag kunne dyrlegen min har skjønt at belønning er mus og ikke knusktørre fiskebiter. Faktisk tørrere enn mors årgangs-tørrfisk som henger i garasjen. Mor bare kviskret at jeg skulle få noe ekstra når vi kom hjem, såpass hadde hun skjønt!. Dyrlegen kvitterte og kvitret fornøyd, med alle fingrene i behold og uskadet, at vi var ferdig og kunne gå ut i resepsjon å få stemplet passet, mens hun småløp foran meg ut på kontoret. Mor løftet meg opp på resepsjonsdisken så jeg skulle får god oversikt og kontroll.
Vurderte ett puseøyeblikk på å sjekke om kontordama trengte tasttaturveiledning og ord-roting, tenker jeg kunne ha passet godt til en slik jobb, Tastaturpotering og samtidig ryggmassasje over talltastaturet, er jo helmaks.
Med fast jobb her, så kunne jeg jo knurre litt på slike masete hundekunder inni mellom, og dele ute noen knusktørre fiskegodiser til altspisende voffser.
Men iallefall så har jeg noen skikkelig forsiktige og hyggelige veterinærer inklusiv kontorarbeidere, som passer på at jeg, Kasper og mange andre dyr har det fint eller hjelper oss når vi ikke har det så fint. Selv om de har noen opprørske pasienter inni mellom er de like blid. Eller svette eiere, med jord i joggeskoene og en halv kornåker i pelsen, så veterinærgulvet ser ut som ett fjøsgulv etter oss. Takk for god puseservice!
Og legg til merke at de har min kalender på veggen 🙂
En annen viktig ting på benken, på min venstre side. Ett lite lys som lyser, når det er noen inne hos dyrlegen som tar farvel med sitt pelskledde familievenn. Hyggelig gest og en påminnelse for oss som sitter på venterommet, at man kan vise hensyn. Og at man skal nyte hver uke, hver dag og hvert øyeblikk!!
Godbiten ved hjemkomst ble inntatt med lovnad og sterkt ønske om å fortsette den høflige oppførselen hos dyrlegen. Så får tiden vise om det er på det 3. besøket det skal skje eller om veterinæren min kommer uskadd gjennom det også.
Kan Katter få melk, fløte, eller krem? Unngå melkeprodukter er en grei hovedregel. Melk inneholder laktose – melkesukker, og vi katter har ikke enzymet som kalles laktase, som må til for å spalte laktosen/melkesukker, slik at laktosen kan fordøyes. Bakteriene i tarmen fordøyer dermed laktosen og kattene får mageknip, oppblåst mage, oppkast og diare, normalt etter 8-12 timer. Noen produsenter lager egen melk hvor laktosen er fjernet, som kan gis til katt. Det trenger ikke å stå spesifikk at den kan gis til katt, bare at laktosen er fjernet. Også kremfløte uten laktose, som vi lager fløteis av, – og som dere vet, noe jeg liker veldig godt.
Melk og fløte er fetende, så det bør ikke gis for ofte til katter som er i godt hold. En annen ting er at melk kan også bidra til urinveisproblemer om man er kastrert katt, da melk har feil PH i forhold til kattens behov.
Selv om katteiere har etablert gjennom generasjoner, at katten kan få melk, ofte i forbindelse med fjøstell, så det er en gammel myte. Hverken bestemor eller oldefar fulgte etter pus når han gjorde i fra seg med diare i bestemors blomsterbed, på bakgangen flishaugen eller lå i høyet med mageknip og smerter. Ikke lett for katter å forstå forbindelsen mellom magevondt og melkeskvetten på bakgangen i fjøset. I dag vet vi bedre og mer om kattens behov og velferd enn for noen generasjoner siden. Så NEI, dropp melken og hold deg til vann, evt gi litt laktosefri melk for kosen sin del engan gi blant.
Kan katter få (litt) rått kjøtt fra butikken, ikke musebiff altså? Katter er små tigre, rovdyr og rene kjøttetere. . Og kan spise det som er passer vårt fordøyelse system, og det er kjøtt. Så selvsagt kan vi smake på rent rått kjøtt fra butikken, som IKKE er tilsatt krydder eller salt.
