Å gi kjæledyr i gave er ingen god ide. Dyr er ikke noe man bare handler på impuls. Mange voksne, men også barn ønsker seg ofte hamster, marsvin, kanin, kattunge, valp og kanskje en ponni, juleønskelisten er lang av sjarmerende pelsdyr. Alt for ofte ender det med at impulskjøpte dyr ikke får nødvendig stell i sitt hjem, blir “kasteball” og havner stadig i nye hjem, eller blir dumpet. Dyret får dessverre bare et trist inntrykk av livet, uten å få oppleve nødvendig stell eller å bli verdsatt.
Her prøver jeg å illustrere dette med å være så trist som mulig.
Kjøper du kjæledyr i gave risikerer at du setter mottaker i en alt for krevende rolle som dyreeier, eller i verste fall vil dyret kommer til å lide, fordi vedkommende som fikk dyret i gave, ikke har nok verken kompetanse, økonomi eller tid som dyret vil komme til å kreve. Det finnes ingen dyr som man kan bare sette på en hylle når man er lei, eller i ett skap i helgene.
Å skaffe seg kjæledyr, skal være gjennomtenkt og planlagt. Er det flere i familien, så må alle være enige om å få et nytt pelskledd familiemedlem. Det vil være mye hyggeligere å være kjæledyr om alle setter pris på det.
En voksen person må være hovedansvarlig for dyret. I følge dyrevelferdsloven kan barn under 16 år ikke ha et selvstendig ansvar for dyr. Det betyr i praksis at dersom du velger å skaffe ditt barn et dyr, så er det du selv som blir dyrets eier og er ansvarlig så lenge barnet er under 16 år.
Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Dyr skal ikke behandles som leketøy. Som voksen er man ansvarlig for å sette grenser og lære barna hvordan man skal behandle dyrene best mulig. Dyr er levende vesen, og har ulike personligheter som må tas hensyn til.Barn kan fort miste interessen, ikke alltid at dyreholdet blir slik man hadde tenkt. Ungene vokser fort, og mange får nye interesser eller kanskje flytter bort på skole. Slike ting må man som voksen ha en plan for. Dyr lever lenge, marsvin kan bli 8 år, en katt eller hund 15-20 år en hest 30 år, så det er viktig å tenke på om man har plass til et kjæledyr i så mange år fremover i hverdagene og livet.
Det er dyrt å ha et kjæledyr. I tillegg til utgifter til fôr og andre praktisk ting dyret trenger. Kjæledyret har behov for årlige helsekontroller og oppfølging av veterinær om det blir sykt.
Ingen dyr skal sitte i små bur hele livet sitt og fugler skal ha gode flyve muligheter. Marsvin, kaniner, hamster osv. skal få lov å løpe fritt, ha daglig mosjon og få grave. Hundene skal mosjoneres, kattene må få jakte og klatre, hestene trenger store utemuligheter. Noen dyr kan heller ikke bo alene, og skal leve flere sammen i en flokk. Dvs. at alle dyr skal ha mulighet til å utøve sin naturlige adferd, bevegelser og få dekt sine behov. Alt slik må man kunne tilby, på best mulig måte som dyreeier.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Husk når et dyr får dekt alle sine behov og naturlige adferd, vil det gi økt trivsel og bedre helse, og mer glede for dyreeier.
Hva gjør du med kjæledyret i ferier eller hva om du blir syk? Har det noen voksne og ansvarlige til å passe kjæledyret ditt? Spesielt mindre kjæledyr som katter og kaniner blir alt for ofte forlatt alene hjemme, både for weekendturer og lengre ferier. Alle dyr uansett størrelse, med fjær eller pels skal ha daglig tilsyn. Ingen dyr fortjener å bli forlatt, alle dyr fortjener ett godt og omsorgsfullt hjem, hver dag.Og pakk ikke inn levende dyr i esker til jul. Det kan føles både ubehagelig og skremmende. Ingen skal komme til ett nytt hjem i en mørk eske, med mange fremmende lyder. Mattilsynet har fine små veiledere som gir litt info om de ulike kjæledyrene, disse finner du HER
Mjau fra Jesperpus.
Dyr skal gi glede, ikke bekymringer. Planlegg godt når man ønske å utvide familien med ett kjæledyr.
Nå er julen snart i alle hjem. Mange pynter litt ekstra med nyinnkjøpte juleblomster eller gir bort juleblomster i gave til andre. Det er både hyggelig og omtenksomt. Men vet du at mange av juleblomstene er giftige for katter?
Hvorfor er det større risiko for at vi katter knasker i vei på disse juledekorasjonene, enn andre dager i året?
1-Det er vinterstid og vi katter er ofte mer hjemme, og er det kaldt er vi mer innendørs.
2-Mer innetid, kan føre til mer kjedsomhet og overskudd til å sjekke ut alt det nye dere mennesker plasserer rundt i huset. I juletiden går jo mennesker amok på å gjøre endringer i husene våre.
3-Nyinnkjøpte blomster lukter ikke min lukt, så da må de granskes nøye, til og med smakes på. Alt nytt i huset må jo kontrolleres, med nese og noen ganger tennene.
4-I mangel av gress ute, kan nye grønne blomster testes om de fungerer like bra til mageregulering som sommergresset gjorde noen måneder tidligere.
5-Og vi har lært at er vi nærheten av blomstrene, får vi ekstra oppmerksomhet. Så da benytter vi det trikset for å få litt kontakt med katteeieren: I disse tider er jo mange i en hardt rammet tilstand – heter julepyntesykdom, som helbredes med glitter, nisser, mat, vaskemidler og blomster i ukevis. Da bare MÅ vi bruke alle virkemidler, alt i fra å nærme oss juleblomsten ovenfra, til å rett og slett raserer den. Tross alt – ingen som har spurt meg om jeg synes den lukter rett eller står riktig plassert i forhold til mine liggevaner på bordet.
At en plante er giftig betyr ikke at den er dødelig, men at den inneholder stoffer som kan gi katten ubehag, være skadelig eller være dødelig. Noen planter er mer skumle en andre. Har katten spist av juleblomsten, ta en sjekk på hvilke symtomer den kan gi, og evt rådfør deg med din veterinær. Det finnes mange fine jukseblomster av plastikk, fine og ikke giftige, men de skal heller ikke spises. Disse kan derimot veltes på bordet eller gulv uten dramatikk og oppstandelse.
