Akkurat slik kom han hjem med gråtende mjauing. Det var ikke vanskelig å høre at det var skjedd noe. Han satte seg ned og gnikket labben det han klarte i øyet sitt, mens han mjauet skikkelig høyt, så vondt hadde han.
Mor fikk lov, helt uten protester å kikke inni øyet, hun trodde kanskje han hadde fått noen rusk som gjorde vondt. Men fant ikke noe, og ikke noe insektbitt var det heller å finne.
Siden dette har kommet ganske plutselig, så var det enkelt å skjønne at han hadde skadet seg på ett eller annet mystisk kattevis.
Og skader i øyene skal man ta alvorlig, og få sjekket så fort som mulig, slik at øynene blir helt frisk igjen. Jo fortere behandling pus får, jo fortere blir den frisk.
For de som tror det ikke er så alvorlig for katten virker ikke til å ha ubehag, så husk at vi katter skjuler veldig godt smerte. Selv så vondt dette var for Kasper, så malte han i armene til mor.
Heldigvis fikk Kasper fort time til dyrlegen, og ble bært ut i bilen på en grønn myk sykebåre. Skulle nesten tro det var beina hans det var noen galt med. Men stakkaren hadde ikke vanskelig med å være den lidende pasienten.
Men kan si han våknet litt fra lidelsene når han plutselig ble plassert i stolen på venterommet hos dyrlegen. Kasper prøvde forsiktig å mjaue spørrende til mor om det virkelig var så alvorlig hastverk med å få sjekket øyet hos selveste dyrlegen?.
Ja, var svaret! Øyeskader skal man alltid ta alvorlig! Her er det alltid lurt å få en grundig kontroll med en gang.
Kasper er som alltid kongepus hos veterinæren, kloring og fresing er det jeg som tar meg av. Så dyrlegen var glad det var Kasper og ikke meg som var pasienten i dag, tipper jeg.
Heller ikke veterinæren fant noen fremmedlegemer i øyet hos Kasper.
Grønnfarget kontrastvæske ble dryppet på øyet, dette fester seg der såret er på hornhinnen. Da kan veterinæren med et ultrafiolett lys se nøyaktig hvor såret sitter.
Det viste seg at Kasper hadde som vi mistenkte, ett stort rift i hornhinnen.
De tobeinte var fornøyd over å finne årsaken, men en heller misfornøyd Kasper. Her vises fargstoffet på øyet hans hvor skaden sitter.
Dyrlegen kunne ikke si hvor dypt det var, så Kasper fikk ny time til øyespesialist neste dag. Men først skulle han veies og få med seg medisiner hjem.
Og nå er faktisk lillebror blitt større enn meg, 4,1 kg stoppet vekta på. Men ikke si det til han da, kan jo egentlig påstå at han er velkvalifisert storebror, og det maset vil jeg ha meg frabedt.
Så fikk han komme hjem med noen medisiner i posen sin, øyedråper, og smertestillende.
Han fikk ikke gå laus ute nå, og det er jo ikke særlig gøy å være innestengt, når alle de andre er ute, Så han fikk komme på terassen i bånd sammen med mor.
Jeg kom selvsagt innom i blant, for å holdt han med selskap da.
Kasper er heldigvis positiv å flink til å ta medisinene, tror nok at dråpene på øynene som fukter, gjør godt. Og med litt smertestillende i tillegg. Så har han ikke rørt øyet med poten sin, så han slipper å gå med krage.
Neste dag bar det avgårde til en annen dyrlege, som har det utstyret som trengs for å kikke grundigere i øyet hans. De synes det var rart at katten ikke kom i bur. Men hvorfor sitte i bur, når man kan være utsiktpost i stedet. Hvem vet hvem som er neste pasient? ,her dukker det ofte opp hunder og veterinærer i alle størrelser og fasonger, hvilken katt vil liksom sitte på gulvet da?
Ny runde med prøver av øyet, og kasper er like tålmodig.
Her kunne hun si at riften heldigvis kun var i det ytterste laget på hornhinnen og heldigvis ikke lenger inn i øyet. Så Kasper skulle bare fortsette med medisin sin, og være forsiktig med øyet.
Fortsatt ikke gå løs ute noen dager, så ville det gro fint i løpet av en uke eller 2.
Ellers er jeg enig med Kasper at det hadde vært fint om dyrlegene kunne tatt betaling i musevaluta. Det ville ha vært litt enklere å gjøre opp for seg da, i stedet for alltid å måtte låne penger av mor.
Øyeskader skal man alltid ta på alvor, og det er bedre med en sjekk for mye, enn for sent!. Nå kom Kasper så fort i behandlig at øyet ser ut til å bli helt frisk superraskt!
Så får å holde best kontroll på Kasper som ikke kan gå løs ute på noen dager, slippe unna alt støv fra åkerne, traktorer og biler, som ikke er bra for øyet, dro vi langt unna alt, høy til fjells!
Bare vi, mor og øyedråpene på langtur noen dager.
Mjau fra Jesperpus.
PS. Vi tipper ut i fra hvor han var at han rett og slett har stupt inn i busker å kratt på musejakt, Så da håper vi at han fanget og spiste den musen, for det var nok den mest eksklusiv og dyrest musefile han har jaktet
Endelig er det skikkelig vår i Tigerskogen, og nesten helt snøfritt. Nå er det tid for inspeksjon på årets utgave av Tigerskog, kanskje har det skjedd noe spennende der siden i høst.
Tigerelven er flomstor for tiden og rasker kanskje med seg mus og musebol på sin ferd gjennom skogen. Kanskje møter vi TV2’s utsendte Asbjørn himself i svart dressjakke og vadere, og den klissvåte fotomet Olav katte-krypende langs skogbunnen, på jakt etter purrfekte filmsnutter av flomelvens herjinger i lokale musehus, tigerbukta og noen mus i nød? Så nemlig tidligere på TV nyhetene at mine kattegale tv kompiser er ute på slike oppdrag i nærområdet for tiden!
Det første som møter oss er jo et underverk, hvilket nummer i rekkefølgen vet jeg ikke, men rundt åttende, tror jeg!
En gammel trerot har veltet og laget hull på jorden. Så nå tømmer jorden vannet sitt ut der, ikke bare litt, men en hel liten elv. Det må da være den mest naturlige vannfontene og helt super for oss i Tigerskogen vår. Håper at det er mye vann inni jorden, slik at vi kan beholde kildevannet. Kanskje dette er selveste ungdoms-kilden, det ville jo vært noe for disse to TV2-mennene. Altså, som en nyhetssak da, selvsagt.
Kasper derimot, er jo ikke så rutinert med slike vår-inspeksjoner, så jeg ba han holde seg bak meg, i alle fall til jeg hadde fått kontrollert forholdene.
Hadde han plutselig stått snute mot snute med selveste vann-reporter Øyhovden himself, i svart dressjakke, midt inne i Tigerskogjungelen, hadde han kommet til å fått årets bakoversveis i pelsbuksene. Ja Kasper altså!
Det hadde nok blitt århundres røverhistorie i musklubben til Kasper, “den dagen traff jeg en svær dresskledd (as)bjørn, over meteren høy, brølende og truet med en pinne i den ene forlabben” Er jo bare vant til å møte mus, pips, og kanskje noen hvitkledde sauer her.
Vi har en ganske grei måte å måle om elven er flomstor eller ikke, elvehopp kalles det. Klarer vi å hoppe over elven er det ingen krise, lander vi tørrpotet og trygt på andre siden, er alt under under kontroll. Det gjelder oss begge to.
Vet derimot ikke helt hvordan tv2 guttene måler slikt. Men kan iallefall ikke se for meg at det er Asbjørn som hopper, han står alltid helt i ro og holder seg fast i pinnen sin, og prater og prater. Det er nok Olav som hopper. Jeg ikke helt ser for meg at det kan bli noe særlig elegant med alt det utstyret på nakken, blir kanskje til og med ett hyl.