Når katten min plages med urinveisinfeksjon, hvilke hensyn må man ta vedr. foret? Høyt kjøttinnhold og at fôret er stabilisert i PH. Spis kvalitet, det koster ikke så mye ekstra, katten ikke trenger å spise like mye for å bli mett. Hold katten unna billig kattemat (og melkeprodukter som nevnt overfor). Flere av de litt dyrere merkene har fôr som kastrerte katter kan spise og disse er merket for “kastrerte katter”. Og husk at det er viktig at pusen drikker godt med vann.
Hvor ofte kan Simba få våtfòr, og hvor mye hver dag eller uke? Spis våtfôr av god kvalitet, som inneholder masse rent kjøtt, Og da, UTEN korn, mais, smak, farge, konserveringsmidler.
Er katten i normalt hold, så kan pus få ett måltid om dagen, om du ønsker å gi hver dag, eller 1 dag i uka, kan du og pus finne ut av. Følg alltid med vekten når du gjør fôrendringer. Det kan det være lurt å veie pus så du vet nøyaktig hva pus veier. Noter vekten på kalenderen. En ung/aktiv pus tåler mer fôr enn en eldre og roligere pus, samme gjelder ute og innepus. Her får vi våtfor hver kveld, så vi har noe å glede oss til vi kommer inn. Appetitt foring, så vi spiser alt fra 40 gram til 100 gram pr. måltid. (og fri tilgang til tørrfor.) Nå om sommeren kan det være lurt å blande inn litt vann i vårfôret, så drikker pus litt mer. Samme når man er på reise, ikke alle puser liker å drikke eller spise på reisepote, kanskje det frister mer med litt våtfor, da får de i seg både våt og tørt.
Kan pus få rester, middagsrester, av det vi mennesker spiser? Den maten dere mennesker spiser, er ikke godt egnet for katter. Dette er ofte ikke er rene kjøtt produkter, men grønnsaker og masse annet fiffige greier, som er tilsatt for at det skal se pent ut og smake lekkert.
Ofte krydret og saltet, noe katter ikke skal ha. Vi katter er rovdyr og en ren kjøttspiser. Mennesker er altspisende og har ett anderledes og mye lengre fordøyelse system. Hos dere mennesker utgjør fordøyelse systemet ca 11% av kroppsvekten, mens hos oss katter er den bare ca 3% av kroppsvekten!. Så om menneskene hadde kattens fordøyelse system, og dere spiser den maten dere gjør i dag, ville dere alle og enhver gått rundt med diare, helt ned til sommersandalene. Vi katter liker heller ikke å gå rundt med dårlig mage, så ha respekt for at vi er skapt helt ulikt og trenger ulikt kosthold.
I det moderne kostholdet hos mennesker er lite å hente for katter. Gi heller pus en fersk og ren kjøttbit, før du lager middagen.
For det er mange andre dyr som vi helst ikke må komme i konflikt med, som er ute på jakt om natta. Både ville dyr og hjemløse katter. Da er det fort gjort å havne i slåsskamp og det som værre er.
Og kanskje du ikke vet det, men de fleste påkjørsler av katt og andre dyr skjer i morgentimene, når det begynner å lysne og nattmoroa er over..
Så er det noen andre gode grunner, for å ha inne og utetid.
Spesielt om sommeren er vi fryktelig mye ute, nesten så det ikke blir tid til hverken å sove eller spise. Da er det mange katter som raser ned i vekt, fordi aktiviteten er mye høyere enn ellers i året.
Noen tror nok at vi katter ordner oss mat selv, og ikke er så nøye med hva eller hvor mye for vi får i matskåla vår hjemme. Men det er ikke alltid slik at det er lett å fange mus. Det er like viktig å ha ett fôr av god kvalitet om sommeren i jaktsesongen, som ellers i året. Vi trenger påfyll av energi. Akkurat som jakthundene om høsten, selv om ikke de spiser alt de jakter.
Og søvn, vi trenger godt med søvn så vi er uthvilt og slapper av. Når vi er inne hele natten, sover vi godt. Spesielt for Kasper, som fort blir stresset om han ikke finner roen. Han blir en mye hyggeligere lillebror når han slår seg til ro inne og hviler ordentlig. Ikke bare småhviler på en sekk i garasjen. Eller i halmen i stallen. Beste søvn er nok hjemme på goplassen, trygt og godt.