Asalea, alpefiol og ildtopp og alle løkplanter som amaryllis og svibler er planter man må være veldig forsiktige med.
Her er en oversikt over de mest vanlige juleplantene, og som man må være forsiktige med:
Amaryllis En vakker og elegant blomst som ofte er spennende for oss katter å kvesse klørne på, eller bare få den store røde blomsten til å svaie litt øverst i toppen. Hele planten er giftig, men spesielt løken. Små inntak av planten gir vanligvis symptomer som sikling, oppkast og diaré. Ved mer alvorlig forgiftning viser katten tegn som uro, svakhet, lavt blodtrykk, skjelvinger og kramper. Les mer HER
Julestjerne En av de mest populære juleblomstene, finnes i mange varianter og alle er like giftig. Det gjelder alle blomsterdeler, blad, grein og røtter. Giftig ved større doser. Kan gi sikling, oppkast og diaré. Les mer her
Svibel Populær blomst som nesten er et must i hver dekorasjon og hjem, for å få litt juleduft i huset. Husk at lukten tiltrekker seg kattens nysgjerrige nese, og den kan fort finne på å undersøke den enda nærmere med tennene også. Løken er mest giftig, men om pus spiser større mengder plantemateriale kan det gi katten ubehag. Symptomer er kvalme, oppkast og diaré. Les mer her
Julekaktus eller novemberkatus, mange som har den fordi den er både lettstelt og luftrensende. Den kan være giftig ved store inntak. Symptomer er sikling, oppkast, diaré og anoreksi. Les mer her
Julerose En liten hvit og hardfør juleblomst i slekt med engsoleie. Historien om julerosen er ” Liten pike fulgte de tre vise menn til krybben der Jesusbarnet lå. De brakte med seg flotte gaver som de overrakte til barnet, og piken ville også så gjerne gitt en gave, men hadde ingen ting. Hun var lei seg, gikk vekk og gråt stille.Da så hun at der tårene hennes falt, vokste det opp vakre blomster. Hun plukket dem, og gav blomstene i gave til barnet i krybben. Det var de første julerosene” (ulike versjoner av den historien) Hele planten er giftig. Symptomer er sikling, oppkast og diaré. I svært sjeldne tilfeller kan katten få hjertesymptomer. Les mer her
Misteltein Ett kyss under mistelstein er nok bedre enn å la katten bite i bladene og bær som kan være giftige. Forårsaker diaré og oppkast. Problem med koordinasjon, økt urinering, krampe, sløvhet og ånderetts forstyrrelse. Les merher
Granbar større inntak av nåler kan gi symptom på fremmedlegeme. Symptomene er oppkast, anoreksi, magesmerter og svakhet. Ved mistanke om inntak av mye barnåler, og du ser symptomer, bør du kontakte veterinær øyeblikkelig. Les mer her
Tulipan Vakre tulipaner i mange farger, men kanskje mest røde og hvite er å finne på stuebordet. Avskårne er mindre giftig, her det det løken som er den største synderen og er veldig giftig. Forårsaker oppkast og magesmerter. Les mer her
Kristorn Greiner og blader pryder mange kranser i juletiden. Alle deler av plantene er giftig for pus. Blad og bær inneholder stoffer som virker sterkt irriterende på kattens slimhinner. Alt fra en 1/2 time til 3 timer etter at den har spist planten kan den får oppkast, diare, smerter, og dårlig allmenntilstand. Les mer her
Asalea en velkjent juleblomst eller juledronningen blant alle juleblomstene som noen kaller den. Asaleaen er i Rhododendronslekten. Inneholder grayanotoksin. Dyr med underliggende hjertesykdom er i en risikogruppe. Tygging på greiner har gitt symptomer. Alvorlig forgiftning er sjelden. Oppkast, hyersalivasjon, magesmerter, vanligvis innen 6 timer etter inntak. Ved større inntak nevrologiske symptomer (depresjon, skjelvinger, ataksi, svakhet, kramper) pustebesvær,og hjertepåvirkning. Akutte effekter varer rundt 24 timer. Moderat til alvorlig forgiftning kan vare 2-7 dager. Dødsfall kan skje akutt eller etter flere dager. Les mer her
Alpefiol Liten og søt, men ganske tøff, julens sommerfugel sa mannen i blomsterbutikken. Inneholder Saponiner (giftstoff). Gir sikling, magesmerter, oppkast, blodig oppkast, (blodig) diaré. Ved alvorlig forgiftning arytmier, kramper. Dødsfall er sett. Les mer her
Ildtopp Julens enkleste juleblomst, men ikke spesielt kattevennlige. Blomstene er spesielt giftige. Oppkast, bevistløshet, diaré er vanlig. sikling, økt mengde urin, anoreksi, hurtig puls, puste forekommer. I sjeldne, alvorlig tilfeller hjertepåvirkning innen 1-2 dager. Les mer her
Felleskatalogen har en genial oversikt over ulike planter som er vanlig hele året, inne og utendørs i Norge, om du lurer på om dine planter er dyrevennlige. Oversikten finner du HER
Mjau fra Jesperpus
Info: Felleskatalogen Bilder: plantasjen, europris og egne
Årets Kalender er kommet i salg og den selges her: * Dyrebeskyttelsen Lillestrøm og omegn, også Buddy Lillestrøm Torv *Netshoppen * Elverum Zoo * Gravdahl bokhandel, Hamar – de har også jesperpuskrusene for salg. * Møllebutikken, Løten
Det er også i år ulike bilder fra både turer, opplevelser og fra Tigerskogen gjennom årets kalendermåneder. Tenkte kanskje dere vil vite mer hvor de ulike bildene kommer fra, kanskje det er noen som kjenner noen av stedene, eller kanskje bor i nærheten.
Framsiden: Burmaklippen, som ligger i Estenstadmarka i Trondheim, liten halvtimes spasertur, i utkanten av byen.
Januar: Januarbildet er tatt i Mosjømarka i Løten. En liten lunsjtur i skogen sammen med skikompis.
Februar: Februar bildet er tatt på en lengre skitur innover Hedmarksvidda. En litt kald dag, men rosa og lyse blå tilværelse i solnedgangen gjorde den magisk.
Mars: Marsbildet er tatt på en av flere skiturer i Klæbu, med avslapping, bål, pølse,kakao og kvikklunsj, og solen begynner å varme godt.