Dere vet det kanskje ikke, men jeg kan avsløre at han har faktisk har høydeskrekk, og Tigerelven er skikkelig skikkelig dyp,mange kattemeter faktisk. Det er sikkert høyt nok for tvkar. Elva går nemlig langt over støvlene til mor, for hun hopper ikke, hun hyler heller ikke, hun kremter på et annet type språk, når støvlene sto igjen i elva!
Men om vi ikke lander tørrpotet på andre siden, da er det litt grunn til bekymring, da er det storflom.
Første elvehopp gikk helt fint. Ingen våte potesokker eller haletipp
Når første elvemålet gjennomført, da vi oppdager en natur Kattastrofe som har skjedd i løpet av vinteren en eller annen gang. Tigerskogen var rasert, hele den store blomsterenga mi var dekt av knuste og velta trær. Greiner og tørrpinner i all slags retninger Her som vi kunne løpe fritt i gresset og lyngen, eller sprike med potene blant blomstene i alle fargene, er det nå meste hulter og bulter. Akkurat som i mor sin bil faktisk.
Man blir jo betenkt over hele situasjonen, dette virker jo umulig at jeg skal klare klare å rydde opp i. Hører noen sier at det er naturens gang, skogen rydder selv etter noe år. Naturens Gang liksom, gangen hjemme i pusongehuset har da aldri ryddet opp etter seg selv, og heller ingen andre. Den er like rotet selv etter mange år.
Kanskje det ikke vil bli flere muligheter til å nyte blomsterengas goder? Vist ikke dette er stoff for TV2-gjengen, så vet ikke jeg!
Må vel spørre mor om mulighet for sånn dugnad her, hun rydder og vi vasker pelsen vår.
Kasper fant plutselig ut at det var skikkelig kult å klatre høyt opp, nesten helt til pipsen sitt rike. Men han blei kommandert fort ned på jorda, tror ikke han helt har fått med seg at rydding betyr noe annet enn jakt. Og vi har jo bestemt at den skal kun foregå i lavlandet i år.
Skogen er en fin plass for funderinger. Her kan man sitte i flere timer å la i alle fall tankene fly. Akkurat nå er det vanskelig å slippe tankene på kaoset her, spørs bare om ikke jeg må potere ned ett søknad til kommunen om erstatning for tapt musefangst i løpet av sommeren. Det ligger sikkert en 5-6 raserte musehus under alle trærne også, akkurat de kan jeg bidra til å få ryddet da.
Kasper inspiserer elvebredden forsiktig, siden den lager mer lyder en hva det normalt bruker å være. Det meste som flyter forbi, må inspiseres, kan jo være en gigantisk vannmus som plasker avgårde ved elvebredden. Mens jeg tar alle trærne i nærmere besiktelse, tror det er liten sjanse for at noen av disse vil komme til å reise seg opp av seg selv, ikke en gang en liten tigerdytt vil komme til å hjelpe de til å reise seg den veien de skal stå. Trekaoset… en hel skog med kaos! Det er vel bare å elvehoppe videre nedover tigerfloden å se om det er skjedd flere ting.
Selv om det er mye vann i tigerfloden, så lager den vakre speilbilder. De spennende hvite skumdotter som flyter nedover elva, bruker jeg å gi en liten poteklask. Enten blir de borte, eller så flyter de i en snurr, akkurat som når jeg Kasper en skikkelig klask på baken.
Her bortover har den sjeldne vannspissmusa masse hus, det så nok dessverre ut som at deler av første etasjen hadde fått en del vannskader i det siste..
Kasper mjauet at jeg måtte sitte å se på hvor spenstig han hadde blitt siden i fjor, klarte å hoppe over et dypt og bredt elveleie, til og med en brusende foss, uten å bli våt på potene. Jo lenge ned i Tigerelven vi kom, jo større og bredere ble den. Her måtte jeg demostrere rett avsatts for å klare å hoppe elvemålingen uten å bli potevåt. Her måtte Kasper ta en liten tenkepause.
Før han fant en litt bedre hoppeplass for småkatter, og tok sats. Nå er det altså like før vi ikke klarer å gjennomføre elvemålingen vår, elven begynner å bli ganske bred, så det vær på rævhå… halehåret at Kasper ikke ble blaut.
Med Kasper trygt på land, fortsatte vi ferden nedover langs elvekanten,på hver vår siden,eller på samme side,
Nå begynner elven å bli såpass stor, at det er nesten som at Kasper burde ha hatt vinger…
Elven vokser og vokser, og til slutt er den blitt ei ordentlig skummel elv, så pass at små langørete ungkatter ikke får lov å gå nært kanten, så jeg passet på å holde Kasper på trygg avstand.
Etter at storelven var ferdig besiktet, tuslet vi oppover igjen, mens Kasper fortsatte sin elvemåling.
Noen steder hadde tigerelven ødelagt musehusene langs elvebredden, Kasper tok alle i nærmere åsyn, kunne være behov for en hjelpende pote…
Ellers kan vi vel bare konstatere at tigerskogen er begynt å våkne til liv igjen og har kledd seg i sin fineste hvitveiskappe langs bunnen, det er akkurat som å vandre på en hvit sky.
Det var dagens rapport fra elveinspeksjonen i Tigerskogen. Da sier vi takk for oss her i Tigerskogen og setter over til Studio!
Da er pipshusene ferdig oppmontert i Tigerskogen min. Men, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få kvittret disse flotte boligene ut i pipsmarkedet. Har forstått det slikt at dette er rette tiden for å skaffe seg noen leieboere i alle 4 husene mine.
Og bare sånn i tilfelle det det skulle bli ett ras av pips her, som vil låne årets boliger, så har vi fått laget forklarende kontorskilt så alle våre fornøyde leietakere skal få tilstrekkelig info.
Alle nebbete kunder på visning, kan få servert både insekter, lopper, brødsmuler og solsikkerfrø om de stikker hode sitt innom, når vi er hjemme altså.
Med pipshusene følger det en vakker tomt med utsikt til villskog med rikelig innsektsliv og en gourmet uterestaurant i nærmiljøet. Vi holder personlig unna gneldrebikkjer som bråker, løper laus eller skaper uro!
Leierboer kan selv sette territoriegrensene med sin nabo, her kan pipsen kvittre seg enig til fjæra ryker og fyker, hvor de vil ha grensene. Husk, første pips til mølla kan være en fordel i så henseende!
Har satt opp salgsskilt i skogen og meglerdrakta er på, så venter bare på ett rush med innflygning til tigerskogen av sydenfarere som trenger ett nytt lekkert hus når ryktet sprer seg.
“…..oioi, der kom det jaggu en mulig pipskunde på inspeksjonsrunde over boligområde og utleiemarkedet her” Det dyreste og største pipshuset er på et høyt ruvende tre akkurat i inngang på Tigerskogen, så her vil en leieboer få elskusi….. eleks… exlusive utsikt på kjøpet, både til skogen og til gårdsplassen der to tøffe fastboende tigrer boltrer seg.
Flott landingsgren velplassert på venstre side i åpen luftlinje. Meget kort flyvei til uteresturanten.
Her vil også leieboer ha kontroll på når maten leveres uterestauranten, og kan enkelt sikre seg førsteplass i innflygingskøen. Leveringen er matmors-matkasse med diverse innhold, ofte observert snøvlende i alt for store ullsokker og slipperser, sliten stillongs og svær boblejakke. Altså ikke vanskelig å kjenne igjen og denne underholdningen forgår på ulike tider av døgnet. Alle boligene er umøbelert så her kan ny eier bruke egen fantasi og design til reir og hva som ønskes av reirmateriale. På torget finnes et bredt utvalg, både i farge og i kvalitet. Det billigste er litt grovt, hvit pels fra småkompisene. Ellers kan også forsyne seg av rød nyrøytet silkepels av beste kvalitet, men her er det noe begrenset mengde da røytetida er nesten over.