Så får vi også masse tid om kveldene med resten av flokken, eller som matmor sier, daglig tilsyn for flått og sår, sjekk at vi spiser og drikker normalt, og at vi ellers er i fin form. Så for hun en liten dose kos, så hun blir fornøyd.
Derfor blir vi hver kveld, hentet hjem til innetid, uansett hvor langt bort vi går.
Her om kvelden hadde jeg kanskje gått litt vel langt avgårde på musejakt, men GPS’en avslører alltid hvor jeg er.
Og det er heller ikke vanskelig å høre mor rope da. Når hun setter på den alarmen, da er det bare å snu, og komme seg hjemover. Og det så kjapt at hun ikke hun vekker hele bygda og at det blir for pinlig når nabokattene hører på.
Den blå prikken er mor og hvem jeg er, trenger vel ingen nærmere forklaring. Her er det ca 250 meter mellom oss, og har hørt plystrestemmen til mor i skogen, og den røde streken viser at jeg har begynt å gå imøte med henne
Her ser dere på den røde streken hvor flink jeg er å løpe hjemover, der mor står å uler. Skal ikke se bort i fra at det står noe i Hamar Arbeiderblad om at det er hørt ulvehyl i Løten, men da vet dere hva det er. Hun bare står bare helt i ro, helt sikkert på en stein i passende sittehøyde og later seg.
Selv om jeg vet det er rett før kjedelig innetid, så vet jeg at hver eneste gang hun roper, så får jeg også godis, flere, til og med.
Når jeg finner mor, akkurat som jeg trodde, sittende på en sten, er det kosetid, og vi tar en lengre samtale, bl.a. mjauer jeg om alle de store musene jeg nesten har fanget.
Også vet jeg at jeg får minst 10 godiser til siden jeg er så snill pus, før vi snur å går hjemover igjen.
Selv om dyrene er ulike, kattunge eller føll, 300 gram eller 40 kg, har de mange likhetstrekk. Spesielt i den viktige perioden fra fødsel til de er rundt 4 månder, med sosialisering med sitt dyreslag og på mennesker. Viktig at man gjør en god jobb som oppdrettere, uansett om det er en rasekatt eller huskatt man har. En god start på livet kan bidra til bedre livskvalitet resten av livet.
Det å sette ett liv til verden skal være planlagt. så langt som råd er, men også fremtiden til individet. Det skal jo tross alt leve i 10-20 gode år fremover i ett godt hjem. Om det er et verdifult genetisk bidrag til rasen som vårt lille føll er, hvor stamtavler er studert og mors og fars egenskaper og eksteriør er studert, og satt sammen for å kunne gi ett best mulig startpunkt for ett genetisk vakkert eksemplar i en utrydningstruet rase. ( som Nordlandshesten er) Eller: -Bidrar du bare med nye individer fordi din katt er søt og fortjener å få noen avkom etter seg som kan bringe denne søtheten videre i fremtiden? -Utsetter du kastreringen og bidrar til helt tilfeldig huskattavl, hvor du ikke vet eller kanskje mistenker hvem som er faren?
Å avle på søthet og tilfeldighet er useriøst. og du er slett ikke garantert at mor viderefører søthetsgenet sitt, det er 50% sjanse for at den får fars avskyelige oppførsel i stedet, eller noen % for å få oldmors puslete beinstilling. Ikke like sjarmende.
Du skal ta godt vare på mor og kattunger fra start og helt til de overleveres nye og riktige eiere. Du må kunne følge de opp i starten og om det skulle oppstå ting i kattens liv senere, feks ett nytt bosted, må du kunne bidra.
En seriøs rasekattoppdretter leverer ikke fra seg kattunger før de er minst 14 uker gamle. Før var det 8 uker på huskatter, men som nå er endret til tidligst 12 uker. Det burde vært minst 14 uker også på huskatter, for det er ingen forskjell i behovene på rasekatteunger og huskatterunger. Huskattoppdrettere kan også fint vente med å selge kattungene til de er 14 uker. Har aldri helt forstått hvorfor så mange skal stresse med å bli kvitt kattungene fortest mulig? Kattungene har jo ikke bedt om å komme til verden, de har jo bare ett ønske – ett godt liv. Da får dere mennesker strekke dere litt lengre og bidra så godt som mulig.