April: Påskebilde er tatt på en skitur i fra Budor innover myrene mot Brennsætra, en lun vinterdag hvor sola varmet og det var småfugler som kvitret på fjellet og masse ryper omkring skogkanten av myrene. Bare skaresnø og man kan gå hvor som helst uten skiløyper.
Mai: Maibilde er tatt i Tigerskogen. Det vi hadde tenkt å bruke som motiv måtte vi bare avlyse, det var så mye vind at både katter, flagg og rekvisita blåste avgårde. Så både to og firbeinte løp inn i Tigerskogen hvor det var lunt og vårlig, og mye mer spennende.
Juni: Junibildet er fra Sylan,- Myteomspunnet og trollbindende, mektige Sylmassivet. En lang og fantastisk fjelltur i ekte villmark med masse opplevelser i vakker natur sammen med skikompis.
Juli: Noen ganger er det full fart og lek hjemme på åkerne, eller så sitter vi bare å nyter livet.
August: August er fra en flott helgetur i Femundesmarka. Fisking og avslapping og masse mygg. Når det var som verst, lå Kasper nede i sekken, mens jeg selv satt trygt inne i myggnetting og passet på fiskingen.
September: September er fra Tydal. Kasper er den som er mest i aktivitet, og kan hoppe utrolig langt om han bare slipper å svømme. Han kan mer en gjerne hoppe fram og tilbake over bekkene. Bare for å overbevise alle oss andre at han er super spretten.
Oktober: Høstbildet er fra Raudfjellet i mer hjemlige trakter. Her har vi vært på vinteren før, men det er like fin turområde uten snø. Vakker høsttur på høyt oppe på hesteryggen.
November: Er ganske så fersk bilde, med årets første skikkelig rim og kulde. Vi er ikke så lenge ute siden det fort blir kaldt på potene. Så musene er ganske trygge på løpeturene sine, men ikke helt trygge
Desember: Legg med videoen, så trenger det vel ingen mer beskrivelse. Jeg er nok helt sikkert den eneste katta som må drasse julenissen trygt avgårde.
Dette er bare noen få store og hverdagslige minner fra alle de fantastiske turopplevelsene vi har hatt i 2018. Som vi skal ta med oss inn i 2019 og lage helt nye fine minner som vi kan glede seg over.
Mjau fra Jesperpus. Kalenderen fås kjøpt her: Nettshop
Boksignering, nye vinterbukser og sydentur – ja, er det ikke slik alle bloggere skriver om, så kan jo ikke være noe som helst dårligere. Har jo også en helt naturlig og ekte pels, bedårende øyner og ekte vipper.
Og nå man i tillegg har verdens lengste og purrfekte buete værhår, da vipper og sukker ofte damer høylytt i vippemisunnelse.
De siste dagene har vært skikkelig spennende, opplevd så mye og morsomme greier, at jeg ikke rekker å fortelle om alt. Men kan gi dere 6 stikkord: 6 musefangster! Derav ei som jeg hadde ventet på lenge, i flere uker faktisk, og 2 blei stjælt hos naboen, som jeg løp i sikk og sakk hjem til mor med.
Ja, og ett par boksignering da, med flotte folk, lovte mor å nevne det også.
På en boksigneringsdag har ofte en fast rutine vi følger. Vi tar gjerne en tur ut i flere timer, slik at vi er klarert til å slappe av. Gjerne en lang luftetur på egne poter. Disse lufteturene foregår i god tid rundt og før soloppgang og til avreise med katt-mobilen. Labber innom ulike fristelser i nabolaget før jeg må hjem. Kasper pusler vanligvis rett rundt hushjørnet og snoker ved steinura, så da plukker jeg han med meg inn på hjemturen.
Så er det tid for avreise. Mor planlegger oftest så godt at vi stort sett og alltid er for seint ute, selv om vi egentlig skal være ute i god tid. Rart det der. Men det er alltid noe som dukker opp i siste museliten.
Bilturen går stort sett fort, rekker så vidt å ta en passe lang blund før vi er fremme
Vel fremme har vi ofte en potestrekk, dotur og mer avslapping. Sekken er alltid med, så jeg kan duppe av oppi den. Kasper finner seg helst en armkrok for å slappe av i, eller utforsker rommene vi er på. Vi er jo litt interessert i interiøret også, og tar gjerne med oss noen unyttige ideer hjem i samme slengen. Sjekker at alt knusende er gjemt forsvarlig og/eller plassert stødig nok.
Det er Kasper’s jobb å sjekke gardinene, på bildene ser dere at opphenget gjennomgår en liten kattetest. Alt henger heldigvis enda på rett plass.
På ett av våre besøk, fikk vi hilse på dama som bidro til at Kasper kom til oss. Hun har ikke truffet han siden han var bitteliten kattunge, det er nå mange uker og kilo siden.
Tenk han har vokst seg til stor pus siden den gangen, da han var en liten fresende pelsdott og alt for liten til å bo ute i skogen alene.
Vi er heldige som har så mange trivelige besøk på bok-signeringene, og ikke minst kan dele stunden med tæntis Hanne Kristin, som har skrevet teksten til barnebøkene. Husk at vi setter stor pris på alle som tar seg tid til å dukke opp på signeringer, noen som til og med har godis og andre overrakselser til oss.
Etter en signeringsøkta, får vi slappe av, premien om vi har været snill, er matservering i alle varianter.
Før hjemturen starter, spekulerer masræva Kasper alltid på hvor lang hjemturen er. Utålmoding, for han vil gjerne rekke en kjapp tur ut før det blir kveld.
Så da er alltid Kasper først ut av bilen ved ankomst hjemkomst, men har, som vanlig, allerede glemt alt han hadde lyst til når han kommer hjem. Løper stort sett alltid på kontoret hvor det er blitt tradisjon å lete etter godis høyt og lavt. Mener selv han har vært skikkelig flink og fortjener helt ubegrenset tilgang til lagerbeholdningen, hylle for hylle.
Så tar han sats, og lander i spagaten, elegant, akkurat der alle godispakkene vi har fått, ligger. Alltid litt redd for at jeg skal småspise de opp, før han.
Mens jeg må seriøst snuse på alt av ting og tang som er med hjem, og som må ryddes på sin plass. Masse helt fremmende lukter som må inspiseres og aller helst må duftmarkeres med egen duft.