Som meglerpus går mye av tiden til å vente på nye kunder. Alle får jo selvsagt purrsonlig inn- og omvisning i Tigerskogen og alle mulighetene som finnes her. Det kan nevnes både maurtuer og andre tilgjengelig insekts-plasser i nærområdet og ikke for å glemme elven som det kan drikkes av, eller rett og slett ta en forfriskende duckert. Vaktmesterpus og Securikatt Kasper har fått ansvar med holde skogen fri fra heslige railkatter på tokt. Vi garanterer derfor frøktelig trivelig pipsmiljø her, og god stemning fra morgen til kveld. Frokosten kan derfor nytes på en terassegren i morgensol i helt trygge omgivelser av beste sort. Kundene får selvsagt også omvisning inni boligen, og hvilken grener som er fine å bruke til innflyging og landing på. Man trenger med andre ord ikke mye eller mange flaks for en fin landing her.
Alle grenene er derfor kvalitets sjekket og vektsikret, her kan det lande en hel struts uten vanskeligheter, tror jeg. Sjelden det er struts her da, men sånn i tilfelle.
Det med struts har jeg forresten hørt det har vært diskutert hjemme noen ganger, når den ene sykkelisten passerer. Så den er nok i området! Det samme gjelder forøvrig gjøken, det har jeg og hørt fortalt ved middagsbordet, at han bor i et hus i nabobygda.
Alle husene er godt festet og trygt av fagfolk, langt over bakken. Så høyt at den sirompa nabokatta aldri i verden klarer å klatre opp!
Kasper synes det er skikkelig kjedelig å være megler for pipsbolig, og synes vi heller skulle ha hatt musebolig.
Jeg synes pips er mye mer spennende!
MUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUS!!!! Velkommen til Tigeskogen alle pipser, her er alle velkommen. Med eller uten fjær.
Med varmen kommer ikke bare mus, men også insekter. Og når man har en liten bror, som ikke bare inviterer med seg nabokatter hjem, men et helt loppesirkus i tillegg, blir det liv.
Eller leven, kan jeg vel heller mjaue.
For mor var ikke noe særlig imponert over Kasper’s gjestfrihet. Men pyttsann, hun har bare seg selv å takke, for jeg har advart henne flere ganger om hva Kasper bedriver tiden sin med. Og ikke minst, så er det rette årstiden nå for loppeaction.
Iallefall mor klødde “ræva av seg” ei natt, sa hu. Det var da en særdeles stor overdrivelse av henne, for den hang akkurat like svær og på samme plass denne morran også. Mens Kasper derimot, han lå fornøyelig og sov, og ante lite om hva som hadde skjedd bak hans rygg i hans komalignende tilstand. Her er video av det ene spetakklet:
For å mjaue det slik, så var ikke frokost på første post på arbeidslista den morran. Neida her kom flåtthalsbåndene i hver sin boks, klaskende ned på frokostbordet, med mors rød-prikkende loppestikkende hånd, så nesten ut som et sjakkbrett i rødt og hvitt.
Jeg satt helt tålmodig og ventet på mitt bånd, mens Kasper kom tassende ned fra soverommet i ørska. Hadde trodde sikkert at lyden på kjøkkenbordet var mat-skålene med frokost som ble servert.
Mor hentet et stort hvitt ark og ristet Kasper opp ned, så lommene i pelsbuskene vrengte seg og ut datt den ene loppa etter den andre på arket. Kasper var nok ikke helt våken ennå, så han fikk ikke med seg de ufrivillige gjestene, og klasket pels-stompen rett over den ene,,,, så nå har han både maur og lopper i rompa. Regner med at han får full fres i røvo utover dagen!
Så nå, bedre seint enn aldri, er det normal vårtegn her i pusongehuset, årets flåtthalsbånd på. For flått har jeg prøvd, og det er overhodet ikke noe godt når de biter seg fast i snuten min, og ikke minst når mor skal fjerne de etterpå. Men det ble med den ene gangen, deretter har det vært flåttmiddel hver sommer og null flått!
Halsbåndene våre virker både mot lopper og flått nemlig, og varer hele flåttsesongen, fra vår til senhøst. Noen liker kanskje ikke tanken på å sette halsbånd på katten, men flåtthalsbånd som varer i opp til 8 måneder har en sikkerhetsfunksjon som gjør at det løsner hvis katten skulle sette seg fast. Hvis katten mister halsbåndet, dekker halsbændgarantien et nytt!
LOPPER: eller fuglelopper som det kalles. Livner til etter vinteren i mars til og med juni, når fuglene begynner å rote i reirene og vårvarmen kommer. Da begynner de å bevege seg på leiting etter vertsdyr. Fugleloppene kan finnes både på katter og hunder, men kan fort finne veien inn i huset, f.eks via reir i ventiler. De kan også vandre ned trestammer og opp husvegger og inn gjennom sprekker i vinduskarmen. Loppeinvasjon er ekkel og stikkene klør en god del. Men her i huset var det nok Kasper som var synderen for invasjonen!
FLÅTT: Mange tror at det er bare voksen flått som er blodsugende og en risiko for å bli smittet av, men det er feil. En flått har 3 års livssyklus gjennom, egg, larve, nymfe og som voksent insekt. Og både larve, nymfe og voksen innsekt er alle smittekilder for borreliose og andre infeksjoner.
1. Leveåret: 1 flått legger 2000 – 3000 egg, som trenger bare noen uker før de klekkes. Små larver på ca halv mm, kryper opp i vegetasjonen og venter på forbipasserende fugler eller pattedyr. Larvene suger blod av vertsdyret, vanligvis små dyr, men også mennesker. Larvene suger blod i noen dager til de blir ca 1,5 mm og slipper seg tilbake til vegetasjonen, hvor den forsetter utviklingen til nymfestadiet, som kan ta en eller flere måneder, avhengig av temperaturen.
2. Leveåret: Normalt blir det en overvintring, før de som nymfer klatrer opp i vegetasjon for å kunne finne et passende vertsdyr, forbipasserende fugler eller pattedyr, også mennesker. Blodsuging på nymfestadiet er det som har størst risiko for borreliosesmitte til mennesker.
3. og siste leveåret: Flåtten er blitt voksen. Hunnene og hannene klatrer en siste runde i vegetasjon for å klare å huke seg fast i et vertsdyr. Hunnene for å suge blod, sitter fast i 7-10 dager og størrelsen mangedobles, før de ramler av, graver seg ned i skogbunnen og får 2000 – 3000 egg. Hannene fester seg også på vertsdyr, men ikke for å suge blod, bare for å finne en hunn å parre seg med.
Så det er kun eggstadiet hos flåtten som er ufarlig. Siden larver og nymfer er så små, er de vanskelig å oppdage, eller man ser ikke at det faktisk er en flått
.Det er viktig å huske på at det er ikke bare den voksne flåtten man ikke ønsker besøk av. Halsbåndet vi bruker virker på alle livssyklusene til flått. Flåtten overfører både borrelia og andre alvorlige infeksjoner, og man bør bruke et middel som hindrer flåtten i å bite seg fast.
Flåtten er aktiv fra våren til høsten, og halsbåndet bruker vi ca. 7 måneder, så da slipper mor å huske på å jevnlig tilføre oss nye flåttmiddel i sesongen. Avdre preparater som må påføres flere ganger i sesongen, er det lurt å notere opp datoen for behandling og den neste behandlingen på kalenderen, så det ikke glemmes.
Når flåtten ikke får bitt seg fast i kattens eller hundens hund, minsker risikoen for at dyrene drar med insektet innomhus. En flått er enormt hardfør liten tass og kan faktisk overleve innendørs opptil 4 år.
Man bør være ekstra nøye med flått-behandling om man skal ha kjæledyret med seg til utlandet, da det er mer utbredelse og flere typer flått. Her er noen tips fra vi var på ferie i det store utlandet i fjor – LES MER
Skulle katten eller hunden bli smittet, er symptomene dårlig almentilstand, feber, slapphet, stivhet i ledd, dårlig eller fraværende matlyst, hevelse på bittsted. Kontakt dyrlege, borreliosesmitte behandles med antibiotika.