Uansett hvilken ukenr som står i lover og anbefalinger, så husk at det er individforskjeller. Og at veileder til mattilsynet sier tidligst! 12 uker. Den kan du lese mer om her .VEILEDER
Dessverre tar ikke lover og anbefalinger hensynt til de svakeste kattungene i kullene som trenger mest omsorg.
Noen selvstendige kattunger er kanskje flytteklar, de kattungene som er mest tilbaketrukne, forsiktig, noen har kanskje vært syk og trenger noen uker til på å bli klare for omverden og nye eiere.
Oppdrettere bør velge ut den kattungen som passer inn i rett familie, en reservert kattunge passer IKKE inn i en småbarnsfamilie. Kattungens personlighet skal passe med den nye eiers personlighet, ønsker, og hva de kan tilby i det nye hjemmet. Kanskje de har hund som man bør tenkte på. Og plukke ut en kattunge bare fordi den er søt, er ikke ett rett kriterie for å få seg ett nytt familiemedlem med pels.
I perioden fra 3 ukers alder til 3-4 måndersalder er perioden hvor kattens sosiale adferd utvikles. Den skal lære seg seg alle deler av kattens språk, språksignaler og adferd i katteflokken, gjennom lek med søsken og evt andre katter og oppdragelsen av kattemor. Dette er ikke noe mennesker kan erstatte. Jeg kunne jo for eksempel ikke tatt meg av en baby, den tror jeg hadde kommet til å fått helt feil oppdragelse og ikke for å mjaue om ernæring. En kattunge bør i det minste få denne verdifulle tiden med moren og søskene sine. Og det er ikke noe som er unikt for katter. Det samme gjelder mange andre dyreslag. Også for føllet mitt. Nå er det reist på oppdragelseferie i flere måneder, på en slags hesteskole. Den lever i skogen sammen med andre hester, unge, gamle, andre føll og mammaen sin. Den skal lære om hestespråket i en hel flokk. Det er den beste skolen den kan få i den viktigste læringsperioden i livet sitt. Komunikasjon med artsfrender er kunnskap. En viktig kunnskap den skal ha med seg resten av livet sitt. så den er best mulig rustet på livets utfordringer.
Akkurat som kattungene, bare på her hestens sitt vis. Men verdien er like stor for hvert eneste individ som er ny i verden.
Og vi er selvsagt innom hver dag å sjekker at alle har det bra, selv om de går fritt. Også for at føllene skal få omgås mennesker og meg, og lære at vi er snille og helt ufarlige. At føllet slapper helt av når vi er rundt det er ett godt tegn på at han føler seg trygg, selv om mammaen er det aller tryggeste å ha enda.
Og det samme gjelder kattunger, de må også sosialiseres på mennesker i denne perioden. Det er ingen forskjell, bare antall kilo i grunn.
Mammaen passer på selv om føllet vil ta seg en løpetur.
Han lærer seg å slappe av, og føle seg trygg i flokken og med omgivelsene. Selv om det ene øret hører jeg kommer tassende så flykter han ikke avgårde fordi alle de andre hestene er helt rolige. Han lærer seg når han kan klype de andre i rompa uten at de blir sure…. Hvordan man kan se vakker og bedårende ut.. Han lærer seg å kjenne mange andre dyr, gjerder, håndtering av mennesker og allerede litt biltrafikk, alt sammen med mammaen som viser han hva som er greit og hva som han skal være forsiktig med. Hun er beste forbilde han kan ha, og en kattemor fungerer akkurat på samme vis med sine kattunger. -og selvsagt kuen på bilde gjør det samme med sin vakre kalv. De er alle ulike, men helt i bunnen er det utrolig mange likehetstrekk. Hvor den tryggeste plassen for å hvile er. Og jeg passer selvsagt på at ingen plager han, så han får sove i fred. Så lærer jeg jo han at katter er ikke farlige, men en god venn å ha. Iallefall om det blir mus i stallen utpå vinteren Men han har enda ikke skjønt noe av dette muselivet enda. Harmoni og avslapping i flokken, er det beste tegnet på at alt er godt å trygt for alle.