Oi, en forglemmelse! Glemte å potere at kvelden før den ene signeringen, kom Kasper hjem, passe illeluktende. Såpass at det hadde vært umulig for meg å tatt han med på boksignering til staselige mennesker.
Der kunne nok noen kommet til å beskylde noen, får å ha gjort noe upassende… og jeg vil ikke ha den skylden ufortjent. Det er en god regel at man ikke skal ha skylda for det en har gjort eller motsatt.
Spesielt fordi at det var brutter’s som denne gang hadde rullet seg i noe som ikke var hans egen lukt.
Mor har dessverre lagt ned referatforbud på skjennepreken, men sa hun vurderte å sendt ut en “pessemelding”, tror jeg det var.
Så da blei han belønnet med dusj, men stinkdyret angret seg ikke i det hele tatt. Etter en mer eller mindre pinlig runde i frisørstolen, som er mors bakbein, bar det rett i badekaret. Rampen derimot, synes det er uforståelig at oslodamene ikke vil sette pris på hans nye parafymeduft, “au de purrfume -Urghpomp”
Kaoset hans i vinterbuksene derimot, fikk en mer velfungerende frisyre med stjerneklar åpning, om en kan si slikt.
Er jo ikke enkelt å gå på do når han ser ut som en vrengt polvott i bakstussen. Så nå kan han gjøre både det ene og det andre og kaviar-stjerna er den blankeste av de alle både på nabojordet og på himmelen.
Han ble iallefall dusja godt foran og bak, og skrubba godt inn med shampoo, for å få bort lukta, men også for å bli fin og lekker til neste dags boksignering.
Jeg derimot, slapp velfortjent og fornøyd unna all vask denne gangen – det holdt med en ekte kattevask.
Så mens de to andre balte med vask og pelspleie i en lang stund på vaskerommet, satte jeg meg bokstavelig ned på pc’en, labbetoppen, knasket i vei på litt smågodt, mens rompa surfet helt vilt på internettet.
Man skal ikke bevege seg mye før en automatisk slenger en og annen melding med vedlagte bilder og masse bokstaver på PM til kjente og andre veldig ukjente mottakere.
Utrolig hvordan man helt tilfeldig og enkelt også kan bestille seg en cruisetur, sånn for 4 purrsoner cirka. Rau(s) med ræva hadde jeg vært, så her er det bare å melde seg i tilfelle noen vil være med på en seilas.
Er jo nokså kaldt for tiden, egentlig hadde det jo vært fint med litt varme på potene.
Oppskriften er ganske enkelt, finn en annonse, trykk poten på den. Da kommer det opp mange ulike valg, man kan trykke videre på om en beveger stompen.
For sikkerhet skyld, slik at selgeren vet at du er kjempe interessert, plasser stompen over tastaturet, og gnikk den gjerne litt ekstra, så du klarer å trykke inn alle valgene flere ganger.
Bare så de vet at du er skikkelig gira på tur.
Dessverre så var det kommet mor for øret at jeg kunne tenkte med en liten raill-tur, og måtte komme med noen oppklarende avbestillinger og bortforklaringer.
Det blir altså ingen juleseilas i år heller, den sørget mor for gikk i dass, se forøvrig svar-meldingen under.
Så det blir julemusfeiring i vante omgivelser i år også, samme prosedyre som alle år, Mr. James. Men det går helt fint å forsøke, i alle fall.
Ifølge statistikken er det ca. 700 000 eide katter i Norge, i tillegg øker katteholdet med 10 000 individ hver år i Norge. Det vil si at det er blitt 100 000 flere katter 10 siste årene.
Det er et sted mellom 50 000 og 100 000 hjemløse katter i landet, men sannsynligvis er antallet nærmere 100 000 enn 50 000. Hva ville skjedd om det gikk 50 000 hjemløse og eierløse hester rundt i Norge, eller at det gikk 40 000 hunder vinteren i møte uten en eier, eller ett hjem, eller at det var 60 000 griser som ikke hadde det bra?
Da hadde mattilsynet grepet inn, eller igangsatt strakstiltak.
Jeg bare undrer på om gamle myter og holdningen til kattens egenverdi fortsatt henger igjen i de byråkratiske kriker og kroker, hos etater og departementer som skal jobbe for godt dyrevelferd i Norge?
For det føles slik.
Hos de frivillige dyrevernorganisasjonene øker arbeidet med problematikken rundt hjemløse og eierløse katter for hvert år, ikke bare i antall, men også i omfang. Problematikken strekker seg gjennom hele året. Hjemløse katter er ikke bare et sommerfenomen pga. feriedumping. Mottakene er fulle hele året, folk sliter seg ut, og organisasjonene sliter økonomisk for å klare å dekke alle utgiftene til hjemløse katter.
Det er ikke et pusterom å få etter all organiseringen rundt de kattene som allerede er under behandling, i tillegg til drift av organisasjonen. Mellom 90 og 95 % av de dyrene som kommer inn er katter, noen få kaniner, hunder og andre dyr.
Disse frivillige havner i en vond sirkel av bekymringer for økonomi, syke katter, katter de ikke får hjulpet, transport, tid, husrom, utstyr, utbrenthet, veterinærbesøk, fosterhjem ………. arbeidslista er lang.
Er det riktig at frivillige skal jobbe dugnad, for å gi hjemløse kattene det livet de fortjener, fordi samfunnet svikter kattene?
For det er et offentlig problem når det er så mange katter som lider, er uten eier, ett omsorgsfullt hjem og katteeiere ikke tar ansvar for kattene sine, med blant annet ID-merking og kastrering.
Når blir problematikken stor nok for at det offentlige kan bidra mer og tydeligere, også med lovendringer? 150 000?, 200 000?, 500 000 hjemløse katter? Skal ikke Norge være best på dyrevelferd?
Katten er Norges mest populære og utbredte kjæledyr. Katten er blitt mer inkludert i familien og får bo inne som et familiemedlem. Men dessverre topper katten også statistikken over hjemløse dyr, atferdsproblematikk, og mishandlete dyr. Det beviser at de gamle mytene om at katten kan klare seg selv, er verdiløse, dårlig kunnskap om kattens adferd og behov er fremdeles velfungerende holdninger selv i 2018
Det finnes katteeiere som man ikke når frem til med informasjon og holdingskampanjer. Disse bidrar til inntrykket av at katten er en “yndet” gjenstand helt uten egenverdi, forsatt får leve videre, uansett hvor mye man strekker potene i været og snuten frem for å bli mer synlig og hørt. Vet ikke hvor høyt man må vifte med potene og stikke snuten frem i samfunnet forøvrig og hos det statlige organet, som skal fremme dyrevelferd i landet, – mattilsynet, for å bli sett og hørt tydeligere.