Og som vi alltid mjauer, alle dyr skal ha daglig tilsyn! Spesielt viktig når man setter på de ekstra bånd, seler, utstyr, uansett om det er hest på beite, hund eller en katt utendørs. Med daglig, mener vi at dyret er så nært at man kan ta på det og kjenne på at det ikke har skader og normal almentilstand og adferd. At bånd/sele/grime er plassert slik det skal være. Les pakningsvedlegget på middelet du skal bruke, det bruker å være ca 4 kattemeter langt lesestoff!
BRUK KUN FLÅTTMIDDEL FOR KATT PÅ KATT, og aller helst få din veterinær til å skrive ut et passende middel. Noen flåttmidler for hund inneholder Permetrin som er giftig for katt hvis det er vått! Så om katten for eksempel pelsvasker hunden der det er påført når pelsen er våt, kan det få alvorlige følger for katten. Så derfor nevn det for dyrlegen om du har både katt og hund som er gode venner, og hunden skal ha flåttmiddel. Det beste er å få et middel som du kan gi til både katten og hunden uten risiko for noen.
Flåtthalsbåndet er lett å sette på hunden eller katten. Tre enden gjennom begge hempene og klipp av det som blir for langt. Stram så man får ca 2 fingrer under båndet. Er du usikkert kan du få din veterinær til å vise/hjelpe deg.
Flåtthalsbåndet har sikkerhetsløsning som gjør at båndet åpner seg om katten eller hunden blir sittende fast.
Kasper har allerede testet ut at båndet fungere som det skal og gpsen avslørte hvor det lå igjen. Men skulle pusen være så uheldig å miste båndet ute og man ikke finner det igjen, er det halsbåndgaranti. Så om det blir borte, får man ett nytt helt kostnadsfritt.
Ref/kopiert fra brosjyren vi fikk hos dyrlegen: Halsbåndsgaranti Slik gjør du: For å kunne bruke garantien må du kontakte dyreklinikken/veterinæren som skrev ut resepten innen 8 måneder fra kjøpsdato angående det mistede/ødelagte halsbåndet. Gi beskjed til klinikken om mistet halsbånd og få en ny resept på halsbånd. Så må man sende info til oppgitt epostadresse til leverandør, for å få refundert beløpet. Legger med noen linker om flått, flåttmiddel, anbefaler å ta en titt for mer info, Både katt og hundevideo, siden mange kattehjem også har en hund eller to.
Jada du har lest helt riktig! Jeg mener Kasper, min lillebror og lagerassitent. I det siste har det vært litt av en ansamling katter her. Kasper ber med seg hjem alle han møter på sin sti, tror han inviterer de med i museklubben sin. Der sitter han nok å skryter av sine musefangster, den ene musehistorien etter den andre, og de blir nok større og farligere for hver gang han forteller.
Nå er det dukket opp en stor og ganske snill herrepus, i den usedvanlig vakre fargen, motefargen rød. Kasper har i flere dager forsøk å få han med seg hjem for å vise mor hvor snill pusonge han er, og som har funnet seg så flott en pelsvenn. Men pelsvennen er så skeptisk til mennesker, at hun må nesten bruke kikkert får å få øye på han. Ikke fordi han er milevis unna, men ja dere vet, når man blir eldre så er det noen som setter glass foran øynene for de påstår de ser så mye bedre da.
Idag hadde hun ikke med seg dobbeltglassene, og trodde det først var jeg og Kasper som kom tassende hjem. Men det inntil hun kom på at jeg satt jo rett ved siden av henne..
Kasper rykker i halen og mjauer med mlyden, lokker og lurer vår røde venn hjemover i retning til mor. For Kasper vet jo at det kommer til å vanke godis hos mor.
Men på trygg avstand til mor stopper pelsvennen opp, sitter der på trygg avstand og betrakter det fremmende menneske som ser skikkelig skummel ut. Kasper fortsetter med bestemte skritt mot mor, forklarer forsiktig at mor ikke er så skummel som hun ser ut. Bare litt rotet i pelsen sin, siden hun har glemt lua hjemme.
Jeg gjorde til og med et forsøk på å hilse hyggelig på karen, men så kom Kasper løpende med høy haleføring, og skremte pelskompisen avgårde. Men bare noen sekunder etterpå kom Kasper tassende tilbake, men rødpus rett i hælene. Så han ble nok ikke så fryktelig redd Kaspertassen.
Vet ikke hvor mange ganger Kasper var hos matmor uten å klare å få med seg vår røde lille venn hjemom. Kanskje Kasper skjønner hvordan det er å være så redd, han har jo vært enda mer redd for mennesker selv.
Hver gang Kasper kommer til matmor sitter han å følger med kompisen, og etter ei lita stund løper han tilbake å prøver å få han med seg litt til, med all den gjestfrihet en liten kattepus kan vise.
Når vi må komme inn om kveldene, sitter pusen utefor vinduet å roper på oss. Synes nok det er skikkelig kjedelig at vi har innetid, men ofte er han utenfor når vi kommer ut om morgen. Så da tar vi han med oss på morgeninspeksjonen i Tigerskogen Kanskje en annen dag, får Kasper lokket han med seg hjem på godis når vi er alle sammen ute.
Her er en video med oss:
Men så tilbake til heltepusen Kasper,
De fleste har kanskje fått med seg at hos oss regjerer en gatas-skrekk, nabokatta. En røslig kar, med sterke meninger og ganske stort territorium og streng grensebevoktelse. Kunne sikkert ha døpt han om til Pustin eller noe slikt, ett mer passende navn.
I går var det noen musespor som førte meg helt på grensen mot nabokatta. Han har jo ikke satt opp noen gjerde liksom, men derimot har han markert annet hvert tre, minst. Ikke med en stråle, men har høytrykksspylt det meste langs grensene hans. Det både svir i nesen når men nærmer seg hans område, og trår man over er det flere plasser som kommer til å svi om han får kloa i meg. I tillegg har han banka opp eller skremt vettet av alle kattene som må forbi området hans. Og ja, det har jeg prøvd og det er ingen hyggelig opplevelse.
Men iallefall var jeg på snuserunde etter noen fristende musebiffer, da plutselig den forbaska nabokatta hadde fått øye på meg, og kom småløpende mot meg med skikkelig fresende lyd. Av erfaring så viste jeg at her var det bare å ta potene på og bak nakken å spurtløpe hjem.
Stort sett bruker han å stoppe, når han ser at jeg trekker meg unna, men ikke i dag…. løp og løp, og han kom etter.
Løp helt hjem og jammen kom han ikke rett etter meg.
Kasper hadde fått med seg hva som skjedde, og stilte mannsterk opp i innkjørselen, mens jeg løp rett forbi han og rett under bilen. Her satt jeg helt musestille.
Mens Kasper derimot tok ansvar som hele forsvarskomiteen for pusongehuset, og gjorde seg nesten dobbel så stor etterhvert som nabokatta sakte nærmet seg. Jeg satt bare der å ventet på at han kom til å snu på flekken, men halen mellom beina og pile under bilen til meg, når han fikk se hvor stor nabokatten er.
Men nei du. Kasper må ha spist ei hormonbehandlet løvemus eller noe i den retning, for han bare gjorde seg enda litt større og gikk sidelengs, helt på potetåa med stive bein og pelsen strittende rett til værs, rett mot Nabokatta, fullstendig og helt fryktløs. Og satte i de brølene, jeg kunne ikke tro mine egne hengende ører, at den lille oransje kroppen kunne lage slike lyder.
Nabokatta gjorde bråstopp av forskrekkelse, fikk bakoversveis helt ut på haletippen, prøvde å svare, men det hørstes mer ut som en mons i stemmeskiftet. Snakk om puslet mjauing.