Her er heile gjengen samlet. En harmonisk gjeng, med tydelig språk og adferd. Den beste skolen en liten tass kan gå i.
Håper at mange huskattoppdrettere skjønner det denne perioden er like viktig at kattungene får være sammen med sin kattemor, akkurat som det er både for hunder, hester og mange andre dyr. Det er ikke noe som mattilsynet eller dyrevernorganisasjoenen har bestemt. Det er ett grunnleggende behov i våre liv for å forstå hverandre på vårt språk, enten med lyd, adferd eller kroppsspråk. Dere mennesker går jo tross alt i åresvis på skolen, da må dere kunne ha tid å vente til vi katter har fått hatt vår første runde med hjemmeundervisning i katteskolen. Hvor Kattemammaen er det dyktigste lærerinnen.
Så kommer det en dag når huskattungen skal reise til nye eiere, Som huskattoppdretter har du selvsagt gjort ting klar til avreisedagen og denne “pakken” følger med kattungen til sitt nye hjem? DEN burde det iallefall gjøre det. (får du katt fra dyrevernorg. er dette en helt vanlig pakke som du betaler mellom ca. 1000- 2000 kroner for)
Pass
Idmerket
Gitt den ormekur.
Vaksinert på 8 og 12 uker
Veterinærsjekk og helseattest (Er den nettopp veterinærsjekket, kan vetattesten brukes om man ønsker å forsikre katten)
Kattungepakke med foret den er vant til
En yndligsleke/teppebit, så den har kjent lukt med seg
Godt sosialisert på mennesker og omgivelsene.
Kjøpekontrakt Kanskje ett lite skriv/bilder som viser oppveksten til kattungen. -Dette er noen av kravene til en rasekattoppdrett, og noe huskattoppdrettere burde klare å få til. (noen ønsker også å kastrere kattungen for å hindre at den bidrar til flere hjemløse kattunger før den kommer til nye eiere, evt tar ett deposium som tilbakebetales når katten kastreres innen en fastsatt dato)
Selvsagt betaler man for ett nytt familiemedlem, og iallefall når man vet den har fått den beste starten den kan få. og prisen skal dekke minst utgiftene i oppdrettertiden.
Og igjen, dette er ikke spesielt for kattene, hunder trenger samme oppfølging. Ja tilogmed hestene får samme opplegg, også føllet mitt, med ormekur, vaksiner, pass og idmerking. Det ikke noe bare katteiere trenger å gjøre, alle oppdrettere som ønsker å gi sitt oppdrett best mulig start, legger ned både arbeid og penger i dyrene. Det bidrar til ett god start, og forhåpentlig gode eiere som fortsetter å følger opp vaksiner, ormekur og godt stell.
I år kan vi trygt potere at det er flått-år, og den har virkelig slått seg løs hos oss. Mor er blitt angrepet, ja for det hørtes ut som om det var noen som tok en skikkelig jafs av henne. Jeg har studert henne og hun ser like hel ut. Tilogmed gjestene som er hos oss har flåtten funnet seg godt til rett hos, altså en liten kjapp besøk her, så hang det en ekkel flått der. Nesten som om jeg mistenker at han satt i innkjørselen og ventet på nytt blod. ( regner med når dette leses så blir det ikke besøk her resten av sommeren!)
Har jo skrevet om flått før, men temaet dukker stadig opp. Spesielt i de siste dagene har det vært ett hot tema i pusongehuset. Både jeg og Kasper bruker flåtthalsbånd, fra dyrlegen. (Anbefaler kun flåttmidler fra dyrlegen!) Halsbåndet varer i 7-8 månder, altså hele flåttsesongen i Norge, og jeg og Kasper har ikke en eneste flått så langt i år. Selv om flåtten tydeligvis omtrent skraper på ytterdøra her.
Nå burde jeg vel høre med dyrlegen min, om ikke mor kan få seg ett slikt fint halsbånd, så hun ikke hyler slik, at alt av mus forsvinner over til naboterritoriet.