Det burde ikke være tvil om at det offentlige må klare å finne bedre løsninger og virkemidler, som bidrar til at situasjonen og problematikken rundt hjemløse katter minsker. Private og organisasjoner roper om hjelp. Men møter til delvis stengte dører, og lukkede ører. Joda det er oppe til debatt, i aviser, media og andre forum, men det stopper der. Og slik har det vært i årevis.
Man ønsker handlekraft, ikke bare ord eller bortforklaringer.
I de politiske korridorene er det noen som ønsker å gjøre en innsats for å få f.eks. en lovpålagt ID-merking. Men de drukner i andre saker som har større økonomiske verdier i velferdsstaten Norge.
Er det vilje og tiltak finnes pengene. Mattilsynet klarer å skaffe eller igangsette tiltak for sanering av villrein, tiltak i husdyrproduksjon for å bedre dyrevelferden, tiltak i oppdrettsnæringen, tiltak for å hindre viltpåkjørsler, og tiltak innad i mattilsynet, når det er behov. Selv om det er dyreproduksjoner med matproduksjon og ikke en vakker pelsglede, så er egenverdien til individet, uansett om det er en laks, elg eller en katt like viktig.
Så tiltak blir gjort om det er vanskjøtsel i dyrehold, uansett, enten til fjells, hav eller på land. Når kommer tiltakene for hjemløse katter?
Det holder ikke lenger med bare holdningskampanjer, som mattilsynet alltid fremhever og holder varmt om hjertet sitt. Tilsynet har produsert mange artikler med katte informasjon som dette i årevis som f.eks. HER (link til mattilsynet) Regner med dere vet hvor mange 100 000 sider det finnes med slike sider på internett? Vi katter trenger sterkere kort fra dere, det er nemlig dere som sitter på de kortene som kan gjøre samfunnsendringer og bedring for velferden til hjemløse katter. Det er Mattilsynet som skal gi faglige råd til Landbruks- og matdepartementet, politikere og rådgiverer. Formidler dere videre at det er et økende problem med hjemløse katter i Norge?
Det er mattilsynet som har ansvaret for å at dyrevelferdsloven følges, og det må gjelde alle dyrene. Vi trenger andre tiltak, effektive tiltak, lovendringer, f.eks pålagt idmerking/ kasterering – i tillegg til holdningskampanjene. Dere vet at katteiere, store og små organisasjoner, politikere, kommuner og veterinærer ønsker lovpålagt ID-merking. Men gang på gang tør ikke mattilsynet å ta tak i dette tiltaket, de sier klart og tydelig nei. – p.g.a. av kostnadene. ( i ett av verdens rikeste land, i fjor ble dyrevern.org fratatt stasstøtte) – Håndhevelse. (Selv om det vises til mange fordeler med lovpålagt ID-merking.) – Overtredelseproblematikken (man får aldri alle til å gjennomføre kravene, men det blir garantert en bedring).
Lovpålagt idmerking ble utredet i 2009, det er 10 år siden. Ingen bedring er skjedd, tross at det er gjennomført noen holdningskampanjer gjennom mattilsynet, og mange andre organisasjoner driver med katteopplysning flere ganger årlig. Mye er blitt bedre, men problemet med hjemløse katter har økt. Er det da ikke på tide med ny evaluering og nye virkemidler?
Glemmer mattilsynet de hjemløse kattene i sine egne planer og rapporter? Eller problemt stort nok? I strategiplanen 2015 – 2020 er ikke katten nevnt med ett ord. Mattilsynet har som slagord “Ett samfunn der mat er trygg og dyr har det godt”. Mattilsynet skal arbeide for følgende mål: “fremme god dyrevelferd og respekt for dyr”. Det er i tillegg flere målsettinger, samfunnsoppdrag og strategier som tilsier at det også burde gjøres endringer som kommer kattene og de hjemløse katten til gode. Med ca 300 000 husstander med katt i Norge må man vel kunne si at katten og katteeiere er en del av det norske samfunnet.
I årsrapporten 2017 til Mattilsynet er heller ikke hjemløsproblematikken hos kattbestanden nevnt. Ordet katt finner man 5 ganger i rapporten, 1 gang i forbindelse med import av hund og katt, 4 ganger i forbindelse med diverse skatter i årsregnskapet. Jeg håper virkelig at man også i Mattilsynet får katt og problematikken med hjemløse katter mer synlig i sine journaler og rapporter. Jeg ser frem til den dagen årsrapporten inneholder nye tiltak for å bedre problematikken rundt hjemløse katter.
Vi trenger ikke at mattilsynets seksjonssjef for dyrevelferd som stiller opp i media å sier katter BØR kastreres og BØR ID-merkes før kattene skal ferdes utendørs.
Katten skal kastreres og ID-merkes før de slippes løs utendørs.
Kanskje det er noen som bør lese strategiplanen en gang til, og ta med seg punktene om å være konsekvent og tydelig. Eller er de bare feig og ikke tør å sette krav. For det er det vi katter trenger, at katteiere får krav om ID-merking og kastrering av katter som skal gå fritt utendørs.
Av alle de kattene som er eid i Norge, er det i underkant av 200 000 katter som er ID-merket, Vi trenger mange flere katteeiere som idmerker kattene sine. Holdningskampanjer er ikke like effektiv som ett krav.
I artikkelen hos mattilsynet “hvordan unngå hjemløse katter,” skrives det flere tips og råd om tiltak, katteeiere og dyrekjære kan gjøre for å unngå hjemløse katter, i det det ene punktet skriver mattilsynet: -Vær oppmerksom på at du ved å ville være snill mot kattene og gi dem mat, veldig fort kan legge til rette for at noen få katter blir til en stor kattekoloni som ingen tar ansvaret for.
– “Ingen tar ansvar for”- Det er jo ganske klart at når man i flg tilsynsveilder – katt, kan bli ansett som ansvarlig dyreholder om man gir katter i koloni omsorg, blir pålagt omsorgsansvaret, for fôring, stell, helsehjelp og annen oppfølging. Da er det ingen private som tar ansvaret, da må det offentlige som har ansvaret. Det må være tydeligere hvem som skal ta ansvar for slike kolonier. En eller annen plass burde det være en tydelig veileder/retningslinjer på ansvaret for kattekolonier, unngå at de øker i omfang, helsetilstanden, sykdomsbehandlig og tilstedeværelse med foring og tilsyn, og evt. avliving om det er nødvending.