Ja for første gang i historien satte ikke nabokatten potene sine innafor vår eiendom, men puslet seg slukøret hjemover. Kasper rett og slett reddet meg fra den sleipingen og i tillegg jaget utysket hjem. Etterpå, når nabokatta var sånn passe utafor synsvidde, gikk vi inn. Jeg var nærmest i sjokk over heltpusen Kaspers dåd i dag, og hadde jeg ikke sett det med mine egne pusongeøyer, hadde jeg nok trodd det var tusen-årets største skrytehistorie.
Men lille Kasper hadde skremt nabokatten med den pipete mjauingen hjem, og holdt han unna vårt territorium, og hjulpet meg så ikke jeg ble terrorisert av han i dag. Kanskje Kasper kan få jobben som min livvakt også, en slags securikatt. Var jo skikkelig enkelt å bare sitte under bilen å la han ordne opp, litt flaut da, men det gidder jeg ikke å fortelle ett ord om. Regner med at du ikke forteller dette til resten av kattenabolaget mitt!
Video her:
I kveld fikk securitassen dele både teppe og mat med meg, velfortjent. Og tror han var veldig fornøyd med dagens lønnsforhøyelse.
I dag, som mange andre dager, er jeg og lillebror Kasper på tur og musejakt sammen. Tenkte jeg skulle dele med dere litt bilder fra turen i dag . Dette er fast opplegg vi har noen dager i uken, til stort sett samme tid på døgnet og noen faste plasser i territoriet vårt.
I dag har snøen smeltet så pass mye at vi kan snuse oss rundt på territoriet og sjekke nye vårlige steder som vi ikke har vært på, siden i fjor. Da er det jo greit jeg blir med Kasper og viser han på nytt de gamle musehull og gode fangststeder fra i fjor. Sånn i tilfelle at han har glemt de.
Det er jo mange som sier at vi katter ikke er flokkdyr og at vi hannkatter ikke kan samarbeide. Og at vi hannkatter er noen usosiale einstøinger som helst vil være alene og ikke tar ansvar for den yngre generasjonen. Andre dyr er flokkintelligente, v katter bryr oss mest om oss selv osv.
Men jeg er ikke helt enig!
Jeg vil påstå at jeg er minst like mye flokkdyr som en hund, jeg vil vite hvor resten av flokken min er, og tilbringer så mye som mulig av dagen sammen med de. Jeg er like glad når når jeg treffer noen i flokken min, viser det ikke som en hund, min stil er litt mer “behersket”. Man kan jo være fornøyd selv om man ikke bjeffer, hopper høyt og logrer som en propell.
Jeg tar min del av oppdragelsen av lillebror, ingen må ikke påstå at ikke jeg tar min del av den jobben altså. Og vi har en tydelig rangordning. Jeg er sjef og han er lagerassistent, basta!
Vi hannkatter tar liksom ikke ansvar? Jo jeg gjør jo mitt beste for å vise lillebror Kasper rundt i Tigerskogen på ekte kattevis.
Vise han alt hva jeg har lært, rundurert i territoriet, lure jakttriks og vise hvor det er gode jaktsteder. Både inne og utetiden, leker litt med han, men også lære han litt katteoppførsel. Ja selv pass at han oppfører seg godt når vi er på reisepote, og masse mer. Er ikke dette en del av det av å være i en flokk liksom?
Bildene viser hvordan vi henger sammen underveis på dagens tur, som var på ca 2 timer. Litt lek, hvor vi måler fart og muskler. Kasper spurtet først opp på steinrøysa, men jeg mjauet til han, at han måtte vente på meg, for jeg ville gå først, er da tross alt eldst.
Første utsiktpost på turen, jeg tar ett overblikk, mens Kasper snuser etter mus. Ute på åkeren har det dukket opp mange musehus etterhvert som snøen tiner. Flinke puser fortjener godis! Mjauet på Lillebror og får han med meg til en skikkelig stor steinrøys, hvor det er store muligheter for en musebiff eller 3, Og Kasper kom løpende over snøen med halen fornøyd til værs, så stolt når han får være sammen med meg på tur.
Kasper går litt for seg selv, men jeg følger vaktsomt med han.
Siden Kasper lå på en stor stein lenger ned, la jeg meg ned på toppen av steinrøysa og slappet av i sola. Det gikk selvsagt ikke lange tiden før Kasper kom på besøk. Skulle sikkert bare sjekke om jeg hadde fått kloa i dagens første mus.
Men han hoppet videre like fort, som han kom. Nysgjerrig satte han snuten mot skogen, hvor kjøttmeisen satt å plystret en advarsel til alle pipsene, “nå er de orange tigerene på tokt”.
Etter lek og hvile, er det tid for skikkelig seriøs musejakt. Stolt Kasper som har fått være med meg på tur, og fikk turens eneste fangst! Tror du det var helt tilfeldig at han fikk dagens fangst?
Kasper er iallefall ingen einstøing, ingen ting gleder han mer, enn å være en del av en flokk og flokkens aktiviteter.
Så hvorfor mange mener at vi katter er noen usosiale einstøinger som bryr seg mest om oss selv, vet jeg ikke.
Er det bare myter? Misforståelse?
Er adferden vår påvirket fordi vi har blitt tatt for tidlig fra kattemoren ( 6-8 uker)? Kommer vi ofte til hjem hvor vi bare eksisterer uten å innlemmes i flokken? Blir vi for lite sosialisert, og overlatt mye til oss selv? Er det for lite kunnskap om katt(ungens) behov og adferd? Andre ting? – Eller stemmer det? – Er det bare jeg og lillebror som har et spesielt samarbeid? (det tror ikke jeg altså)
En velfungerende flokk kan være både med to eller/firbeinte, individer som bryr seg og tar vare på hverandre. Gi katten din litt ekstra kos, så den setter pris på å være en del av akkurat din flokk.
Får du en kattunge, sett av tid med den i mange uker og måneder fremover, så den vet hvilken ny flokk den skal være en del av, ikke hvor den føler ensomhet store deler av døgnet, overlatt til seg selv. Kattunger og unge katter skal vokse opp som en del av en flokk. Dele opplevelser og lærdom – er å leve i flokk, Det er det vi gjør. Jeg og Kasper! (med noen tobeinte og firbeinte til)
Det var det vi gjorde idag, en liten flokk på utforsker tur, delte lærdom og opplevelser.
Endelig fikk jeg byggeprosjektet mitt i hus, og selvsagt måtte jeg egenpotelig være med til butikken, så ingen skulle komme hjem uten materialer denne gangen!
Jeg har jo hatt et par slike sommerboliger til utleie til pipsen tidligere, som bestevenn har laget til meg, og ett par gamle skjeive pips-rønner som jeg ikke har peiling hvem som har snekret. De er sikker fra tiden lenge før jeg blei født da, kanskje helt tilbake til forrige årpusen, minst.
En pips har hatt tilhold oppunder taket på pusongehuset med hele familien sin i flere år nå, er helt sikker på at han ønsker også seg et eget pipshus, egentlig.
Å være i markedet som pipshus-utleier er skikkelig spennende arbeid, må jo annonsere disse til leie, ha noen visninger til nysgjerrige beboere og noen rutinekontroller i løpet av sommeren. Men uansett, i år skal iallefall boligprosjektet mitt utvides, og første steg er jo å snekre sammen. Sånn byggetillatelser og nabovarsler kommer etterpå, vi bor jo på bygda da, langs en hønesti opp mot fjellet. Mer pips enn naboer i grunn.
Og kundene har jeg ikke tenkt å røre i år. Det var vi veldig snille med i fjor også, sikkert derfor at markedet har økt i år.
Opptelling og snusekontroll på alle delene.
Her blir det plass til en grønnspettet ministjert tror jeg. Håper mor har ikke målt feil nå, synes dette ble ganske trangt for en langbeint fjærstomp.
Lim må til og det griseriet tar mor seg av, så hverken jeg eller Kasper skal grise til den gyldne sommerpelsen vår med hvitt kliss.