Selv om gjesten som ønsker å være anonym i dette innlegget, så hadde hxn som nevnt tidligere, ikke vært lenge her, før krapylet var kommet innafor hårene og krøpet godt oppunder huden. På jakt etter sylfersk blod. Bom fast satt Fjåtten som den også kan kalles. Den kan ligne litt og kjennes ut som en vorte. Der satt han helt trygt til mor kom hjem fra jobb, ja gjesten også. Helt i ro satt de begge to. Utendørs! Her bruker vi en flåttfjerner med lasso i enden. Lassoen festes på flåtten helt inn til huden og så vries den ut/av.
Flåtten sitter ofte ganske godt fast, så er det en hund eller katt, kan kjæledyret komme til å synes det er litt ubehagelig i det den fjernes. Er det en onkel, kan han komme til å bannes, er det derimot nabokjerringa, så hyler hun. Så er dere advart!
Flåttfjernere finnes i mange varianter, finn en du liker. Den med lasso sitter flåtten godt fast, så om du er litt sjelven, synes det er ubehaglig, ser litt dårlig, dårlig lys, så kan den være litt stødigere å få til ett grep på flåtten. Så sitter den fast, i etterkant. Så du ikke mister den ol.
Her blir den klemt, også brent. Så vi er sikker på at den ikke lever videre eller formere seg. Ps.Flåtten poffer når den blir brent, så da kan den samme nabokjerringa sette i ett nytt hyl. Så er dere advart, igjen!
Info om Flått: (kopiert fra ett tidligere innlegg her)
FLÅTT: Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil. En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt. Både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre alvorlige infeksjoner.
1. Leveåret: 1 flått legger 2000 – 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes. Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr. Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.
2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.
3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 – 3000 egg. Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.
Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig. Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått
.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast.
Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nytt flåttmiddel i sesongen. Andre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.
Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus.
Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted. Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika. BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten. Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel. Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.
Flåtthalsbåndet er lett å sette på hunden eller katten. Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt. Stram så man får ca 2 fingrer under båndet. Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.
Om katten mister flåtthalsbåndet i løpet av sommeren:
Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen: Halsbåndsgaranti Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd. Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet.
Ønsker du mer info om flått anbefaler jeg at du leser litt på disse sidene FLÅTTSENTERET
Ha en flåttfri sommer, og da bør du iallfall ikke komme hit 😀
Det dukker stadig opp spørsmål om tilvenning av hund og katt. Det er ikke en fasit på slike tilvenninger, så rådgiving på melding er ikke enkelt og blir ofte blir feil. Noen ganger går det seg til, med tålmodighet, respekt for hvert individ og god tid.
Alt for mange ganger har hundene alt for lite respekt for eier, katt, og trenger å jobbe mye med lydighet. Andre ganger er katten for dårlig sosialisert, territoriell, dårlige livserfaringer, og har ingen tillitt til at eier bidrar. Alle dyrene har ulike livserfaringer og personligheter som må tas hensyn til. Kattemor med unger, er den dårligste tidspunktet å introdusere hund!
(Lånt fra google) Husk at katt og hund har ulike kroppsspråk, og blir misforstått av hverandre, som eksempel, en logrende hale betyr at en hund er glad og positiv, mens hos katten er den irritert, opprørt, sint. Kasper sliter veldig med akkurat å tyde dette halespråket.
Men tanken er at dyrene ska ha lik energi, altså mest mulig avslappet, men nysgjerrig på hverandre.
Ofte er det hunden som er overinteressert, hopper, løper og bjeffer, hvorfor skal jeg som katt gidde å hilse eller godta en slik fjott, for det er faktisk det jeg synes. Hvorfor skal hunden hilse på meg om jeg er sint og forsvarer mitt territorium, liksom bare fordi jeg er mye mindre og en katt? Hvorfor skal hunden utsettes for en sint katt som ikke er interessert i kontakt? Dyrene har dermed ikke lik energi, og er ikke klar for noe vennskap eller tilvenning.
Her er regelen enkel, alle er en flokk, noen er fast medlem, og noen er bare innom, men flokkleder er mor uansett. Ingen trenger å være i kontakt hverandre om vi ikke ønsker, men omgås hverandre med normal høflighet.