Skal folks holdninger i samfunnet endres, så må også øverste organisasjon for dyrevelferden på katt og alle andre dyr, være handlekraftig og finne andre virkningsfulle tiltak for å unngå hjemløs-problematikken hos kattebestanden og tiltak som ivaretar hjemløse katter, uten å drive rovdugnad på organisasjonsnorge og privatpersoner.
Så gå foran mattilsynet, ikke skyv ansvaret ut til andre.
Hjemløse katter er utfordrende sak, men ikke uløselig. Pr. i dag virker det som det er for stor avstand mellom Hovedkontoret og til alle de som jobber med ute med hjemløse katter, som føler og ser problematikken så nært og brutalt. Det er som å jobbe 24/7 for en ledelse og ikke få fem øre i lønn, bare fornøyde kunder. Lønnsomt for bedriften, men ikke særlig gode arbeidsvilkår for alle de som bidrar. Det skaper både motvilje og misnøye.
Hvor mange år og hvor mange flere katter må lide for at det skal bli mulig å prøve nye tiltak? Har ikke alle de som bryr seg om kattene prøvd å bidra i mange år? Vi trenger ikke flere katter som: Fryser hjel, Sulter hjel, Overproduserer katter, Lider av skader og sykdom, sprer sykdommer, Vi trenger krav og vi vil ha flere eide idmerket og kastrerte katter i omsorgsfulle hjem.
Tørr ikke mattilsynet å gjøre nye tiltak?
Bare undrer. Mjau fra Jesperpus –
Vintertiden er den vanskeligste årstiden for katten, katter dør unødvending av sult, kulde, frostskader, sykdommer.
Vinteren er kommet, men ikke snøen. Bare kuldegrader. Det er kaldt, så kaldt at det knitrer under potene, når vi tasser rundt territoriet vårt. Det som var deilig, mykt og grønt, med pusenvis av dufter for noen måneder siden, har kledd seg i glinsende hvit frostdrakt, hvite krystaller, som glitrer i solstrålene.
Stråene er harde å tråkke på, og lydløse er de heller ikke. Så alle musene hører når vi kommer tassende, og alle fuglene sitter i trærne å ser på oss. Hestene i hamningen står på andre siden av gjerdet, og lurer på hvor vi skal. Alle stråene er harde og kalde, og snutene våre sniker seg i slalom mellom dem på turen langs åkerkanten. Værhårene stryker borti de fleste.
Bare nesetippen klarer å styre unna de kalde stråene. Men den blir kald uansett. Sola varmer ikke lenger, selv om den så vidt stikker opp bak de hvite grantoppene. Og lufta er iskald.
Til og med lukta av sommeren er borte – fortrengt av kulda. Men jeg tasser langs åkerkanten, som alltid, på jakt. Kasper er også med, og løper litt foran og litt bak.
Plutselig er han oppe i ett tre, for deretter i fullt firsprang i foran meg. Og alltid full av spillopper, og fart……. som vanlig. Mens jeg går på min faste runde, først hoggormstein-ura er en yndet musehus plass. Det er ikke vanskelig å høre hvor de kravler og piper nede mellom steinene. Men ikke lett å få tak i de, gjemt bak stein etter stein.
Her er det tålmodighet som gjelder. Kan sitte i evigheter å vente. Lydløs.
Hører på kjøttmeisen, som har det travelt med å sanke dagens matrasjon før mørket kommer sigende på. Nøtteskrika roper borte i granskogen.
Det er sikkert Kasper hun har oppdaget.
Ekornfamilien hopper på grenene på grantrærne De gynger som om det er en trampoline. Kanskje de bare leker, eller er på jakt etter nøtter de har hentet på fõringsplassen min hjemme.
Men nå er det musene som gjelder.
Må jo få fangst før Kasper kommer, og ikke drømme meg helt bort. Men det blir fort kaldt. Kald av å sitte i ro. Kald av å sitte på den kalde steinene. Kald av å være på musejakt.
For sola varmer jo ikke mer, og egentlig vet jeg det er lenge til den varmer igjen, må vente nesten helt til sommeren.
Kasper, tassen, derimot, bryr seg katten i om at det er kaldt, eller at det er lenge til sola skal varme igjen.
Han svimser litt hit og dit, eller omvendt. Stopper noen ganger å snuser. På frost, På kalde strå. På rim. Og gjerne på nattens elgspor i tillegg, Så det som var grønt og varmt med spennende dufter, er nå gode minner.
Det er nå blitt til brunt og hvitt og kaldt, noen steder til glitrende kunstverk. Rundt hele mitt territorium.
Kveldsolen kaster glans, så av og til ser det ut som naturens galleri.
Men heldigvis er det kort vei hjem så jeg får varmet snuten, ørene, potene. Ja hele kroppen.
Mens katten må være ute, døgnet rundt, året rundt. Den klarer seg selv sier folk. Men det stemmer aldeles ikke.
Det er like usant, som om at – “om du vinker til nordlyset så kommer det å tar deg”. – en gammel myte som henger igjen fra den tiden folk ikke visste bedre, eller brydde seg om å forstå kattens atferd og behov.
Katter er tilpasset varmere klima enn hva vi har i Norge.
Selv om katter setter en pels som er tykkere om vinteren, så har ikke denne pelsen de samme egenskapene som pelsen til de dyrene som er tilpasset norsk vinter og polare strøk, som f.eks. hjort, elg, rein, rev. Kattens pels er mer tilpasset for å holde varmen ute, enn å holde den inne. Akkuart som andre dyr som kommer fra varmere strøk, som katten opprinnelig gjør. Regn, kulde og vind er veldig utfordrende for en kattepels.
Er det kaldt, så fryser katten.
Du som katteeiere må tilrettelegge for at din katt skal ha tilgang til sted å kunne søke tilflukt fra kulde, vær og farer, når katten selv ønsker det. Det skal være tilpasset slik at det er innbydende for katten, og innredes slik at katten kan oppholde seg, uten å må bruke masse energi for mye å opprettholde kroppsvarmen, og kunne føle seg trygg for farer og ubehag.