Pipsleilighet nr 2 virker også liten, best å ta en liten test hvor mye plass det er inne huset, Jeg får iallefall ikke min stomp oppi den.
Så til slutt må det monteres lås og hengsler på, slik at vi kan gjøre rent opp der når leieperioden er over. Låsen er med hemmelig kode så ikke Kasper skal bli for nysgjerrig.
Helt mot slutten dukker selvsagt Kasper opp, og lurer på hvilke fangstfeller vi har snekret, tullingen. Han blei jo selv blitt fanget i en slik felle, påsto han, og av den grunn mener å ha noen ekspertråd bidra med på en måte liksom.
Kasper mente bestemt at dette er musehus, ikke pipshus. Er jo alt for lite hull, pipsen må jo ha ett mye større hull, så de får med seg vingene sine.
Jeg måtte tilslutt tildele han ett lite poteklask, og mjaue/småfrese litt at jeg har kontroll og vet at pipsen kommer seg inne ett slik hull uten tull. Så han bare sukket og gikk å la seg på ett passende mykt underlag.
Ligg jo ikke i ro så lenge, prøver febrilsk å vise hvordan pipsen kommer til å streve med å komme seg inn døråpningen, eller musehullet som Kapser bestemt mener det er.
Hele boligkomplekset er ute for en siste snusekontroll og sjekk, før de skulle lakkeres,
Jeg har egenpotelig plukket ut en passende farge, himmelblå , som der oppe pipsene flyr.
Alle pipshusene er lakkert og jeg og Kasper må ligge på behørlig avstand så vi ikke skulle bli blå hverken på snuten eller pelsen
Kasper selvsagt var første pus bortpå for å sjekke om de var tørket.
Så i morgen skal vi flytte husene ut i Tigerskogen, og vi har samlet masse pels fra småkompisene som vi skal henge ut om pipsen vil ha litt reirmatriale til nyhusene sine.
Nå er det snart vår og det er ikke bare i Tigerskogen det begynner å våkne til liv, Nå begynner også katteeiere å spørre om ormekur til katt, siden vi fanger mer og mer mus i takt med snøtiningen. Ganske mange som har spørsmål orm på kattepusene, så jeg skal prøve å potere ned litt nyttig info, håper det kan være til hjelp.
Ellers kan det være lurt å spørre doktor Dyregod om man er usikker, f. eks. han under her.
Vi er jo begge to habile musejegere, jeg er jo selvsagt den flinkeste, mens Kasper er en racer på tøymus.
Men det hender jo at han dukker opp med ei vanlig mus innimellom. Mest spissmus da de er lettest tilgjengelig, men ikke særlig god å spise da. Så stolt kommer han trippende, skulle nesten tro det var gullmusa han hadde fanget.
Da det har vært skikkelig mye snø i vinter, har musene hatt mindre plass å bevege seg på, dermed større smittepress. Da er det ikke til å komme ifra at noen av de musene vi jakter på inneholder uønskede gjester.
Vi har fikk ormekur i desember da vi besøkte fastlegen vår, og nå har vi akkurat fått en ny runde.
Huskatter (og noen rasekatter) er oftest utekatter, som fanger en del av den daglige kosten sin på jakt, altså fugler, insekter og pattedyr som mus. Disse byttedyrene er vertsdyr for flere av innvolls-ormene i larvestadiet. Mens hovedverten for ormene er katter.
Ikke alle kattene har like mye orm eller er plaget av disse små ekle snylterne. Noen få av oss katter klarer oss uten å bli smittet, mens andre blir ganske plaget av disse uønskede gjestene gjennom hele livet. Det vises spesielt på hjemløse katter som fanges inn, som oftest er fulle av orm og andre snyltere.
De vanligste ormene vi katter får er: Spolorm: er den mest vanlige hos katt, som har fått navnet “Cati”, oppkalt etter oss katter. Den voksne ormen lever i tynntarmen og kan bli mellom 3 og 10 cm lang. Smitte skjer ved inntak av egg eller larver. (Kattunger blir smittet via morsmelk når de dier moren sin.)
Larvene lever i byttedyrene vi fanger, og kan etablere seg direkte i tarmen. Men om katten får i seg egg, for eksempel slikker på gress med egg på, utvikles disse til larver i katten, og vandrer fra tarmen ut i bukhulen og til lungene. Herfra hostes de opp luftveien, svelges, og kommer tilbake til fordøyelseskanalen, hvor de utvikles til voksne spolorm som produserer egg, faktisk opp mot 200 000 egg daglig.
Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader på blant annet lever og lunger på sin vandring i kattekroppen. Bendelorm – er vanlig hos utekatter og katter som jakter. Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier. Egg smitter fra katten via avføring, til mulige byttedyr og larvene (mellomstadiene) utvikles videre i mellomverten som kan være mus, andre byttedyr, lopper eller insekter.
Voksne ormer lever i tarmen og kan bli fra få millimeter til nesten 70 cm lange. Bendelormen lever i kattens tarm og spiser av kattens næring, noe som gjør at katten må spise mer for å ikke magres. En bendelorm er leddet og hvert ledd har begge kjønnsorganer så den kan parre seg med seg selv, med et annet ledd, eller ett annet ledd på en annen bendelorm. Fra katten får i seg larver via byttedyr går det ca. 2 måneder til ormen er formeringsklar og slipper løs nye ledd som inneholder egg.
Lungeorm: Denne gangen vil jeg ta med denne ormtypen, selv om den er sjelden i Norge, og forekommer mest på Vestlandet hvor det er vått og mildt. Smitten overføres til katter via snegler, snegleslim eller byttedyr som har spist snegler. Smittede katter sprer gjerne smitten videre via avføring. Katten kan være smittebærer opp til 2 år etter at de selv ble smittet. Larvene vandrer fra tarmsystemet til katten og over til lungene hvor de utvikler seg videre til lungeorm. Symptomene er vanskelige å oppdage siden mange katter er late og rolige når de er inne. Rennende øyne og nese kan være symptomer, ellers kan man også sjekke om katten er tungpustet, kortpustet eller slapp. Eller at katten blir ikke bedre etter antibiotikabehandling. Katten kan også få lungebetennelse pga. lungeormen. Sikreste måten å diagnostisere, –er å analysere avføringen.
Tegn på at katten kan ha orm:
Smerte/ubehag/oppspilt i mageregion, dårlig appetitt, rastløshet, sløvhet, utilfreds eller vondt i magen.
Oppkast/brekning. Ikke uvanlig at katter kaster opp, og da kan ormene ses i oppkastet.
Hoste/nyser. Kan være orm, for eksempel når spolorm kommer opp gjennom luftveiene og skal ned fordøyelseskanalen.
Spiser mer eller mindre. Med mye bendelorm må katten spise mer for å kunne dekke sitt behov og det ormene trenger. Har katten mye ubehag pga. av orm, vil den spise mindre evt. miste matlyst.
Dårlig almenntilstand, katten virker trøtt og ute av form.
Underernært. Mye bendelorm vil resultere i underernæring, vekttap, og dårlig vekst, spesielt på kattunger.
Dårlig pels og pelskvalitet – underernæring og mangel på vitaminer, mineraler og proteiner vil gjøre at pelsen kan bli tynn, matt og glansløs
Tarmirritasjon og diare. Bendelormene sitter fast i tarmveggen med noen “kroker”. Disse kan skape irritasjon/sår/ømfintlig tarm. Ofte på do.
Blokkering, mye orm i tarmen kan føre til opphopning av orm og tette igjen tarmen – smertefullt
Irritasjon i stompen – katten slikker seg mye i baken eller gnir rompa langs gulvet.
“Riskorn” rundt endetarmsåpning. Modne ledd av bendelorm kommer ut via avføring og kan henge i pelsen rundt endetarmsåpning og ser ut som små riskorn.
Behandling av Innvollsorm: Hvis katten din er utekatt og en ivrig jeger, kan det være greit å gi katten 3-4 ormekurer i året. Mange katter kan ha orm uten at de har synlige tegn.