Ingen får bjeffe, hopper eller løpe, eller knurre eller frese, så fremst det ikke er noen neser som er for nyskjerrige, da er det lov å gi litt beskjed. Nyskjerrignesen flyttes unna litt, nok unna til at den som syntes det ble overtramp av sin purrsonlig sone er fornøyd. Alle trenger ulik tid på prossessen. Jeg trenger noen minutter vurdering, Kasper trenger noen dager.
Å la de bare ordne opp på egenhånd er oftes ikke det beste trikset, da har eiere sviktet som flokkleder.
Det kan ofte bare gjøre at prossessen tar lengre tid. og i verste fall, noen blir skadet. Det skal være noe regler både for hunden og katten. Overholdes de ikke, ja da er svaret enkelt, hverken hunden eller katten ser på sin eier som noen flokkleder.
Og en flokkleder, hva er det? En som overholder alle regler med strengt blikk og kraftig, gjerne høyt tilsnakk, sprayflasker med vann og nakkeristing, eller roper og skriker hysterisk når det blir en konfrontasjon?
Nei, -en god flokkleder leser alt kroppsspråk tydlig og tidlig nok til å avverge så mange som mulig av uheldige situasjoner/konfrontasjoner, og hvilken adferd som kan føre til ett at de kan omgås hverandre på en grei måte. Belønne all adferd som er riktig. Og ordne opp bestemt, men rolig. Kanskje til og med uten å bruke stemmen engang.
Slik er vi katter, en trygg og god flokkleder, går bare inn i situasjonen uten å gjøre så mye fysisk for å ordne opp. Bare vise de andre i flokken, at dette er ikke noe dere trenger å bry dere med. Noen få ganger kan det trengs en poteklask for å sette et lite punktum.
Jeg har jo hatt en god del kontakt med hunder, hjemme, tur og på jobb. De aller fleste hyggelige opplevelser. Men dessverre på tur, er det ofte en god del hundeeiere som ikke overholder båndtvangen og det har vært noen uheldige episoder.
Kasper unngår vi å ta med på steder hvor han kan oppleve negative ting med hund. Han har ikke noe godt av slikt og takler det veldig dårlig. I tillegg sitter slikt veldig godt i minnet hans. Kasper velger ofte det han synes er beste løsningen, nemlig å stikke. Å stikke av fra ett problem er ikke alltid det som er mest utviklende og gir noe som helst læring, annet en å løpe fort.
Så før vi får treffe hunden, må Kasper ha på seg sele, så han ikke får stikke fra tilvenningen, men lære seg å se og observere, stole på at alle vi andre har kontroll på hunden. Hunden får heller ikke komme så nært, at Kasper må frese for å fortelle at nok er nok. Kasper er den som er mest usikker, og er den som får lov å bestemme når det er rett tid for å ta ett steg nærmere hunden. Noe han begynner å bli veldig flink til. Han får være på en liten høyde, så han føler seg litt ovenpå.
Mor ropte på meg, så jeg kom løpende hjem, hun vet jo at Kasper alltid ser hva jeg gjør. Hunden har jeg truffet før, ufarlig tass. Men for Kasper som har mange andre opplevelser i livet sitt, er den skummelt nok. Så bare for å overbevise han at dette ikke er noe å frykte, så går jeg enkelt å legger meg mellom han og hunden.
Snill hund, som også synes at 4 katteøyner er litt vel mye.
Mer skulle det ikke til før Kasper skjønte at dette kom til å gå helt fint, og godisposen var 100 ganger mer spennende en hunden.
Noen bruker måltidene under tilvenning. Men her får vi spise i fred og ro. Ikke alle er like glad i dele denne stunden med alle. Noen katter føler seg sårbare med nesen oppi matskålen, når det er noen de ikke liker i nærheten.
Har heller flere små godisstunder, hvor vi kan deler på godis eller tørrfiskbit, og kan betrakte hverandre så nært vi ønsker.
Jeg kan godt spise med voffsen, mens Kasper helst vil spise maten sin i høyden, så da blir det slik.
Kasper og voffsen var på fjelltur sammen, fin måte å være sammen og tilvennes. Bare omgås helt enkelt uten fokus på at de skal hilse, forsvare territoriet eller noe. Bare være i flokk og ha det hyggelig.