Akkurat som en hundeeier, ingen slipper bare ut hunden og regner med den kan søke ly i en åpen garasje i nabolaget, eller finner seg noe mat i en søppelkasse å spise?
Har du ikke katteluke til pus, og er borte store deler av dagen, må du gjøre egne tiltak på ditt bosted som pus kan søke tilflukt i. Ikke forvent at pus skal kunne ta i bruk naboen sin garasje, uthus eller låve for å skjerme seg for vær og vind.
Det er din pus og din plikt. Din pus skal kunne finne et lunt sted på sitt hjemsted, for å få varme, hvile, spise og drikke og søke tilflukt.
Det vil si at det er ikke godt nok å å ha en uisolert bygning (garasje/låve) som pus skal søke ly i, det må det være et sted, en kasse som er stor nok til at katten kan ligge naturlig, og som er lunt nok til at katten ikke fryser.
Katter som er utestengt fra bolighusets fasiliteter, har krav til en bedre egnet liggeplass tilgjengelig ute, enn katter som kan gå inn og ut av f.eks. en katteluke.
Utepuser: Alle katter skal ha daglig tilsyn. Ha tilgang på mat, og vann. (ikke frossent vann/is) Kunne søke tilflukt for vær, kulde, og farer. Utepuser ikke bare bør, men skal kastreres og ID-merkes (min purrsonlige anbefaling)!
Liggeplass: Katten skal ha mulighet til en behagelig, tørr, ren og trekkfri liggeplass med et mykt underlag. Katter liker å ligge mykt, halm/høy eller teppe er fint å bruke. Viktig at man bruker isolerende materialer, f.eks. en bunn med isopor, eller høy eller halm. Husk at papir og tøy kan trekke til seg fuktighet og er ofte dårlig egnet som eneste underlag. Liggeplassen skal være stor nok til at katten kan ligge i naturlig stilling. Har man flere katter skal hver katt ha mulighet til egen liggeplass. Anbefale å sjekke liggeplassen minimum ukentlig, gjør rent, rett på tøyet, og fyll på med høy/halm om nødvendig. En skitten og flatklemt seng er ikke like isolerende og behagelig å ligge i.
Temperatur: Husk at yngre og eldre katter er mer sårbare for kulde. Katter med mindre, dårlig pels, eller katter med floker fryser fortere en katter med velstelt pels. Syke, eller katter med nedsatt helsetilstand, blir fortere kald en friske katter. Katter er ganske inaktiv enn mange andre dyr, i mye av tiden under jakten, sitter katten rolig å venter på bytte. Den beveger seg ganske rolig rundt i territoriet, løper sjelden om den ikke er jaget eller litt ved lek. Jo kaldere det er, jo kortere tid ønsker vi puser å oppholde oss ute. Allerede ved ca -5 begynner både jeg og Kasper å trekke oftere innendørs for å varme potene. Men Kasper er yngre og mer aktiv ute, derfor har han gjerne lengre utetid en meg. Han kan gjerne jakte mer utendørs, mens jeg kan jakte mer inne i gamle låver, garasjer og andre bygninger. Eller bare telle pips i vinduskarmen. Fra -10 grader oppholder vi oss mye innendørs, og er bare ute på en dotur, en liten potetur rundt huset før vi løper inn gjennom katteluken vår, for å varme oss i kattekurvene våre.
Kulde, snø og forfrysninger kan skape ulike utfordringer for oss puser: – Frostskader på hale, snute, ører og poter – Mange katter får urinveisinfeksjon om vinteren, de må gå for lenge utendørs og blir nedkjølt, eller nedkjølte kjønnsorganer når vi f.eks. sitter/ligger ute og venter tålmodig.
Kattene drikker for lite siden de er utestengt mye av døgnet og ikke har tilgang til vann. – Kvier seg for å gå på do ute i kulden. – Mye snø gjør at de ferdes på veier, med stor fare for å bli påkjørt. – Såre og sprukne tredeputer, fordi potene utsettes for unormalt mye veisalt, kulde og tørr luft – Problemer med opphopning av hårballer i fordøyelsesystemet, spes. langhårete katter. – Kattene spiser giftige blomster, i søk etter kattevennlige gress for mageregulering. – Kattene aktiviseres for lite og har for mye overskuddsenergi, blir frustrert/stresset og begynner med tissing/bæsj på andre steder enn i kattedoen, aggressiv adferd eller andre atferdsforstyrrelser. – Unormale lange klør som er ubehagelig å gå med. Dukker det opp en ukjent katt i ditt nabolag, er det bedre å etterlyse eier, tre ganger for mye, enn å bare la den gå rundt og satse på at den har en eier. På vinterstid er det enda viktigere å være på utsikt etter katter som kan være forvillet eller hjemløse og trenger hjelp!
Husk ID-merk katten din – da kan man hjelpe pus å finne tilbake til sin eier om den er på avveie.
Da slipper DIN PUS å ta opp plass hos dyrevernsorganisasjoner, som har mer en nok med forvillete og hjemløse katter i sin omsorg.
Tid for å tørke støv av gamle kunstner, eller det vil si at for oss katter med supersnuse nese er det ikke så mye støv å tørke. Vi trener jo hver eneste dag på å snuse musespor. Men i dag skulle jeg snuse skinkespor. Det har jeg ikke gjort på minst 1,5 år, men jeg har innmari god husk og nese, så dette kan jeg fortsatt.
Men sporing er ikke bare en fin ting å gjøre ute, men kan også gjøres inne.
Det trengs bare en uthvilt og litt sulten pus som er glad i godis, altså meg. Ja, og ett fersk velduftende spor, så er jeg i gang.
På forhånd har mor gått en tur med skinkepålegget i bånd.
For de som synes det ser rart ut med en katt i bånd, så kan dere i grunn tenke dere hvordan ryktet er nå i nabo-området, om noen har observert mor på tur med et stykke fersk og lydig skinkepålegg i bånd.
Det trenger ikke å være så langt spor, kanskje bare noen meter i starten, i en rett linje.
Ved enden er det alltid en belønning, hos meg er det alltid noe jeg synes er ekstra godt å spise. Og sporet er alltid merket med hvite plastremser, så mor ser at jeg er på rett vei.
Etter hvert som pus, altså meg, skjønner hva som er poenget, så kan lengden økes. Men ikke øk vanskelig graden så pus blir ufokusert og lei. Det må være litt fart og glede i sporingsarbeidet.