Den sikreste måten å finne ut av om katten har orm, er avføringsprøve som analyseres hos veterinæren. Om du da ikke oppdager at den har spydd orm eller finner orm som kommer ut i avføringen.
Kattunger kan smittes med innvollsorm via morsmelken hvis mor er smittet, og bør behandles før 3 ukers alder, deretter når de avvennes fra diing, når de er 12 uker og 6 måneder gamle.
Disse typene av ormekur finnes: Pasta – gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Tablett – gis i munnen (kan blandes i foret/godbit) Spot-on – dråper som smøres på huden i nakken/mellom skulderblad
Følgende midler mot orm finnes i dag på markedet: Droncit – tablett – tar bare bendelorm Drontal – tablett – tar både spolorm, bendelorm (ikke til drektige) Profender – påflekkingsvæske – tar både spolorm,bendelorm lungeorm Milbemax – tablett – tar både spolorm og bendelorm Panacur – tablett eller pasta – tar spolorm og bendelorm (3 dagers kur) Banminth – pasta – tar bare spolorm Broadline – Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjon med flere parasitter, bendelorm, spolorm, lungeorm og lopper/flått. Advocate – Påflekkingsvæske for behandling av blandingsinfeksjoner av parasitter, som loppeangrep, øremidd, skabb, sykdom forårsaket av hjerteorm, larver av innvollsorm. Stronghold: Dråper i nakken. Tar voksen stadie av spolorm og hakeorm.
Vanlige spørsmål om orm og ormekur:
1. Hvor ofte gir dere utekatt ormekur/Gir dere regelmessig, og i så fall hvor ofte, eller bare ved konstatert orm? – Vi gir ormekur ca hver 3-4 mnd alt etter årstid og tilgang på byttedyr.
2. Kan det smitte fra katt til menneske? – I svært sjeldne tilfeller kan det smitte fra katt til mennesker.
3. Må man ha med katten til veterinær for å få resept på ormekur? – Alle ormekurene i Norge er på resept, så man kontakte veterinær. Anbefaler å ta opp dette på den årlige helsesjekken av katten din hos veterinæren. Profender som vi bruker er det 2 doser i hver eske, får vi en resept med 2 uttak har vi nok for ett helt år.
4. Hvorfor er ormekur/resept så dyrt i Norge? – Legemiddelverket ønsker å unngå unødvendig bruk som kan føre til resistens. Derfor er det krav om resept for å forebygge feilbehandling, overbehandling og resistens. LES MER HER “RESEPT”
5. Er det lovlig å kjøpe kur i Sverige og ta med hjem til Norge? – Å kjøpe er lovlig, men det er ikke lovlig å ta ormekur (eller andre medikamenter) tilbake over grensen til Norge, Ref. legemiddelverket: “Det er ikke tillatt å privatimportere legemidler til dyr, hverken per post eller ved å bringe legemidlene med seg inn i landet. Snakk med veterinær dersom dyret ditt har behov for medisinsk behandling”
6. Må innekatt ha ormekur? -Det anbefales å gi kattungen en runde med kur når du får den. Den kan faktisk være smittet fra kattemor. Hvis katten aldri er utendørs eller i kontakt med andre katter er sjansen liten for å bli smittet.
7. Må katten etterbehandles flere ganger med kur om den har orm, evt. hvor ofte? – Det kommer an på produkt og hvilke larvestadier de tar, spør en veterinær hvis du er i tvil.
8.Er det bivirkinger med ormekur, evt. hvilke? – Bivirkning kan være spytt/skum rundt munnen, oppkast, kløe på føringsstedet om det brukes spot on.
9.Hvor lang tid tar det før en behandling mot orm virker? Altså før alle egg og ormer/larver er borte? Det er avhengig av hvilken ormekur du bruker. Profender, som vi bruker, uskadeliggjør bendelorm på ett døgn, og spolorm på 1-3 døgn iflg. vår veterinær. Les på produktenes pakninger eller spør dyrlegen når du får utskrevet resepten.
10. Er ormekur forebyggende? – NEI, MAN KAN IKKE FOREBYGGE MOT ORM, men gir når katten har påvist eller har tegn på ormesmitte.
11. Hvilken type ormekur anbefaler/bruker du? – Vi har brukt milbemax før som tar båe spolorm og bendelorm. Den er smakstilsatt og ganske liten dermed enkel å gi. Dessverre ble Kasper ganske dårlig av milbemax og vi gikk over til profender som vi barer påfører i nakken, veldig enkelt og ukomplisert. Genialt for de som ikke liker eller plages med å få pasta eller tabelett i katten uten en kamp. Virker mot alle typer ormer. Vi gir om kvelden og lar det tørke over natten når pus er inne. Har du flere katter, bør de være adskilt så de ikke slikker hverandre på påføringsstedet. Det “klisset” som blir igjen i pelsen noen dager, er ikke selve ormekuren, men kun gelen som virkestoffene ligger i.
Påfører kuren slik: 1. Lager midtskill i pelsen så huden blir synlig. LItt fukt på fingertuppen gjør at pelsen blir liggende
2.Påfører kuren fra øvest til nederst direkte på huden. Ikke så langt ned at katten kan slikke det i seg.
3. Fort gjort og enkel å påføre, virkestoffet trekkes inn i huden i løpet av noen timer. Pus bør ikke bades eller være ute i regnvær rett etterpå.
Det er ekte vårtegn vi kan mjaue om. Her er det ingen 10 cm nyutsprungne krokuser i lekre blåfarger eller nye gardiner i vårfarger.
Men ekte potespor, lekker brunlig vårfarge, og som fascinerende nok tørker og blir fine lyse brune eller grå potespor. Det er kilometervis av slike innendørs etter Kasper på en dag. Noen få meter av min elegante potesignatur, jeg prioriterer de viktigste strøkene, som kjøkkenet og rundt godisboksen, og for ikke å glemme alle dørene, som jeg åpner.
Kasper må jo få tilgang til alle rom.
Kasper har det nemlig skikkelig travelt, som løper som en rakett, ut etter ny vårmaling under de store hårete labbene sine, før han løper korteste vei og kun innersvinger inn og en ny runde i huset. Noen ganger kommer han jo så vidt halveis inn på stuegulvet før vårmalingen under potene er tom, iallefall om han tar en runde i stuevinduet først og da må han jo over bordet også. Vipspips, det er jo tørket før han kommer til gangen og kjøkkenet og i alle fall opp loft trappa.
Sofaen er skikkelig krevende, der må vi trampe hardt fram og tilbake flere ganger før kunstverket blir skikkelig synlig, og skinner som glitter i solstrålene igjennom vinduet. Det er jo kun kloring vi ikke får lov til på sofaen, noe annet har vi ikke hørt et kvekk om. Så er det strake veien ut etter mer vårmaling, så kunstverket kan fullføres før mor kommer hjem – ferdig signert også.
Vaskerommet, gangen, kontoret og må ikke glemme pc,,,, der trampet jeg de nusselig potesporene min over tastaturet, samtidig som jeg satte på høytaler, og den spilte av fine viser som jeg trampet i takt med. Og sende avgårde lange egenpoterte bokstav-lyrikk til kjente og ukjente på meldinger, eller var det messenger det het nå. Puttet en liten stein inn under den lengste, der det trykkes “mellomrom”, så nå kan mor bare skrive lange setninger uten unødvendige pauser mellom ordene.
Ja vi gjorde det samme i går, og dagen før der igjen, men under en ettermiddagstur på musejakttur, var det forsvunnet. Tror nok mor lykkelig har samlet alle potemerkene i en egen eske eller noe slikt. Borte vekk var de.
Men heldigvis vet vi hvordan vi kan lage nye, skal nok sørge for at den potemerkesamlingen skal bli helt komplett.