Is og kos i baksete, ikke noe problem om han ikke tråkker på min hale!
Må bare legge med ett bilde hunden Akiak, tror det er den største hunden jeg har møtt. Stor, men veldig snill!
Så kort forklart, legger man ned litt arbeid i lydighet og sosialisering når hunden er valp og katten er kattunge. Så blir alt så mye enklere senere i livet. Også livet sammen med hund. Har du katt og vurderer hund, prøv først med en snill “lånehund”. Ikke alle katter vil godta å få en hund i hus, i voksen alder. Kjedelig om det blir ett forhold som skaper vantrivsel hos både hunden og katten i deres eget hjem.
Ikke slipp katten ut, uten at du er 100% sikker på at den vil komme inn/hjem om det er kommet hund i hus.
Legg med en videolink, her finnes litt av hvert. Noen hyggelige snutter, men også klipp hvor dyreeier burde ha satt en grense for hunden eller katten!
Jada, Kasper har ett stort hjerte for andre røde monser på tur, og inviterer stadig alle og en hver med seg hjem. Åpent hus for røde monser, innbiller han seg tydeligvis at vi har.
Er det ikke litt rart, vi katter er jo som dere mennesker, vi vil helst velge våre egne venner. Noen liker vi, andre liker vi slett ikke, som f.eks. den beryktede og ufordragelige nabokatten.
Men røde katter derimot, det liker vi, så langt da.
Kasper og den andre røde tassen kom vandrende pote ved pote hjemover her en kveld. Og jeg tok i mot de nede ved veien.
Ingen fresing eller annen ufyselig oppførsel, bare ventet i spenning på hva Kasper skulle komme med slags forklaring denne gangen. Eller kanskje finnes det bare røde monser i denne bygda? Siden Kasper bare drasser med seg hjem røde puser.
Kasper mjauet bare forsiktig at den andre røde tassen kjedet seg og var på utforsknings tur rundt i bygda. Og kunne betrygge meg med at han var veldig hyggelig pus. Ellers hadde han selvsagt ikke invitert han med seg hjem.
Etter ei vurdering fra snute til hale, øretopp til potetå, så gikk jeg forsiktig fram og hilste på denne pusen.
Og gjett hva, og det viste seg faktisk, at jeg er en ekte puseonkel til denne karen. Min søster er mammaen hans, så da blir jeg jo en ekte onkelponkel, sånn helt på ordentlig.
Er ikke det ganske rart? Et ekte lite katteslektstreff, langt avsides til skogs, sånn helt puselig, på en helt vanlig dag, som puselig ble litt uvanlig dag likevel.
Kasper skulle selvfølgelig vise frem gjesten sin til mor også, selv om den fremmede forståelig nok, synes hun var bittelitt skummel. Men Kasper snudde seg og mjauet til han at mor har lommene fulle av godis.
Da var han snar med å labbe frem og spørre pent om en liten smakebit.
Ellers gjorde vi som vanlig når man har besøk, viste han litt rundt i Tigerskogen, her og der, og hist og pist. Viste han de store stokkene som vi kvesser klørne på, og som han fikk prøve.
Mens han synes det var helt greit tisse litt rundt her og der, og hist og pist. Litt unødvendig og småfrekt må jeg påpeke da, det synes iallefall jeg.
Men som du ser har han arvet litt av mitt bedårende flotte utseende!
Selv mine slektninger vandrer ganske langt avgårde, neppe fordi han absolutt ville på slektstreff. Tipper at det var heller damejakt han hadde tenkt seg på!
Tipper også ganske sikkert på om han hadde vært kastret, hadde han ikke lagt ut på langtur. -Så kastrer katten, både ho og hankatter tidlig nok, før de blir kjønnsmoden ( mellom 3 og 6 månder!), og vandrer langt avgårde. Slipp de iallefall ikke ut uten tilsyn ukastrert. Ingen vits at de lærer seg å vandre langt fra hjemmet sitt, selv om det er hyggelig med besøk her.
Lovet han å kalle han Nøtteliten, om han dukker opp en annen gang, med 2 nøtter bak, satser på at han kommer med 2 nøtter i manko :-). (og idmerket og vaksinert).