Husk at det egentlige sporet er jo mor sine fotspor, skinkepålegget bare forsterker sporet med en ekstra god og fristende duft. I starten kan sporet være så fersk og fristende som mulig, slik det er det desidert mest attraktive og fristende sporet blant alle duftene ute. I dag var sporet bare 10 minutter gammelt.
Jeg får aldri se når sporet legges ut.
Det er viktig å være litt sulten for å bli stimulert og få opp interessen til å bruke nesen nede på marken og å jobbe etter lukten, så jeg ikke henger i trærne på jakt etter pips.
Sånn ser iallefall en skinke på luftetur ut.
Dagens spor var fra startpunktet en rett linje 8 meter, så en vinkel til venstre, deretter 2 serpentinbuer 20 meter over en bekk, ny vinkel til venstre og til slutt 10 meter til målstreken. Og gjett hva, der lå det en skinkebit å ventet.
2 steder underveis lå det små skinkebiter i sporet som belønning og oppmuntrende fristelser.
På en måte ble det en ca. 40 meter langt u-spor, så mål og start var egentlig ikke så innmari langt fra hverandre.
Går man ut spor i en rett linje går man jo i akkurat samme spor tilbake etter sporlegging, Med u-spor tråkker en rundt over alt, og da blir det vanskelig for pus å finne riktig spor, om sporlinja er “forurenset” med masse sportråkk rundt om. Ordet “SØK” betyr at det finnes en duft som jeg kan lete i bakken etter og kan finne noe godt. Underveis får jeg høre noen ganger “BRA“, enten fordi jeg jobber veldig flittig eller kanskje har bommet litt på sporet, men klarer å snuse meg tilbake på rett vei.
Mer sier ikke mor, jeg liker heller ikke å bli for mye forstyrret på jobb.
Husk at sporing må forgå på steder med ingen forstyrrelser, hverken støy eller masse andre dufter. Ute i skogen en plass der det ikke ferdes så veldig mange mennesker eller hunder, er en fin sporplass. Nå på høsten er skogbunnen fin å sette ut fristende dufter.
I dag har jeg gjort super smart katteforskningsforsøk. Siden det sjelden er stor glede å observere når jeg ankommer pusongehuset med fersk og nyfanget kjøttleveranse, som regel stikker sjefskokka av med kjøttet. Hvor det blir av, har jeg egentlig ikke peiling på, spist eller nedgravet i en fryser regner jeg med, bare det kommer til nytte, så er jeg fornøyd.
Men hva vil katteiere spise om de får velge selv, men kun av det jeg satte frem iallefall. Som jeg tidligere har meddelt i dag, sørger jeg og Kasper for grundig kvalitetssjekk når handleposene kommer innafor dørstokken. Der er det ofte litt av både ditt og datt, og spesielt mye det siste.
Jeg blei derfor enstemmig enig med Kasper, at her måtte vi trå til med mat og fôr-forskning.
Så da kommer det en rapport fra Kattforsk, avd. Løten:
2 typer menneskefôr fikk hun velge mellom, derav ingen kjøttprodukter, for det spiste vi opp selv, faktisk. Det blei vi fort enige om at det har neppe noen større betydning for Kattforsk-resultatet ett stykke ned på siden.
Den til venstre var mye frukt, litt drit-dyrt og jeg måtte i tillegg bli kjørt ganske langt til nærmeste fruktbutikk for å handle. I grunn håper jeg ikke hun velger dette. Da må jeg jo dra ofte på nesten langtur for å handle mat til matmor, alt for tungvint og tidkrevende. Den tiden kunne jeg heller brukt på pipstelling for eksempel.
Den til høyre var under halve prisen, og på sjappa rett borti veien her. Vi leste ikke ingrediens oversikten så nøye da, sto jo POTET på framsiden og lå i en mathyllle. Og om det er det samme som POTTIT, som naboen her sier, så det er helt sikkert en type sunn grønnsak og helt greit for mennesker å spise.
Dere er jo ganske altspisende. “Alt går i grisen” har jeg hørt, og gris og mennesker er vel ikke så ulike i matveien heller regner jeg med.
Når man driver forskning, er det visse regler for oppførsel som må følges, prøvesmaking er IKKE lov! POTEKLASK nummer 1 !! Heller IKKE tyvstart på prøvesmaking! POTEKLASK nummer 2 !!
Alle biter må legges pent tilbake før testforsøket kan starte i lovlige former igjen. Om ikke: POTEKLASK nummer 3 !!
Tyvstart er også ukattelig forbudt! POTEKLASK nummer 4 !!
Nå er det like før testkaninen i matforsøket mitt får rødt kort og må gå å legge seg uten mat!
Etter nøye opptelling, mangler det ingen biter, heldigvis for noen, og nedtelling til start kan starte! Klar….ferdig… forsk, nei SPIS!
– Vil super enkel katteforskning fra Kattforsk avd. Løten, gi svar på hvilken mat mennesker kommer til å velge først. – Vil det f’ôret de velger være det som er beste egnet for at de skal kunne holde seg frisk og rask lenge.
Det er jo greit at de holder seg på beina så de kan gi meg det beste stellet i årene som kommer.
Faderrullan, her gikk det unna. Det var litt voldsomt her, skåla er bortimot helt renska. Kan det være at denne testpiloten ikke har sett at det er en skål til her… eller som mor bruker å si, gud hjelpe å trøste å bære seg.
Altså… der var skålen nesten støvsugd og vrengt, og det er ikke så ulikt når Kasper har vært i tørrforet sitt å spist…. mer utafor enn inni tilslutt.
Da har vi på Kattforsk, avd. Løten funnet ut at ved superenkel forskning vil:
Mennesker helst vil ha den maten med potetgull….
De kan sikkert fortsatt spise det i ukene og månedene som kommer.
Det var i såfall veldig enkel fôring av testpersonen som ble mett, men litt usikker om det er rett kosthold. Sikkert greit nok.
Skal jeg stole på at katteieren vet hvilke behov de har for næring utfra testforsøket?
-tja ikke mitt problem vel, -tar meg en tur i Tigerskogen å finner meg litt skikkelig kjøtt!
Med hilsen på vegne av Kattforsk, avd. Løten JESPERPUS Forskningssjæf.
PS! Forbudt å bruke til markedsføring av potetgull uten kildehenvisning.