Mor har til og med lagt fram store og små kluter på bordene, slik at både jeg og Kasper kan tørke av vårmalingen i pausene våre. Akkurat slik det er på hotellrommene vi har vært på, men der er det kun på badet.
Jeg har gjort mitt beste på ekte kattevis for å vise Kapser hvordan vi kan bruke klutene, og jammen var han lettlært.
Han klarer faktisk å tørke av seg alle gresstråene og solsikkeskallene han har fast i alle krøllene på magen sin. De er det lurt å sparke bak gardinene så mor ikke stikker av med de, straks hun oppdager de.
Har ikke helt fått rede på om hun har noe samlemani, kanskje det er et instinkt om våren hos kattedamer?, siden hun samler på så mye rart for tiden.
De eneste pynten, eller prikken over majuen som vi sier her i pusongehuset. Det er de som jeg har i pelsbuksene mine, etter at jeg har åpnet soveromsdøren, laget 5 pusefantastiske potespor over soveromsgulvet før jeg hopper opp i sengen til mor, trapper noen fine potemønster over dynen, før jeg tømmer lommene i pelsbuksen for solsikkerfrø og fuglenek rett ved siden av puta. Fineste vårdekorasjon- er det noen som trenger interiørtips bistår jeg gjerne med tips og lure detaljer for årets vår.
Siden poteklutene ofte er at veldig fine og mykt stoff er det helt greit å pusse snuten sin i samme slengen. SÅNN! Etter en skikkelig rundtørk, kan potene vaskes på ekte og vanlig kattevis. Og som på alle hotellene vi har vært på, er det bare å legge kluten igjen, så når vi ankommer på neste pause ligger det en ny og ren klut klar for skikkelig potetørk av vårmaling. Skal si det er sørvis her for tiden! Så all ære til Kasper, her i vel fortjent ettermiddagshvil. Kilometervis med potemaleri i dag, er slitsomt også. Vårgleder i pusongehuset!
Eneste plassen vi ikke har klart å lage vårtegn er inni eggene….
Nå nærmer vi oss finalen av kåringen av Årets Dyrehelt i Agria Forsikrings sin årlige kampanje om å finne årets norske dyrehelt.
Hver uke siden nyttår har vi i juryen mottatt mange varme, sterke og rørende historier fra mennesker i hele landet, om dyr som bidrar til en bedre hverdag for andre.
Om du vet om en dyrehelt som fortjener oppmerksomhet, send inn nominasjonHER
Kasper med sløyfa på snei. Upurrfekt er bra nok
Mange av forslagene som er kommet inn er dyr som besøker dyreglade mennesker, som av ulike grunner ikke kan ha dyr lengre. Vi har også kåret noen delvinnere som jobber som besøksdyr, og i fjor ble jo vinneren en vakker liten hest som heter Liva og jobber som besøkshest: Liva kan du lese om her.
I samarbeid med Agria Dyreforsikring, loddet vi ut ett besøk av oss toan, og valget falt på Stange Sykehjem sitt dagtilbud. Da fikk vi muligheten til å treffe mange på ett sted, og glede noen katteglade som ikke kan ha dyr lengre.
Takk til Anita for ett godt forslag, og takk til alle dere andre som gjerne ville treffe oss. Kanskje det blir en annen anledning.
Kasper ble i går, eller det vil si egentlig i natt, vasket og gjort klar for dagens besøk. Så han skulle være gulle ren fra snute, via stjerna til yttterste halespiss.
Fordi det er han som deler villig på pelskos. Jeg er egentlig i slike sammenhenger, nå avansert til mer en slik securikatt, den som er tilstede og klarerer stedet hundefritt og trygt for små kattepuser på jobb.
Og vi kom oss nesten frem til avtalt tid, mor hadde bare en aldeles liten sightseeing rundt omkring i bygda der nede.
Går jo ikke an å slippe henne løs i ett landskap uten fjell, da surrer hun rundt som en vingeløs bie. Men jeg fikk guidet inn i rett retning med noen poteklask og strenge blikk. Skulle tro hun var mer blond enn meg. Mor og Kasper i firsprang, som vanlig, i siste liten eller akkurat litt for sent, inn døra på Stange sykehjem.
Og her ble de tatt i mot av de, som jeg nå er helt sikkert på at de er de aller hyggeligste menneskene i hele Stange. Pluss en katteglad journalist fra den lokale avisen som også dukket opp.
Når vi er på slike besøk, så ligger vi alltid i en liten kurv. Da blir det enkelt å komme seg imellom de forskjellige personene som vil hilse på. Så slipper vi løfting, som fort kan bli litt ubehagelig for oss om det blir veldig mange. Og når vi ligger i kurven er det mye lettere for alle sammen å ha oss på fanget. Unasett om fanget er lite eller stort Det er ikke alle som er like sterke i armene, eller kanskje det er lenge siden de har holdt en katt, og synes det er litt vanskelig uten kurv. Vi katter går jo ikke like fort i mellom bord og stoler, som en hund ville ha gjort. Så en kurv gjør det lettere og behageligere for både oss og de vi besøker.
Kasper fant seg fort godt til rette hos de godhjerta og omsorgsfulle damene og mennene.
Pelsmagi enkelt å greit.
Som alltid er det tid for kaffekos, og kattekos i skjønn forening. Veldig trivelig å høre de fortelle om alle kattene og opplevelsene de har hatt med sine katter opp igjennom årene. Og jeg er ikke i tvil om at det er nok noen puser som har hatt noen skikkelige luksuspusehjem.
Ikke uvanlig da å se mor ved siden av ett tomt kakefat, nesten som en kake-mons! Og jeg som egentlig jobbet som securicat, måtte imponere med å gi labb, men da vanket det godis!
Jeg har jo selvsagt sekken min med som jeg kan slappe av i, mens Kasper ligger i den der babykurven sin.
Og den brukte jeg på hjemoverturen for avslapping, måtte bare be Kasper om å vekke meg når vi hadde parkert i garasjen.
Kasper med tversover’n på snei, var lysvåken hele turen, vet jo at det vanker godiser i uante mengder etter slike oppdrag.
Det er mange katter som fungerer som besøksdyr, men dessverre finnes det ingen sertfisering av katter til besøksvenn. Det er mange som gjerne ønsker besøk av kattepuser, som gjerne har hatt egen katt før. ikke alle har hatt eller er vant til feks. hunder.
Men en katt som skal inn i slike oppdrag, må være 110% trygg i alle omgivelser, med plustelige bevegelser og lyder.
Ikke bruke klør, altså ikke klore eller bite. La seg håndtere og klappe av ukjente mennesker uten problem, være så tillitsfull som mulig.
Den må stole helt og holden på sin fører/eier, og la seg kontrollere/ kommandere/adlyde så man har kontroll på katten. Den kan ikke alltid gå rundt som den bare ønsker selv.
I tillegg synes vi at slike katter skal være gode representanter for godt kattehold, det vil si være kastrert, ID-merket og ha fått jevnlige vaksiner og ormekurer, sammen med 1-2 helsesjekker årlig. Så man er trygg på at katten er helt frisk og godt egnet til slike formål.
Vi bruker i tillegg å ta en grundig kattevask i forkant, siden mange ganger er det personer med nedsatt immunitets-forsvar vi treffer.
Hjemme, etter dagens jobb. Og vi er ikke i tvil om at det finnes mange flotte dyrehelter rundt omkring som gleder mange. og at jobben som en besøksvenn i pels er verdsatt hos de som har denne muligheten. Fantastisk tiltak! Og husk det å kunne glede andre, er den aller største gleden man kan oppleve.
Takk for at vi fikk treffe så mange flotte mennesker i dag. Takk til Agria som setter fokus på innsatsen dyrene gjør for samfunnet, at dyrene daglig gjør en forskjell for mennesker og andre dyr. Nå nærmer finalen til Norske Dyrehelter 2018 seg og det er vi både spent og gleder oss veldig til.
Mjau fra Jesperpus og Kasper.
Dette besøket er ett samarbeid med Agria Dyreforsikring!
